Åttitallstråden del 3...

Fire%2Band%2BIce%2B-%2Binside.jpg

Fire and Ice (1983) av Ralph Bakshi

"Next time you present me with one of your little sluts, Mother dear... I'll squash you like a bug!"

Den stormannsgale Lord Nekron har som mål å tine ned hele verden til sin egen private fryser.
Men ikke alle er like interesserte i å leve i konstant minusgrader, der siste skansen består av et folk som lever i langt varmere omgivelser. Og når Nekrons krav ikke blir gjennomført, så setter han like greit en gruppe med hensynsløse leiesoldater ut for å kidnappe den vakre prinsessen Teegra. Det han derimot ikke hadde ventet seg, var sterk motstand fra en ung kriger og en mystisk legende ved navn Darkwolf.


En animert voksenfilm der åpenbart virker å melke suksessen til Heavy Metal (1981) og Conan the Barbarian (1982).
Resultatet er en slettes ikke gæren eventyr og fantasifilm, der Ralph Bakshi og tegneren Frank Frazetta slår hodene sammen og kommer opp med en ganske så rølpete og actionfylt historie.

Dessverre blir rølpebiten litt for gjentagende, og joda, Prinsesse Teegra går lett igjen som en av de mest sexy animerte kvinnene fra 80-tallet, men hun har ikke så mye annet å stille opp med.
Dama er jo konstant klønete og ender nesten alltids opp i en innbydende "sexstilling", alt mens disse huleboer beistene med siklende og tvilsomme hensikter er aldri langt bakom.

Det lå definitivt en mer voksen voksenfilm inni alt, men heldigvis får man også en tøff Batman møter Conan figur i Darkwolf, som sloss heftig fra seg, og hovedskurken er en fyr der sitter mesteparten av tiden på en trone, hvor han fremfører iskald trolldom og ondskap, mens det virker som han får nærmest en slags utløsning av alt sammen.

Hovedkarakteren Larn er en ganske kjip fyr, han må redde seg selv og Teegra fra en rekke slemme dudes, masse ulike kjempe insekter og monstre til mer løping for livet.

Alt i alt, ikke blant de beste denne type film, og langt unna Bakshis største stunder, men innehar heldigvis en grei flyt og spilletid. Samme mann leverte en lignende film, kanskje ikke like sex fokusert i Wizard (1977), eller slik det huskes.

6/10
 
Fire%2Band%2BIce%2B-%2Binside.jpg

Fire and Ice (1983) av Ralph Bakshi

"Next time you present me with one of your little sluts, Mother dear... I'll squash you like a bug!"

Den stormannsgale Lord Nekron har som mål å tine ned hele verden til sin egen private fryser.
Men ikke alle er like interesserte i å leve i konstant minusgrader, der siste skansen består av et folk som lever i langt varmere omgivelser. Og når Nekrons krav ikke blir gjennomført, så setter han like greit en gruppe med hensynsløse leiesoldater ut for å kidnappe den vakre prinsessen Teegra. Det han derimot ikke hadde ventet seg, var sterk motstand fra en ung kriger og en mystisk legende ved navn Darkwolf.


En animert voksenfilm der åpenbart virker å melke suksessen til Heavy Metal (1981) og Conan the Barbarian (1982).
Resultatet er en slettes ikke gæren eventyr og fantasifilm, der Ralph Bakshi og tegneren Frank Frazetta slår hodene sammen og kommer opp med en ganske så rølpete og actionfylt historie.

Dessverre blir rølpebiten litt for gjentagende, og joda, Prinsesse Teegra går lett igjen som en av de mest sexy animerte kvinnene fra 80-tallet, men hun har ikke så mye annet å stille opp med.
Dama er jo konstant klønete og ender nesten alltids opp i en innbydende "sexstilling", alt mens disse huleboer beistene med siklende og tvilsomme hensikter er aldri langt bakom.

