Hvilken film så du sist?

Moonstruck (Prime) - rating 8/10.
Vet ikke helt hva jeg tenkt tidligere når jeg ratet denne 4/10, men husket ingenting av filmen. Denne gangen fant jeg den ihvertfall helt herlig, kanskje det er alderen jeg så den i tidligere og nå. Herlig humor, typisk italiensk krangling og Olympia Dukakis med Cher er jo bare artige. Nicholas Cage gjør seg heller ikke bort i filmen. Hadde havnet blandt boblere i 80tallskåringen, kanskje til og med på 11-20 delen av listen.

www.imdb.com

Mångalen (1987) ⭐ 7.2 | Comedy, Drama, Romance

1h 42m | 7
www.imdb.com www.imdb.com
 
Spock skrev:
Jeg har ikke noen planer om å se den - nesten 7 og en halv time. Starter med et nesten 10 minutter langt klipp av noen kuer?

Lurer heller litt på hvorfor man utsetter seg for noe slikt - å se filmen altså.
Klikk for å utvide...
Må vel bare innrømme at jeg så filmen i forbindelse med 90 talls kåringen. Da hadde filmen stått i hylla i flere år.Tarr og jeg blir nok aldri bestekompiser nei, men likte damnation ganske godt. Var vel den filmen jrnico også trakk frem.
 
ZeqmczF.jpeg


Downsizing (2017) på Netflix.

Visste lite eller ingenting om filmen fra før - stort sett Matt Damon og Scifi.

Men den falt veldig i smak. Ganske fjerne greier - fikk meg til å tenke på småsprø Scifi filmer fra 50-60 tallet - på en positiv måte. Denne var noen hakk til mer uforutsigbar - noe som gjorde den veldig underholdende - og morsom.

Og det er i Norge alt startet 🇳🇴 Godt laget - og gode skuespillere - særlig damen fra Thailand, Hong Chau gjorde en interessant karakter.

Den har ikke rare karakteren hos imdb - 5.8 - den scorer betydelig høyere hos meg.
 
trønderen skrev:
Civil War
Denne hadde jeg gledet meg til lenge, og den levde stort sett opp til forventningene. Dette er en antikrigsfilm som virkelig prøver å vise grusomhetene som væpnede konflikter fører med seg. Dette er ikke en krigsfilm som prøver å være kul (vel...nesten. Kommer tilbake til det straks), der man "romantiserer" krig og vold. Her skal du få grusomhetene i tryne og føle ubehag.

Men like mye som det er en antikrigsfilm, er det også en film om krigsjournalister og krigsfotografer. Og jeg elsker det. Jeg synes det er genialt å vise filmen gjennom journalisters øye. De er nøytrale (og tar ikke noens part, i alle fall ikke i handling. Jeg synes det også var et fint grep at vi fikk se mange av bildene de tok. Filmen viser hvor modige virkelighetens krigsfotografer og krigsjournalister er. Så er det mulig filmen overdriver litt akkurat hvor tett på de er, men jeg fikk tanker til journalistene i 20 Days in Mariupol. Dette er noe som skjer i virkeligheten. Og i en verden der flere og flere viser mistillit til journalister, synes jeg det er viktig å få frem hvor viktig jobb de gjør. Joda, det finnes partisk journalistikk, dårlig journalistikk, clickbait, kjendisnyheter osv. Men det finnes veldig mye bra. Det finnes mange flinke gravejournalister. Og det er mange som rapporterer fra farlige områder. Som får ut nyheter til resten av verden om hvordan tilstanden virkelig er i krigsområder og lukkede områder. Og det skal vi virkelig hylle dem for.

Som antikrigsfilm fungerer den også stort sett bra. Som nevnt prøver den ikke romantisere krig. Den er på mange måter grusom. Men den kunne tatt det enda et steg lengre. Det var en scene i starten der den prøvde å være litt "kul", ved at musikken var funky i en krigsscene, samt at den ene journalisten syntes det var veldig kult å være midt i skuddvekslingen. Dette var nok gjort som en del av karakterutviklingen hans, men jeg syntes de kunne droppet det.

Så var det historien og bakteppet. Av det vi får vite er det for meg tydelig at presidenten ikke er god, men vi vet veldig lite om hva som har skjedd. Og egentlig hvem som er onde og gode. Vi blir egentlig bare plassert rett inn i historien. Og det fungerer for meg. Det er noen få hint til virkelighetens USA, men det er egentlig ikke en advarsel om hva som kan skje der. En eventuell borgerkrig i USA (noe jeg ikke tror vil skje, men det er heller ikke heeeelt usannsynlig) vil med svært liten sannsynlighet se slik ut. Men det er borgerkriger i dag eller gjennom historien som garantert har vært svært lik. Og tenkte jeg mye på gjennom filmen. Noe lignende skjer i dag, i f. eks Etiopia. Og det er egentlig det som for meg er det beste med filmen. Beskrivelsen av et land i borgerkrig. Hvordan mennesker påvirkes. Folk fra samme nasjon som kriger mot hverandre. Ulike krigssoner, mens det er andre steder der det er fred og der man ikke involverer seg. Det er en nerve der gjennom hele filmen i hvordan landet faller sammen.

Det visuelle og lydbildet er også helt fantastisk. Det er kanskje ikke sånn at dette er en film som man bare MÅ se på kino, men jeg tror ikke jeg hadde fått den samme følelsen om jeg så den hjemme. Det er noe med lyden av skudd med den lydkvaliteten man får på kino (noen ganger skvatt jeg). Jeg må også trekke frem at krigsscenene er godt filmet og virker veldig realistiske.

Det som skuffet meg er historien til de 4 vi følger. Jeg følte ikke at jeg ble godt nok kjent med dem. De var rett og slett ikke godt nok skrevet. Ikke dårlig, bare ikke bra nok. Det gjorde at jeg heller ikke brydde meg nok om hva som skjedde med de (kanskje bortsett fra Jessie).

Så alt i alt veldig fornøyd selv om det var et par ting som trakk det litt ned.

8/10
Klikk for å utvide...
Så nettopp denne på kino. Vil også gi 8/10, så er det ett par momenter som vi er litt uenig i.

Selve filmen er først og fremst antikrig, men jeg ser også på det som en slags kritikk mot journalismen. Alt for klikk og bilder, hvor det viktige blir glemt. Noen på Reddit forklarte dette veldig godt.

For det andre var det ganske åpenbart hvem som var the good guys og bad guys selv om det ikke ble presentert slik. Good Guys California og Texas. Det viktige her er derimot at det som gjør det åpenbart er hint i filmen, og nettopp noe som er underliggende.
 
Spock skrev:
ZeqmczF.jpeg


Downsizing (2017) på Netflix.

Visste lite eller ingenting om filmen fra før - stort sett Matt Damon og Scifi.
Klikk for å utvide...
Jeg var på bilferie i Lofoten da de spilte inn denne. Da jeg var i Svolvær sirklet Damon rundt byen i helikopter. Han visste nok at jeg skulle være der da.

Ikke sett filmen, kun scenene som ble spilt inn i Lofoten, men traileren så ikke noe særlig ut. Trollfjorden der flere scener ble spilt inn er stunning. Der har jeg vært flere ganger.
 
Sist redigert:
Knaberaps skrev:
Jeg var på bilferie i Lofoten da de spilte inn denne. Da jeg var i Svolvær sirklet Damon rundt byen i helikopter. Han visste nok at jeg skulle være der da.

Ikke sett filmen, kun scenene som ble spilt inn i Lofoten, men traileren så ikke noe særlig ut. Trollfjorden der flere scener ble spilt inn er stunning. Der har jeg vært flere ganger.
Klikk for å utvide...

