Atomkraft i Norge

I 2017 hadde man atomreaktor på Kjeller. Den ble nedlagt i 2019.

Det betyr bare at når man har atomanlegg i Norge så er det upopulært. Når man ikke har så er det populært.
Det var vel omtrent på den tiden regningen for oppryddingen kom på bordet og ga folket bakoversveis, om jeg husker rett. Det er visst gått i glemmeboka.
Til tross for at de 17 tonnene med det farlige avfallet fremdeles står midlertidig lagret...
 
Det var vel omtrent på den tiden regningen for oppryddingen kom på bordet og ga folket bakoversveis, om jeg husker rett. Det er visst gått i glemmeboka.
Og bra er det, for det hadde ingenting med håndtering av avfall fra vanlige reaktorer for kraftproduksjon å gjøre.
 
Jeg aner ikke hvor de behandler avfallet fra SMR fra Korea, jeg. Hvem gjør det, og hvor?
Det er faktisk et godt spørsmål. Det er ikke sagt hvilken reaktorteknolgi som NK, Austrheim kommune og Sør-koreanerne (DL-Energy) ønsker å satse på, men DL-Energy er tungt inne i finansieringen av Xe-100, en ny type gasskjølte (HTGR) pebble-bed SMR-reaktorer som bruker helium som kjølemiddel og noe som kalles for TRISO-brensel til kjernebrensel. Dette er små partikler av uran på størrelsen med et valmuefrø pakket sammen i keramiske kuler omtrent på størrelse med en tennis-ball og hvor det går ca. 200,000 av disse "tennis-ballene" i en reaktor. Ballene roteres rundt i kjernen opptil ti ganger før de er helt oppbrukte og fjernes (samtidig som nye baller tilføres). Mange baller her altså.

Fordelen er at reaktoren kan kjøres kontinuerlig under omfylling samt at de kan operere under veldig sterk varme (~800 grader). Det gjør dem svært effektive og de kan brukes til å produsere hydrogen. HTGR pebble-bed reaktorer av type Xe-100 er en del av konsortiumet for neste-generasjonsreaktorer.

Ulempen er at avfallshåndteringen blir mer komplisert dels fordi det her er snakk om en ny type brensel som ikke før har vært brukt i kommersiell kraftproduksjon og at det blir mer avfall per MWh, men én løsning er å sende avfallet til våre venner hos Orano i Frankrike som er lisensiert til å ta mot brukt TRISO-brensel og så får vi det de ikke kan gjenbruke tilbake som vi da må lagre selv.
 
Det er faktisk et godt spørsmål. Det er ikke sagt hvilken reaktorteknolgi som NK, Austrheim kommune og Sør-koreanerne (DL-Energy) ønsker å satse på, men DL-Energy er tungt inne i finansieringen av Xe-100, en ny type gasskjølte (HTGR) pebble-bed SMR-reaktorer som bruker helium som kjølemiddel og noe som kalles for TRISO-brensel til kjernebrensel. Dette er små partikler av uran på størrelsen med et valmuefrø pakket sammen i keramiske kuler omtrent på størrelse med en tennis-ball og hvor det går ca. 200,000 av disse "tennis-ballene" i en reaktor. Ballene roteres rundt i kjernen opptil ti ganger før de er helt oppbrukte og fjernes (samtidig som nye baller tilføres). Mange baller her altså.

Fordelen er at reaktoren kan kjøres kontinuerlig under omfylling samt at de kan operere under veldig sterk varme (~800 grader). Det gjør dem svært effektive og de kan brukes til å produsere hydrogen. HTGR pebble-bed reaktorer av type Xe-100 er en del av konsortiumet for neste-generasjonsreaktorer.

Ulempen er at avfallshåndteringen blir mer komplisert dels fordi det her er snakk om en ny type brensel som ikke før har vært brukt i kommersiell kraftproduksjon og at det blir mer avfall per MWh, men én løsning er å sende avfallet til våre venner hos Orano i Frankrike som er lisensiert til å ta mot brukt TRISO-brensel og så får vi det de ikke kan gjenbruke tilbake som vi da må lagre selv.
Og en slik prototype som kun er på tegnebrettet får de som sagt bygge i Korea eller i et annet atom-land. Totalt høl i hue å la dem eksprtimentere med ting som det du beskriver i Norge.
De må først bygge noe, teste det og vise frem noe de kan fortelle hvordan virker og ikke minst hva det koster.
Det siste i inlegget ditt er veldig viktig. En ny type reaktorbrensel som ingen tidligere har brukt...
Hallo?
 
Og en slik prototype som kun er på tegnebrettet får de som sagt bygge i Korea eller i et annet atom-land. Totalt høl i hue å la dem eksprtimentere med ting som det du beskriver i Norge.
De må først bygge noe, teste det og vise frem noe de kan fortelle hvordan virker og ikke minst hva det koster.
Det siste i inlegget ditt er veldig viktig. En ny type reaktorbrensel som ingen tidligere har brukt...
Hallo?
Pebble-bed-reaktorer med tilhørende TRISO-brensel har blitt produsert og brukt siden 60-tallet så det blir feil å si at det aldri har blitt brukt, men det er riktig at det aldri før har blitt brukt i noen større kommersiell sammenheng.

Jeg ble også litt overrasket over at NK har hoppet på dette toget. Ikke fordi det er noe direkte galt med designet som alltid vært en litt "hellig gral" blant reaktorfysikere nettopp fordi designet er så enkelt og har så mange fordeler, men mer fordi jeg ser for meg at det vil være vanskeligere å få lisensiert slike reaktorer her i landet, dels fordi avfallshåndteringen blir mer komplisert og dels fordi tidligere typer har vært plaget med en del driftsproblemer før. Man har liksom aldri fått det helt til.

Men dette har de nok tenkt på allerede så mye mulig de har en smart plan her.
 
Pebble-bed-reaktorer med tilhørende TRISO-brensel har blitt produsert og brukt siden 60-tallet så det blir feil å si at det aldri har blitt brukt, men det er riktig at det aldri før har blitt brukt i noen større kommersiell sammenheng.

Jeg ble også litt overrasket over at NK har hoppet på dette toget. Ikke fordi det er noe direkte galt med designet som alltid vært en litt "hellig gral" blant reaktorfysikere nettopp fordi designet er så enkelt og har så mange fordeler, men mer fordi jeg ser for meg at det vil være vanskeligere å få lisensiert slike reaktorer her i landet, dels fordi avfallshåndteringen blir mer komplisert og dels fordi tidligere typer har vært plaget med en del driftsproblemer før. Man har liksom aldri fått det helt til.

Men dette har de nok tenkt på allerede så mye mulig de har en smart plan her.
Kanskje de har en smart plan, ja. Det tenkte jeg ikke på.
 
Folk blir mer og mer positive.


For første gong er det fleire nordmenn som vil satse på kjernekraft (29 prosent) enn på vasskraft (25 prosent). Det kjem fram i den nye samfunnsundersøkinga til Ipsos' Norsk Monitor.

Til samanlikning var det berre 2 prosent som var positive til kjernekraft i 2017. Sju år seinare viser Ipsos' undersøking at kjernekraft-alternativet har gått frå tabu til å bli den mest populære energikjelda.
 
Folk blir mer og mer positive.


For første gong er det fleire nordmenn som vil satse på kjernekraft (29 prosent) enn på vasskraft (25 prosent). Det kjem fram i den nye samfunnsundersøkinga til Ipsos' Norsk Monitor.
Hvis vi får kjernekraft her i landet så vil vi også kunne få mye spennende sekundærindustri. I Belgia, som heller ikke bygger sine egne reaktorer, finnes det et svært aktivt forskningsmiljø i tillegg til en innovativ atomindustri med flere tusen ansatte.

Her er det i det hele tatt veldig mye spennende som skjer og vi har bare skummet overflaten av alt som kjernekraften kan tilby.
 
Folk blir mer og mer positive.


For første gong er det fleire nordmenn som vil satse på kjernekraft (29 prosent) enn på vasskraft (25 prosent). Det kjem fram i den nye samfunnsundersøkinga til Ipsos' Norsk Monitor.

Til samanlikning var det berre 2 prosent som var positive til kjernekraft i 2017. Sju år seinare viser Ipsos' undersøking at kjernekraft-alternativet har gått frå tabu til å bli den mest populære energikjelda.
Meget gledelig, jeg tror det er bare et tidsspørsmål før den første reaktoren blir vedtatt bygd.

Ellers så er det jo fantastisk hvordan befolkningen faktisk er i stand til å gjennomskue propagandaen og løgnene fra "fornybar" bransjen.
 
Folk blir mer og mer positive.


For første gong er det fleire nordmenn som vil satse på kjernekraft (29 prosent) enn på vasskraft (25 prosent). Det kjem fram i den nye samfunnsundersøkinga til Ipsos' Norsk Monitor.

Til samanlikning var det berre 2 prosent som var positive til kjernekraft i 2017. Sju år seinare viser Ipsos' undersøking at kjernekraft-alternativet har gått frå tabu til å bli den mest populære energikjelda.
Dette er vel som med annen utbygging av kraft her i landet.
Folk er positive til utbygging av mer kraft - helt til de innser at den kraften skal bygges ut i deres nærmiljø.
Jeg spår at det , i likhet med rundt vindkraften, blir enorme lokale protester når det kommer konkrete planer på bordet....
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp