Grittys Chromeback
Moderator
- 4 Jul 2023
- 3.224
Siden Pingvinene har fått sin egen klubb-tråd, kan det ikke være dårligere stilt for Flyers, dermed ønsker jeg velkommen til Flyers (og litt Lehigh Valley Phantoms) helt nye tråd.
Philadelphia Flyers har vært en del av NHL siden de ble introdusert i den første expansion draften i ligaens historie i 1967, sammen med blant St. Louis Blues, Pittsburgh Penguins, Los Angeles Kings, Oakland Seals og Minnesota North Stars, da ligaen ble utvidet fra de original six til 12 lag.
Siden introduksjonen i ligaen, har laget hørt til på Broad Street i Philadelphia, og har en lang historie bak seg. De har 16 divisjonstitler, åtte conferance titler, og to Stanley Cups.
Flyers var det første laget av de 6 utvidelseslagene som vant en Stanley Cup, da de stakk av med bøtta i 73/74 sesongen, før de forsvarte den igjen i 74/75 sesongen. 70-tallet for Philly blir også bare kjent som en ting, og det er Broad Street Bullies æreaen. Ledet an av Fred Shero på trenerbenken, Hart-vinner Bobby Clarke, sjefsbølla Dave Schultz og Vezina-vinner Bernie Parent ble laget kjent som bøllene fra Philly, og det med god grunn. Dave Schultz hadde blant annet i 74/75 sesongen rolige 472 PIMs, som fortsatt er rekord for flest penalty minutes i en enkelt sesong.
The Broad Street Bullies "kort" oppsummert:
Dette gjorde ikke akkurat Philly til nasjons kjæledegge, men i 1976 måtte til og med NHL be bøllene om hjelp. The Red Army, eller HC CSKA Moscow som de egentlig het, var på turné i USA, hvor de kjørte over de amerikanske lagene. I deres siste kamp i 1976 skulle de møte Flyers, og russerne visste godt hva som kom til å møte dem, noe illustrasjonene fra Sovjet beviste:
Kampen ble knalltøff, den ble faktisk så tøff at på ett tidspunkt i kampen gikk sovjeterne av isen, og ryktene sier at de ikke kom tilbake på isen før de ble truet med å ikke få betaling hvis kampen ikke ble fullført, og Flyers endte til slutt opp med å vinne kampen 4-1. Spillerne og trenerne fra USSR mente at Philly spilte stygt og som dyr, mens spillerne til Philly mente at spillerne til USSR var teknisk overlegne, men at de spilte "soft". Forholdet mellom Flyers og Sovjet/Russland har alltid vært litt betent i ettertid av denne kampen. Se og nyt:
Der Broad Street Bullies sett igjennom historiske øyne var Flyers sin virkelig storhetstid, så har arven deres blitt på mange måter også blitt Flyers sin bane. Det er bare en måte man skal vinne på i Philadelphia, og det er gjennom mean, gritty, tough hockey, der ishockeyen har utviklet seg vekk fra denne mentaliteten på mange måter.
Etter at co-founder Ed Snider døde tilbake i 2016, ble Comcast eneeier av Flyers. Ett av ankepunktene mange har mot dette lederskapet er at det er for mange gamle travere, som skal vinne som The Broad Street Bullies. Nå ser det heldigvis ut som om at man har valgt å ta ett steg vekk fra dette. Nå skal jeg innrømme at jeg er heldig at FD har stengt, for jeg var kanskje litt for positivt innstilt til det gamle lederskapet, eller naiv. Alt ettersom. Jeg levde i håpet.
Men Rasmus Ristolainen var altså ikke Flyers sin reddende engel, og gjennom flere desperate grep for å redde jobben, så fikk til slutt Chuck Fletcher sparken som GM tilbake i mars i år. Vel fortjent kan man vel si. Inn kom Daniel Brière, som allerede har begynt å gjøre store endringer i troppen. Brière er i og for seg en fra systemet, men som en liten spiller selv håpet man på en ny retning under han Han har allerede flyttet på blant annet Ivan Provorov og Kevin Hayes, samtidig som man vet at han prøvde hardt å flytte på Sanheim før den nye kontrakten hans startet uten hell.
Men det var under den første dagen i årets draft at man fikk det endelige signalet på at Flyers ønsket å ta en helt ny vei.
Det var forventet av "alle" at Flyers kom til å velge Ryan Leonard, den store, fysiske vingen, med deres pick #7. Men da vi kom ned til pick #7 så fikk vi svaret man lurte på, Flyers sin rebuild skal gå over flere år. Og vi valgte faktisk etter BPA, som jeg har uttalt meg varmt om at er det riktige å gjøre når man drafter. Størrelsen hadde ikke noe å si, kun talentet.
Det er ikke noen hard retooling på gang. Nå er det jo velkjent, men med pick #7 valgte man da russiske Matvei Mickhov.
Og med dette picket tente Brière en helt ny flamme i Flyers sin fanbase. Ja, vi skal være dårlige noen år, men vi har i det minste en langsiktig plan, i motsetning til det man så under Chuck Fletcher. Da var vi bare ett dårlig lag som famlet i blinde.
Og når Matvei kommer over, som forhåpentligvis blir i 26, så har han fått tre år til med seniorhockey, og han vil få en tre års ECL som 21-åring, mens Bedard & co skal få sin første pay day. Dette kan gi Flyers en fordel, i hvert fall rent økonomisk.
Det er samtidig flere spillere det er spørsmål rundt. Vi vet at Flyers ikke ønsker det, men de er åpne for å høre på bud for Carter Hart.
Det er ingenting renkt konkret som har kommet frem, men jeg håper vi beholder Carter. Han har hatt noen litt tøffe år bak seg, men mye av dette kan også tilskrives det som foregår foran han. Hart vil være en typisk trade hvor Flyers trader bort en lovende, ung keeper som finner seg selv i en ny klubb. Vi har sett det før. Samtidig vil Hart være 28 år i 2026, og dermed i en prima alder i det vi kommer inn i Michkov-æraen.
En annen som kan være på vei bort er Travis Konecny.
Konecny er vel heller ikke en man primært ønsker å trade bort, men i en ellers traurig stall, så er det få som har like stor verdi som den 26 år gamle canadieren. Han har to år igjen av kontrakten med en AAV på 5.5m, men i ett marked som er ganske dødt i forhold til cap space, så er spørsmålet hvem som eventuelt kan ta seg råd til han. Men det er vanskelig å komme unna at han er en av få fanfavoritter igjen i stallen, og han blør Philly på mange måter.
En annen fanfavoritt som jeg ikke blir overrasket over om forsvinner er Scott Laughton. Ville vært en perfekt dybdespiller for mange contenders, og med en kontrakt som det gjenstår 3x3m i AAV så får man mye for pengene. Tør ikke å tenke på hvor han eventuelt kommer til å havne.
Ellers så ryktes det at Cam Atkinson og Sean Couturier er tilbake på isen i løpet av sommeren. Ikke spør om Ryan Ellis. Han vil vi nok aldri se på isen igjen, men han legger nok ikke opp før kontrakten går ut i 2027, så han finner man nok dypt begravd ned i LTIR i årene som kommer.
Man regner med at traden med Canes og DeAngelo kommer til å gå igjennom i løpet av de neste timene, og at man i retur får center Massimo Rizzo i retur i følge rykteflommen. 22-åringen ble draftet av Carolina i den syvende runden i 2019, og har de to siste årene spilt i NCAA for Univerity of Denver, som i år endte opp med 46 målpoeng på 38 kamper. Rizzo har en oppside som en top 6-forward, men han kommer nok til å trenge tid, så traden gir sånn sett mening både for Flyers og Canes.
Cam York ryktes å signere til 2x2.9m og 1.45m i AAV. En helt okei kontrakt, hvor nok York og managmentet hans satser på at han skal vise seg verdt mye penger om to år. Det er en avtale jeg fint kan leve med, og håper at han får mye spilletid fremover.
Som i fjor så er det John Torterella som er head coach.
Jeg skulle egentlig skrive at som i fjor finner man han bak benken, men det er jo tross alt ikke der han har brukt mest tid de siste månedene, da han heller satte oppe i boksen sammen med Brière og assistentene ledet kampene. Det blir spennende å se hvordan han løser dette i år, men det er nok ikke til å komme utenom at de har fått en god erfaring ved å måtte lede benken uten Torts til stede.
Flyers står per dags dato uten kaptein, og det vil nok ikke endre seg, med mindre Couts er 100%. I grunn ingen som fortjener C'en etter at Giroux dro, så den må gjerne stå åpen for min del, så kan man heller kjøre fullt ut på A'ene.
Til slutt, uansett hvordan sesongen går, så vil vi alltid ha Gritty som garantert leverer underholdning.
Kjør thread!
Philadelphia Flyers har vært en del av NHL siden de ble introdusert i den første expansion draften i ligaens historie i 1967, sammen med blant St. Louis Blues, Pittsburgh Penguins, Los Angeles Kings, Oakland Seals og Minnesota North Stars, da ligaen ble utvidet fra de original six til 12 lag.
Siden introduksjonen i ligaen, har laget hørt til på Broad Street i Philadelphia, og har en lang historie bak seg. De har 16 divisjonstitler, åtte conferance titler, og to Stanley Cups.
Flyers var det første laget av de 6 utvidelseslagene som vant en Stanley Cup, da de stakk av med bøtta i 73/74 sesongen, før de forsvarte den igjen i 74/75 sesongen. 70-tallet for Philly blir også bare kjent som en ting, og det er Broad Street Bullies æreaen. Ledet an av Fred Shero på trenerbenken, Hart-vinner Bobby Clarke, sjefsbølla Dave Schultz og Vezina-vinner Bernie Parent ble laget kjent som bøllene fra Philly, og det med god grunn. Dave Schultz hadde blant annet i 74/75 sesongen rolige 472 PIMs, som fortsatt er rekord for flest penalty minutes i en enkelt sesong.
The Broad Street Bullies "kort" oppsummert:
Dette gjorde ikke akkurat Philly til nasjons kjæledegge, men i 1976 måtte til og med NHL be bøllene om hjelp. The Red Army, eller HC CSKA Moscow som de egentlig het, var på turné i USA, hvor de kjørte over de amerikanske lagene. I deres siste kamp i 1976 skulle de møte Flyers, og russerne visste godt hva som kom til å møte dem, noe illustrasjonene fra Sovjet beviste:
Kampen ble knalltøff, den ble faktisk så tøff at på ett tidspunkt i kampen gikk sovjeterne av isen, og ryktene sier at de ikke kom tilbake på isen før de ble truet med å ikke få betaling hvis kampen ikke ble fullført, og Flyers endte til slutt opp med å vinne kampen 4-1. Spillerne og trenerne fra USSR mente at Philly spilte stygt og som dyr, mens spillerne til Philly mente at spillerne til USSR var teknisk overlegne, men at de spilte "soft". Forholdet mellom Flyers og Sovjet/Russland har alltid vært litt betent i ettertid av denne kampen. Se og nyt:
Der Broad Street Bullies sett igjennom historiske øyne var Flyers sin virkelig storhetstid, så har arven deres blitt på mange måter også blitt Flyers sin bane. Det er bare en måte man skal vinne på i Philadelphia, og det er gjennom mean, gritty, tough hockey, der ishockeyen har utviklet seg vekk fra denne mentaliteten på mange måter.
Etter at co-founder Ed Snider døde tilbake i 2016, ble Comcast eneeier av Flyers. Ett av ankepunktene mange har mot dette lederskapet er at det er for mange gamle travere, som skal vinne som The Broad Street Bullies. Nå ser det heldigvis ut som om at man har valgt å ta ett steg vekk fra dette. Nå skal jeg innrømme at jeg er heldig at FD har stengt, for jeg var kanskje litt for positivt innstilt til det gamle lederskapet, eller naiv. Alt ettersom. Jeg levde i håpet.
Men Rasmus Ristolainen var altså ikke Flyers sin reddende engel, og gjennom flere desperate grep for å redde jobben, så fikk til slutt Chuck Fletcher sparken som GM tilbake i mars i år. Vel fortjent kan man vel si. Inn kom Daniel Brière, som allerede har begynt å gjøre store endringer i troppen. Brière er i og for seg en fra systemet, men som en liten spiller selv håpet man på en ny retning under han Han har allerede flyttet på blant annet Ivan Provorov og Kevin Hayes, samtidig som man vet at han prøvde hardt å flytte på Sanheim før den nye kontrakten hans startet uten hell.
Men det var under den første dagen i årets draft at man fikk det endelige signalet på at Flyers ønsket å ta en helt ny vei.
Det var forventet av "alle" at Flyers kom til å velge Ryan Leonard, den store, fysiske vingen, med deres pick #7. Men da vi kom ned til pick #7 så fikk vi svaret man lurte på, Flyers sin rebuild skal gå over flere år. Og vi valgte faktisk etter BPA, som jeg har uttalt meg varmt om at er det riktige å gjøre når man drafter. Størrelsen hadde ikke noe å si, kun talentet.
Det er ikke noen hard retooling på gang. Nå er det jo velkjent, men med pick #7 valgte man da russiske Matvei Mickhov.
Og med dette picket tente Brière en helt ny flamme i Flyers sin fanbase. Ja, vi skal være dårlige noen år, men vi har i det minste en langsiktig plan, i motsetning til det man så under Chuck Fletcher. Da var vi bare ett dårlig lag som famlet i blinde.
Og når Matvei kommer over, som forhåpentligvis blir i 26, så har han fått tre år til med seniorhockey, og han vil få en tre års ECL som 21-åring, mens Bedard & co skal få sin første pay day. Dette kan gi Flyers en fordel, i hvert fall rent økonomisk.
Det er ingenting renkt konkret som har kommet frem, men jeg håper vi beholder Carter. Han har hatt noen litt tøffe år bak seg, men mye av dette kan også tilskrives det som foregår foran han. Hart vil være en typisk trade hvor Flyers trader bort en lovende, ung keeper som finner seg selv i en ny klubb. Vi har sett det før. Samtidig vil Hart være 28 år i 2026, og dermed i en prima alder i det vi kommer inn i Michkov-æraen.
En annen som kan være på vei bort er Travis Konecny.
Konecny er vel heller ikke en man primært ønsker å trade bort, men i en ellers traurig stall, så er det få som har like stor verdi som den 26 år gamle canadieren. Han har to år igjen av kontrakten med en AAV på 5.5m, men i ett marked som er ganske dødt i forhold til cap space, så er spørsmålet hvem som eventuelt kan ta seg råd til han. Men det er vanskelig å komme unna at han er en av få fanfavoritter igjen i stallen, og han blør Philly på mange måter.
En annen fanfavoritt som jeg ikke blir overrasket over om forsvinner er Scott Laughton. Ville vært en perfekt dybdespiller for mange contenders, og med en kontrakt som det gjenstår 3x3m i AAV så får man mye for pengene. Tør ikke å tenke på hvor han eventuelt kommer til å havne.
Ellers så ryktes det at Cam Atkinson og Sean Couturier er tilbake på isen i løpet av sommeren. Ikke spør om Ryan Ellis. Han vil vi nok aldri se på isen igjen, men han legger nok ikke opp før kontrakten går ut i 2027, så han finner man nok dypt begravd ned i LTIR i årene som kommer.
Man regner med at traden med Canes og DeAngelo kommer til å gå igjennom i løpet av de neste timene, og at man i retur får center Massimo Rizzo i retur i følge rykteflommen. 22-åringen ble draftet av Carolina i den syvende runden i 2019, og har de to siste årene spilt i NCAA for Univerity of Denver, som i år endte opp med 46 målpoeng på 38 kamper. Rizzo har en oppside som en top 6-forward, men han kommer nok til å trenge tid, så traden gir sånn sett mening både for Flyers og Canes.
Cam York ryktes å signere til 2x2.9m og 1.45m i AAV. En helt okei kontrakt, hvor nok York og managmentet hans satser på at han skal vise seg verdt mye penger om to år. Det er en avtale jeg fint kan leve med, og håper at han får mye spilletid fremover.
Som i fjor så er det John Torterella som er head coach.
Jeg skulle egentlig skrive at som i fjor finner man han bak benken, men det er jo tross alt ikke der han har brukt mest tid de siste månedene, da han heller satte oppe i boksen sammen med Brière og assistentene ledet kampene. Det blir spennende å se hvordan han løser dette i år, men det er nok ikke til å komme utenom at de har fått en god erfaring ved å måtte lede benken uten Torts til stede.
Flyers står per dags dato uten kaptein, og det vil nok ikke endre seg, med mindre Couts er 100%. I grunn ingen som fortjener C'en etter at Giroux dro, så den må gjerne stå åpen for min del, så kan man heller kjøre fullt ut på A'ene.
Til slutt, uansett hvordan sesongen går, så vil vi alltid ha Gritty som garantert leverer underholdning.
Kjør thread!
