Diskutopia kårer 1980 - 1989 tallets beste film ( tidsfrist 22 mai)

  1. The Thing (1982)
  2. Raiders of the Lost Ark (1981)
  3. Aliens (1986)
  4. Back to the Future (1985)
  5. Raging Bull (1980)
  6. Airplane (1980)
  7. Star Wars: The Empire Strikes Back (1980)
  8. Back to the Future Part II (1989)
  9. This is Spinal Tap (1984)
  10. Indiana Jones and the Last Crusade (1989)
  11. Ran (1985)
  12. A Nightmare on Elm Street (1984)
  13. Die Hard (1988)
  14. The Shining (1980)
  15. Grave of the Fireflies (1988)
  16. Mad Max 2: The Road Warrior (1986)
  17. The Princess Bride (1987)
  18. The Terminator (1984)
  19. Coming to America (1988)
  20. WarGames (1983)
 
Etter et par dager i tenkeboksen, blir det bare nostalgiske filmer som gjorde størst inntrykk på meg på kinolerretet her. Velger derfor bare de jeg så på kino, den gangen jeg var ung og vakker..
Men for et tiår! Rett og slett magisk. Rekkefølgen blir ganske hipp som happ.

1. Top Gun (Tom Cruise) 1986.
2. The Shining (Jack Nicholson) 1980.
3. Lethal Weapon (Mel Gibson) 1987.
4. Die Hard (Bruce Willis) 1988.
5. Out of Africa (Meryl Streep) 1985.
6. Platoon (Tom Berenger) 1986.
7. Veiviseren (Mikkel Gaup) 1987.
8. Orions Belte (Sverre A. Ousdal) 1985.
9. Mississippi Burning (Gene Hackman) 1988.
10. Das Boot (Jurgen Prochnow) 1981.

11. The Terminator (Startelver) 1984.
12. Back To The Future (Michael J. Fox) 1985.
13. Rain Man (Dustin Hoffman) 1988.
14. Glory (Denzel Washington) 1989.
15. A Fish Called Wanda (John Cleese) 1988.
16. Amadeus (Tom Hulce) 1984.
17. Raiders Of The Lost Ark (Harrison Ford) 1981.
18. The Living Daylights (007, Timothy Dalton) 1987.
19. Roxanne (Steve Martin) 1987.
20. The Untouchables (Kevin Costner) 1987.

Honorable mentions:
Good Morning Vietnam, Coming To America, Christine, Road House, War Games, Rambo, Beverly Hills Cop, No Way Out, The Cannonball Run, Dirty Dancing, Blue Velvet, E.T., The Blues Brothers og Aliens.
 
Jeg synes forresten at Timothy Dalton er den beste og mest passende 007-skuespilleren jeg har sett (i konkurranse med Sean Connery). Daltons første Bond-film ville jeg derfor ha med på listen, jeg synes den er den beste av alle James Bond-filmene.

Jeg synes også Roxanne og Mississippi Burning, er to undervurderte filmer som kanskje burde vært med på flere lister.
Men deilig at vi har forskjellig smak!
 
DennisB skrev:
Jeg synes forresten at Timothy Dalton er den beste og mest passende 007-skuespilleren jeg har sett (i konkurranse med Sean Connery). Daltons første Bond-film ville jeg derfor ha med på listen, jeg synes den er den beste av alle James Bond-filmene.
Klikk for å utvide...
Helt enig. Skulle ønske han spilte inn flere enn de to han gjorde.
Ville vært bedre enn den aldrende fløtepusen Roger Moore i noen filmer. (selv om jeg i og for seg liker Moore også)
 
DennisB skrev:
Dette er jeg helt enig, men jeg gjorde et valg der. Det har jeg gjort et par andre steder også 😉
Klikk for å utvide...

Hehe, ser den, sjef. Vi har nok litt forskjellig filmsmak. Jeg liker mer depressive, tunge filmer. Men fin liste og tommel avgitt nå. Det er bra folk har forskjellig filmsmak. Er noen filmer hos deg, og @Elgen sin liste som jeg ikke har sett. Kanskje ikke så rart, mtp. at jeg er født i '93. Mississippi Burning f eks. De norske filmene har jeg heller ikke sett.
 
Ale skrev:
Hehe, ser den, sjef. Vi har nok litt forskjellig filmsmak. Jeg liker mer depressive, tunge filmer. Men fin liste og tommel avgitt nå. Det er bra folk har forskjellig filmsmak. Er noen filmer hos deg, og @Elgen sin liste som jeg ikke har sett. Kanskje ikke så rart, mtp. at jeg er født i '93. Mississippi Burning f eks. De norske filmene har jeg heller ikke sett.
Klikk for å utvide...
Hehe, jeg skiller meg nok litt ut ja, i alle tiårene. Men det betyr ikke at jeg ikke liker filmene dine, og andres, for det gjør jeg. Du har kule lister, Ale!

Litt spesielt å ha Top Gun på topp hos meg, tenker sikkert mange, men det er ren nostalgi, og et kjært minne jeg har. Jeg startet egen jagerflyverutdanning på den tiden, og jeg så denne filmen på kino sammen med min far, som hadde vært jagerflyver siden han tok "vingen" i Canada i `57. Vi hadde begge veldig stor glede av denne filmen, og det er mitt beste minne etter min far. Han døde noen få år senere av kreft.
Det var en sterk opplevelse på alle måter.

Må forresten legge til at under begravelsen hans fløy fem F-16 i formasjon over Rygge Kirke, og ett av flyene forlot formasjonen, og steg opp til himmels, som en gest til min far. Det var ingen tørre øyne under den begravelsen.
 
Stor bredde og bra variasjon på listene her. Har foreløpig notert over 200 filmer.

Hva angår James Bond så hadde man altså 3 stk av sorten på 80 tallet. Mange overser Never Say Never Again fra 1983 som riktignok går under taggen «uoffisiell Bond film». Her gjorde Sean Connery comeback i en film som er bygget på Thunderball romanen fra 1961, filmet i 1965 som Operasjon Tordensky selvsagt. Connery var faktisk 3 år yngre enn Roger Moore i 1983. Og hadde jo tupe/parykk, fordi Sean var skallet allerede som ung mann. Filmen er overraskende kompetent vil jeg si, selv med en elendig tittel låt og resirkulert plot.

Tror likevel A View to a Kill ( 1985) er en liten guilty pleasure for meg. Christopher Walken, Grace Jones, Duran Duran, cheesy as hell, men underholdende.

Timothy Dalton er alt i alt den som funker best og er mest naturtro Flemmings Bond karakter, selv om hans aksent er litt i overkant teater engelsk posh.
 
Sist redigert:
Malacay skrev:
1: Cinema Paradiso (1988)
2: Hotuaru no haka - Grave of the fireflies (1988)
3: Stand by me (1986)
4: The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover (1989)
5: Fanny & Alexander
6: Blade Runner (1982)
7: Blue Velvet (1986)
8: Pelle Erobreren (1987)
9: The Killing Fields (1984)
10: Zappa (1983)

11-20
Spoorlos - The Vanishing (1988)
The Elephant Man (1980)
The Shining (1980)
E.T. the Extra-Terrestrial (1982)
Das Boot (1981)
The world according to Garp (1982)
Den Enfaldige Mørdaren (1982)
Lost Boys (1987)
The Thing (1982)
Children of The Corn (1984)

Svakt norsk 10år på husken, sterkt fra Sverige og Danmark.
Klikk for å utvide...
Zappa (1983) hvor Mulle må spise en snegle. Har bodd en periode like ved en av gatene der filmen ble spilt inn i Brønshøj i Køben.

Den Enfaldige Mørdaren ( 1982 ) av Hasse Alfredson har jeg sett, men tror jeg bør ta et gjensyn med den. Jeg fant filmen på TV2 Play nå - så et godt tips til de som vil se filmen.
 
VillaForever skrev:
Stor bredde og bra variasjon på listene her. Har foreløpig notert over 200 filmer.

Hva angår James Bond så hadde man altså 3 stk av sorten på 80 tallet. Mange overser Never Say Never Again fra 1983 som riktignok går under taggen «uoffisiell Bond film». Her gjorde Sean Connery comeback i en film som er bygget på Thunderball romanen fra 1961, filmet i 1965 som Operasjon Tordensky selvsagt. Connery var faktisk 3 år yngre enn Roger Moore i 1983. Og hadde jo tupe/parykk, fordi Sean var skallet allerede som ung mann. Filmen er overraskende kompetent vil jeg si, selv med en elendig tittel låt og resirkulert plot.

Tror likevel A View to a Kill ( 1985) er en liten guilty pleasure for meg. Christopher Walken, Grace Jones, Duran Duran, cheesy as hell, men underholdende.

Timothy Dalton er alt i alt den som funker best og er mest naturtro Flemmings Bond karakter, selv om hans aksent er litt i overkant teater engelsk posh.
Klikk for å utvide...
Ja, vi har sikkert alle våre favoritter her. Takk for input.

Litt off topic, men filmmusikken til Bond-filmene består virkelig av mange innertiere. A-ha har jo også laget tittellåta til The Living Daylights, så det er ytterligere en fulltreffer for meg.
 
DennisB skrev:
Ja, vi har sikkert alle våre favoritter her. Takk for input.

Litt off topic, men filmmusikken til Bond-filmene består virkelig av mange innertiere. A-ha har jo også laget tittellåta til The Living Daylights, så det er ytterligere en fulltreffer for meg.
Klikk for å utvide...
Fin historie om din far der.

Jepp. Living Daylights er en innertier av Bond låt. Licence to Kill med Gladys Knight ikke så gal den heller. Går man tilbake til starten av 80 tallet så er tittellåten til Sheena Easton fra For Your Eyes Only ( 1981) også ganske fin. Lyder som en bro mellom 70 tallets country pop og storslagen 80 talls power ballade. Låtene fra Never Say Never ( 1983) og Octopussy ( 1983) er mer forglemmelig.
 
1. The Shining
2. Blue Velvet
3. Raging Bull
4. Ran
5. Raising Arizona
6. The King of Comedy
7. Terminator
8. Fanny and Alexander
9. The Empire Strikes Back
10. The Elephant Man
11. Once Upon a Time in America
12. Full Metal Jacket
13. Scarface
14. Amadeus
15. Platoon
16. Batman
17. Born 4.July
18. Die Hard
19. Blade Runner
20. Rain Man
 
VillaForever skrev:
Fin historie om din far der.
Klikk for å utvide...
Sorry for å gå off topic enda en gang, men jeg vil anbefale alle og enhver å sette seg ned og virkelig lytte til historier om hva våre foreldre opplevde i sin ungdom og tidlig voksenalder. Bruk litt tid på å la de fortelle sine historier. For mitt vedkommende forandret vårt forhold seg betraktelig etter den kinokvelden, og påfølgende dager og uker, hvor min far fortalte i detalj om hvordan det var å utdanne seg som jagerflyver på slutten av 50-tallet. Og om hvilke tokter han fløy i ettertid (mange svært dramatiske). Han hadde romkamerater (i flertall) som faktisk ikke overlevde (flyene var virkelig ikke sikre den gangen). Etter dette så jeg mer opp til min far, nå var han liksom ikke lenger bare... ja, fatter`n.

Jeg tror vi mennesker har en tendens til å ikke helt ta innover oss, eller å kunne nok om livet våre foreldre hadde, kanskje fra krigens eller etterkrigens dager, eller lignende. Kanskje lytte litt til, og vite mer om deres filmsmak og filmer også. Garantert mange svært interessante historier. Foreldrene våre er jo bare der, liksom.. Mutter`n og fatter`n..
Livet er relativt kort, vi vokser fort ut av våre foreldres favn, og en dag kan det være for sent.

Beklager, folkens, way off topic, carry on.
(PS. Mod må gjerne slette)
 
Sist redigert:
DennisB skrev:
Sorry for å gå off topic enda en gang, men jeg vil anbefale alle og enhver å sette seg ned og virkelig lytte til historier om hva våre foreldre opplevde i sin ungdom og tidlig voksenalder. Bruk litt tid på å la de fortelle sine historier. For mitt vedkommende forandret vårt forhold seg betraktelig etter den kinokvelden, og påfølgende dager og uker, hvor min far fortalte i detalj om hvordan det var å utdanne seg som jagerflyver på slutten av 50-tallet. Og om hvilke tokter han fløy i ettertid (mange svært dramatiske). Han hadde romkamerater (i flertall) som faktisk ikke overlevde (flyene var virkelig ikke sikre den gangen). Etter dette så jeg mer opp til min far, nå var han liksom ikke lenger bare... ja, fatter`n.

Jeg tror vi mennesker har en tendens til å ikke helt ta innover oss, eller å kunne nok om livet våre foreldre hadde, kanskje fra krigens eller etterkrigens dager, eller lignende. Kanskje lytte litt til, og vite mer om deres filmsmak og filmer også. Garantert mange svært interessante historier. Foreldrene våre er jo bare der, liksom.. Mutter`n og fatter`n..
Livet er relativt kort, vi vokser fort ut av våre foreldres favn, og en dag kan det være for sent.

Beklager, folkens, way off topic, carry on.
Klikk for å utvide...
Det var slike historier jeg innledningsvis inviterte til at folk deler her i tråden. Det var en flott måte å beskrive hvorfor Top Gun betyr så mye, og mer en bare en film. Jeg hadde en far som arbeidet mye på åttitallet og som barn gikk jeg stort sett på kino med kompiser. Min far lever fortsatt og nå har jeg stor glede av å se film ( hjemme i stua hans) sammen med ham - og spesielt filmer fra 80 talls perioden. Filmer som han gikk glipp av. Så må jeg selvsagt høre historier fra førstegangstjenesten hans for 150 gang samtidig;) Og vi ser jo filmer fra 50 og 60 tallet også.

Alle mine besteforeldre døde relativt unge, og jeg skulle ønske at noen av de var med meg gjennom barndommen. Jeg startet med slektsforskning under covid pandemien og hva skulle jeg ikke gitt - for å kunne spørre min oldefar på farssiden, hvorfor feks 6 av hans brødre reiste til Amerika, Og om han noengang hørte fra de igjen. Hvem var de? Nå har jeg bare en masse navn og datoer på dokumenter, innkallings og emigrasjons- lister. Man er heldig om man kan finne et enkelt bilde av personen, spesielt om det handler om tiden før folk gikk til fotograf en gang i livet. Det finnes selvsagt etterkommere spredt omkring. Noen ganger lykkes det å få tak i en - og få historien bak.

Og historien - bak filmene man velger - vil vi høre.

Jepp, jeg skal tilbake til liste fokuset selv. Jeg har en god del filmer notert hos meg selv - som jeg ikke har sett på noen lister ennå, men her er det masse tid igjen.
 
Sist redigert:
VillaForever skrev:
Det var slike historier jeg innledningsvis inviterte til at folk deler her i tråden. Det var en flott måte å beskrive hvorfor Top Gun betyr så mye, og mer en bare en film. Jeg hadde en far som arbeidet mye på åttitallet og som barn gikk jeg stort sett på kino med kompiser. Min far lever fortsatt og nå har jeg stor glede av å se film ( hjemme i stua hans) sammen med ham - og spesielt filmer fra 80 talls perioden. Filmer som han gikk glipp av. Så må jeg selvsagt høre historier fra førstegangstjenesten hans for 150 gang samtidig;) Og vi ser jo filmer fra 50 og 60 tallet også.

Alle mine besteforeldre døde relativt unge, og jeg skulle ønske at noen av de var med meg gjennom barndommen. Jeg startet med slektsforskning under covid pandemien og hva skulle jeg ikke gitt - for å kunne spørre min oldefar på farssiden, hvorfor feks 6 av hans brødre reiste til Amerika, Og om han noengang hørte fra de igjen. Hvem var de? Nå har jeg bare en masse navn og datoer på dokumenter, innkallings og emigrasjons- lister. Man er heldig om man kan finne et enkelt bilde av personen, spesielt om det handler om tiden før folk gikk til fotograf en gang i livet. Det finnes selvsagt etterkommere spredt omkring. Noen ganger lykkes det å få tak i en - og få historien bak.

Og historien - bak filmene man velger - vil vi høre.
Klikk for å utvide...
Ah nydelig. Fortsett å dele slikt med din far. Takk for et flott innlegg.
Slektsforskning er forresten svært interessant. Lykke til med din egen forskning. Kanskje du har en rik onkel i Amerika?

Ja, historiene bak valgene her, kan skjule mye. Når vi nå er på et tiår hvor mange av oss trolig vokste opp, så har vi alle minner, og historier. Og kanskje nostalgiske grunner for valgene våre.
 
Ale skrev:
Føler det var mer F. Murray Abraham som stjal showet i Amadeus, men begge var vel nominert som hovedrolle.
Klikk for å utvide...
Det kan jeg være enig i. Og begge var nominert til Oscar for beste hovedrolle. F. Murray Abraham vant prisen for rollen som Antonio Salieri. Han tok dermed prisen foran Tom Hulce + Jeff Bridges ( Starman), Sam Waterston ( The Killing Fields) og Albert Finney ( Under the Volcano).
 
Takk for fine historier, DennisB & Villaforever.

Min bestefar ville aldri prate om krigen - han var på ute på båt hele WWII. Verdens beste morfar, han døde når jeg var 14.

Etter jeg leste bøkene til Jon Michelet om Krigsseilerne, søkte jeg etter bestefar på Krigsseilerregisteret.

Der fant jeg han - og at båten han var på ble torpedert. Fikk litt sjokk - det var aldri noe som ble snakket om i familien. Så også at han raskt havnet på en ny båt - har tenkt mye på hvordan man taklet noe slikt.
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp