Atomkraft i Norge

Kjernekraft i Norge bygger på en forutsetning. Det er at det trengs mye mer kraft om noen år.
Eneste grunn til et økt kraftbehov er en politisk drøm om å bygge en mengde batterifabrikker, datasentre og annen kraftkrevende virksomhet. Utenlandske investorer har et langsiktig mål om å plyndre oss for vårt arvesølv, vannkraft, samtidig som de sikler etter statsgarantert prisreduksjon på vindkraft.
Mitt forslag er å la alle disse selskapene som vil leve som parasitter på vårt kraftsystem, selv må investere i kraft fra havvind og kjernekraft. Da vil jeg tippe at det enorme kraftbehovet som er "påvist" vill forsvinne som dugg for solen.
Med nasjonal prisregulering på strøm, og begrensninger i eksport, ville vi kunne leve med den fordelen vannkraften har gitt oss, og samtidig ha en del prosessindustri som krever strøm, men som også gir mange arbeidsplasser.

Pernille skrev:

Mohn har neppe tenkt å fullfinansiere dette ut av egen lommebok. Det vanlige er jo å hente inn andre investorer, på samme måte som heller ikke SpaceX er 100% eid og betalt av Musk. I USA er de fleste kjernekraftverk eid av private organisasjoner.

Klikk for å utvide...

De siste prosjektene om ny kjernekraft i USA har blitt skrinlagt fordi kostnadene har eksplodert slik at det er enorme tapsprosjekter.
Hvis det er snakk om å bygge 5 SMR-reaktorer her, så vil det sannsynligvis koste over 100 milliarder kroner. Da kommer de ikke langt med de 3-4 milliardene Mohn er god for.
Det hefter så stor usikkerhet rundt lønnsomheten til atomkraft at de sannsynligvis ikke får lånt mye penger heller - sannsynligvis får de ikke lånt mer enn 20-40 milliarder. Så da må de hente inn minst 60 milliarder i risikokapital fra private investorer.
Jeg sier - Lykke til med det når slike anlegg krever minimum ( og sannsynligvis enda mer ) en gjennomsnittspris på 80-100 øre per kWh for å bli lønnsomme.....

ingenkanvite skrev:

Kjernekraft i Norge bygger på en forutsetning. Det er at det trengs mye mer kraft om noen år.
Eneste grunn til et økt kraftbehov er en politisk drøm om å bygge en mengde batterifabrikker, datasentre og annen kraftkrevende virksomhet. Utenlandske investorer har et langsiktig mål om å plyndre oss for vårt arvesølv, vannkraft, samtidig som de sikler etter statsgarantert prisreduksjon på vindkraft.
Mitt forslag er å la alle disse selskapene som vil leve som parasitter på vårt kraftsystem, selv må investere i kraft fra havvind og kjernekraft. Da vil jeg tippe at det enorme kraftbehovet som er "påvist" vill forsvinne som dugg for solen.
Med nasjonal prisregulering på strøm, og begrensninger i eksport, ville vi kunne leve med den fordelen vannkraften har gitt oss, og samtidig ha en del prosessindustri som krever strøm, men som også gir mange arbeidsplasser.

Klikk for å utvide...

Her tar du rett og slett feil. Selvfølgelig er noe av det estimert økte kraftbehovet grunnet batterifabrikker og datasentre, men bare innen transportsektoren vil det kreves mye ny kraft for å få elektrifisert den, og da tenker jeg først og fremst på tungtransporten.
Hvis skipstrafikken også skal bli utslippsfri vil det kreve enorme mengder strøm, for skipstrafikken er vel verstingen innen utslipp i dag. Det er også en veldig stor del av dagens eksisterende industri som vil trenge store mengder kraft i fremtiden for å bli utslippsfrie.

Det er litt vel mye rart i denne tråden så kommer litt voksenopplæring.

La oss for ordens skyld dele disse atomkraftverkene inn i to kategorier:

1) BR: (Big Reactors): De store og tradisjonelle atomkraftverkene som bygges on-site. Disse har en gjennomsnittlig kapasitet på 1GWe, de bygges av noen få selskaper i verden (Framatome, Westinghouse, Kepco, Rosatom), de er enten av type BWR (Boiling Water Reactor) eller PWR (Pressurized Water Reactor), de nyeste er i dag av type generasjon III+ men egentlig har de ikke forandret seg noe særlig siden 60-tallet.

BRene har en svært høy kapasitet og kan produsere store mengder stabil elektrisitet til en grei kostnad over hele kraftverkets levetid. Ulempen er at de er veldig store og kompliserte greier og kommer med en svært høy investeringskostnad som må frontes før kraftverket i det hele tatt begynner å produsere noe som helst av inntekter. Derfor er de for alle praktiske formål umulig å bygge uten store statlige lån og subsidier, men hvis man har pengene og ønsker seg en god og langsiktig investering i egen energiforsyning så er dette absolutt veien å gå. Alle komersielle atomkraftverk frem til i dag har vært av denne typen.

2) SMR (Small Modular Reactors): Men nettopp på grunn av kompleksiteten og de høye kapitalkostnadene så ønsker noen nå å produsere nedskalerte modeller av BRene og som i stor grad kan kan prefabrikeres før modulene settes opp på site. Dette løser helt konkret to problemer: A) en leverandør kan i teorien masseprodusere delene på en vesentlig enklere måte enn før og B) den finansielle risikoen blir i større grad overlatt til leverandøren. For å sammenligne: i stede for å leie inn noen til å bygge bilen for deg og hvor du blir sittende igjen med hele den finansielle og operasjonelle risikoen før du kan kjøre rundt i noe som helst, så kan du heller gå til en leverandør og få en pris som du enten aksepterer eller så går du til en annen leverandør for et nytt tilbud (eller kjøper deg like godt en sparkesykkel).

Ulempen med SMR-teknologien er at man ikke får like mye kraft ut av ett kraftverk som i 1). Derfor må man gjerne bygge flere, noe som øker kostnadnene tilsvarende. En annen ulempe er at det ikke finnes noen leverandører i dag som kan levere ferdige SMR-kraftverk, men her forventes det at det vil komme flere aktører etterhvert som behovet melder seg. Det forventes også at kostnadene for de første SMRene vil være høye (First of a Kind) men at prisen går ned når/hvis markedet og teknologien modnes. Akkurat det siste er fremdeles et "big if", fordi foreløpig er prisene alt for høye. Noen må legge inn de første ordrene og det er det ingen som har gjort til nå, men hvis vi skal komme noe som helst vei med det grønne skiftet uten å krakke økonomien og hele resten av samfunnet så er det neppe noen vei utenom og dermed så er jeg positiv til at det kommer til å skje og spesielt nå når EU kjører i gang med det ene atomkraftinitiativet etter det andre.

Hva har så dette med Norsk Kjernekraft (NK) å gjøre? NK ønsker å satse på SMR-teknologien når de faktisk kommer på markedet. Inntil det skjer så sitte de på gjerdet uten å egentlig bruke særlig med penger. Det er først når leverandørene kan komme med en pris at NK vil agere. Da kan de enten si "Ja, vi aksepterer tilbudet" eller "Nei, dette blir for dyrt, vi satser heller på å strikke Marius-gensere". Har Mohn nok penger på konto til å bygge dette alene? Definitivt ikke, men når eller hvis dette blir aktuelt så er det nærliggende å tro at flerer investorer vil komme på banen. Klarer de det uten statlige subsidier? Kanskje, kanskje ikke, men med tanke på hvor mye penger Norge søler bort på allverdens tullball så ville det iallefall ikke vært en dårlig investering.

Og så er det kanskje noen som tenker, "jaha, men hva om NK går konk før kraftverket er ferdig bygget eller, enda verre, rett etter at det er bygget?". Vel, da er det bare å selge det videre til neste investor, for det å få et mer eller mindre fiks ferdig atomkraftverk i fanget er som å finne gull. Når kraftverket først står ferdig er det egentlig bare å trykke på startknappen for å produsere stabil strøm ut på nettet for fulle mugger og det uten særlige kostnader. For forbrukerne vil dette altså være et stort pluss.

Det er også viktig å være klar over at alle kostnadsanalyser og andre tall knyttet til kjernekraft er basert på BRene i 1) og har lite med SMRene i 2) å gjøre. Man kan altså ikke si at siden de siste BR-prosjektene som Flamanville-3 og Olkiuluoto-3 er mange år forsinket og har en felles kostnadssprekk på ørten milliarder så er det representativt for det NK ønsker å bygge. Samtidig er det selvsagt ikke til å stikke under en stol at det NK driver med har en høy politisk og finansiell risiko, og selv om de likevel skulle klare å finansiere dette og de finner en leverandør med en pris som de kan leve med, er det på ingen måte gitt at de får kommunene med seg eller lisensgodkjenning til å bygge noe som helst av staten.

På verdensbasis er private initiativ for å bygge kjernekraft ganske vanlig så det NK driver med er på ingen måte unikt eller spesielt. I USA er de fleste atomkraftverk i privat eie men hvor staten (i regi av NRC) står for lisensiering, kontroll og regulering av kraftverkene.

Forskjellen mellom Norge og resten av verden er at her er strømprisene så lave at det er uråd å tjene penger på annet enn vannkraft uten kraftige subsidier, kanskje med nok kabler så får man samme prisbilde her som på kontinentet, men den regjering som tillater det (eventuelt ikke evner å reverse en slik utvikling) kastes ved neste valg.

Gir jo utsikter til å skaffe seg subsidier da. Skalaen på dette er såpass voldsom at fem reaktorer i Øygarden krever like mye finansiering som femtedelen av Equinor (litt fritt etter husken og kjapt regnet).

Benkesliter'n skrev:

Her tar du rett og slett feil. Selvfølgelig er noe av det estimert økte kraftbehovet grunnet batterifabrikker og datasentre, men bare innen transportsektoren vil det kreves mye ny kraft for å få elektrifisert den, og da tenker jeg først og fremst på tungtransporten.
Hvis skipstrafikken også skal bli utslippsfri vil det kreve enorme mengder strøm, for skipstrafikken er vel verstingen innen utslipp i dag. Det er også en veldig stor del av dagens eksisterende industri som vil trenge store mengder kraft i fremtiden for å bli utslippsfrie.

Klikk for å utvide...

Det er selvsagt riktig: Alt skal elektrifiseres.
Det er syndig å bruke forbrenningsmotor.
Det må vi betale dyrt for.

https://e24.no/energi-og-klima/i/Q7pWaP/krf-foreslaar-kjernekraft-utvalg
Ikke ofte jeg sier dette, men bra av KRF.

trønderen skrev:

https://e24.no/energi-og-klima/i/Q7pWaP/krf-foreslaar-kjernekraft-utvalg
Ikke ofte jeg sier dette, men bra av KRF.

Klikk for å utvide...

Vel, da et parti som er basert på vrangforestillinger og sykelig moral foreslår atomkraft, bør alle røde varsellamper blinke og alarmer hyle.

ingenkanvite skrev:

Det må vi betale dyrt for.

Klikk for å utvide...

Jepp, men det koster enda mer for samfunnet og strømkundene å ha underskudd på strøm.

Fordelen med et kjernekraftverk er at når de først står ferdig så er det mest lønnsomt for operatørene å bare la dem produsere maksimalt med strøm 24/7 (nesten) uavhengig av hva strømprisen er der og da. Dette til forskjell fra f.eks. gasskraftverk hvor brenselet (altså gassen) har en svært høy kostnad som ikke lønner seg å selge før prisen er høy nok. Det er derfor gass alltid kommer sist når marginalprisene i strømmarkedet skal matches. En annen fordel (for strømkundene) er at atomkraftverk trives best når de kan gå jevnt og trutt uten alt for mye "gassing og bremsing". Dette i motsetning til gasskraftverk som kan kjøres i gang mer eller mindre umiddelbart eller magasinerte vannkraftverk hvor det kan lønne seg å vente med å produsere noe som helst til strømprisene er høye nok fordi de alltids kan få solgt kraften sin senere.

Litt forenklet kan vi si at atomkraftverk anstrengende for investorene, spesielt de som er ute etter kjapp profitt (og enda mer for de som jakter etter grønne subsidier), men positivt for strømkundene.

Er vel ikke slik at man trenger å bygge mengder med atomkraftverk. Det er jo naturlig å bygge i områder med mange husstander og strøm krevende industri.

Ser teknisk ukeblad skriver at et kraftverk med 4 reaktorer kan dekke 600.000 husstander. Mens et SMR kraftverk dekker rundt 170.000 husholdninger. Så er jo spesielt Nord og vest ganske dekket via vannkraft. Så er jo spesielt Østlandsområdet det vil være naturlig å se på den løsningen i tillegg til de større byene.

Hvis man så hvor mye areal vindmøllene tar opp i oppsynsmannen med store veier på fjellet og de produserer vesentlig mindre strøm og tar opp mye mer areal enn atomkraftverk.

I tidlegare tide, når ein ville starte opp med straumkrevjande industri slik som for eksempel smelteverk. Då bygde dei som skulle ha industrien og vasskraftverk. Du finn i veldig mange industribygder der industrien sjølv har bygd vasskraftanlegg. Dei selde og straum til dei som budde rundt i område. Mi meining er at skal ein starta opp med straumrevjande industri burde dei få krav om å bygge atomkraftverk nær der industrien skal vere.

Juventuss skrev:

Er vel ikke slik at man trenger å bygge mengder med atomkraftverk. Det er jo naturlig å bygge i områder med mange husstander og strøm krevende industri.

Ser teknisk ukeblad skriver at et kraftverk med 4 reaktorer kan dekke 600.000 husstander. Mens et SMR kraftverk dekker rundt 170.000 husholdninger. Så er jo spesielt Nord og vest ganske dekket via vannkraft. Så er jo spesielt Østlandsområdet det vil være naturlig å se på den løsningen i tillegg til de større byene.

Hvis man så hvor mye areal vindmøllene tar opp i oppsynsmannen med store veier på fjellet og de produserer vesentlig mindre strøm og tar opp mye mer areal enn atomkraftverk.

Klikk for å utvide...

Selvfølgelig krever vindkraft mye større arealer enn atomkraft - det er ingen hemmelighet.
Men det er heller ingen hemmelighet at vindkraft på land koster det ca 40 øre per kWh å produsere og at atomkraft har en kostpris på minimum 80-100 øre, så i Norge vil det ikke bli bygget noe atomkraft med mindre staten enten bygger det selv eller subsidierer det kraftig.
Det som er ironisk er at mange av vindkraftmotstanderne ønsker atomkraft samtidig som de også ønsker billig strøm, gjerne til en fastpris på 30 øre per kWh.....

Benkesliter'n skrev:

Selvfølgelig krever vindkraft mye større arealer enn atomkraft - det er ingen hemmelighet.
Men det er heller ingen hemmelighet at vindkraft på land koster det ca 40 øre per kWh å produsere og at atomkraft har en kostpris på minimum 80-100 øre, så i Norge vil det ikke bli bygget noe atomkraft med mindre staten enten bygger det selv eller subsidierer det kraftig.
Det som er ironisk er at mange av vindkraftmotstanderne ønsker atomkraft samtidig som de også ønsker billig strøm, gjerne til en fastpris på 30 øre per kWh.....

Klikk for å utvide...

Du ignorerer som vanlig at vindkraft øker systemprisen.

Heim kommune i Trønderlag har sendt inn en søknad til DSA, Forsvaret, NVE og Statnett om omregulering av et tidligere industriområde til bygging av kjernekraft. Flott å se at kommune-Norge er på hugget!

Benkesliter'n skrev:

Selvfølgelig krever vindkraft mye større arealer enn atomkraft - det er ingen hemmelighet.

Klikk for å utvide...

Atomkraftverk krever også veldig store arealer.

I tillegg til selve bygga meg kjernereaktorene, må de ha kjølesystemer og trafostasjoner og alt mulig. Store vannbassenger, rør, kanaler, veier og de store kjøletårna.

Slaur1 skrev:

Atomkraftverk krever også veldig store arealer.

I tillegg til selve bygga meg kjernereaktorene, må de ha kjølesystemer og trafostasjoner og alt mulig. Store vannbassenger, rør, kanaler, veier og de store kjøletårna.

Klikk for å utvide...

Kjernekraft er den energiformen som krever minst areal pr. energienhet. Ikke alle trenger kjøletårn heller. Hverken Fukushima eller Chernobyl hadde kjøletårn (dårlige eksempler men likevel...)

Pernille skrev:

Kjernekraft er den energiformen som krever minst areal pr. energienhet. Ikke alle trenger kjøletårn heller. Hverken Fukushima eller Chernobyl hadde kjøletårn (dårlige eksempler men likevel...)

Klikk for å utvide...

Ser man på satellittbilder så tar atomkraftverk minst like stor plass som de største vindkraftverka i Norge.


Men poenget er at man trenger ikke mer strømproduksjon i Norge. I så fall bør man bytte ut det man har fra før med atomkraft.

Slaur1 skrev:

Ser man på satellittbilder så tar atomkraftverk minst like stor plass som de største vindkraftverka i Norge.


Men poenget er at man trenger ikke mer strømproduksjon i Norge. I så fall bør man bytte ut det man har fra før med atomkraft.

Klikk for å utvide...

Da tror jeg du må justere zoomen på bildene dine. Flamanville i Frankrike med sine to (snart tre) reaktorer på totalt 14,000 GWh/y (snart 22,000 GWh/y) dekker et område på litt over 1 km^2. Storheia vindpark med sin 1000 GWh/y dekker et område på ca. 38 km^2, altså et 38 ganger større område for å produserer betydelig mindre kraft.

Pernille skrev:

Da tror jeg du må justere zoomen på bildene dine. Flamanville i Frankrike med sine to (snart tre) reaktorer på totalt 14,000 GWh/y (snart 22,000 GWh/y) dekker et område på litt over 1 km^2. Storheia vindpark med sin 1000 GWh/y dekker et område på ca. 38 km^2, altså et 38 ganger større område for å produserer betydelig mindre kraft.

Klikk for å utvide...

Bare å bytte ut vannkraft og vindkraft da med atomkraft.


Men det har vært hendelser ved Flamanville i Frankrike.

Slaur1 skrev:

Bare å bytte ut vannkraft og vindkraft da med atomkraft.

Klikk for å utvide...

Vannkraft er supert for å opprettholde balansekraften i nettet så det er noe vi absolutt bør beholde. Å bytte ut vindkraft med jevn og stabil atomkraft, er derimot en veldig god idé. Det er jo det Norsk Kjernekraft AS ønsker å gjøre, i tillegg til stadig flere kommuner og faktisk også et flertall av folket om vi skal tro meningsmålingene.

Slaur1 skrev:

Men det har vært hendelser ved Flamanville i Frankrike.

Explosion at nuclear plant in the English Channel

An explosion occurred just 100 miles from the English coastline in the boiler room of EDF's Flamanville nuclear plant in France at 10am today resulting in one of its reactors being taken offline.

www.dailymail.co.uk

Klikk for å utvide...

Ja, shit happens. I dette tilfellet var det en vifte i turbinhallen (som ikke er direkte tilknyttet reaktoren) som begynte å brenne. Risikoen for at reaktoren skulle ta skade var minimal.