Klart Matt visste at du var der 😄

Det er ganske mye flott å se av norske fjorder og annen natur i filmen.

Jeg leste at mange ble skuffet over filmen - på grunn av traileren og "feil" markedsføring.

En del ble også irritert over "preaching" rette pekefingre om sosiale forhold og klimaendringer. Men jeg har sett mange andre filmer hvor dette blir gjort mye tydeligere og klumpete- i denne filmen hadde ikke jeg noe problem med dette.
 
Spock skrev:
Klart Matt visste at du var der 😄

Det er ganske mye flott å se av norske fjorder og annen natur i filmen.
Klikk for å utvide...
Han fikk nok litt inside information.

Ja, jo, men det er litt vel mye filter og CGI til å la dennne filmen være en trailer for regionen.
 
Spock skrev:
Jeg har ikke noen planer om å se den - nesten 7 og en halv time. Starter med et nesten 10 minutter langt klipp av noen kuer?

Lurer heller litt på hvorfor man utsetter seg for noe slikt - å se filmen altså.
Klikk for å utvide...
Har nesten 500 usette filmer i filmhylla så har gjort det til et lite prosjekt å komme meg ned til null på et eller annet tidspunkt. Denne har stått i hylla siden 2010, mye på grunn av lengden. Det er sjeldent man har både mulighet og lyst til å fyre i gang en syv-timers film. Shoah f.eks. er en ni og en halv times lang dokumentar som derimot er knallgod. Så lange filmer/dokumentarer som er gode finnes. Et annet prosjekt jeg har er å få sett topp 100 av The They Shoot Pictures, Don't They? sin liste. Helst vil jeg se ferdig hele den topp 1000 listen, men det tar tid. Har kommet til et punkt hvor jeg synes det er like greit å bare hive seg uti det og se den filmen som er lengst. Jeg likte som sagt også Damnation så hadde litt troen på at det kunne potensielt være noe for meg. Av og til bommer man, og det er helt greit. Trenger heldigvis ikke se denne filmen igjen.
 
YdxWxI6.jpg

Inferno (1980) av Dario Argento

"There are mysterious parts in that book, but the only true mystery is that our very lives are governed by dead people."

Et søskenpar snubler over ei mystisk bok ved navn "De 3 mødrene", og hvor dens innhold vil snart lede dem i retning av en grufull oppdagelse.

Gjensynet med Phenomena fikk meg til å lete frem litt mer 80-talls Argento og Inferno har man visst vært innom for knappe 2-3 år tilbake. Sett sikkert en 5-6 ganger i total men blir alltids sittende igjen med en litt små skuffende følelse, ettersom den åpnes på en så imponerende vis men utover blir det snart veldig laaaaaange og ikke fullt så interessante scener som utspilles.

Visuelt er den helt i toppsiktet av regissørens vakreste og mest stemningsfulle verk, og musikken til Keith Emerson er heller ikke langt bakom. Men karakterer og handling blir noe vel ujamnt fordelt utover, og klart dette er jo ikke noe utypisk men 1 time og 45 minutter føltes mye lenger ut enn Phenomena med lignende spilletid. Slet faktisk enkelte steder med å holde meg våken.

Denne makter dessverre ikke å matche den storslagne forgjengeren Suspiria i handling og underholdning men som nevnt visuelt og musikk er det ikke så mye å utsette på.

Ellers et par hysteriske WTF øyeblikk, der en eldre bokforhandler med krykker har sett seg rimelig lei av naboens katter og skal forsøke å ta saken i egne hender, men ender i stedet med å nærmest drukne seg selv i Central Park elva og bli rottemat. Akkurat i det han virker å ta kvelden, ankommer "redningsmannen", en feit skalla pølsebodeier som stormer til med en gigantisk kjøttkniv. Ikke for å hakke løs på de sultne rottene, men for å kjøre knivbladet eks antall ganger i strupen på gubben.

Mulig noe med måneformørkelsen der ga utslag i midlertidig galskap og blodtørst eller en referanse til New York bys black out i sommeren 1977 hvor en rekke mord ble gjennomført i samme periode.

Vil så gjerne at filmen skal bikke noe opp på ratingen, men ser aldri ut til å komme noe høyere enn maks ei:

7,5/10
 
jrnico skrev:
Har nesten 500 usette filmer i filmhylla så har gjort det til et lite prosjekt å komme meg ned til null på et eller annet tidspunkt. Denne har stått i hylla siden 2010, mye på grunn av lengden. Det er sjeldent man har både mulighet og lyst til å fyre i gang en syv-timers film. Shoah f.eks. er en ni og en halv times lang dokumentar som derimot er knallgod. Så lange filmer/dokumentarer som er gode finnes. Et annet prosjekt jeg har er å få sett topp 100 av The They Shoot Pictures, Don't They? sin liste. Helst vil jeg se ferdig hele den topp 1000 listen, men det tar tid. Har kommet til et punkt hvor jeg synes det er like greit å bare hive seg uti det og se den filmen som er lengst. Jeg likte som sagt også Damnation så hadde litt troen på at det kunne potensielt være noe for meg. Av og til bommer man, og det er helt greit. Trenger heldigvis ikke se denne filmen igjen.
Klikk for å utvide...

Du er ikke alene om å ha 500 usette i hylla 😄 vet ikke om det er 500 - men noen hundre er det.

Spennende prosjekt - en slik 1000 liste. Og jeg forstår godt tankegangen med å ta de "verste" først.

Selv tviler jeg på at jeg kunne gjennomført noe slikt. Med årene har jeg funnet ut jeg blir "utbrent" av dårlige filmopplevelser. Å se en film jeg ikke liker, kan gjøre at jeg unngår å se film i det hele tatt en stund.

Samtidig som en god filmopplevelse inspirerer meg til å se mer.

Derfor har jeg en stund rett og slett slått av filmer som ikke gir meg noe positivt - Oscar vinnere eller ei. Tidligere "plaget" jeg meg gjennom uansett. En strategi som fungerer veldig bra for meg - og min filminteresse.
 
Spock skrev:
Med årene har jeg funnet ut jeg blir "utbrent" av dårlige filmopplevelser. Å se en film jeg ikke liker, kan gjøre at jeg unngår å se film i det hele tatt en stund.

Samtidig som en god filmopplevelse inspirerer meg til å se mer.

Derfor har jeg en stund rett og slett slått av filmer som ikke gir meg noe positivt - Oscar vinnere eller ei. Tidligere "plaget" jeg meg gjennom uansett. En strategi som fungerer veldig bra for meg - og min filminteresse.
Klikk for å utvide...
Kjenner meg så altfor godt igjen i det å selvpine seg gjennom de en tidlig ut innser er mest sannsynlig total bomtur, uansett hvor bra ry den enn måtte ha. Ettersom det føltes "feil" å rate en film man ikke så helt fra start til slutt. Den slags har nok medført i mye unødig smerte og bortkastet tid.

Må innrømme at de mange middelmådige filmene er de som ofte frustrerer mest om dagene. Kan takle dårlige filmer særlig om de inkluderer en porsjon cheese, T&A, sleaze, latterlig skuespill og ufrivillig komiske scener, men gjennomført kjedelige, generiske og nær livløse midt på treet filmer, de tapper deg kjapt for krefter og tålmodighet. Og de lages det tydeligvis ufattelig mye av, særlig i streaming/DTV eraen.
 
Et ganske vanlig opplegg jeg har for filmkvelder, er å først se en film jeg ikke har sett før - og så et gjensyn med en gammel film. Det ble også slik i går.

Siden jeg har soundtracket fra den gamle favoritten (eller impression of):

TKQSde5.jpeg

Plukket fra tilbudshylla i en platesjappe en eller annen gang.

An American Werewolf in London (1981)

Den fungerer godt enda - mottok en velfortjent Oscar for Best Makeup. Første gang jeg så den fikk jeg bakoversveis. Det er mye genialt i filmen - Landis er en luring. Scenen inne i pornokinoen når de undead sitter å snakker om måter å drepe seg selv på 😄

Så den på Amazon Prime - vekslende kvalitet, antagelig 2009 HD remasteren som kom på blu ray. Kvaliteten øker utover filmen - egentlig ikke noe negativt - passet filmen bra.
 
Spock skrev:
An American Werewolf in London (1981)

Den fungerer godt enda - mottok en velfortjent Oscar for Best Makeup. Første gang jeg så den fikk jeg bakoversveis. Det er mye genialt i filmen - Landis er en luring. Scenen inne i pornokinoen når de undead sitter å snakker om måter å drepe seg selv på 😄

Så den på Amazon Prime - vekslende kvalitet, antagelig 2009 HD remasteren som kom på blu ray. Kvaliteten øker utover filmen - egentlig ikke noe negativt - passet filmen bra.
Klikk for å utvide...
Tipper en ung Michael Jackson satt i kinomørket og noterte flittig ned hva han kunne tenke seg å ha med i musikkvideoen til Thriller. Aldri sett den originale (tror den varer i en halvtime eller mer) videoen til nevnte hitsingel, men Landis var jo i hop med Joe Dante to av disse b-film "outsiderne" der bare fikk større og større filmer å jobbe med, og backet det opp med blockbuster suksess utover 80-tallet.

Rick Baker ja, 1981 var jo varulvens store comeback, An American Werewolf In London, The Howling og Wolfen ankom vel alle samme sommer-høst og klart, førstnevnte er vel den de aller fleste forbinder med klassisk varulv-monsterunderholdning fra den tid, men Howling innehar også mye av samme banebrytende spesial effekter og make-up.

Wolfen derimot er litt annerledes i stil og handling, men også den har mye gufne og tøffe scener utover.

Nazi-varulvene i An American Werewolf er ganske så interessante, mens ja når det totale kaos bryter ut mot slutten får en ei herlig kombinasjon av skrekk, mørk komikk og drama levert i fleisen.

An American Werewolf in Paris (1997) har nok lite å stille opp med i spesial effekter, men synes den er ganske så givende og morsom, pluss at flotte Julie Delpy gjør seg ikke bort heller.
 
Frank.N.Steen skrev:
Kjenner meg så altfor godt igjen i det å selvpine seg gjennom de en tidlig ut innser er mest sannsynlig total bomtur, uansett hvor bra ry den enn måtte ha. Ettersom det føltes "feil" å rate en film man ikke så helt fra start til slutt. Den slags har nok medført i mye unødig smerte og bortkastet tid.

Må innrømme at de mange middelmådige filmene er de som ofte frustrerer mest om dagene. Kan takle dårlige filmer særlig om de inkluderer en porsjon cheese, T&A, sleaze, latterlig skuespill og ufrivillig komiske scener, men gjennomført kjedelige, generiske og nær livløse midt på treet filmer, de tapper deg kjapt for krefter og tålmodighet. Og de lages det tydeligvis ufattelig mye av, særlig i streaming/DTV eraen.
Klikk for å utvide...

Jeg har valgt å ikke rate filmer jeg ikke ser ferdig. Mulig jeg burde begynne med det - liksom -/10 karakter. Burde ha vært en mulighet hos imdb.

Det som frustrerer meg mest på nyere filmer, er at mange av de er så dårlig filmet. Shaky-cam, overdreven zooming, at de aldri klarer å holde kameraet støtt - akkurat som kameramannen er full.

Det blir liksom fullstendig idiotisk - når man ser på gamle julefilmer på vhs av familien - filmet av tørste onkel Arne, med begynnende Parkinson - at disse har høyere produksjonskvalitet enn en $200 mill storfilm. Eller bare se en random Gold Rush episode på Discovery og opplev at den er bedre filmet :mad:

Allerede på 70 tallet ble Steadicam utviklet - et stort løft.

en.wikipedia.org

Steadicam - Wikipedia

en.wikipedia.org en.wikipedia.org

Mange varianter ble brukt, f.eks fra Escape From New York:

Cundey also utilized a Panaglide image stabilization rig, which he helped popularize on Carpenter's Halloween (1978), for approximately 25 percent of the production, to capture the smooth moving camera shots, indicative of the technology.
Klikk for å utvide...

Bruk av slikt gjør at du blir mer involvert i handlingen - det føles naturlig, det er lite krevende - du kan 100% ta til deg det som skjer.

For nyere filmer hvor regissør har valgt slikt ustabilt kamera - er det hele tiden krevende for øyne og hjerne å måtte kompensere - i stedet for å ta deg inn i handlingen - dyttes du ut.

Paul Greengrass har mye av skylden for at dette ble "inn".

Det er en merkelig utvikling - mtp at både innspillingsutstyr og avspillingsutstyr har blitt mye bedre opp igjennom årene. Allikevel er eldre filmer som regel mye bedre å se på enn nye....

Heldigvis er det noen regissører i dag som leverer god filming. Ser jeg godt kamera-arbeid sjekker jeg nøye ut hva de har laget av andre filmer - kan godt gå utenfor mine favorittsjangere. Fordi presentasjonen er så viktig for meg.

Jeg tro dette er en av årsakene til at jeg liker 3D filmer - der er shake-cam tabu - og man sørger for stødig filming - formatet krever det.

Dagens frustrasjon - godt å få det ut 😄
 
Spock skrev:
Det som frustrerer meg mest på nyere filmer, er at mange av de er så dårlig filmet. Shaky-cam, overdreven zooming, at de aldri klarer å holde kameraet støtt - akkurat som kameramannen er full.
Klikk for å utvide...
Kamera mann som får et epileptisk anfall i annen hver actionscene/fight, det er ganske så kjip ja.
Legg til nevnte innzooming/utzooming (noen som tror de lager kunstfilm eller naturdokumentar) samt studiotukling med redigering osv, og en har et potensielt mareritt for øynene de neste 90-100 minuttene. Og det er bare bilde, mange kommer også med fryktelige lydeffekter/musikk som drukner/overkjører dialog. Ikke at en dermed sagt går glipp av så mye der sikkert, men kan bli en prøvelse for øyne og ører.
 
Spock skrev:
Paul Greengrass har mye av skylden for at dette ble "inn".
Klikk for å utvide...
Ble ikke dette også ei veldig populær greie over i tv-verden? Er årevis siden jeg avsluttet The Shield reisen, men der var det vel også en god del shaky-cam action tidlig ut. Mulig det bedret seg i senere sesonger.
På den annen side hadde en vel også litt av samme oppstykket/shaky stil i eldre krim-action serier som NYPD Blue osv.
 
Frank.N.Steen skrev:
Ble ikke dette også ei veldig populær greie over i tv-verden? Er årevis siden jeg avsluttet The Shield reisen, men der var det vel også en god del shaky-cam action tidlig ut. Mulig det bedret seg i senere sesonger.
På den annen side hadde en vel også litt av samme oppstykket/shaky stil i eldre krim-action serier som NYPD Blue osv.
Klikk for å utvide...

Ja - det begynte vel med NYPD Blue - litt doku stil. Og det kan være kult og annerledes - ikke så ille når du sitter 4m unna en tv på 26" i stua.

Men å se slikt på et stort lerret på kino er forferdelig. Men Greengrass hadde en hit med The Bourne Supremacy - det han (og andre kanskje ikke forsto helt) var at det ble en hit på TROSS av shaky-cam - ikke en hit fordi den var elendig filmet.
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp