Hvilken film så du sist?

Nyeste kunngjøringer

Med Shelley Long har jeg disse som favoritter:

Outrageous Fortune (1987)
Night Shift (1982)
Troop Beverly Hills (1989)
 
A little Chaos (Netflix) - rating 7/10.
Etter å ha sett et par filmer hvor jeg måtte slå av filmene etter ren kjedsomhet etter 30 min så kom endelig en liten perle.
Kate Winslet, Alan Rickman og Matthias Schoenaerts gjør fine roller i denne filmen hvor deler av Solkongen sin hage i Versailles skal bygges.
 
Luckiest Girl Alive (Netflix) - rating 7/10.
Adaptert fra en bok hvor deler er basert på en gjengvoldtekt som har skjedd i virkeligheten. Filmen begynner sakte, og en lurer litt på filmens retning. Før den gjennom tilbakeblikk blir en ganske så annen film og siste halvdel engasjerer.
Mila Kunis i en av sine beste roller vil jeg si.
 
SlimWhitman skrev:
En slags ny versjon av «Alive»?
Klikk for å utvide...
Ja, er jo basert på den samme hendelsen men denne filmen er mye bedre enn Alive. Bedre skuespill og filmen er mer nøyaktig i forhold til hva som faktisk hendte. Hele filmen er bare et mesterverk altså, fra scenene av fjellene, til lyden, til skuespillet. Dette er ikke en billig Hollywood film som et laget i et studio, den er filmet på location i Sierra Nevada i Spania og Andesfjellene i Sør-Amerika.
 
pic3_20c4cfa4-9c96-4842-859f-f9bf7fff872d_grande.jpg

Beastmaster 2: Through the Portal of Time (1991) av Sylvio Tabet

"You'd better be telling the truth, Witch, or..."

Det tok nesten et tiår før oppfølgeren til kult-filmen The Beastmaster (1982) ankom, og da gjennom en mer moderne variant. Mulig det å benytte seg av tidsportaler og legge mye av handlingen i tidlig 90-talls Los Angeles, fremfor fantasiverdenen fra originalen, bidro i å spare både penger og tid.

Dessverre finner filmen aldri den helt store balansen, der tempo og flyt blir ganske så langstrekket med unødig spilletid på nesten 2 timer. Her kunne fint 15-20 minutter vært fjerna.

Positive er nå at med et cast bestående av Wings Hauser, Sarah Douglas, Kari Wuhrer, James Avery og Michael Berryman, Robert Z’Dar samt Marc Singer og hans dyrevenner, så blir det akkurat passe med b-film cheese til at en ikke kollapser i filmmørket.

Singers filmkarriere tok nok aldri helt av som mange trodde etter suksessen med nevnte Beastmaster og tv-filmene V: The Miniseries og veien over til lavbudsjetts Roger Corman titler lå aldri lang unna.
Men han forsøkte så godt han kunne med det han fikk i retur, og gjør en godkjent innsats som Dar og kom jaggu en film til i serien.

Ellers smått utrolig hvor ung Kari Wuhrer så ut her, var jo 23-24 år men kjente henne ikke igjen, og ville tatt henne for å være 13-14. Et par år senere og hun blomstret ut i ei forførende sexbombe som sigøynerbabe i Stephen Kings Thinner (1996) og som rødhåret tv-reporter i Anaconda (1997).

5/10

MV5BNjc3OTgwN2QtNmI2NC00Mzg5LTk1MWEtNjMxMjdiMGM5ZmQ5XkEyXkFqcGdeQXVyNTEwNDYyNzk@._V1_.jpg

Stepmonster (1993) av Jeremy Stanford

En tidvis artig monsterkomedie, hvor en tenåring med stor fantasi og kjærlighet til tegneserier om et notorisk beist ved navn Tropopkin, plutselig mister sin mor. Og ikke lenge etter står far med ny fremtidig kone og stemor på dørstokken. Sikt blir det problemer av, spesielt da junior mistenker sin nye stemor for å egentlig være et slimete og fælt monster, akkurat som i tegneseriene hans.

Filmen er slettes ikke av de verre fra Roger Cormans mange 90-talls forsøk i å blande komdie, skrekk og mer familievennlig underholdning. Det hjelpes på at det er også mye rølpete og ikke fullt så familievennlig ting som skjer utover.

Sexy Ami Dolenz viser seg godt frem, og det er flust med kjentfolk som stikker innom her, med George Gaynes, Alan Thicke, Corey Feldman og John Astin i noen av rollene.

Alt i alt, en slags blanding av Gremlins møter Rear Window og det blir faktisk en ganske så interessant kombinasjon.

5,5/10
 
Jeg har to filmprosjekter for tiden, men er egentlig ikke i veldig filmhumør for tiden, så det går tregt.
Jeg startet med Die Hard på lillejulaften og bestemte meg for å ta et gjensyn med alle filmene. Jeg trodde Die Hard with a Vengeance (Die Hard New York) var film nr. 2, men det er det jo ikke. Die Hard 2 var jo den fra flyplassen, som jeg helt hadde glemt. Så jeg trengte tydeligvis denne oppfriskningen. Uansett, gode filmer begge to selvfølgelig, men den i New York er min favoritt.

Det andre prosjektet mitt er å se alle Harry Potter-filmene. Siste jeg så ferdig var Føniksordenen. Den hadde jeg ikke sett før. Ildbegeret viste det seg at jeg hadde sett før. Jeg skjønner hvorfor folk er engasjert i dette universet, men det klarer ikke å dra meg helt inn som jeg ønsket. Jeg ble ikke så engasjert da jeg var yngre heller, så det er nok bare ikke helt for meg. Men jeg ser jo kvaliteten, så absolutt. Jeg kjeder meg ikke.
 
The Silence Of The Lambs
Herlig gjensyn, lenge siden jeg så denne sist. Rett og slett ett mesterverk, en av tidenes beste filmer.
Anthony Hopkins gjør en strålende prestasjon, Oscar-statuetten hans og de 4 andre filmen fikk var helt fortjent.
Thrillere blir rett og slett ikke bedre enn dette.
10/10
 
MV5BMzFmMTNjYTktYTY5Ni00NDQ4LTlmMmMtNDJhNTFhMmQwMGZlXkEyXkFqcGdeQXVyNzU1NzE3NTg@._V1_.jpg

Abominable (2006) av Ryan Schifrin

"There is something out there. You're not crazy, Preston, you're not crazy... well, shit, you are talking to yourself."

6 måneder etter en tragisk fjellulykke, blir Preston Rogers (Matt McCoy) dratt tilbake til gamle trakter, da mot sin vilje for litt rehabilitering. Men det er lettere sagt enn gjort, for ikke nok med den psykiske traumen stadig iboende, så er Rogers fanget i en rullestol og utenfor i skogen lusker det en hårete beist med stor appetitt på vakre unge kvinner.

Sett før, faktisk 2 ganger tidligere men antar det er alle de likandes navna som dukker opp, der medfører i at det har blitt noen gjensyn. Foruten Matt McCoy, dukker Jeffrey Combs, Lance Henriksen, Dee Wallace Stone, Rexx Linn og Paul Gleason opp, tross av at flesteparten da gjennom mindre roller.

Kombinasjonen av bigfoot slasher og Rear Window thriller, funker overraskende bra i perioder men lydkvaliteten på Youtube videoen en så i natt var fryktelig. Opp og ned i volum hele veien, og frustrerende, da bildekvalitet var absolutt godkjent.

Man får ei god porsjon med humor, sleaze og cheese, litt tits and ass og et overraskende nasty monster som leverer varene. Men skulle ønske den gikk litt mer varsomt til verks, og heller sparte galskapen til senere, og ikke vist for mye, for når katta er ute av sekken, forsvinner mye av spenningen.

5,5/10
 
Nyad (Netflix) - rating 5/10.
Sann historie om en eldre dame som svømte fra Florida til Cuba, helt greie prestasjoner av Anette Benning og Jodie Foster. Ikke en film som engasjerte noe nevneverdig.

House of sand and fog (Filmoteket) - 5/10.
Tok aldri helt av for min del, noe manglet. Kjip slutt på filmen. Ben Kingsley er nå stort sett god i alt han spiller i.

The Painted Veil (Filmoteket) - 6/10.
Fin film med flotte landskapsscener, alt filmet i Kina faktisk.
Naomi Watts, Toby Jones og Edward Norton i greie roller.
 
For en utrolig merkelig film Top Gun: Maverick er.

Den har ikke noe sånn klokkeklart theme på hva kjernen i filmen er, kanskje utenom at USAs styrke ligger i samholdet og staheten i enkeltindividene. Men da strekker man det kanskje langt.

Man har en protagonist som i utgangspunktet han er skrevet ikke skal være likandes, og det finnes heller ikke noen klare handikapp i karakteren. Eller jo, Maverick har helt klart sine handikapp, men de blir ikke brukt som noe han må overvinne i løpet av filmene, i stedet er handikappet hans det som gjør han best. Så er det da egentlig et handikapp?

Karakterene følger ikke en arc heller, og setupen de legger opp til for å faktisk fullføre storyen dropper de for så og gå en helt annen retning. Og Maverick sin karakter står stille gjennom hele serien, sånn i bunn og grunn. I teorien så er en film som Top Gun en film hvor man burde hatt en dynamisk karakter som leder historien, men det er ikke noen tvil om at Maverick er en statisk karakter, og av en eller annen grunn så det noe filmen absolutt ikke taper på.

Til syvende og sist så funker det. Jeg aner ikke hva det er som gjør det, men det funker. Det er en ren blockbuster, og noen av scenen er på helt fantastiske.

Det kan være at det er at filmen ikke tar seg mer seriøst enn den må, samtidig som den blir oppslukt i hyllesten av seg selv, som gjør at det funker. Eller at den ikke prøver å være mer enn den er. Det kan være fordi man endelig får en film hvor det anerkjennes at Tom Cruise har blitt gammel?

Jeg aner ikke, men det er good shit.
 
TheBaseline skrev:
The Society of the Snow på Netflix. Meget bra film. Fantastisk skuespill. 8/10. Bør bli Oscar nominasjon.
Klikk for å utvide...

Den var det. Veldig ekte, et stort filmverk må det være. Det er en film man absolutt bør få med seg, med mindre man skulle være totalt uinteressert i historien/temaet.
Men vil legge til at alt som foregikk der oppå fjellet ikke er like engasjerende. Det var langdrygt, selv om det var riktig å få alt som var der med.
Siste del var spesielt bra. Fra da noen gikk for å ta seg ned fra fjellet og til slutten.
Som helt nøytral kvalitetsvurdering kan jeg gi den 9/10
Som en personlig verdivurdering som filmopplevelse gir jeg 7/10. Det er nok ikke en film jeg kommer til å se igjen med første.
 
Terms of Endearment (1983)

MV5BMTk0ODM4NDk0MF5BMl5BanBnXkFtZTgwMTEzMDUxMDE@._V1_.jpg



I rollene: Shirley MacLaine, Debra Winger, Jack Nicholson, Jeff Daniels, Danny DeVito og John Litgow blant andre. Regi: James L. Brooks

Jeg så på flere videoer som ramset opp hvem som hadde fått Oscar i ulike kategorier og jeg kan ikke huske å ha sett denne før., kanskje jeg så den som tenåring på NRK eller noe. Men jeg er glad jeg så den igjen for det er en helt fantastisk film som inneholder det meste livet kan by på.

Vi følger en mor (MacLaine) og datter (Winger) gjennom flere år, de bor i Houston Texas men når mannen til Winger (Daniels) får en lærerstilling i Des Moines, Iowa må de flytte. MacLaine har en astronaut til nabo (Nicholson) og kanskje det går an å gå ut med den fylliken?
Å ha en mor som MacLaine må være utfordrende, hun er aldri fornøyd og synes svigersønnen er et null.
Skal ikke røpe så mye om handlingen men filmen er rørende, morsom og underholdende. Rollen til Jack som en alkoholisert astronaut og levemann passer som hånd i hanske. Han er kul i hver eneste scene! Verdt å se filmen kun for Nicholson sin Oscar-vinnende rolle (Best actor in a supporting role ) Filmen fikk 5 Oscars og det er velfortjent. Anbefales, jeg gir den 9/10

James-l-brooks-terms-of-endearment-jack-nicholson-shirley-maclaine_0832-55e9a3f1ecae4c82ac84b3949133e868.jpg
 
Interessert skrev:
Den var det. Veldig ekte, et stort filmverk må det være. Det er en film man absolutt bør få med seg, med mindre man skulle være totalt uinteressert i historien/temaet.
Men vil legge til at alt som foregikk der oppå fjellet ikke er like engasjerende. Det var langdrygt, selv om det var riktig å få alt som var der med.
Siste del var spesielt bra. Fra da noen gikk for å ta seg ned fra fjellet og til slutten.
Som helt nøytral kvalitetsvurdering kan jeg gi den 9/10
Som en personlig verdivurdering som filmopplevelse gir jeg 7/10. Det er nok ikke en film jeg kommer til å se igjen med første.
Klikk for å utvide...
--- Kjenner historien godt (dokumentaren gikk jo også nettopp på tv) og har jo i tillegg sett Alive. Så spørsmålet blir jo da; er den allikevel verdt å se? Er nysgjerrig på filmen siden den har fått bra omtale men hva gjør den annerledes enn f eks Alive? Annet enn at de snakker spansk.
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp