Lærer- og sykepleiertråden

Jeg tror mye av problemet er at politikerne detaljstyrer lærerutdanninga og skolen. Det er liksom enhver kunnskapsminister sin store drøm. Stadige reformer. La lærerne bestemme mer. Tror det er få yrker hvor politikerne blander seg mer oppi enn hos lærere
 
Jeg tror mye av problemet er at politikerne detaljstyrer lærerutdanninga og skolen. Det er liksom enhver kunnskapsminister sin store drøm. Stadige reformer. La lærerne bestemme mer. Tror det er få yrker hvor politikerne blander seg mer oppi enn hos lærere
Dette kan jeg absolutt skrive under på. Selv stortrives jeg med å jobbe med undervisning, men det er en evig kilde til irritasjon at politikere og byråkrater i Udir gang på gang ikke hører på oss fagpersoner som faktisk driver med undervisning. Som et godt eksempel: Jeg vil anta at opp mot 90 % av matematikklærerne på videregående nivå mener at det har blitt alt for stort fokus på bruk av digitale hjelpemidler i matematikkfaget. Dette inntrykket får jeg både av å snakke med kollegaer, samt gjennom grupper jeg er medlem i på f.eks. Facebook.

Det enorme fokuset på digitale hjelpemidler går nemlig på bekostning av grunnleggende ferdigheter da man nå må bruke svært mye tid på å lære elever bruken av ulike typer digital programvare i stedet for å faktisk lære de faget matematikk. Dette er særlig et problem i S- og R-matte som jo er studieforberedende fag ment å forberede elevene på nettopp studier. Og på høyskoler og universiteter er det enn så lenge langt mer fokus på å vise grunnleggende matematikkferdigheter på penn og papir enn at man kan mate inn noen kommandoer i black box-programvaren GeoGebra. En programvare som så og si aldri brukes på universitetet. Vi risikerer rett og slett å gjøre dagnes elever langt mindre rustet til å takle matematikkfagene på høyere nivå enn tidligere.

Dette har blitt advart om fra utallige lærere og fagpersoner (førsteamanuensiser og professorer) de siste årene, men Udir nekter å ta dette til etterretning. Faktisk ytrer til stadighet at de ønsker å gjøre matematikkfagene enda mer digitale, med en 100 % heldigital eksamen.

Det jeg skisserer her er bare ett av mange eksempler på at lærere som faggruppe svært sjeldent opplever å bli lyttet til. Når først politikere og byråkrater har fått en aller annen "visjon", så trumfer det alt av faglige innvendinger fra de som faktisk er ekspertene. Så, ja, dette er jeg helt enig med deg er en faktor som mange lærere opplever som svært negativ.
 
Tre delt turnus er alt annet enn helsefremmede og kanskje enda mer jævelig enn nattevakter er kveld-dag vakt. Dvs man går av jobb kl 22-22:30 og skal på'n igjen 7:30-8:00. Legg på litt reisevei, litt kveldsstell og morgenstell, prokastinering før man går i seng så blir det ikke mange timer søvn.
Dette er vel i strid med regelverket?
 

"Leinæs er frittalende og glad i diskusjon. Og i timene hans får han elevene til å diskutere alt fra bioteknologi, assistert befruktning til genteknologi. Men i det siste har han følt på et ubehag etter hver diskusjon. Et ubehag han ikke vet om han klarer å stå i lenger.

– Jeg er blitt veldig forsiktig, mindre trygg, mer var, mer sårbar. Etter hver diskusjon er jeg usikker på om jeg gikk for langt og hva som skjer om jeg går for langt."
 
Læreren var av den feiloppfatning at hans jobb er å gjøre elevene glad i læring. Skolene har helt siden de ble opprettet vært ment som et verktøy for å danne befolkningen. Lydige undersåtter som kan gjøre en jobb.

Hva skal man egentlig med et menneske som er god i matematikk når det skal bruke hele livet på å taste inn kommandoer som en apekatt? Skolen følger bare med tiden.
 
Læreren var av den feiloppfatning at hans jobb er å gjøre elevene glad i læring. Skolene har helt siden de ble opprettet vært ment som et verktøy for å danne befolkningen. Lydige undersåtter som kan gjøre en jobb.
Problemet for læreren er at han er underlagt nye planer og retningslinjer som vektlegger nettopp dette å bli glad i læring. Skolen som et danningsprosjekt har i alle fall i språklig utforming blitt særs nedtonet de siste årene. Det er jo uheldig dersom man sammenligner seg med andre land som tydelig kommuniserer ut forvetninger til elever og foreldre.

Men danning handler om mer enn lydighet. Man skal jo også kunne bli dannet nok til å være "ulydig", altså å stille kritiske spørsmål. Med en hverdag som fra 15.00- 08.00 neste som er fylt opp med nesten utelukkende lystbetonte ting så får man heller ikke særlig kritisk barn og ungdom.
 
Problemet for læreren er at han er underlagt nye planer og retningslinjer som vektlegger nettopp dette å bli glad i læring. Skolen som et danningsprosjekt har i alle fall i språklig utforming blitt særs nedtonet de siste årene. Det er jo uheldig dersom man sammenligner seg med andre land som tydelig kommuniserer ut forvetninger til elever og foreldre.
Politikerne lover jo bot og bedring, men problemet er jo ofte det aktuelle direktoratet. Det er de som utformer detaljer i politiske vedtak og i lovgivning, og ofte har størst innvirkning på hverdagen til de aktuelle ansatte, i dette tilfellet lærerne. I dette tilfellet er det §9.A i Opplæringsloven og hvordan denne skal tolkes. Politikerne må gå inn og detaljinstruere direktoratet om å gjøre endringer her slik at hverdagen til lærerne blir enklere.
 
Politikerne lover jo bot og bedring, men problemet er jo ofte det aktuelle direktoratet. Det er de som utformer detaljer i politiske vedtak og i lovgivning, og ofte har størst innvirkning på hverdagen til de aktuelle ansatte, i dette tilfellet lærerne. I dette tilfellet er det §9.A i Opplæringsloven og hvordan denne skal tolkes. Politikerne må gå inn og detaljinstruere direktoratet om å gjøre endringer her slik at hverdagen til lærerne blir enklere.
Direktoratene er nok ikke hovedproblemet. Hovedproblemet ligger politisk der politikerne får helt meningsløse vyer. Så må byråkratene følge opp disse vyene innenfor realistiske rammer. Det største problemet ligger i at politikerne bruker utdanningssystemet som et sosialt eksperiment. Det verste eksemplet er venstresidens blinde tro på at skolen utjevner forskjellene i samfunnet.
 
Direktoratene er nok ikke hovedproblemet. Hovedproblemet ligger politisk der politikerne får helt meningsløse vyer. Så må byråkratene følge opp disse vyene innenfor realistiske rammer. Det største problemet ligger i at politikerne bruker utdanningssystemet som et sosialt eksperiment. Det verste eksemplet er venstresidens blinde tro på at skolen utjevner forskjellene i samfunnet.
Politikerne vedtar jo noe, men det er neppe de som f.eks har vedtatt nøyaktig hvordan den nevnte paragrafen i opplæringsloven skal tolkes. Så i detalj går de ikke. Dette er byråkratene sin jobb.

Tror nok det er mye bra i skoleverket nå, og en god del bedre enn når jeg gikk der på 90-tallet. Men lærernes rolle er nok blitt en god del mer krevende.
 
Ikke akkurat "vanlige" lærere eller sykepleiere, men likevel relevant. Det mangler barnehagelærere og mange i politiet vurderer å slutte. Jeg må nesten lure på om situasjonen er verre nå enn for 5, 10 eller 15 år siden, eller om det bare virker slik gjennom mediaskriverier. Det kan bli en av politikernes viktigste oppgaver i årene fremover å prioritere hardere slik at vi sikrer oss viktig arbeidskraft som disse yrkene fremfor at mange forsvinner til langt mer ulne oppgaver innen alt fra kommunikasjon og HR til ulike byråkrat- og utrederstillinger i ulike deler av offentlig sektor.


 
Denne nylige kronikken var interessant. Hadde vært interessant å se HNilsen fra FD forklare hvordan denne læreren egentlig ikke har forstått jobben sin, og at praksisen de har i dag er helt grei. Håper virkelig det blir endringer i Opplæringsloven som gir lærerne noe av makten i klasserommet og sanksjonsmuligheter tilbake.

 
Jeg mistenker at svært mange nyutdannede har ganske urealistiske forventninger til arbeidslivet. Opplever at mange sutrer over et arbeidspress som, sammenlignet med min hverdag, fremstår som ganske ubetydelig.
 
Jeg mistenker at svært mange nyutdannede har ganske urealistiske forventninger til arbeidslivet. Opplever at mange sutrer over et arbeidspress som, sammenlignet med min hverdag, fremstår som ganske ubetydelig.
Han fyren som skrev dette innlegget ser iallfall ikke nyutdannet ut!
 
Da siktet jeg vel neppe til han.

Ellers så ser jeg at mange tjener grisegodt på å jobbe som vikar i kommuner som mangler bla sykepleiere. Mange gode vilkår å finne
Det er noen som tjener godt på slik sykepleierjobbing ja, men de er neppe mange. Og de er jo også maksimalt fleksible ved at de er villig til å reise land og strand rundt for å ta jobber og i tillegg jobbe masse i perioder. Det er nok ikke en stor andel av sykepleierne som er villig til å godta en stilling hvor de er/må være så fleksible.
 
Jeg mistenker at svært mange nyutdannede har ganske urealistiske forventninger til arbeidslivet. Opplever at mange sutrer over et arbeidspress som, sammenlignet med min hverdag, fremstår som ganske ubetydelig.
Antakelig et relevant og godt poeng. Merker det på egen arbeidsplass - unge har nokså urealistiske forventninger til hva en jobb skal være. Og det altså i privat sektor. Også her har det også gått inflasjon i "har så mye å gjøre", likevel er det folk som kommer på jobb langt etter kjernetiden og unner seg en times lunsj....

.. veldig mange år siden jeg sommerjobbet som kjøkkenhjelp på et sykehjem, men de som jobbet som pleiere ute på avdelingen og som også hadde erfaring på kjøkkenet, mente det var mer å gjøre på kjøkkenet - anekdotisk, naturligvis, men bare en liten pekepinn. Det var helt greit og akkurat passe selv for en ung amatør å jobbe på kjøkkenet.

Selv med masse lærere i familien i gamle dager, jeg har prøvd meg der også, har jeg liten erfaring med hvordan det er - men ny anekdote - traff en tidligere kollega som nå jobber som lektor i en videregående skole i Oslo Øst. Jeg nevnte at det nok var travelt, mye å gjøre, krevende under pandemien etc -

- neida, det var fryd og gammen. Hun like jobben. Det var passe gjøre. Lange friperioder. Dessuten hadde hun klart bedre lønn enn da hun jobbet som butikksjef i en større bokhandel i Oslo sentrum.

Jada, enkelthistorier, men hvorfor hører man aldri fra de som faktisk trives og som faktisk også innrømmer at lønna er helt grei. En kan jo også lure på hvor media er her. Hvorfor denne svartmalingen hele tide....
 
Selv med masse lærere i familien i gamle dager, jeg har prøvd meg der også, har jeg liten erfaring med hvordan det er - men ny anekdote - traff en tidligere kollega som nå jobber som lektor i en videregående skole i Oslo Øst. Jeg nevnte at det nok var travelt, mye å gjøre, krevende under pandemien etc -

- neida, det var fryd og gammen. Hun like jobben. Det var passe gjøre. Lange friperioder. Dessuten hadde hun klart bedre lønn enn da hun jobbet som butikksjef i en større bokhandel i Oslo sentrum.
Lærere, og iallfall de med en viss utdanning, har jo ganske grei lønn nå. En nyutdannet lektor har nesten 600k som minstelønn. En med full ansiennitet kan nærme seg 750k. Man får mindre uttelling av å være "gammel" lærer med normal 4-åring lærerutdanning. Garantilønn for disse er jo bare så vidt høyere for en med full ansiennitet enn en nyutdannet lektor.
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp