- 8 Jul 2023
- 2.852
De jødene som bodde i Palestina før den sionistiske invasjonen ga en god dag i hele sionismen, en jødisk stat var det siste som interesserte dem, de ville bare være i fred og studere sine hellige bøker.Og ikke bare det, men de jødene som faktisk hadde bodd i regionen i hundrevis av år, noen ti-tusener - de var sterkt imot etableringen av en sionistisk stat og de kritiserte de tilreisende europeiske sionistene KRAFTIG, for deres nedlatende bedritne oppførsel overfor de fastboende og landets egentlige innbyggere. De tilreisende europeiske sionistene dro til Palestina i DEN uttrykte hensikt - å fordrive de fastboende for der å danne en sionistisk stat!
De tilreisende europeiske sionistene så på seg selv som Herrefolket som kunne oppføre seg hvordan som helst med landets egentlige innbyggere. Sionistenes egne pionerer, som forfatteren Asher Ginsberg, skrev om de tilreisende europeiske sionistenes bedriten oppførsel overfor de fastboende.
Vladimir Jabotinsky, sionist på sin hals - stifteren, lederen og den ideologiske motivatoren for den jødiske terrorgruppen Irgun, skrev i boken 'Iron Wall'(1923)- at kulturelt lå de (de tilreisende europeiske sionistene) - 500 år foran palestinerne.
Det er lignende tankegods som alle kolonialister har hatt om dem de invaderer for å utbytte, undertrykke og stjele landet, vannet og slik - stjele deres nærings&livsgrunnlag fra. Som sionistene i Palestina, i Syria - der de stjeler Golanhøydene og stenger syrerne ute fra Genesaretssjøen og i Libanon, der de stjeler Sheba-gårdene. Sionistene har oppført seg og oppfører seg, lignende som nazistene gjorde mot blant annet jødene i Europa, knapt ett par ti-år etter Jabotinsky utga sin bok.
Etterkommerne til de jødene som har bodd i Palestina-regionen i hundrevis av år, de har hele tiden vært imot de tilreisende europeiske sionistenes fordrivelse av de fastboende og de er det enda.
Vi alle her er veldig imot den russiske okkupasjonen av Ukraina, men noen av oss støtter Israel sin okkupasjon og tyveriet av palestinernes land, vann.
Noen her snakker om masseinnvandring av ikke-vestlige til Norge, mens de heier på Israel - som har utplassert trekvart million av sine egne statsborgere på land de okkuperer og slik stjeler og terroriserer - landets rettmessige eiere.
Noen her har gnålt og bæljet om Rødts manglende vilje til å sende våpen til Ukraina og har kritisert Rødt nord&ner - fordi de bare ville gi Ukraina humaniter hjelp og beskyttelsesutstyr. Mens de legger ut noe som visstnok skal forestille en skryteliste - over hva okkupanten Israel har bidratt med. En skryteliste uten ett eneste våpen til Ukraina, som er i stort beit for våpen.
Det er så fordummende inkonsekvent at en kan lure på hvordan de orker synet av seg selv i speilet. Kanskje har de ikke speil - for å slippe, det.
Også blant jødene i Europa var interessen for sionismen minimal, hvis jødene skulle flytte, var Palestina det siste sted de ønsket å flytte. De europeiske jødene ønsket seg til USA, ikke til Palestina.
"Between 1881 and 1914 more than 35 million Europeans crossed international boundaries, among them approximately 2.5 million Jews. The latter migrated mainly for demographic, political, and economic reasons, rather than the often-cited cause of anti-Semitism and pogroms. The availability of safe mass transportation and the almost unimpeded right to leave one country and enter another facilitated mass migration. The immigrants arrived in North America via Germany and England, creating an enormous increase in the Jewish population of Canada and especially of the U.S.A., where Jews constituted 9.4% of all immigrants between 1881 and 1914. Jewish migration flourished during these years despite religious objections in eastern Europe, such as those voiced by the "Hafez Hayyim". At the same time, particularly during the decade 1904-1914, an array of organizations on both sides of the Atlantic aided the Jewish immigrant."
Jewish Migrants En Route from Europe to North America: Traditions and Realities on JSTOR
Lloyd P. Gartner, Jewish Migrants En Route from Europe to North America: Traditions and Realities, Jewish History, Vol. 1, No. 2 (Fall, 1986), pp. 49-66
www.jstor.org
Til Palestina dro bare noen få titusen "raringer" hvorav halvparten ganske snart dro sin vei og søkte mot bedre land de også.
Den store jødiske innvandringen til USA stoppet først opp da USA i 1924 innførte nye immigransjonslover som hadde til hensikt å stenge uønskede og "mindreverdige" raser og folkeslag ute. Slike ville man ikke ha inn i USA, da så nazistenes jødeforfølgelser kom i Tyskland, hadde ikke jødene annet valgt enn å dra til Palestina, det var jo heller ingen andre land som ville åpne sin dør for jødiske flyktninger, noe som viste seg på den skammelige Evian-konferansen i juli 1938 da Santo Domingo var det eneste landet som var villige til å ta imot jøder som flyktet fra Hitler og nazistene.
Paradoksalt nok eksisterer Israel nå i dag bare på grunn av nazistenes jødeforfølgelser, uten dette ville det aldri flyttet så mange jøder til Palestina at det ville vært mulig å opprette en jødisk stat.
Den første sionistkongressen i 1897 skulle egentlig vært avholdt i München, men jødene der var så motvillige og fiendtlig innstilt til sionismen at kongressen måtte flyttes til Basel.
Jabotinky var klok nok til å forstå det helt selvfølgelige og hensynsløs nok til ikke å bry seg om det selvfølgelige.
"The native populations, civilised or uncivilised, have always stubbornly resistedthe colonists, irrespective of whether they were civilised or savage.And it made no difference whatever whether the colonists behaved decently or not.The companions of Cortez and Pizzaro or (as some people will remind us) our ownancestors under Joshua Ben Nun, behaved like brigands; but the Pilgrim Fathers,the first real pioneers of North America, were people of the highest morality, whodid not want to do harm to anyone, least of all to the Red Indians, and theyhonestly believed that there was room enough in the prairies both for the Palefaceand the Redskin. Yet the native population fought with the same ferocity againstthe good colonists as against the bad.Every native population, civilised or not, regards its lands as its national home,of which it is the sole master, and it wants to retain that mastery always; it will refuseto admit not only new masters but, even new partners or collaborators.
This is equally true of the Arabs. Our Peace-mongers are trying to persuade usthat the Arabs are either fools, whom we can deceive by masking our real aims, orthat they are corrupt and can be bribed to abandon to us their claim to priority inPalestine , in return for cultural and economic advantages. I repudiate this conceptionof the Palestinian Arabs. Culturally they are five hundred years behind us, they haveneither our endurance nor our determination; but they are just as good psychologistsas we are, and their minds have been sharpened like ours by centuries of fine-spunlogomachy. We may tell them whatever we like about the innocence of our aims,watering them down and sweetening them with honeyed words to make thempalatable, but they know what we want, as well as we know what they do not want.They feel at least the same instinctive jealous love of Palestine, as the old Aztecs feltfor ancient Mexico , and their Sioux for their rolling Prairies."
Han nevner ikke islam med ett eneste ord, han skriver bare om palestinernes naturlige og selvfølgelige kjærlighet til sitt hjemland.