- 8 Jul 2023
- 1.241
Uansett hvem som blir valgt til leder av kommisjonen så kommer det til å bli en svært utfordrende periode en står ovenfor, både for kommisjon og parlament.
Von der Leyen selv går til valg på mere militærmakt og mindre miljø, skal en tro denne artikkelen:
Hva gjelder det militære kan jo enkelte scenarier være nok til å skremme både den ene og den andre på flatmark. Om Washington blir oransjefarvet i november så er det ikke godt å si hva som kommer til å skje, men det bør i så fall være en klar marsjordre til Europa om å få ut både fingre og tær hva gjelder det militære samarbeidet. Det igjen kommer heller ikke til å bli noen enkel sak med tanke på Kremls egne håndlangere i unionen, det kommer til å bli noen durabelige kamper om finanseringen og samarbeidsformen.
En annen aktør i dette dramaet er jo britene. Hvor vil de orientere seg dersom Washington velger å nedprioritere NATO ? Antageligen blir det mr.Starmer som får dette dilemmaet servert, om nå ikke noe uforutsett skulle inntreffe i forkant av valget her, og som selverklært Trump-motstander så kan en jo håpe på at vedkommende velger ens egne naboer.
Og hva så med lille Norge hvis hele forsvarsevne er bygget opp på NATO-støtte ? Kommer man i det hele tatt til å våge seg på så mye som en debatt om utvidet, militært samarbeid med EU så tett på et kommende stortingsvalg ? En kan jo alltids håpe, men jeg tror det ikke før jeg får se det.
Von der Leyen selv går til valg på mere militærmakt og mindre miljø, skal en tro denne artikkelen:
Von der Leyen’s 2nd-term pitch: More military might, less climate talk
European Commission President walks fine line between defending her green legacy and locking in support for another run.
www.politico.eu
Hva gjelder det militære kan jo enkelte scenarier være nok til å skremme både den ene og den andre på flatmark. Om Washington blir oransjefarvet i november så er det ikke godt å si hva som kommer til å skje, men det bør i så fall være en klar marsjordre til Europa om å få ut både fingre og tær hva gjelder det militære samarbeidet. Det igjen kommer heller ikke til å bli noen enkel sak med tanke på Kremls egne håndlangere i unionen, det kommer til å bli noen durabelige kamper om finanseringen og samarbeidsformen.
En annen aktør i dette dramaet er jo britene. Hvor vil de orientere seg dersom Washington velger å nedprioritere NATO ? Antageligen blir det mr.Starmer som får dette dilemmaet servert, om nå ikke noe uforutsett skulle inntreffe i forkant av valget her, og som selverklært Trump-motstander så kan en jo håpe på at vedkommende velger ens egne naboer.
Og hva så med lille Norge hvis hele forsvarsevne er bygget opp på NATO-støtte ? Kommer man i det hele tatt til å våge seg på så mye som en debatt om utvidet, militært samarbeid med EU så tett på et kommende stortingsvalg ? En kan jo alltids håpe, men jeg tror det ikke før jeg får se det.