Det lå definitivt en mer voksen voksenfilm inni alt, men heldigvis får man også en tøff Batman møter Conan figur i Darkwolf, som sloss heftig fra seg, og hovedskurken er en fyr der sitter mesteparten av tiden på en trone, hvor han fremfører iskald trolldom og ondskap, mens det virker som han får nærmest en slags utløsning av alt sammen.

Hovedkarakteren Larn er en ganske kjip fyr, han må redde seg selv og Teegra fra en rekke slemme dudes, masse ulike kjempe insekter og monstre til mer løping for livet.

Alt i alt, ikke blant de beste denne type film, og langt unna Bakshis største stunder, men innehar heldigvis en grei flyt og spilletid. Samme mann leverte en lignende film, kanskje ikke like sex fokusert i Wizard (1977), eller slik det huskes.

6/10
Ikke sett denne. Men tenker at den hadde blitt tatt av «cancel kulturen» i dag?
 
Ikke sett denne. Men tenker at den hadde blitt tatt av «cancel kulturen» i dag?
Ville nok vurdert bedre og tidligere Bakshi filmer som Coonskin (1975), Wizards (1977) om en ikke har sett for mye fra nevnte regissør.

Nei, Bakshi og "politisk korrekt" underholdning er som vann og olje.
Fire and Ice med sine mørkhudede neandertaler/huleboer aktige skapninger, der ser ut som en krysning av indianere og gorillaer og blir vel også omtalt som "undermennesker", ville nok vekket kaos om den ble forsøkt utgitt i dag.
Samt at skurken er åpenbart en veldig "gayal" fyr som nyter å forhekse sine fiender til å benytte sine "sverd" til å penetrere hverandre i hjel, alt mens bad guyen virker å få en orgasmisk utløsning på tronen.

Uansett, det er vel ikke mye fra Ralph Bakshi som ville overlevd i dag. Men så var vel hans mål flere ganger å lage anti-Disney/Don Bluth animerte filmer og slikt medførte også en del kritikk allerede på 70-80-tallet, der klager om rasisme og sexisme ble nevnt.

I dag er det kanskje ikke så mange som lager lignende animerte voksenfilmer, alt er for lengst blitt mikset inn en slags trygg og koselig familiefilm franchise, der passer nok ikke vulgære, erotiske og blodige tegnefilmer inn lenger.
 
Angående Montages 80-talls beste filmliste, så hadde det vært interessant å prøvd ut noe lignende (ikke bare 80-talls underholdning) av filmforumets brukere og deres favoritter fra ulike tiår.

Var jo en del aktivitet rundt disse listene på film og musikkforumet over på VGD, men det er jo en del år siden nå.
Skulle gjerne kjørt i gang en, men dette med å regne sammen tall og stemmer er jeg elendig på.

Kan være en fin måte å få litt mer aktivitet over på film og musikk forumene, da lister og folks favoritter virker alltids å være midt i blinken for litt ekstra liv og diskusjoner.
 
Ville nok vurdert bedre og tidligere Bakshi filmer som Coonskin (1975), Wizards (1977) om en ikke har sett for mye fra nevnte regissør.

Nei, Bakshi og "politisk korrekt" underholdning er som vann og olje.
Fire and Ice med sine mørkhudede neandertaler/huleboer aktige skapninger, der ser ut som en krysning av indianere og gorillaer og blir vel også omtalt som "undermennesker", ville nok vekket kaos om den ble forsøkt utgitt i dag.
Samt at skurken er åpenbart en veldig "gayal" fyr som nyter å forhekse sine fiender til å benytte sine "sverd" til å penetrere hverandre i hjel, alt mens bad guyen virker å få en orgasmisk utløsning på tronen.

Uansett, det er vel ikke mye fra Ralph Bakshi som ville overlevd i dag. Men så var vel hans mål flere ganger å lage anti-Disney/Don Bluth animerte filmer og slikt medførte også en del kritikk allerede på 70-80-tallet, der klager om rasisme og sexisme ble nevnt.

I dag er det kanskje ikke så mange som lager lignende animerte voksenfilmer, alt er for lengst blitt mikset inn en slags trygg og koselig familiefilm franchise, der passer nok ikke vulgære, erotiske og blodige tegnefilmer inn lenger.
Haha. Takk for den gjennomgangen. Jeg må få sett noen av disse snart - Wizards og nevnte Fire and Ice spesielt. Har sett Fritz the Cat, Ringenes Herre versjonen hans og Cool World. Coonskin er også notert.

Voksen animasjonsfilm er vel helt vekk i dag. Bortsett fra visse Manga / Anime sjangre

Jeg så mye mer animert film før. Vet ikke helt hva som har gjort det til at jeg ikke orker se så mye lenger. Kanskje er det blitt for politisk korrekt også ja, Disneyfisert - men samtidig elsker jeg naive, klassiske, barnlige eventyr historier og satt pris Disneys 90 talls renessanse. Selvsagt også utvalgte Pixar titler. Siste jeg brydde meg om var Coco, som jeg synes har et stort hjerte i bunn av historien. Men generelt er det for mye av 3D animasjon, og det meste blir glossy og lite inspirerende for meg.

Har dog stor sans for Miyazaki og bør komme meg på kino og se Gutten og Hegren snart.
 
Har sett Fritz the Cat, Ringenes Herre versjonen hans og Cool World. Coonskin er også notert.

Voksen animasjonsfilm er vel helt vekk i dag. Bortsett fra visse Manga / Anime sjangre

Jeg så mye mer animert film før. Vet ikke helt hva som har gjort det til at jeg ikke orker se så mye lenger. Kanskje er det blitt for politisk korrekt også ja, Disneyfisert - men samtidig elsker jeg naive, klassiske, barnlige eventyr historier og satt pris Disneys 90 talls renessanse. Selvsagt også utvalgte Pixar titler. Siste jeg brydde meg om var Coco, som jeg synes har et stort hjerte i bunn av historien. Men generelt er det for mye av 3D animasjon, og det meste blir glossy og lite inspirerende for meg.

Har dog stor sans for Miyazaki og bør komme meg på kino og se Gutten og Hegren snart.
Nå skal det sies at Bakshi var nok ikke den enkleste mann å jobbe med, tror han skaffet seg flere fiender enn venner i filmbransjen. Han slo visst ned Frank Mancusco Jr. under et kaotisk jobbmøte, da sistnevnte ønsket å forvandle Cool World fra en psykologisk skrekk-thriller, til en familiefilm. Hjalp ikke på at Kim Basinger også mente at noe for de små barna, var en god ide. Så dermed fikk man en veldig ujamn film i retur, der blander voksenanimasjon med tja, noe mer "familievennlig". Og siden har han vel ikke utgitt en helaftens langfilm siden.

Ja, voksenfilm over i Asia er nok et helt annet marked, der er det nok også langt mer respektert og ettertraktet.

Nå var nok også Disney filmene i sin tid spekket med ting som i dag blir gang på gang bragt opp som "Uegnet for moderne seere", men også for ørten tiår siden ble mye modernisert ved å gjøre om sketsjer (en del kortfilmer og slikt) og karakterer for å oppdatere med tidene.

Shrek filmene var nok kanskje de som for alvor "drepte" mye av Disneys klassiske stil og der pop referanser og bytte ut musikaler med gamle 60, 70 og 80-talls hiter samt parodiere nevnte selskaps mange klassikere hintet om stor forandring, på godt og vondt.

Don Bluth er også en jeg var glad i som ung, og har fortsatt mye fine gjensyn med en del av hans klassiskere, selv om det ble litt for tydelig at rivaliseringen med Disney gjorde at hans verk ble ganske så utvannet og Disney Light aktige til slutt.
 
,
Nå skal det sies at Bakshi var nok ikke den enkleste mann å jobbe med, tror han skaffet seg flere fiender enn venner i filmbransjen. Han slo visst ned Frank Mancusco Jr. under et kaotisk jobbmøte, da sistnevnte ønsket å forvandle Cool World fra en psykologisk skrekk-thriller, til en familiefilm. Hjalp ikke på at Kim Basinger også mente at noe for de små barna, var en god ide. Så dermed fikk man en veldig ujamn film i retur, der blander voksenanimasjon med tja, noe mer "familievennlig". Og siden har han vel ikke utgitt en helaftens langfilm siden.

Ja, voksenfilm over i Asia er nok et helt annet marked, der er det nok også langt mer respektert og ettertraktet.

Nå var nok også Disney filmene i sin tid spekket med ting som i dag blir gang på gang bragt opp som "Uegnet for moderne seere", men også for ørten tiår siden ble mye modernisert ved å gjøre om sketsjer (en del kortfilmer og slikt) og karakterer for å oppdatere med tidene.

Shrek filmene var nok kanskje de som for alvor "drepte" mye av Disneys klassiske stil og der pop referanser og bytte ut musikaler med gamle 60, 70 og 80-talls hiter samt parodiere nevnte selskaps mange klassikere hintet om stor forandring, på godt og vondt.

Don Bluth er også en jeg var glad i som ung, og har fortsatt mye fine gjensyn med en del av hans klassiskere, selv om det ble litt for tydelig at rivaliseringen med Disney gjorde at hans verk ble ganske så utvannet og Disney Light aktige til slutt.
Don Bluth, spesielt på 80 tallet er elsk. Secret of Nihm, An American Tail, Land Before Time. Ja, All Dogs Goes to Heaven også, med bla Dom DeLuise på stemme listen.

Er ikke så opptatt av «woke og kulturkrig» overvåkning. Blir bare sliten av det. Men man kan jo ane en viss form for sensurering av ømfintlige emner i kommersiell amerikansk filmproduksjon spesielt. På 80 og 90 tallet hadde man også konservative grupper, religiøse talsmenn og foreldregrupper som ønsket å luke bort alt som luktet blod og sex ( dvs, sex er så mye verre en vold, sett med naive amerikanske øyne selvsagt) og begynte til å med å sette advarsel merkelapper på hip hop skiver og den slags. Så dette er ikke noe nytt.

John Lasseter måtte jo forøvrig gå fra sjefsjobben i Pixar og Disney Animation pga «uanstendig oppførsel». Mange klapps på rompa til kvinnelige animatører der ja. Skal se om ikke Disney trør til med en Lasseter biopic om noen år. Ville kjøpt billett til den.
 
Angående Montages 80-talls beste filmliste, så hadde det vært interessant å prøvd ut noe lignende (ikke bare 80-talls underholdning) av filmforumets brukere og deres favoritter fra ulike tiår.

Var jo en del aktivitet rundt disse listene på film og musikkforumet over på VGD, men det er jo en del år siden nå.
Skulle gjerne kjørt i gang en, men dette med å regne sammen tall og stemmer er jeg elendig på.

Kan være en fin måte å få litt mer aktivitet over på film og musikk forumene, da lister og folks favoritter virker alltids å være midt i blinken for litt ekstra liv og diskusjoner.
Muligheter for å lage polls og surveys innenfor XenForo plattformen her. Men det vil jo uansett bety å lage et forhåndsutvalg av filmer for folk å stemme på. Ellers så måtte man bare lage et eget system for å summere opp brukernes top 10 lister feks.
 
Don Bluth, spesielt på 80 tallet er elsk. Secret of Nihm, An American Tail, Land Before Time. Ja, All Dogs Goes to Heaven også, med bla Dom DeLuise på stemme listen.

Er ikke så opptatt av «woke og kulturkrig» overvåkning. Blir bare sliten av det. Men man kan jo ane en viss form for sensurering av ømfintlige emner i kommersiell amerikansk filmproduksjon spesielt. På 80 og 90 tallet hadde man også konservative grupper, religiøse talsmenn og foreldregrupper som ønsket å luke bort alt som luktet blod og sex ( dvs, sex er så mye verre en vold, sett med naive amerikanske øyne selvsagt) og begynte til å med å sette advarsel merkelapper på hip hop skiver og den slags. Så dette er ikke noe nytt.

John Lasseter måtte jo forøvrig gå fra sjefsjobben i Pixar og Disney Animation pga «uanstendig oppførsel». Mange klapps på rompa til kvinnelige animatører der ja.
Bluth var virkelig på krigstien på 80-tallet, hjalp nok på at han hadde vært innom Disney tidligere og hadde gode venner og partnere i Spielberg og tror også Lucas var involvert i flere av filmene.

Land Before Time er jo nærmest som ei 80-talls versjon av Løvenes Konge, hvert fall for de som opplevde å se den som barn og før sistnevnte Disney klassiker.

All Dogs Goes To Heaven har jeg til gode å se, men ble nevnt nylig i en Bluth vs Disney artikkel at likhetene mellom filmene var nokså åpenbar.

Der Secret of Nihm hadde fokus på musekarakter, American Tail hadde musekarakter og Disney fortsatte "musekrigen" med Basil Mus og senere Bernard og Bianca i Australia, før det var over i hundekrig med Oliver og Gjengen samt Bluths All Dogs Goes to Heaven.

Tror faktisk Don Bluth også planla en egen versjon av Sjønnheten og Udyret, men Disney kom til først og etter dette begynte jo Don Bluths storhetstid å falme tross et stort comeback mye senere, da med Anastasia (1997).

Nei, woke debatten er ganske så altoppslukende og energitappende saker, ingen virker å "vinne" på alt sammen heller, spesielt filmfansen.

Som du nevner, man skal jo ikke så langt tilbake før video nasties og Parental Guidance herjet som verst, men det gjorde jo bare at folk ble desto mer interesserte i hva det var som var så fælt og forbudt. Nevnte Parental Guidance merkelappen, var vel nærmest som et hederstegn å få i retur som artist. Du fikk ekstra med oppmerksomhet og ville utvide fanbasen til de som tidligere kanskje aldri hadde fattet interesse før.

Var ikke klar over det med Lasseter, men Dustin Hoffman fikk jo også tyn for at han klasket ei dame på stumpen for evigheter siden. Men mulig Lasseter var litt mer overivrig på det området.
 
Sist redigert:
Muligheter for å lage polls og surveys innenfor XenForo plattformen her. Men det vil jo uansett bety å lage et forhåndsutvalg av filmer for folk å stemme på. Ellers så måtte man bare lage et eget system for å summere opp brukernes top 10 lister feks.
Er en stund siden disse kåringene fra VGD perioden, og tror det aldri ble videreført over til Fridiskusjon.
Kan også skyldes at mange av film og musikk brukerne ikke fulgte etter.

Det jeg husker var to ulike tråder, en for å liste opp sine topp 10-20 favoritter med navn, årstall og i nummerert rekkefølge, deretter kunne folk også diskutere, tipse osv i mellomtid. Trådstarter (eller en med bra peil på matematikk og tall) ville sanke sammen stemmer og deretter legge til rette en Topp 20 eller 50 oppramsing av forumets mest populære og høyest ratede filmer/album fra forskjellige tiår.

Det kom gjerne en dato for hvor lang tid en hadde å komme opp med sin egen liste, til alt ble regna sammen og avsluttet.
 
Black face er vel et av misforståtte ( i sin tid) satire grep fra Bakshi i filmen etter hva jeg har lest.
Plukka den opp fra en norsk DVD i 2013 og falt bra i smak, men ikke sett på nesten et tiår.
Satire, sex og sleaze gikk nok tungt igjen her, og en ung Ricardo Tubbs (Philip Michael Thomas) har vel også en av hovedrollene.

Må nok se den igjen i hop med andre Bakshi eventyr utover året.
Filmen kom også i en tid der Blaxploitation stadig var en greie, mens filmcoveret er prydet med en advarsel i:

"Denne filmen støter ALLE!"
 
Er vel @Frank.N.Steen som har sett filmen her eller? Bruk av «black face» er vel et av misforståtte ( i sin tid) satire grep fra Bakshi i filmen etter hva jeg har lest.
Her skjønte jeg ikke hva du mente, for å være ærlig.

Jeg mente altså at tittelen i dag ville kunne vekket sterke reaksjoner, sier ingenting om filmen/regissør/Frankern.
 
Her skjønte jeg ikke hva du mente, for å være ærlig.

Jeg mente altså at tittelen i dag ville kunne vekket sterke reaksjoner, sier ingenting om filmen/regissør/Frankern.
Ah ok. Tenkte bare at en som hadde sett filmen hadde satt kontekst på tittel i forhold til selve filmen. Hva betyr ordet i så fall?
 
Ah ok. Tenkte bare at en som hadde sett filmen hadde satt kontekst på tittel i forhold til selve filmen. Hva betyr ordet i så fall?
Åja, nei ikke sett den... "Coon" er noe ala "svarting". Men mildere enn "N-ordet". Så hadde man lagd en film i dag som het Coonskin ville fort en del folk reagert rimelig hissig.
 
Åja, nei ikke sett den... "Coon" er noe ala "svarting". Men mildere enn "N-ordet". Så hadde man lagd en film i dag som het Coonskin ville fort en del folk reagert rimelig hissig.
Du skal treffe bra med satiren din for at den filmen skal kunne hete det, ja. Det vet jo du alt om, Bernt.
 
eoDJnSD.png

Bill & Ted’s Excellent Adventure (1989) av Stephen Herek

"Strange things are afoot at the Circle-K."

Med den nedslående beskjeden om at de står i fare for å stryke i historie, innser gutta i Wyld Stallyns at deres drøm om rocke herredømme, den henger plutselig i en meget tynn tråd. Men heldigvis for duoen, så ankommer uventet hjelp fra oven, når en fremmed skikkelse ved navn Rufus (George Carlin) forklarer dem at det finnes håp i det fjerne, og det ligger godt gjemt inni en mystisk telefonkiosk fra fremtiden.

Klassisk 80-talls komedie, og en som stadig får meg til å le flere steder ut.

Så ufattelig mange gjennomført komiske scener, one-liners og karakterer, der Bill og Ted får muligheten til å leve seg opp i historien, og hente inn samtlige av dens mest kjente og innflytelsesrike navn som blant andre Dave Beeth Oven, Herman the Kid, Bob Genghis Khan, Dennis Frood og So-Crates Johnson.

Baksiden med å bringe disse med seg inn i nåtiden, er at det går ikke lange tiden før de finner seg litt vel godt til rette. Der "Bob" Khan thræsher en hel sportsbutikk, Napoleon som tar godt for seg i vannsklia, Beethovens stormannsgalskap når nye høyder i en musikkforretning, og til Billy the Kid og So-Crates forsøk på å sjekke opp noen lokale babes, slår raskt feil når den nerdete Sigmund setter i gang med all "kosepraten".

I likhet med så mange andre komedie perler fra nevnte tiår, avsluttes det med et helsikes show, og nei, en utrolig underholdende film som holder stand den dag i dag.

"Be excellent to each other. And... PARTY ON, DUDES!"

8,5/10
 
SFn9dRO.jpg

Cannibal Women in the Avocado Jungle of Death (1989)

"All you women have ever done is, what? Some French chick invented kryptonite, or something."

Når avokadoforsyningene står i fare, innser den amerikanske regjering at noe må gjøres med trusselen fra de morderiske Pirajakvinnene som terroriserer dypt inne i jungelen.
Da er det duket for en feministisk kvinnelig professor og hennes bimbostudent å redde dagen, om de bare kan få tak i en vaskeekte mann med på laget, men det blir lettere sagt enn gjort.


Gjensyn med denne slettes ikke så gærne eventyr-komedien, der virker å være en parodi av Apocalypse Now og Indiana Jones, bare med et lass av sexy og lettkledde babes.

Shannon Tweed byr på godvarene, mens tomatberta Karen Mistal (fra Return of the Killer Tomatoes) setter ut på et redningsforsøk for å frigjøre både menn og kvinner, fra den sinnssvake kultlederen spilt av Adrienne Barbeau.

Bill Maher er filmens antihelt, og gjør en slettes ikke gæren innsats.

Baksiden med denne nyere DVD utgivelsen fra 88 Films, er at tross utmerket bildekvalitet, så er det mye ekko-lignende lydeffekter som går igjen, til og med når det prates.
Ikke sånn at opplevelsen blir fullstendig ødelagt, men litt skuffende, for hadde en tidligere DVD versjon, som var ræva på både lyd og bilde, så tja, det får holde med å handle inn filmen 2 ganger på rundt 10-12 år.

Så bra er den ikke, men innehar flust med 80-talls babes, en del sjarm og vittige replikker men klarer aldri helt å følge opp en sterk innledning.

5/10
 
MCDVAGI_EC001-e1681309514464.jpg

Valley Girl (1983) av Martha Coolidge

"Fuck off, for sure! Like, totally!"

Det oppstår øyeblikkelig søt musikk når den rampete Randy (Nicolas Cage) ankommer uanmeldt til en fest hos fiffen oppi de trygge Valleys, hvor han snart får øye på søte Julie (Deborah Foreman). Problemet derimot, er at verdenene deres er som natt og dag, og skal forholdet ha en sjanse for å overleve, må de overkomme både sine egne og ikke minst alle andres fordømmelser.

En litt små skuffende film, med tanke på forventninger og at en betalte nokså mye for denne nylig gjenutgitte Eureka! Blu-rayen, og kan ikke si bildekvaliteten var så mye å juble over. Mye snø i mørkere scener, og nei, en skal være blodfan for å få maks utbytte her.

Likevel, jeg er nå glad i både Nicolas Cage og Deborah Foreman, så håpet duoen ville overbevise en om at det lå ei potensiell perle i retur. Men tross masser av sjarmerende tidlig 80-talls new wave møter synthpop og punk stemning, masse sexy babes og tøff musikk, blir dette en ganske så tam affære.

Kjemien mellom hovedrolleinnehaverne er så som så, og vanskelig å se hvorfor en som Randy blir nærmest omtalt som et utskudd, da han fremstår mer streit i klesstil og hårsveis enn 90 prosent av Valley snobbene, der er så fargerikt kledd, at det er rene Halloween av stereotypiske tenåringsfilm klisjeer.

Mulig filmens handling var groundbreaking shit for 40 år tilbake, men slike jente fra overklassen møter gutt fra underklassen eventyr, har blitt gjort så mye bedre og nei, en film som heldigvis reddes litt av de sjarmerende foreldrene til Julie, spilt av Coleen Camp og Frederic Forrest. Disse er jo fra hippie-generasjonen, og synes dagens ungdom er nokså kjedelige, som minner litt om hvordan hippie-foreldrene til Pelle (Døden på Oslo S) virket litt skuffet over hvordan de kunne ende opp med en sånn streiting til sønn.

Alt i alt, filmen skuffer hvert fall ikke med tanke på bruk av val-speaken, der virket å bli et pop-fenomen uten like, godt hjulpet av Moon Zappas hit Valley Girl.

6/10
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp