Hvilken film så du sist?

Where the Crawdads Sing (2022)

cz521EO.jpeg


En film jeg har vært litt avventende til - jeg leste boken for noen år siden - som var veldig bra. Bestandig litt vrient med filmatisering av bøker....

Men denne fungerte veldig bra - flott filmet, faktisk en nytelse å se på. Jeg så den på Netflix - tidligere hadde de kun deres egne originalproduserte filmer i 4k/Atmos - men nå får storfilmer fra andre også en slik kvalitetsstreaming.

Glimrende hovedrolle av Daisy Edgar-Jones, som jeg har sett tidligere i serien War of the Worlds - og filmen Fresh (2022) som anbefales sterkt, hvis du har sans for en litt småsjuk Horror - musikken til handlingen 😄 finnes på Disney+.
 
Where the Crawdads Sing (2022)

cz521EO.jpeg


En film jeg har vært litt avventende til - jeg leste boken for noen år siden - som var veldig bra. Bestandig litt vrient med filmatisering av bøker....

Men denne fungerte veldig bra - flott filmet, faktisk en nytelse å se på. Jeg så den på Netflix - tidligere hadde de kun deres egne originalproduserte filmer i 4k/Atmos - men nå får storfilmer fra andre også en slik kvalitetsstreaming.

Glimrende hovedrolle av Daisy Edgar-Jones, som jeg har sett tidligere i serien War of the Worlds - og filmen Fresh (2022) som anbefales sterkt, hvis du har sans for en litt småsjuk Horror - musikken til handlingen 😄 finnes på Disney+.
Husker jeg så denne i Thailand, veldig god film.
 
The Wraith (1986)

QTXWV1q.jpg


Veldig lenge siden jeg har sett. Det første jeg tenkte i begynnelsen av filmen var: Kan det bli mer 80s enn dette? Et stykke ut i filmen kunne man høre Billy Idol med Rebel Yell - jepp det kunne bli mer 80s 😄

Jeg synes filmen fungerte ganske bra - selv i dag - bilkjøringen imponerer. Jeg så Ferrari (2023) for noen dager siden - en film til $110 mill - bilkjøringen der var dårligere filmet imo.

Så er Sherilyn Fenn med også da 💕

Billy!

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Den kan streames på Amazon Prime
 
ZwxyteW.png

Phenomena (1985) av Dario Argento

"The further down you go in this place, the more monstrous the inmates becomes."

For den unge Jennifer Corvino (Jennifer Connelly) blir overgangen fra trygge Los Angeles og over til den berømte Richard Wagner skolen, en heller lei reise. Ettersom her venter det ingen varm velkomst fra verken medelever eller lærere. Og som søvnproblemer og hjemmelengsel ikke er nok, herjer det også en sinnssvak seriemorder rundt i de vindfylte sveitsiske alper om nettene. Heldigvis for Jennifer ankommer den snille Professor John McGregor (Donald Pleasance), som også deler hennes kjærlighet for insekter. Denne hobbyen utvikler seg raskt til en farefull ferd, da de små bevingede insektene viser seg å ha et telepatisk bånd med den unge damen, og der til slutt viser seg å resultere i et uhyre effektivt detektivteam.

Et utmerket gjensyn med Dario Argentos Phenomena aka Creepers (visstnok utgitt i Amerika under ei mye kortere versjon) der følger ei ung amerikansk jente som innehar telepatiske evner med insekter, går i søvne om nettene og roter seg borti en grusom seriemorder.

Filmen åpnes og spilles utover som ei blanding av et makabert eventyr satt i en ellevill feberdrøm.
Det er masse visuelt vakre og stemningsfulle scener, men i klassisk Argento ånd vet en at det groteske og avskyelige aldri er langt bakom. Og når han virkelig trår til så spares det ikke på noe.

Fullt forståelig at mange sliter litt med dubbingen, de brautende heavy metal innslagene fra Iron Maiden og Motörhead til mer disco-prog synth av Argentos "husband" Goblin.
Men alt dette bidrar i å bare gjøre hele filmen desto mer interessant og underholdende.

Jennifer Connelly gjør en meget god innsats som datteren til en kjent filmstjerne, og hjelpes på av å ha veteran Donald Pleasance og hans sjimpansevenn Inga (som virker å ha et talent for å håndtere sylskarpe gjenstander) til å hjelpe henne ut.

Effektene er nasty og ekle, men historien og mordmysteriet holder på spenningen så og si hele veien.
Liker også veldig godt Bill Wymans bidrag med instrumentale synthscore der gir filmen en blanding av det urovekkende og ei falsk trygghet over seg.

Kanskje ikke helt på samme nivå som Deep Red eller Suspiria men noe med Phenomena som jeg alltid har vært fascinert av, og forblir favoritten av hans filmer.

10/10
 
ZwxyteW.png

Phenomena (1985) av Dario Argento

"The further down you go in this place, the more monstrous the inmates becomes."

For den unge Jennifer Corvino (Jennifer Connelly) blir overgangen fra trygge Los Angeles og over til den berømte Richard Wagner skolen, en heller lei reise. Ettersom her venter det ingen varm velkomst fra verken medelever eller lærere. Og som søvnproblemer og hjemmelengsel ikke er nok, herjer det også en sinnssvak seriemorder rundt i de vindfylte sveitsiske alper om nettene. Heldigvis for Jennifer ankommer den snille Professor John McGregor (Donald Pleasance), som også deler hennes kjærlighet for insekter. Denne hobbyen utvikler seg raskt til en farefull ferd, da de små bevingede insektene viser seg å ha et telepatisk bånd med den unge damen, og der til slutt viser seg å resultere i et uhyre effektivt detektivteam.

Et utmerket gjensyn med Dario Argentos Phenomena aka Creepers (visstnok utgitt i Amerika under ei mye kortere versjon) der følger ei ung amerikansk jente som innehar telepatiske evner med insekter, går i søvne om nettene og roter seg borti en grusom seriemorder.

Filmen åpnes og spilles utover som ei blanding av et makabert eventyr satt i en ellevill feberdrøm.
Det er masse visuelt vakre og stemningsfulle scener, men i klassisk Argento ånd vet en at det groteske og avskyelige aldri er langt bakom. Og når han virkelig trår til så spares det ikke på noe.

Fullt forståelig at mange sliter litt med dubbingen, de brautende heavy metal innslagene fra Iron Maiden og Motörhead til mer disco-prog synth av Argentos "husband" Goblin.
Men alt dette bidrar i å bare gjøre hele filmen desto mer interessant og underholdende.

Jennifer Connelly gjør en meget god innsats som datteren til en kjent filmstjerne, og hjelpes på av å ha veteran Donald Pleasance og hans sjimpansevenn Inga (som virker å ha et talent for å håndtere sylskarpe gjenstander) til å hjelpe henne ut.

Effektene er nasty og ekle, men historien og mordmysteriet holder på spenningen så og si hele veien.
Liker også veldig godt Bill Wymans bidrag med instrumentale synthscore der gir filmen en blanding av det urovekkende og ei falsk trygghet over seg.

Kanskje ikke helt på samme nivå som Deep Red eller Suspiria men noe med Phenomena som jeg alltid har vært fascinert av, og forblir favoritten av hans filmer.

10/10

Min favoritt Argento film også.
 
The Wraith (1986)

QTXWV1q.jpg


Veldig lenge siden jeg har sett. Det første jeg tenkte i begynnelsen av filmen var: Kan det bli mer 80s enn dette? Et stykke ut i filmen kunne man høre Billy Idol med Rebel Yell - jepp det kunne bli mer 80s 😄

Jeg synes filmen fungerte ganske bra - selv i dag - bilkjøringen imponerer. Jeg så Ferrari (2023) for noen dager siden - en film til $110 mill - bilkjøringen der var dårligere filmet imo.

Så er Sherilyn Fenn med også da 💕
En av mange kule og veldig åttitallsaktige bilfilmer (Christine, Maximum Overdrive, Repoman, Black Moon Rising og No Man's Land, som enkelte hevder nærmest å være ei slags Fast & Furious of the 80s).

Fantastisk tøft soundtrack, særlig Where's the Fire av Tim Feehan til Hold On Blue Eyes av La Marca.
Skulle gjerne hatt ei CD utgave, men sikkert for lengst utgått av produksjon.

Vanskelig å glemme Sherilyn ja, en utmerket sen sommerkvelds actioneventyr med pizza og kald drikke til.
Har vurdert å kjøpe den inn på ny men eier allerede 2 DVD utgaver, og vi snakker kanskje ikke noe mesterverk her, mer ei nesten kult-film som jo er nostalgisk og moro. Men det kan en sikkert si om ørten andre filmer fra samme tiår.
 
Min favoritt Argento film også.
Har enda til gode å handle den inn i Blu-ray format, og ser nå at Platekompen kjører 139 kroner for ei Arrow Video utgave i nevnte format. Eier 3 eldre DVDer av samme film, så en man åpenbart er veldig glad i, men kanskje på tide å fornye den, da visuelt er den jo veldig slående og drømmeaktig.

Men litt usikker på hvem av disse Blu-rayene, da har kommet sikkert en 3-4 ulike utgaver siste årene.
Sikkert steder å lete opp som kan sammenligne bilde/lyd, men selv disse virker å ha blitt litt ustabile med tid, ikke alltids det som blir oppført stemmer osv.
 
The Wraith (1986)
Angående posteren (fantastisk stilig forresten), men er det bare meg eller ligner Sheen litt på en ung Tom Cruise, og han helt ytterst til høyre på en litt eldre versjon av John Cusack?
Ser en del av Michael Rosenbaums fine podcast/intervjuer fra (Inside of You) der han prater med skuespillere, regissører og manusforfatter om alt mulig. Tror det var ei med Kiefer Sutherland og Jason Patric, der posteren til The Lost Boys og en av Young Guns filmene ble bragt opp, og en tid hvor nettopp posterarten var veldig viktig for å selge/promotere produktene. Disse ble ofte gjort før filmen ble påstartet, og enkelte ganger ble det gjort forandringer med skuespillere som ble byttet ut i siste lit, men da hadde allerede plakatene blitt utgitt.

Undrer på om de kanskje var litt raskt frempå med posterarten til en god del 80-talls film. Men det var nok viktig i å forsøke å få reklamert produktet sitt fortest mulig, for den gang hadde en ikke sosiale medier, Youtube osv til å hjelpe seg ut.
 
Har enda til gode å handle den inn i Blu-ray format, og ser nå at Platekompen kjører 139 kroner for ei Arrow Video utgave i nevnte format. Eier 3 eldre DVDer av samme film, så en man åpenbart er veldig glad i, men kanskje på tide å fornye den, da visuelt er den jo veldig slående og drømmeaktig.

Men litt usikker på hvem av disse Blu-rayene, da har kommet sikkert en 3-4 ulike utgaver siste årene.
Sikkert steder å lete opp som kan sammenligne bilde/lyd, men selv disse virker å ha blitt litt ustabile med tid, ikke alltids det som blir oppført stemmer osv.

Jeg handlet en Argento Collection blu ray utgave med 6 discer i på Cdon i 2019 - for kr 99,-

med filmene:

The Bird with the Crystal Plumage (1969)
Tenebre (1982)
Deep Red (1974)
Phenomena (1984)
Suspiria (1978)
Opera (1987)

Bra kvalitet på filmene. Vet ikke om boksen er å få tak i lenger.
 
Angående posteren (fantastisk stilig forresten), men er det bare meg eller ligner Sheen litt på en ung Tom Cruise, og han helt ytterst til høyre på en litt eldre versjon av John Cusack?
Ser en del av Michael Rosenbaums fine podcast/intervjuer fra (Inside of You) der han prater med skuespillere, regissører og manusforfatter om alt mulig. Tror det var ei med Kiefer Sutherland og Jason Patric, der posteren til The Lost Boys og en av Young Guns filmene ble bragt opp, og en tid hvor nettopp posterarten var veldig viktig for å selge/promotere produktene. Disse ble ofte gjort før filmen ble påstartet, og enkelte ganger ble det gjort forandringer med skuespillere som ble byttet ut i siste lit, men da hadde allerede plakatene blitt utgitt.

Undrer på om de kanskje var litt raskt frempå med posterarten til en god del 80-talls film. Men det var nok viktig i å forsøke å få reklamert produktet sitt fortest mulig, for den gang hadde en ikke sosiale medier, Youtube osv til å hjelpe seg ut.

Enig, posteren ser merkelig ut. Mulig årsaken er det du skriver 😄
 
Jeg handlet en Argento Collection blu ray utgave med 6 discer i på Cdon i 2019 - for kr 99,-

med filmene:

The Bird with the Crystal Plumage (1969)
Tenebre (1982)
Deep Red (1974)
Phenomena (1984)
Suspiria (1978)
Opera (1987)

Bra kvalitet på filmene. Vet ikke om boksen er å få tak i lenger.
Siklet litt på denne i sin tid, men tenkte at siden Arrow Video sjeldent skuffer så lot jeg den være.
Ser nå at det kan jo ha vært en liten blemme.
 
MV5BOGM3NDU3YTgtODQ0Yy00MzhiLWExYWYtNzY2MTkzMjcxNmE3XkEyXkFqcGdeQXVyMTA4NzUwODA1._V1_.jpg

Castle Falls (2021) av Dolph Lundgren

"How do you feel like killing somebody? "

En gruppe ulike lykkejegere havner i en vill kamp om 3 millioner dollar der har blitt gjemt unna i et større bygg.
Problemet er bare at bygningen skal detoneres om knappe 90 minutter, og i mellomtiden blir den tøffeste utfordringen i å unnslippe derfra med både skatten og helsa i behold.


Typisk senkveld b-film valg tenkte man når en så posteren, men denne Dolph Lundgren filmen var slettes ikke gæren.
Faktisk blant actionheltens bedre siste tiårene, og helt klart overlegen den fæle Expendables 4.
Han teamer opp med en annen tøffing i kampsportstjerna Scott Adkins og begge har grunner til å ønske å stikke av med alle pengene, men i andre enden venter en gjeng med skyteglade skurker som også vil ha tak i millionene.

Et par fine og rørende far/datter stunder blir det, og med tanke på svenskens helseproblemer siste tiåret blir det kanskje også noe mer nærliggende.
Under de mer hektiske actionscenene får man også den erketypiske 80-90talls countdown timeren som tikker og går sin gang.

Alt i alt, denne gikk greit unna og blir med en snill:

6,5/10
 
cuF45Re.jpg

Meet the Feebles (1989) av Peter Jackson

"You have a nasty habit of sticking your nose into where it's not wanted!"

Det går hardt for seg bakom scenen under forberedelsene til det berømte Feebles showet. Målet er å gjøre såpass til braksuksess at det kan lokke til seg en rekke investorer fra tv-mediet, og deretter genere mer penger i kassa for den glætte produsenten Bletch. Men veien dit blir en stor prøvelse, ettersom det totale kaos rår bakom alt "glitteret".
I mellomtid blir den sky og forsiktige Roberts første møte med underholdningsbransjen ekstra givende, i det skjønne Lucille ankommer hans vei. Men ikke langt bak lusker den slu og slimete rotta Trevor i hop med fristelser om "prøvespilling" over i sine kunstfilmer. Og som det er ikke alt så balanserer showets fremtid på en ustabil sangstjerne som er på randen av et større sammenbrudd.


Ikke sett på en god stund men alltids en sikker garanti for mye latter og stor underholdning.
Peter Jackson parodierer alt fra Deer Hunter, First Blood, Scarface Full Metal Jacket og selvsagt "låner" en hel haug av The Muppets mange kjente og kjære karakterer, til å lage ei spinnvill og makaber skrekk-komedie av de sjeldne.

Det man får igjen er et mindre lass av urkomiske og uforglemmelige scener, replikker og figurer der leverer til perfeksjon:

Stakkarslige Sid, den vennlige og litt i overkant naive elefanten som har greid glansnummeret å gjøre barn med showets offisielle ludderhøne, og kan i retur vente seg et brutalt rettsoppgjør når ungen gjør seg til kjenne.

Trusesniffende maurslukeren Dennis som elsker å innhalere brukte dameundertøy og sier heller ikke nei til litt ekstra "nesesnop" dersom anledningen skulle by seg.

Den aldrende porno-kua Daisy med de ekstreme jura, der står i fare for å bli byttet ut grunnet stadig dårligere salgstall innen videoformatet.

Harry den superkåte kaninen som høvler over alt som kan høvles på, men hvor den type utskeielser skal snart komme med ei lei bakside i form av noen fæle kjønnssykdommer. Eller så informerer hans fastlege det.

Sebastian den gayale regissøren som ønsker å piffe opp showet med et "lite" ekstranummer bestående av rumper, penishoder og flyvende kondomer på menyen.

Trevor den doplangende og gjennomført ufyselige rotta, som på fritiden også livnærer seg som hallik og pornoregissør. Og det betyr dårlig nytt for følsomme Robert når den slu rotta ser seg ut hans kjære Lucille og hennes lille delikate bakdel som den kommende attraksjon innad voksenfilmindustrien.

Heidi showets big main attraction og sangfugl, der også er et overemosjonelt mat vrak som trøstespiser i smug.

Den sleske produsenten Bletch der foruten å være romantisk involvert med musikalens stjerneflodhest Heidi, også bedriver en hel del tvilsomme bedrifter på si.

Cedric den brautende skotske bølla med et realt talent for å svinge rikelig fra seg med sin kjøttdekorerte golfkølle.

Knivkaster, Vietnamveteran, dop misbruker og nervevraket Winyards som til stadig kjemper en umulig kamp mot indre demoner og avhengighet.

Den flyvende møkkasprederen av ei tabloidparasitt The Eye som mesker seg rikelig i avføring og andre menneskers tragedie.

Et vaskeekte Peter Jackson mesterverk uten tvil, fullt på høyde med Ringenes Herre og Braindead.

10/10
 
late1-jcpq-videoSixteenByNine3000.jpg

Late Night With The Devil (2023)

Sjelden jeg blir grunnlurt av IMDb, all den tid ratingen som oftest stemmer med mitt inntrykk. Men ikke denne gangen. Kan ikke fatte og begripe at den ligger så høyt der.

Vi møter TV-show verten Jack, som febrilsk forsøker å klatre på ratinglistene. Tross ymse sprell klarer han ikke dette, og etter en personlig tragedie gjør han et siste forsøk på selveste Halloween. I form av å invitere gjester av det litt overnaturlige slaget.

Selv om jeg vil klassifisere dette som en "ventefilm", man venter og venter og venter og venter og venter på at det skal bli spennende, bør filmen paradoksalt nok være lenger enn de tilmålte 93 minuttene. Man gis ikke nok tid til å bli kjent med hovedpersonen og hans nærmeste, og underveis tas det raske og lettvinte løsninger.

De av dere som liker å vente på buss/tog kan kanskje ha litt utbytte av denne filmen. Men ordtaket "Den som venter på noe godt...osv" skal overhodet ikke benyttes her. Til det er klimakset altfor lame, man får flashback til ræva C-filmer fra 70-tallet.

Filmen har 7.2/10 på IMDb. Jeg kutter hardere enn Rema, og ender på gavmilde

2/10
 
Sátántangó (1994)

Utsatt denne her i mange år. Og av god grunn. Tidvis flott foto med enkelte gode sekvenser, men dette var svært skuffende. Stort sett bare stil over substans. Ingen dybde, ingen karakterutvikling, ingen medrivende historie. Muligens at det finnes en god film inni her på to timer, men Béla Tarr virker ikke som mannen som kan "kill your darlings". Likte Kárhozat (Damnation) godt og Werckmeister harmóniák var heller ikke så verst, om enn noe lang. Så dette ble en stor nedtur. Måtte dele filmen opp over to dager, men har mine tvil på at å se den i ett ville gjort nevneverdig forskjell.
Er det egentlig noen her som faktisk liker denne filmen?

5/10
 
The Fall Guy (kino).

A down-and-out stuntman must find the missing star of his ex-girlfriend's blockbuster film.

Regissør David Leitch (Atomic Blonde, Deadpool2, Hobbs&Shaw, Bullet Train) sin nyeste film. Som tidligere stuntman selv, føles dette ut som hans "kjærlighetsbrev" til dette yrket.

Synes filmen starter bra, og den første timen er veldig underholdende, og synes at Gosling og Blunt gjør gode roller. Dessverre faller filmen sakte men sikkert mot slutten imo.

Siden man følger en filmproduksjon i filmen, så blir det tidvis veldig meta, og to av karakterene (Blunt og en annen) snakker om at de sliter med den tredje akten og de holder på å skrive om manuset mens man holder på med innspillingen. Det føles ut som dette er David Leitch som bryter den 4. veggen og som snakker til publikum om at han selv sliter med en god avslutning her. For dette her ble seigt mot slutten.

Vi var seks stykker i salen, tre av dem dro underveis. Den ene var Odd Magnus Williamson, og han dro etter ca 15 minutter 😅

Og så har man bruken av "I Was Made For Lovin' You" av Kiss. Skjønner hva de gikk for, men det ble også brukt så mye at det føltes ut som en parodi til slutt. Har aldri lyst til å høre sangen igjen.

Forhåpentigvis får andre folk mer glede av filmen enn meg.

2,5/5
 
Spørsmålet blir vel heller om noen her inne i det hele tatt har sett filmen..

Jeg har ikke noen planer om å se den - nesten 7 og en halv time. Starter med et nesten 10 minutter langt klipp av noen kuer?

Lurer heller litt på hvorfor man utsetter seg for noe slikt - å se filmen altså.
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp