Har Norge stjelt islandsk historie?

20 Jul 2023
1.649
Eg vil vel konkludere med tja. Island vart befolka av stort sett nordmenn frå Norge og folk med norsk opphav frå dei britiske øyane. Island var avhengig av handel med Norge, men styrte seg meir eller mindre sjølv. Samtidig var folketallet på Island ganske lite. Og ca 1260 vart Island formelt lagt under kongen av Norge. I 1281 godkjente Alltinget på Island ei lovbok som Jon Einarson som brukte Landslova til Magnus Lagabøte som modell. Den var gjeldande rett heilt til 1662 då einevelde vart innført i Danmark-Norge. Enkelte av foreskriftene i den lova er gjeldande rett på Island den dag i dag. Formelt sett var Island fortsatt under den norske kongen, som på den tida var og dansk konge. Men i praksis vart Island behandla som ein dansk koloni. I 1814 når Norge vart skilt frå Danmark mista Norge alle oversjøiske delar av landet inkludert Island og Grønland.
Dei norske sagaene er stort sett skreve av islendingar, men dei omhandla Norge. Så å sei at vi har stjelt dei blir heilt feil Når Island og Grønland vart kristna på ca 1000 tallet var det under trugsmål frå kongen i Norge.
Så kjem det som kan seiast tja om. Erik Raude var fødd i Norge, reiste til Island og utforska og busette seg på Grønland. Han oppdaga ikkje Grønland, men var den første med vellykka busetnad. Ein av sønnene hans Leiv Erikson var fødd på Island busette seg på Grønland, men var og ein del i Norge og reiste tilbake til Grønland med oppdrag om kristne Grønland for den norske kongen. Leiv Erikson var den første europear som satte foten sin på amerikansk land, men han oppdaga ikkje Amerika. Det hadde andre gjort før han. Han var den første som busette og utforska den delen av Canada som han busette seg på. Så kan ein då diskutere om Leiv Erikson var norsk eller islandsk. Fødd av norske foreldre på Island.
Språk har og noko å sei. Det norøne språket som vart brukt i heile norden vart skilt mellom østnordisk som vart brukt i Sverige og Danmark, og vestnordisk som vart brukt i Norge og Island og kalla gammalnorsk. Dette språket vart og snakka i Normandie i Frankrike. Det vestnordiske språket utvikla seg forskjellig i Norge og på Island der det i Norge vart størst forandring, men på Island kan ein fortsatt forstå klassisk gammalislansk. Og i enkelte dialekter i Norge kan ein islending forstå.
Vil her legge inn ei historie frå moderne tid. Ein eldre sognng vart sjuk og luftambulansen måtte rykke ut. Ombord var det ein islandsk lege i tillegg til norsk redningsmann of norsk pilot. Når dei kom fram hadde nordmenne store problem med å forstå sogningen, men legen frå Island forsto så islendingen og sogningen kommuniserte på sine språk og forsto kvarandre.
Når det gjeld språk så er gammalnorsk eit av faga viss ein skal studere engelsk på eit høgare nivå i England. Dette på grunn av den store påverknaden språket har på engelsk.
 
En islending som treffer en fra Færøyene og omvendt, blir veldig begeistret. De liker å treffe nordmenn, men det er som oftest ikke den samme begeistringen over å kunne snakke sammen. Hvis det ikke er en sogning da, som du skriver.

Flere har vært på kulturreiser til øyene. Presten Anders Hovden snakket sakte til folk på Færøyene, og da kunne de forstå ham. Syns det var nevnt at han stod i en kirkeruin og prediket, men det er ikke veldig synlig på bildet.

Hulda Garborg kartla færøysk ringdans og brakte den til Norge.

Programmet Guri i Vesterled viser gården på Færøyene hvor kong Sverre vokste opp (ca. 27 minutter ut i programmet).

Kristofer Hivju besøkte Island for å reise i Olav Den Helliges fotspor og finne ut mer om ham. Som ventelig var, visste han ikke at Reykholt skulle uttales Røykholt. Siden vi er vant med at det staves røyk, på samme måte som ey staves øy. Men det kan diskuteres om ikke Norge har sviktet, når vi ikke vet hvordan ord skal uttales og nøyaktig hvordan ord har endret seg fra norrønt til norsk. Vi har ikke tatt vare på kasus, som islendinger er opptatt av. Samtidig krever det en strenghet å beholde kasusene fra generasjon til generasjon.

Det finnes flere uventede språkepisoder. En som bodde utenfor Newcastle fikk en dansk utvekslingsstudent på besøk. Bestefaren i huset snakket en gammel dialekt, trolig en såkalt Geordie. Og det viste seg at bestefaren og dansken kunne forstå hverandre godt.
Tysk har også hatt stor påvirkning på engelsk, siden anglere og saksere visstnok var tyskere. For eksempel ligner "She" på det tyske "Sie". Men videre utredning om dette hører nok til under forumet "Språk".
 
Noen ting jeg lurer på er om de seilte mellom Norge og Island kun på sommeren eller året rundt? Mtp. været! Og hvor mye mat/forsyninger som holdt seg og navigasjon og om der vsr mange forlis
 
Vil her legge inn ei historie frå moderne tid. Ein eldre sognng vart sjuk og luftambulansen måtte rykke ut. Ombord var det ein islandsk lege i tillegg til norsk redningsmann of norsk pilot. Når dei kom fram hadde nordmenne store problem med å forstå sogningen, men legen frå Island forsto så islendingen og sogningen kommuniserte på sine språk og forsto kvarandre.
Interessant historie- drodle litt rundt det med kommunikasjon islendinger vs. nordmenn i tråden om 24-stjerners julekalender der en av oppgavene var å forstå en islending.

Det går jo «alltid» på engelsk når nordmenn og islendinger skal kommunisere med hverandre, for vi forstår ikke islendinger annet enn enkelte ord uttalt på gammeldags vis midt inni ei setning (laurdagur, i kvöld) typ slike ord man plutselig forstår midt inni alt det andre som vi ikke forstår 😊

Men vil islendinger forstå en nordmann som snakker norsk? Bokmålsnorsken er jo nært beslektet med dansk, og er det ikke sånn at islendinger lærer dansk på skolene der oppe? Ville man gjort seg forstått om man prøvde å knote litt på dansk eller...
...som sørlending kjenner jeg jo til «Norges mest uforståelige dialekt» Setesdalsdialekten/ Vallemålet 🙂
Det kunne kanskje gå som med den gamle sogningen i eksempelet ditt: at islendingene ville forstått meg om jeg hadde dristet meg til å kommunisere på den dialekten? 🤭

A vikas tid: en ukes tid
Nótt: natt
Nive: kniv
Ó syni: ut av syne
Sjåast: sees

Kilde: https://vallemal.no/ordliste/?l=a

Bare det å lese eksempler på bruk av de ulike ordene gjør jo at dette språket ser halvveis islandsk ut 🙂
 
Eg vil vel konkludere med tja. Island vart befolka av stort sett nordmenn frå Norge og folk med norsk opphav frå dei britiske øyane. Island var avhengig av handel med Norge, men styrte seg meir eller mindre sjølv. Samtidig var folketallet på Island ganske lite. Og ca 1260 vart Island formelt lagt under kongen av Norge. I 1281 godkjente Alltinget på Island ei lovbok som Jon Einarson som brukte Landslova til Magnus Lagabøte som modell. Den var gjeldande rett heilt til 1662 då einevelde vart innført i Danmark-Norge. Enkelte av foreskriftene i den lova er gjeldande rett på Island den dag i dag. Formelt sett var Island fortsatt under den norske kongen, som på den tida var og dansk konge. Men i praksis vart Island behandla som ein dansk koloni. I 1814 når Norge vart skilt frå Danmark mista Norge alle oversjøiske delar av landet inkludert Island og Grønland.
Dei norske sagaene er stort sett skreve av islendingar, men dei omhandla Norge. Så å sei at vi har stjelt dei blir heilt feil Når Island og Grønland vart kristna på ca 1000 tallet var det under trugsmål frå kongen i Norge.
Så kjem det som kan seiast tja om. Erik Raude var fødd i Norge, reiste til Island og utforska og busette seg på Grønland. Han oppdaga ikkje Grønland, men var den første med vellykka busetnad. Ein av sønnene hans Leiv Erikson var fødd på Island busette seg på Grønland, men var og ein del i Norge og reiste tilbake til Grønland med oppdrag om kristne Grønland for den norske kongen. Leiv Erikson var den første europear som satte foten sin på amerikansk land, men han oppdaga ikkje Amerika. Det hadde andre gjort før han. Han var den første som busette og utforska den delen av Canada som han busette seg på. Så kan ein då diskutere om Leiv Erikson var norsk eller islandsk. Fødd av norske foreldre på Island.
Språk har og noko å sei. Det norøne språket som vart brukt i heile norden vart skilt mellom østnordisk som vart brukt i Sverige og Danmark, og vestnordisk som vart brukt i Norge og Island og kalla gammalnorsk. Dette språket vart og snakka i Normandie i Frankrike. Det vestnordiske språket utvikla seg forskjellig i Norge og på Island der det i Norge vart størst forandring, men på Island kan ein fortsatt forstå klassisk gammalislansk. Og i enkelte dialekter i Norge kan ein islending forstå.
Vil her legge inn ei historie frå moderne tid. Ein eldre sognng vart sjuk og luftambulansen måtte rykke ut. Ombord var det ein islandsk lege i tillegg til norsk redningsmann of norsk pilot. Når dei kom fram hadde nordmenne store problem med å forstå sogningen, men legen frå Island forsto så islendingen og sogningen kommuniserte på sine språk og forsto kvarandre.
Når det gjeld språk så er gammalnorsk eit av faga viss ein skal studere engelsk på eit høgare nivå i England. Dette på grunn av den store påverknaden språket har på engelsk.
Min sammenligning mellom det at Russland "stjeler" Ukrainas historie og at Norge har "stjålet" Islands historie ser ut til å ha vekket din interesse og det er jo positivt at påstanden blir diskutert.

Først: "stjålet" må oppfattes som "stjålet", ikke som stjålet.

Jeg vet ikke hvor langt tilbake i tid du husker, men jeg husker godt den tid da det var en vedtatt sannhet at sagaene var skrevet på gammelnorsk og at Amerika ble oppdaget av nordmenn.

Nå i dag bruker man "norrønt", ikke "gammelnorsk" om språket, kulturen, historien og menneskene. Å kalle det "gammelnorsk" er noe Norge har vært helt alene om, i resten av verden har det vært gammelislandsk, i den engelskspråklige verden helst Norse og Norsemen.

Leiv Heggstad utga den utmerkede Gamalnorsk Ordbok, at språket het noe annet enn gamalnorsk, falt ham tydeligvis ikke inn. I forordet skriver han:

"Fyremålet med dette arbeid er å gjeva deim som hev hug til å gjera seg kjende med den gamle norske bokheimen ei lettvint og billeg ordbok."

Det var altså en selvfølge at hele den gamle islandske litteraturen var den gamle norske bokheimen.

Leiv Heggstad utga også Norsk gramatikk for skuleungdom. I innledningen skriver han:

"Gamalnorsk kallar me maalet i tidi fraa aar 800 til1350. Det vart ikkje berre tala i i den landvidd som no høyrer til Noreg, men òg i Jamteland, Herjedalen, Bohuslen, paa Island og Grønland, og paa Færøyane, Orknøyane, Hjaltland, Suderøyane, Man......"

"Dei fleste bøkerne og særleg sogorne vart skrivne av islendingar; difor er det mange i utlandi som kallar det gamle norske maal for islandsk."

Her sier Heggstad som sant er: i Norge var det gammelnorsk, utenfor Norge var det islandsk.

Snorre Sturlason selv kalte språket "dansk tunge."

I Norsk Litteraturhistorie, ( Andre utgave 2012) av professor i nordisk litteratur Per Thomas Andersen heter første kapittel sant nok Norrøn Litteratur, men det er mest om islandsk litteratur.

Å "stjele" Islands historie skal forstås som det å fremstille alt som gammelnorsk og gammel norsk historie og så knapt nevne Island. Dette kan ses som norsk nasjonal oppbygging for å skape en egen norsk identitet og nasjonalfølelse etter 400 år under dansk styre.

Når man nå i dag helst bruker "norrøn", ikke gammelnorsk, tror jeg det er fordi gammelnorsk lyder noe nasjonalistisk og selvsentrert.

I nasjonalsangen "Ja vi elsker dette landet" skrev Bjørnstjerne Bjørnson " og den saganatt som senker drømme på vår jord.

Hvilke sagaer mente han egentlig?
 
Jeg tror kulturforskjellen i dag er veldig stor borte på øya sammenlignet med her. Hjernen min påstår alltid at jeg kan islandsk, men for en gangs skyld vet jeg med sikkerhet at hjernen min tar feil. Vi har dermed litt problemer med å kommunisere i den saken, jeg og hjernen min altså! :LOL:
Så tenker jeg (vi inni hodet mitt) at islendinger er trivelige folk og er overbærende med oss.
 
Jeg tror kulturforskjellen i dag er veldig stor borte på øya sammenlignet med her. Hjernen min påstår alltid at jeg kan islandsk, men for en gangs skyld vet jeg med sikkerhet at hjernen min tar feil. Vi har dermed litt problemer med å kommunisere i den saken, jeg og hjernen min altså! :LOL:
Så tenker jeg (vi inni hodet mitt) at islendinger er trivelige folk og er overbærende med oss.
Islendingene har en stor andel irsk maternal DNA, det borger for trivelighet. :)
 
Her ser vi et helt fersk eksempel på at alle var nordmenn.

"Norske vikinger på Grønland holdt seg for seg selv

Vikingene fikk barn med kvinner der de bosatte seg – med ett unntak: Norske vikinger som bosatte seg på Grønland, blandet ikke gener med de lokale.

– På Grønland finner vi ingen evidens for seksuell kontakt mellom urfolk og innflyttere, sier Eske Willerslev.

Funnet kan være en brikke til oppklaringen av et uløst mysterium: Hvorfor forsvant norrøne folk fra Grønland?"


Norske vikinger selv om de fleste trolig kom fra Island. Sant nok skriver de også "norrøne folk."
 
Islendingene har en stor andel irsk maternal DNA, det borger for trivelighet. :)
Det er nok riktig.

"Helgason undersøkte genotypene på y-kromosomet til islandske menn og sammenliknet dem med nordmenn og briter. Han fant ut at 80 prosent av de første islandske mennene stammet fra Norge og andre skandinaviske land, mens 19 prosent hadde sitt opphav på de britiske øyene. For å finne ut hvor de islandske kvinnene stammer fra, analyserte han mitokondrielt DNA (mtDNA) som bare kan arves fra mor. 62 prosent stammet fra Storbritannia, mens resten kom fra Skandinavia.

Helgason bekreftet med andre ord myter om norske vikinger som hentet britiske kvinner før de bosatte seg på Island."


Her står det Storbritannia og britisk, men det menes vel Irland og irsk.

Med en stå stor andel irsktalende kvinner kan man undre seg over at islandsk språk har holdt seg så god, barn lærte jo først og fremst å snakke av sine mødre, ammer, tjenestejenter osv.

Ernest Renan (1823-92) hadde en teori om de angelsakserne som erobret England hadde sine egne kvinner med seg slik at barna vokste opp med angelsaksisk språk som da fortrengte keltisk, mens frankerne som erobret Gallia ikke hadde med sine egne kvinner, men tok seg galliske koner, da var frankernes språk sjanseløst. Moderne genteknologi ser ikke ut til å bekrefte dette.
 
Islendingene har en stor andel irsk maternal DNA, det borger for trivelighet. :)

Eg har nesten 30% DNA frå Skottland, Wales og Irsk. Og så langttilbake som eg har komme har eg ingen forfedre der i frå.
I den historia om Island eg har lese så budde det irske munkar på Island som vart fordrevne når nordmennene kom. I tillegg til nordmenn frå Norge kom det og nordmenn frå øyane rundt Britannia slik som Shetland, Hebridene, Orknøyane, Man og Irland. Mange av desse hadde nok koner som dei hadde funne lokalt i tillegg vert det sagt at dei truleg tok med seg trellane sine. Så at det er irsk DNA på Island vil vere naturleg.
 

Tråder du følger

Tilbake
Topp