Diskutopia kårer 1980 - 1989 tallets beste film ( tidsfrist 22 mai)

Dette må vel i så fall ha vært før de sendte filmer med nyhetene midt i sendingen, for det er en periode man virkelig ikke savner.
James Bond på lørdags-søndagskveldene ble vel ofte utvidet med minst en halvtime nyheter, reklame mellom nyheter og været og enda mer reklame. Positive er jo at en fikk nok tid til tissepauser mellom alt sammen.
 
Takk for at du deler både av filmkunnskap og personlige ting. Det med å forsvinne inn filmens vidunderlige verden og virkelighetsflukt syndromet - kan jeg kjenne meg igjen i. Tror året var 1989 og jeg lå inne på gutterommet hele sommeren. Mine foreldre hadde også en veldig betent periode, og selv om de fant tilbake igjen til hverandre senere - så husker jeg den tiden med frykt. Også for hvordan man skulle håndtere det, hvilken side man tar osv.

Samtidig lå jeg med feber, og symptomene varte i flere uker. Etterhvert - måneder. Trolig var det en form for kyssesyke jeg hadde. Jeg gikk glipp av alt som skjedde på skolen, var kaptein på det lokale fotball laget, og det begynte gå rykter om meg blant vennegjeng og folk i skole/ fotball miljøet. Jeg var så og si inne på rommet - i to måneder. «Golden Boy» var nå svak og stemplet som merkelig og annerledes. Var noe galt med meg. Den perioden i sengen, da hadde jeg tven på rommet på, 24 timer. CNN eller MTV ( som mine foreldre fikk samme år på kabel) stod på om natten. Vi hadde en filmkanal ( Filmnet) og jeg så alt, War Games, Manhattan Project, The Blob, Breakfast Club, Batteries not Included, Innerspace, osv osv. Masse 80 talls film.

Unge i dag ser vel sjelden film på lineær tv som man gjorde på 80 og 90 tallet, TV Norge hadde mye snacks sent på kveldene på 90 tallet. Jeg husker også ettermiddags blokkene som de fylte med ungdoms tv, direkte sendinger, små dumme sitcoms og ikke minst musikk video liste programmer. Var tider det.
Skal sies at mamma og pappa fant jo tilbake igjen (for en tid) men ja, det å føle dårlig samvittighet over hvem man ville bo hos eller besøke over helg osv, det var ikke så veldig mye moro. Den kjenner nok alle skilsmissebarn seg godt igjen i.

Likevel, det finnes selvsagt enkelte fordeler her også, som at foreldrene også føler på dårlig samvittighet og overøser barna med gaver og ferieturer for å gjøre opp for sine feil og mangler.

Heldigvis forble mine foreldre gode venner og flyttet ikke halve landet vekk fra hverandre etter forsøk nummer 2 gikk i vasken, og innså vel også at svært få andre i klassen min hadde foreldre som holdt sammen for evig og alltid.

Fotballen ble faktisk en slags redning, men hadde vært kjipt om en var total fiasko utpå banen. Her fant en an tonen med flere spillere også fra andre klasser og aldersgrupper, og når en begynte å spille etter skolen og langt utover kveldene så ble en kameratgjeng formet raskt.

Fikk kjapt kallenavnet "lynvingen" fordi en alltids løp (best uten ball som Leonardsen) som en gærning opp og ned på høyre og venstrekant hele kampen. Fikk en først tak i ballen oppsto det en mindre panikk i hva pokker skal jeg gjøre med den, og vel, det var mye moro før alvoret begynte å senke seg inn i overgangen til 11er fotballen med offside osv.
Da forsvant halve fotball laget og sikkert grunnet andre interesser enn kun å sparke ball.

Har fortsatt den gamle og utstlittee grønne fotballdrakta fra 1997-98 et eller annet sted i boden.
Lukter stadig som en nasty blanding av svette (den var allerede godt utbrukt av andre spillere før jeg fikk overtatt den) AXE deodorant og vått gress, mens deler av drakta har flere ganger blitt forsøkt limt sammen (med superlim) fra å revne.
Vurderte en tid å ramme den inn for moro skyld.
Forresten herlig med Michael Jackson og Bubbles bilde referanse der - til bobbler listen. Blir ikke mer 80s pop kulturelt enn det. Bubbles er jo fortsatt i live. Ble født i 1983, omtrent samtidig med Norges Julius :cool: Kan anbefale Jeff Koons versjonen som står på Astrup Fearnley museet i Oslo.

Kanskje ikke overrasket over at du har Manhunter øverst. Husker godt anmeldelsen din av filmen og Michael Mann beundringen. Jeg skal prøve å se om igjen Videodrome før jeg poster min egen liste. Har 3 Cronenberg filmer som aktuelle. Brazil ( 1985) er det fint å se høyt oppe. From Beyond ( 1986) er vel eneste på listen din jeg ikke har sett. The Accidental Tourist - tror du er den første som har den på listen. Veldig undervurdert film av Lawrence Kasdan og fint lavmælt soundtrack av John Williams. Husker at filmen gjorde inntrykk på sin stillferdige måte.
Bubbles er stadig i live? Det var jeg ikke klar over. Mulig disse apekattene blir meget gamle, da Julius tross mange apestreker og attpåtil ble vel også forsøkt dopet i hjel er stadig med oss.

Er litt usikker på hvilken utgave man faktisk foretrekker av Manhunter, da det er vel 3-4 versjoner og kanskje ikke ekstreme forskjeller men der sluttscenene er litt stokket om på.
Tror det er snakk om 2002 nordiske/europeisk DVD versjon jeg alltids returnerer til, men den heter kanskje noe ala International Cut over i statene.

Blade Runner er jo også litt av samme greia, ørten (5-6 versjoner) utgaver men antar at selv om den man liker best (The Directors Cut) utgitt i 1992, så går den under 80-talls film.

From Beyond (1986) danker så vidt ut en annen Stuart Gordon/H.P. Lovecraft 80-talls perle i Re-Animator (1985).
Sistnevnte er nok langt mer komisk og slapstick aktig i stil og karakterer, mens From Beyond har en noe mer seriøs tone over seg. Blir litt som en skal velge mellom The Evil Dead (1981) eller Evil Dead II (1987), den ene er mer mørk og dyster, den andre er nærmest en parodi.

Brazil er vel også en sånn (2-3 ulike versjoner), med her har jeg kun sett Terry Gilliams foretrukne original versjon, og ikke den hvor studio har tukla med å gi den en helt annerledes avslutning.

The Accidental Tourist har jeg alltids likt, en blanding av tørr, små sær men veldig menneskelig handling/karakterer satt under tragiske og vonde omstendigheter. Ikke noe å si på Gena Davis men William Hurt og Kathleen Turner er fantastiske.

Den lille hunden (Edward) må også være en av de beste dyreskuespillerne en kan huske å ha sett i en 80-talls film.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
En sjarmerende liten fyr men også åpenbart at det er et tett bånd opp mot sønnen Ethan som er for sterk til å gjøre ende på.

Tror hovedproblemet med filmen skyldes mest at mange forventet en mer vanlig romantisk komedie men fikk noe litt annet i retur. Lavmælt er også en passende beskrivelse, og hvor nevnte soundtrack (utrolig glad jeg omsider fikk tak i det i en bruktsjappe) av John Williams er blant favorittene fra dette tiåret.
 
1. Conan the Barbarian
2. The Empire Strikes Back
3. The Return of the Jedi
4. Die Hard
5. Mad Max the Road Warrior
6. Bonfire of the Vanities
7. Escape From New York
8. The Terminator
9. Lethal Weapon
10. Willow
 
The Bonfire of the Vanities boka av Tom Wolfe er fantastisk, en stor favoritt, har lest den flere ganger.
 
Synes denne var artig. Nå var det ikke slik at 10 åringer kom inn på Robocop på kino, så sammenligningen med Lion King blir litt søkt. Men likevel, hvem kan glemme syrebadet til Emil Antonowsky? ( må klikke på tweeten for kontekst):

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Her kommer fasiten (min ihvertfall)

Filmsmaken har jo endret seg over tid hos meg, så det mest rettferdige her blir å nevne de som virkelig fenget meg op slutten av 80-tallet og da gikk det mye i action-filmer og fantasy:

1. Die Hard (1988)

2. Dødelig våpen (1984)

3. The Shining (1980)

4. Gremlins (1984)

5. Crocodile Dundee (1986)

6. Uncle Buck (1989)

7. E.T (1982)

8. Poltergeist (1982)

9. Road House (1989)

10. Pet Cemetary (1989)
 
Synes denne var artig. Nå var det ikke slik at 10 åringer kom inn på Robocop på kino, så sammenligningen med Lion King blir litt søkt. Men likevel, hvem kan glemme syrebadet til Emil Antonowsky? ( må klikke på tweeten for kontekst):

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Fikk greit med sjokk når en mye senere så RoboCop (1987) første gang, ettersom RoboCop 3 (1993) ble min introduksjon til nevnte filmserie. Enda mer rå og brutal er den uklipte versjonen, der Verhoeven virkelig kjører ekstra på med gørr og blod.

Herlig miks av ekstrem vold og satire skrudd opp til maks.
 
Her kommer fasiten (min ihvertfall)

Filmsmaken har jo endret seg over tid hos meg, så det mest rettferdige her blir å nevne de som virkelig fenget meg op slutten av 80-tallet og da gikk det mye i action-filmer og fantasy:

1. Die Hard (1988)

2. Dødelig våpen (1984)

3. The Shining (1980)

4. Gremlins (1984)

5. Crocodile Dundee (1986)

6. Uncle Buck (1989)

7. E.T (1982)

8. Poltergeist (1982)

9. Road House (1989)

10. Pet Cemetary (1989)
Jeg digget Uncle Buck.

Så den dessverre igjen for et par år siden. Den har ikke holdt seg. Jadde jeg ikke tatt en rewatch kunde den fort havnet på min liste og.

Crocodile Dundee ja. Den var fin. «Do you call that a knife?»
 
Jeg digget Uncle Buck.

Så den dessverre igjen for et par år siden. Den har ikke holdt seg.
8pbHmuk.gif
 
10. Pet Cemetary (1989)
Har lenge hatt denne på vent angående film man vil se igjen. Men føles ut som en der egner seg best utover sene høstkvelder. Oppfølgeren med Edward Furlong og Clancy Brown er ikke så gæren, men kom visst en remake for en tid tilbake. Aldri sett, og i likhet med Poltergeist og Hellraiser nyversjonene så forblir de nok usett i en lang tid fremover.
 
Jeg digget Uncle Buck.

Så den dessverre igjen for et par år siden. Den har ikke holdt seg. Jadde jeg ikke tatt en rewatch kunde den fort havnet på min liste og.

Crocodile Dundee ja. Den var fin. «Do you call that a knife?»
For å være pinlig nøyaktig så er ordvekslingen som følger:

That's not a knife...

That's a knife!
 
5. Crocodile Dundee (1986)
En stor barndomsfavoritt og innehar mye humor man ikke helt ble klar over før mye senere.
Ler alltids godt av scenen hvor Mick hjelper ut noen "forkjøla" festdeltagere med å kurere problemet deres.

Linda Kozolowski i tettsittende sort badedrakt slår aldri feil, og nei, oppfølgeren var heller ikke gæren.

Synd treeren ble lagd så mye senere, men da hadde kanskje ozzie-manien for lengst gått litt på tomgang over i Hollywood.
 
Har lenge hatt denne på vent angående film man vil se igjen. Men føles ut som en der egner seg best utover sene høstkvelder. Oppfølgeren med Edward Furlong og Clancy Brown er ikke så gæren, men kom visst en remake for en tid tilbake. Aldri sett, og i likhet med Poltergeist og Hellraiser nyversjonene så forblir de nok usett i en lang tid fremover.
Ikke se remaken. Se originalen.


Jeg kan kanskje blidgjøre deg ved å si at John Candys komiske timing er så godt som uovertruffen.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp