Diskutopia kårer 1980 - 1989 tallets beste film ( tidsfrist 22 mai)

VillaForever skrev:
Svensk tv - SVT - hadde i 1982 en greie med 3D. Husker lite av det, men de sendte et utvalg av amerikanske filmer fra 50 og 60 tallet, antagelig monster, sci-fi og skrekk komedier vil jeg tro. Finnes noen klipp på Youtuben. Og brillene så slik ut:

Vis vedlegget 13536
Klikk for å utvide...

Ja, det stemmer - husker jeg hadde noen slike briller og så noen filmer. Senere kom det også noen slike utgaver på dvd, har noen av de, Shrek bl.a. som kom med 2-3 par med briller. Men det er ikke særlig bra å se på.

Det ble noe helt annet når det kom med høy oppløsning og "ekte" 3D på blu ray. Veldig trist at de ikke videreførte dette til 4k uhd - kunne økt kvaliteten enda mer.

Apple har noe på gang med de nye VR brillene i 4k.
 
Spock skrev:
Ja, det stemmer - husker jeg hadde noen slike briller og så noen filmer. Senere kom det også noen slike utgaver på dvd, har noen av de, Shrek bl.a. som kom med 2-3 par med briller. Men det er ikke særlig bra å se på.

Det ble noe helt annet når det kom med høy oppløsning og "ekte" 3D på blu ray. Veldig trist at de ikke videreførte dette til 4k uhd - kunne økt kvaliteten enda mer.

Apple har noe på gang med de nye VR brillene i 4k.
Klikk for å utvide...
Disse filmene på svensk tv var ikke mulig å se uten brille. Og jeg tror som sagt filmutvalget var B filmer fra 50/ 60 tallet. Nyere 3D teknologi - det var fett å se Avatar når den kom i 2010, skal jeg innrømme. Nå er vel 3D både død for hjemmekino og på kino. 3D uten briller, eller VR varianter kan blir fremtiden. Jeg er litt old school, foretrekker uten 3D, men liker topp bilde og lyd kvalitet selvsagt.
 
VillaForever skrev:
Disse filmene på svensk tv var ikke mulig å se uten brille. Og jeg tror som sagt filmutvalget var B filmer fra 50/ 60 tallet. Nyere 3D teknologi - det var fett å se Avatar når den kom i 2010, skal jeg innrømme. Nå er vel 3D både død for hjemmekino og på kino. 3D uten briller, eller VR varianter kan blir fremtiden. Jeg er litt old school, foretrekker uten 3D, men liker topp bilde og lyd kvalitet selvsagt.
Klikk for å utvide...

Det er veldig synd at 3D formatet forsvant når det akkurat hadde muligheten til å bli en veldig bra opplevelse. Teknikken for å lage gode 3D filmer (uten 2 kameraer) hadde utviklet seg veldig.

Samtidig hadde tver nådd høy nok kvalitet (oppløsning og lysstyrke) og størrelse til å gi en god 3D opplevelse.

Men projektorer med 3D og 3D blu ray spillere selges enda - man får bare være veldig takknemlig for det.


Selv "snublet" jeg over formatet da jeg handlet ny proj i 2019 - den hadde 3D - og jeg hadde et par filmer hvor det fulgte med en 3D versjon. Jeg hadde sett demo tidligere på små tver - ikke noe særlig - en dårlig gimmick liksom.

Så for moro satte jeg på Gravity på 106" lerret i 3D - satt med kjeften åpen i 90 minutter og lurte på hva i all verden jeg hadde opplevd nå. Rett og slett fantastisk. Glem 4k, glem hdr, glem Dolby Vision...

Men dette var som nevnt i 2019, 3D var dødt - panikkhandlet alt jeg kom over av 3D filmer 😄

Egentlig litt av den samme opplevelsen jeg fikk når jeg satte PSVR2 brillene på skallen og fyrte opp GT7 første gang - WTF!
 
Var for sein til 90-tallet, for der kunne jeg nevnt 50 filmer, og jeg klarte aldri prioritere lista 😆

1) Back to the Future (85). Her er jeg et barn av min tid, men dette er verdens beste film, ferdig snakka 😜 Har sett den 15-20 ganger, uten å ta i. Fantastisk morsom, topp musikk, fint tempo
2) Manon de Sources (86). Kunne også vært Jean de Florette, men jeg husker denne bedre. Nydelig i alle ledd
3) Hotaru no Haka - Grave of the Fireflies (88). Så denne først i godt voksen alder etter at datteren hadde oppdaget Ghibli. Sår og nydelig fortalt krigshistorie
4) Blues Brothers (80). We're on a mission from God
5) Rain Man (88). My main man
6) Pelle Erobreren (87). Fin filmatisering av en veldig god bok. Sjelden det blir så vellykket
7) Princess Bride (87). As you wish
8) Cinema Paradiso (88). Kan sees som en metafilm om kjærlighet til film som medium
9) Gandhi (82). Store scener og flott skuespill i historien om en av historiens mest framtredende skikkelser
10) Untouchables (87). Snek meg inn på kino for å se denne, og ble for første gang oppmerksom på hvordan voldsskildringer har en plass i å fortelle alvorlige og viktige historier. Morsom er den også
11) Local Hero (83). Naturen, humoren og soundtracket løfter en ganske generisk historie
12) Dead Poets' Society (89). O Captain! My Captain!
13) Orions belte (85). Lekkerbisken... Nei, det var parodien 😆
14) Star Wars: Episode VI - Return of the Jedi (83). Liker faktisk denne bedre enn episode 5 som "fasiten" sier er bedre. Er nok fort påvirket av at dette var den første SW jeg så
15) Raiders of the Lost Ark (81). Nazister, overtro og en arkeolog med svært lemfeldig tilnærming til konservering av kulturskatter
16) Planes, Trains and Automobiles (87). John Candy i godt humør gjør dette til en av de morsomste filmene jeg har sett. Intet sete var tørt
17) Heathers (88). Well, fuck me gently with a chainsaw. Do I look like Mother Teresa?
18) Moscow on the Hudson (84). Første Robin Williams-filmen jeg så. Sår og morsom om utfordringer innvandrere støter på
19) Whitnail and I (87). Artsy-fartsy. Denne skal du liksom like, men jeg klarer ikke mislike den av prinsipp, heller 🫣
20) The Terminator (84). Hasta la vista, baby (Vet det var T2, men det passet for godt som siste punkt på lista 😆)
 
CaptButtkick skrev:
7) Princess Bride (87). As you wish
Klikk for å utvide...
»Hello, my name is Inigo Montoya. You killed my father. Prepare to die».

Herlig feel good film med sitater i fleng. Faktisk en film jeg kun ser for meg kunne vært laget i 80 årene.

Endelig har noen også Gandhi ( 1982) på listen. Og Heathers ( 1988) er en skikkelig kult klassiker med masse sitater den også .

Moscow on the Hudson ( 1984) - litt glemt Robin Williams film. Dead Poets Society: Har et veldig godt minne til den filmen. Jeg og kompisen og en jentegjeng så denne sammen på kino. En av jentene var helt på gråten mot slutten av filmen. Jeg satt med tårer selv også. Etter filmen var det helt tyst, ingen diskuterte noe, ingen sa noe, før vi gikk hvert til vårt. Jeg tok med en av jentene fra samme gjeng på date på Macaulay Culkin filmen My Girl i 1992. Og hun gråt så høyt ( de som har sett filmen vet hvilken scene) at vi måtte gå ut av salen husker jeg. Anyway. Film er følelser.

Mod update: Vi er snart oppe i 250 ulike film-forslag. + boblere folk har. Keep it coming.
 
John Garfield skrev:
Jeg liker Hou Hsiao Hsien sine tidligste filmer, litt rare, litt naive, veldig sjarmerende filmer. Vet ikke om jeg har sett alle hans tidlige, men kan jo nevne de jeg har sett:

A summer at grandpa's
The green green grass of home
Lovable you
The boys from Fengkuei

Fine filmer synes jeg.
Klikk for å utvide...
Må ordne meg et abonnement hos Mubi igjen. Filmene hans er nesten ikke mulig å oppdrive andre steder. Vil gjerne se den «coming of age» trilogien hans igjen. Hadde forøvrig hans kollega Edward Yangs sin A Bright Summer Day på 90 talls bobler listen min, og kunne tenke meg å se hans to 80 talls filmer også, bla Taipei Story. Helt klart to av de mest spennende regissørene fra Asia de siste 40 årene. Og har hatt lyst til å reise til Taiwan i mange år nå.
 
VillaForever skrev:
Må ordne meg et abonnement hos Mubi igjen. Filmene hans er nesten ikke mulig å oppdrive andre steder. Vil gjerne se den «coming of age» trilogien hans igjen. Hadde forøvrig hans kollega Edward Yangs sin A Bright Summer Day på 90 talls bobler listen min, og kunne tenke meg å se hans to 80 talls filmer også, bla Taipei Story. Helt klart to av de mest spennende regissørene fra Asia de siste 40 årene. Og har hatt lyst til å reise til Taiwan i mange år nå.
Klikk for å utvide...
Kjøpte den trilogien hos platekompaniet, men endel år siden så vet ikke om de har den fortsatt. A summer at grandpa's fant jeg på you tube, samme med Tapei story. Skulle se Yangs film the terrorizers eller hva den heter før 80 talls lista ble laget, men klarte å glemme det..Skal få sett den etterhvert da den også er på you tube.
 
Gir meg ikke helt med 80 tallet..Noen gode filmer som langtfra er helt a4. Noen ganske forstyrrende også:

The funeral
Repentance
In a glass cage
Hotel Terminus: The life and times of Klaus Barbie
Barefoot gen
Alpine fire
Altered states
The vanishing
Mommie dearest
 
Dette var MYE vanskeligere enn jeg hadde trodd! Alle i topp 10-lista mi kunne jeg puttet i topp 5, og føles skammelig å putte mesterverket Gandhi på 12. plass.

Et tiår hvor min favoritt Spielberg herjet og dominerte på box office, men også begynte å vise en mer modenhet i form av filmer som Empire of the Sun og The Color Purple. Jeg får enda gåsehud av sykkel-scenene fra E.T. og jeg mener at Sean Connery hadde sin beste rolle som faren til Indiana Jones. Var første film jeg så igjen da skotten døde.

Ropingen til Gunnery Sergant Hartman eller fliringen til Mozart har for lengst brent seg fast, så også har Daniel Day-Lewis' udødelige rolle i My Left Foot. Faen for noen filmer!

Sergio Leones beste film i min bok, samt også Cameron og Lucas i sin peak. Jeg glemmer aldri da moren min og jeg tok opp de 3 Star Wars-filmene, Terminator x 2, og Alien x 2 på VHS fra Canal+/TV3 og så de med tidenes tjukkeste svarte streker oppe og nede på skjermen. Helt der oppe sammen med å se Ringenes Herre på kino av filmminner!

Og On Golden Pond og Stand by Me rører meg bare mer og mer med årene. Jeg elsket å være sammen med vennene og besteforeldrene mine ute i naturen i og rundt Bodø, hvor vi lekte 3. til 7. verdenskrig i Bodøsjøen mot jentene, lagde snømann med bestefar etter å ha vekt han fra middagsluren sin, og hjalp morfar å sage trær i skogen.

"I was 12 going on 13 the first time I saw a dead human being. It happened in the summer of 1959 - a long time ago, but only if you measure in terms of years."
Det er nå mer enn 20 år siden jeg var 12-13 år gammel, og jeg skjønner nå hva han mener. Selv om jeg ikke er født på 80-tallet (dog #MadeInThe80s), synes jeg 80-tallet er det nest beste filmtiåret.
"Yippee-ki-yay, motherfuckers!"

Listen min:
1. Stand by Me (1986)
2. Indiana Jones and The Last Crusade (1989)
3. Full Metal Jacket (1987)
4. My Left Foot (1989)
5. Amadeus (1984)
6. E.T. (1982)
7. Once Upon a Time in America (1984)
8. Raiders of the Lost Ark (1981)
9. Terminator (1984)
10. Aliens (1986)
11. The Empire Strikes Back (1980)
12. Gandhi (1982)
13. On Golden Pond (1981)
14. Empire of the Sun (1987)
15. Die Hard (1988)
 
LittleSteven skrev:
Og On Golden Pond og Stand by Me rører meg bare mer og mer med årene. Jeg elsket å være sammen med vennene og besteforeldrene mine ute i naturen i og rundt Bodø, hvor vi lekte 3. til 7. verdenskrig i Bodøsjøen mot jentene, lagde snømann med bestefar etter å ha vekt han fra middagsluren sin, og hjalp morfar å sage trær i skogen.

"I was 12 going on 13 the first time I saw a dead human being. It happened in the summer of 1959 - a long time ago, but only if you measure in terms of years."
Det er nå mer enn 20 år siden jeg var 12-13 år gammel, og jeg skjønner nå hva han mener. Selv om jeg ikke er født på 80-tallet (dog #MadeInThe80s), synes jeg 80-tallet er det nest beste filmtiåret.
"Yippee-ki-yay, motherfuckers!"
Klikk for å utvide...
Takk for herlige og levende beskrivelser. Selv om du ikke var fysisk tilstede i 80 tallet som du skriver, så er det fascinerende hvor nostalgisk og påvirket man kan bli - av en annen tid. Det reflekterer jo de universelle og klassiske tankene til identitet og oppvekst. Som går utenpå tidens gang. Man kan nesten føle seg mer hjemme i et tiår man ikke selv opplevde. Tiårene er samtidig langt mer flytende en å sette de inn i pop kulturelle båser og avgrense de matematisk til 10 år av gangen.

Stand By Me er nok en sånn film - jeg så den først i et bursdagsselskap hvor man hadde leid en movieboks + filmen på VHS. Det jeg kan huske er at jeg fikk lengsel etter å være akkurat der - i Oregon ( jo, selv om filmen er satt til Maine som alle Kings bøker er, så er det Oregon) i 1959 med disse fantastiske vennene, og lytte til Buddy Holly og bare nyte sommerferiens late kosmos. Kanskje være - min far. Så mange år senere, så fikk jeg jo den samme vinklingen på nettop det året - 1986 - hvor jeg og kompisene mine ser filmen på en liten dritt tv skjerm på gutterommet. Og kan romantisere om den tiden.
 
VillaForever skrev:
Takk for herlige og levende beskrivelser. Selv om du ikke var fysisk tilstede i 80 tallet som du skriver, så er det fascinerende hvor nostalgisk og påvirket man kan bli - av en annen tid. Det reflekterer jo de universelle og klassiske tankene til identitet og oppvekst. Som går utenpå tidens gang. Man kan nesten føle seg mer hjemme i et tiår man ikke selv opplevde. Tiårene er samtidig langt mer flytende en å sette de inn i pop kulturelle båser og avgrense de matematisk til 10 år av gangen.

Stand By Me er nok en sånn film - jeg så den først i et bursdagsselskap hvor man hadde leid en movieboks + filmen på VHS. Det jeg kan huske er at jeg fikk lengsel etter å være akkurat der - i Oregon ( jo, selv om filmen er satt til Maine som alle Kings bøker er, så er det Oregon) i 1959 med disse fantastiske vennene, og lytte til Buddy Holly og bare nyte sommerferiens late kosmos. Kanskje være - min far. Så mange år senere, så fikk jeg jo den samme vinklingen på nettop det året - 1986 - hvor jeg og kompisene mine ser filmen på en liten dritt tv skjerm på gutterommet. Og kan romantisere om den tiden.
Klikk for å utvide...

Indeed, og som jeg var inne på i 1990-tallstråden, så synes jeg mange "90-tallsfilmer" vibe-messig ble utgitt på tidlig 2000-tallet. Og det ser jeg også når jeg setter opp listen min. Jeg synes perioden 1975 til 1985 ish er mye mer box office-stil som dominerte, mens i andre halvdel av 80-tallet (My Left Foot) og begynnelsen av 2000-tallet (Cast Away) bærer tydelig 90-talls-vibe.

Tror jeg må se igjen Stand by Me snart, for et mesterverk av en film!
 
Hadde tenkt å holde ut til den 21 mai, men innser at man er litt "mettet" på film og slikt kommer og går, så mulig en skal få brynt seg på noe mer åttitallsfilm den neste uka til og fra.
Og skulle man plutselig snuble over en tidligere usett film, der skriker "mesterverk" og topp 20 kandidat, så antar jeg at det kanskje vil la seg gjøre å redigere om en og annen filmtittel før fristen går ut.

Det å luke ut så mange gode og kjære favoritter er aldri lett. Men hadde på forhånd et mål om å prøve å fokusere på de helt spesielle, der noen er og forblir skyhøye favoritter (sett sikkert 10-15 ganger eller mer) mens andre er såpass sterke og følelsesladde at de sitter igjen i kroppen en lang tid etterpå, slik at en ikke nødvendigvis trenger å se de like ofte som "popcorn" filmene.

De som havna på topp 10 lista er mer eller mindre bænkers og det ble tøft å utelate flere filmer fra samme regissører/skuespillere men prøvde også å unngå at enkelte ble i overkant favorisert.
Michael Mann, James Cameron, John McTiernan, John Hughes, Paul Verhoeven, John Carpenter og David Cronenberg skiller seg greit ut som åpenbare favorittregissører og hvor samtlige har minst 1 eller flere utgivelser der ville fått plass om en fikk utvidet topp 20 til en topp 30, 40 eller 50 liste.

Alt i alt, lista mi består vel mest av hva en synes er en grei balansert inntak av "hjerneføde", mat for sjela, komfort og trøstemat til en porsjon eller to av junk-food utskeielser.

01. Manhunter (1986)
02. Blade Runner (1982)
03. The Terminator (1984)
04. Planes, Trains and Automobiles (1987)
05. The Thing (1982)
06. The Long Good Friday (1980)
07. This is Spinal Tap (1984)
08. A Christmas Story (1983)
09. The Accidental Tourist (1988)
10. Brazil (1985)

11. Mad Max 2: The Road Warrior (1981)
12. Predator (1987)
13. Day of the Dead (1985)
14. Rambo: First Blood (1982)
15. RoboCop (1987)
16. Videodrome (1983)
17. Aliens (1986)
18. Once Upon a Time in America (1984)
19. From Beyond (1986)
20. Batman (1989)

21166_MJ-and-Bubbles-2-Polaris-jpg-0-06.10.2010.10.02.51_.857a15ebfbb8.jpg

Boblere: Her kunne en nok fort ha satt opp et par alternative topp 20 lister med tanke all godfilmen man måtte legge til side.

Scarface (1983), The Shining (1980), Phenomena (1985), Christmas Vacation (1989), Re-Animator (1985), The Evil Dead (1981), Die Hard (1988), The Fly (1986), Escape from New York (1981), Conan the Barbarian (1982), Southern Comfort (1981), Fitzcarraldo (1982), Runaway Train (1985), At Close Range (1986), Stand by Me (1986), The ’Burbs (1989), To Live and Die in L.A. (1985), Midnight Run (1988), Blue Velvet (1986), Thief (1981), Mona Lisa (1986), Trading Places (1983), Evil Dead II (1987), Something WIld (1986), The Empire Strikes Back (1980), Road Games (1981), The Entity (1982), Near Dark (1987), Ran (1985), Henry: Portrait of a Serial Killer (1986), 52 Pick-Up (1986), Salvador (1986), Dirty Rotten Scoundrels (1988), Tro, håb og kærlighed (1984), Roxanne (1987), The Quiet Earth (1985), Fast Time at Ridgemont High (1982), Atlantic City (1980), Flesh + Blood (1985), 48 Hrs. (1982), Fright Night (1985), Psycho II (1983), Uncle Buck (1989), The Hitcher (1986), The Dead Zone (1983) osv...
6a0168ea36d6b2970c016766a23b57970b-800wi

Guilty pleasures og andre favoritter man har hatt enormt mye glede av oppgjennom årenes løp som filmelsker, men der flesteparten har vel i grunn ingenting å gjøre på en tidenes beste liste.
Likevel, samtlige ville nok lett ha havnet i toppsiktet dersom en skulle hentet frem noen av de mest underholdende, stemningsfulle, komiske, eksplosive, sleazy, cheesy og over the top åttitallsfilmer man har vært innom, og som stadig innehar ei ekstrem dose med gjensynsfaktor i god behold:

Basket Case (1982), The Toxic Avenger (1984), The Exterminator (1980), Commando (1985), Bloodsport (1988), Death Wish 3, (1985), Cobra (1986), Brain Damage (1988), Big Trouble in Little China (1986), Maniac (1980), Meet the Feebles (1989), Howling II: Stirba - Werewolf Bitch (1985), The Burning (1981), Return of the Living Dead (1985), Tango & Cash (1989), Road House (1989), The Running Man (1987), Class of 1984 (1982), Revenge of the Nerds (1984), Savage Streets (1984), Porky’s (1981), The Hidden (1987), Rocky IV (1985), Police Academy 4: Citizens on Patrol (1987), Society (1989), Streets of Fire (1984), Highlander (1986), Weekend at Bernie’s (1989), Christmas Evil (1980), Dark Night of the Scarecrow (1982), Bill & Ted’s Excellent Adventure (1989), Raw Deal (1986), Sudden Impact (1983), The Man With Two Brains (1983) osv...

Og til sist ei shout out til en film der for alvor bidro i å gjøre meg mer og mer oppslukt av åttitallet som tiår, ikke bare på grunn av handling og karakterer men like mye for dets unike stil, stemning, klesmoter, hårfrisyrer, musikk og lyder.
426c8002fac7d52ba18ed35dcbe26283fcbb534b.gifv

The Terminator (1984) av James Cameron var ikke mitt aller første møte med verken nevnte regissør eller filmens kommende actionstjerne Arnold Schwarzenegger. For en hadde jo sett greit med Arnie filmer før den tid, særlig T2: Judgment Day (1991) som var en stor favoritt blant barn og unge på videofilm rundt 1993-95.
Arnold var the good guy, anti-helten og en ble kjapt vant med å se ham i den type roller. Alltids en vits eller vittig replikk med glimt i øyet, til at helten rydder opp og redder dagen i siste lit, med "Hasta La Vista Baby!" og tommelen opp.

Men originalen fikk jeg aldri sett først, og det eneste man husker eller kan forbinde med den er gjennom noen ganske så tøffe og litt creepy klistremerker av metallskjelettet og dets ondskapsfulle røde øyne.

Det var først i vinter 1997-98 at man fikk brynt seg på 1984 filmen, og tidspunktet traff under en nokså sår periode hvor mamma og pappa var nylig separert og bodde hver for seg, alt mens en selv hadde startet på en ny skole hvor 4 måneder senere og jeg stadig slet med å finne meg til rette.

Det ble mye trøst over i filmens verden og der pappa var nok en del mildere enn mamma i hva jeg fikk se på utover kveldene. Kan nok tenkes at det også hadde noe med at han selv var jo veldig glad i film, men at han så jo hvordan de mindre hyggelige forandringene preget sin sønns hverdag.

Vi så mye film og hadde det moro i lag, men en kveld hvor man ikke fikk sove (gledet meg vel ikke heller til skolen dagen etter) snek jeg meg opp og satte på TVNorge i stuemørket med et svært pledd rundt meg (den tiden de faktisk sendte mye kvalitetsfilm også i ukedagene på nattetid) og der fikk en akkurat med seg introen til The Terminator og klokka må ha passert ett på natta.

Jeg ble sugd rett inn i denne mørke, dystre men også utrolig spennende handlingen der bød på en helt annen utgave av Arnold enn den man var godt vant med.

Det som kanskje gjorde størst utslag, var nok hvor håpløst alt fremsto og hvor fryktinngytende denne fremtiden Kyle Reese (Michael Biehn) forsøkte å avdekke i ulike scener for en intetanende Sarah Connor (Linda Hamilton).
Hjalp ikke på med de mange marerittaktige skapningene som metallskjelettet eller infiltratorenheten som slakter i vei i en av Kyles mange fremtidskamper, men Arnold var virkelig en guffen og unik bad guy, perfekt casta som ustoppelig drapsmaskin der selv ikke en stappfull nattklubb eller væpnet politistyrke kan hindre i å utføre sin plikt.

Når filmen var omme, kan en vel ikke si at man fikk noe særlig lyst til å sove med det første. Tvert i mot.
Det gikk et par år før man så den igjen (når den ble gjenutgitt på DVD i vinter 2001) og selv når en så filmen i hop med venner kom den ekle håpløs følelsen tilbake, og fortsatt å holde T2 som favoritt, grunnet dens tvist med å snu opp ned på rollene og inneha mer komedie enn forgjengeren.

Det finnes sikkert langt mer 80-talls aktige filmer enn The Terminator, men bruken av lokaler, Los Angeles mange røykfylte smug og gater fylt med søppel og skit, den fargerike klesstilen til Linda Hamilton og hennes fyldige løvemanke og skulderputer, The Jetsons t-skjorta, båndopptageren, Rick Rossovich sleazy sjekkereplikk, walkman på full guffe, Kyle Reese sin lange frakk og Nike sko, Arnolds tøffe punker-piggsveis, Bill Paxtons bilhjulsminke og blå mohawk til neonlys (Tech-noir), cheesy og brautende new wave og synthpop musikk, Brad Fiedels hjemsøkende og industrielle score samt kanskje en av de mest minneverdige erotiske og ikke minst nokså romantiske (særlig under omstendighetene) sex scener gjør at The Terminator var ei perfekt 80-talls nattfilm for en 11-12 åring.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Sist redigert:
1980
1. Paris, Texas (1984)
2. Cinema, Paradiso (1988)
3. Das Boot (1981)
4. The Shining (1980)
5. Once Upon a time in America (1984)
6. Raging Bull (1980)
7. Mitt Liv som Hund (1985)
8. Blue Velvet (1986)
9. The Long Riders (1980)
10. Blues Brothers (1980)

11. Den enfoldige morderen (1982)
 
Frank.N.Steen skrev:
Det var først i vinter 1997-98 at man fikk brynt seg på 1984 filmen, og tidspunktet traff under en nokså sår periode hvor mamma og pappa var nylig separert og bodde hver for seg, alt mens en selv hadde startet på en ny skole hvor 4 måneder senere og jeg stadig slet med å finne meg til rette.

Det ble mye trøst over i filmens verden og der pappa var nok en del mildere enn mamma i hva jeg fikk se på utover kveldene. Kan nok tenkes at det også hadde noe med at han selv var jo veldig glad i film, men at han så jo hvordan de mindre hyggelige forandringene preget sin sønns hverdag.

Vi så mye film og hadde det moro i lag, men en kveld hvor man ikke fikk sove (gledet meg vel ikke heller til skolen dagen etter) snek jeg meg opp og satte på TVNorge i stuemørket med et svært pledd rundt meg (den tiden de faktisk sendte mye kvalitetsfilm også i ukedagene på nattetid) og der fikk en akkurat med seg introen til The Terminator og klokka må ha passert ett på natta.

Jeg ble sugd rett inn i denne mørke, dystre men også utrolig spennende handlingen der bød på en helt annen utgave av Arnold enn den man var godt vant med.
Klikk for å utvide...
Takk for at du deler både av filmkunnskap og personlige ting. Det med å forsvinne inn filmens vidunderlige verden og virkelighetsflukt syndromet - kan jeg kjenne meg igjen i. Tror året var 1989 og jeg lå inne på gutterommet hele sommeren. Mine foreldre hadde også en veldig betent periode, og selv om de fant tilbake igjen til hverandre senere - så husker jeg den tiden med frykt. Også for hvordan man skulle håndtere det, hvilken side man tar osv.

Samtidig lå jeg med feber, og symptomene varte i flere uker. Etterhvert - måneder. Trolig var det en form for kyssesyke jeg hadde. Jeg gikk glipp av alt som skjedde på skolen, var kaptein på det lokale fotball laget, og det begynte gå rykter om meg blant vennegjeng og folk i skole/ fotball miljøet. Jeg var så og si inne på rommet - i to måneder. «Golden Boy» var nå svak og stemplet som merkelig og annerledes. Var noe galt med meg. Den perioden i sengen, da hadde jeg tven på rommet på, 24 timer. CNN eller MTV ( som mine foreldre fikk samme år på kabel) stod på om natten. Vi hadde en filmkanal ( Filmnet) og jeg så alt, War Games, Manhattan Project, The Blob, Breakfast Club, Batteries not Included, Innerspace, osv osv. Masse 80 talls film.

Unge i dag ser vel sjelden film på lineær tv som man gjorde på 80 og 90 tallet, TV Norge hadde mye snacks sent på kveldene på 90 tallet. Jeg husker også ettermiddags blokkene som de fylte med ungdoms tv, direkte sendinger, små dumme sitcoms og ikke minst musikk video liste programmer. Var tider det.
 
Frank.N.Steen skrev:
01. Manhunter (1986)
02. Blade Runner (1982)
03. The Terminator (1984)
04. Planes, Trains and Automobiles (1987)
05. The Thing (1982)
06. The Long Good Friday (1980)
07. This is Spinal Tap (1984)
08. A Christmas Story (1983)
09. The Accidental Tourist (1988)
10. Brazil (1985)

11. Mad Max 2: The Road Warrior (1981)
12. Predator (1987)
13. Day of the Dead (1985)
14. Rambo: First Blood (1982)
15. RoboCop (1987)
16. Videodrome (1983)
17. Aliens (1986)
18. Once Upon a Time in America (1984)
19. From Beyond (1986)
20. Batman (1989
Klikk for å utvide...
Forresten herlig med Michael Jackson og Bubbles bilde referanse der - til bobbler listen. Blir ikke mer 80s pop kulturelt enn det. Bubbles er jo fortsatt i live. Ble født i 1983, omtrent samtidig med Norges Julius :cool: Kan anbefale Jeff Koons versjonen som står på Astrup Fearnley museet i Oslo.

Kanskje ikke overrasket over at du har Manhunter øverst. Husker godt anmeldelsen din av filmen og Michael Mann beundringen. Jeg skal prøve å se om igjen Videodrome før jeg poster min egen liste. Har 3 Cronenberg filmer som aktuelle. Brazil ( 1985) er det fint å se høyt oppe. From Beyond ( 1986) er vel eneste på listen din jeg ikke har sett. The Accidental Tourist - tror du er den første som har den på listen. Veldig undervurdert film av Lawrence Kasdan og fint lavmælt soundtrack av John Williams. Husker at filmen gjorde inntrykk på sin stillferdige måte.
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp