- 11 Aug 2023
- 78
Her er en kort redegjørelse for bakgrunnen for krigen i Ukraina. Dette bidraget har en omfattende referanseliste (i hvert ledd) og kan derfor bidra til å gi litt mer kontekst over hvorfor Russland invaderte Ukraina. Dette legitimerer ikke deres invasjon, men nyanserer en ellers så høyst polemisk og polarisert debatt. Dette kunne vært mye lenger, samt kompleksiteten øker om man tar med geopolitikk og sikkerhetsdilemmaer, men har prøvd å begrense teksten og ikke fokusert på annet enn Ukrainas indre anliggender – et tema nordmenn flest, samt borgere i Vesten generelt, antagelig har mindre kjennskap til.
Jeg vil varmt anbefale den lovpriste boken til Nicolai Petro The Tragedy of Ukraine: What Classical Greek Tragedy Can Teach Us About Conflict Resolution (2022), samt forskningen til Ivan Katchanovski om snikskytterdrapene under Maidan 2014.
Ukraina-konflikten – dens bakgrunn
1.1, Galicia og Malorossyia
Noen ukrainere, basert i Galicia omkring Lviv, på jakt etter et raskere middel for Ukrainas kroniske mangel på enhet, har vendt seg til nasjonalisme. Vanskeligheten med nasjonalisme er imidlertid at den i stor grad øker problemet med å oppnå sosial harmoni. Det er fordi nasjonalister har en tendens til å tro at ukrainsk historie og ukrainsk identitet først må renses grundig for russisk kulturell påvirkning før befolkningen kan få lov til å delta i nasjonsbygging. Slike forsøk på å lobotomere Ukrainas nasjonale bevissthet, ved å slette alle positive minner fra Russland, har utløst motstand blant de 40 prosent av ukrainerne (to tredjedeler i øst, altså «Malorossyia»), som så sent som i 2021 fortsatt så på de to som ett folk. Siden 2014 er det mer sannsynlig at analytikere og politikere i Vesten sier at en slik inndeling av Ukraina i øst og vest er en oppfinnelse av russisk propaganda.[1]
Galicia var en del av det østerriksk-ungarske riket, og Malorossyia var en del av det russiske imperiet. Hele Ukrainas historie er en kamp mellom to forskjellige Ukrainer oppsummert i setningene «Vekk fra Moskva» (Galicia) på den ene siden, og «Sammen for alltid» på den andre (Maloross). Denne «bort fra Moskva» forener Mazepa, forskjellige uavhengighetsaktivister og tilhengerne av Bandera.
1.2, Viktor Jusjtsjenko: Dreining mot galicisk nasjonalisme (2005-10)
Viktor Jusjtsjenko ble Ukrainas president (2005-10) etter fargerevolusjonen i 2004 og adopterte Galicias regionale identitet som den nasjonale modellen for alle ukrainere. Han fremmet galicisk nasjonalisme; tre av dens kjernetemaer: "Hær, språk og tro". Han erklærte OUN-UPA-ledere for å være nasjonale helter, reverserte mer enn et tiår med toleranse i språkpolitikken og støttet aktivt avlegger av Kiev patriarkatet (Ortodokse kirke).[2] Han brakte med andre ord høyreekstreme synspunkter inn i den politiske hovedstrømmen. I tillegg, for å etablere den galiciske tolkningen av ukrainsk historie som den nye nasjonale standarden, opprettet Jusjtsjenko to nye oppstartsbyråer – dedikert til å fremme synspunktet om at samarbeidet mellom OUN-UPA og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig var en kamp for ukrainsk uavhengighet – altså Institute of National Memory (INP) og det OUN-tilknyttede senteret for studier av frigjøringsbevegelsen (Center for the Study of the Liberation Movement). INP’s første direktør, akademiker Ihor Yukhnovskyi, støttet offentlig det nynazistiske, sosialnasjonalistiske partiet i Ukraina og argumenterte for at all regjeringspolitikk burde være «basert på den ukrainske ideen».[3] SBU og Senteret for studiet av frigjøringsbevegelsen skulle ledes av Voledymyr Vyatrovych, hvor hans oppgave var å «frigjøre ukrainsk historie fra løgner og forfalskninger og kun arbeide med sannferdige dokumenter».[4] Alt dette resulterte i at Jusjtsjenko led et ydmykende nederlag i første runde av presidentvalget i 2010, hvor han fikk mindre enn 6 prosent av stemmene. Hans siste handling som president var å rehabilitere OUN-leder Stepan Bandera og erklærte ham for å være en nasjonal helt. Likevel erklærte en USAID-rapport fra 2007 triumferende at «Fargerevolusjonen anses som irreversibel.»[5]
Viktor Janukovitsjs seier i 2010 ble for det galiciske Ukraina sett på som et svik som beviste at valg alene ikke lenger kunne stoles på for å garantere ukrainsk uavhengighet. Janukovitsj begynner å reversere noe av Jusjtsjenkos pro-galiciske politikk. Janukovitsjs parti fikk igjennom i Rada en lov som tillot alle regioner med en etnisk minoritet, som utgjør mer enn 10 prosent av lokalbefolkningen, til å la språket brukes til offisielle formål i den regionen. I løpet av uker (og i byen Odessa allerede dagen etter) utpekte tretten av Ukrainas tjuesju regioner russisk som sitt andre offisielle språk.[6]
2.1, Vannskille: Maidan 2014
V. Janukovitsj ga fra seg presidentmaktene og gikk med på et tidlig presidentvalg under Maidan-demonstrasjonene i 2014. Det ble avvist av Maidan-radikale som stormet parlamentet. I strid med riksrettsprosedyrene fastsatt i den ukrainske grunnloven, stemte de for å fjerne Janukovitsj fra vervet og erstatte ham med sin egen kandidat, Oleksandr Turchynov. Over natten ble Regionspartiet (partiet til Janukovitsj) og alle venstre-for-sentrum-partiene erklært ulovlige.[7] 2014-Maidan ble et vannskille, øyeblikket da nasjonal politikk skiftet fra jakten på konsensus, til jakten på eksplisitt galicisk politisk og kulturell dominans.[8] Parlamentet vedtok amnesti for alle voldshandlinger begått på vegne av Maidan, inkludert plyndring, voldtekt og drap.[9]
2.2, Maidan 2014: Nasjonalistenes involvering
Maidan 2014 – dens eskalering og vold – ble koordinert av Svoboda og «Right Sector». For å velte Janukovitsj sementere liberale og nasjonalister sammen i fellesskap i den landsomfattende protestaksjonen «Reis opp, Ukraina!» tidlig i 2013.[10] Noe av de ytre høyres taktikk var å lage flere versjoner av samme organisasjon slik at det blir vanskeligere å spore og anklage («Patriots of Ukraine» f.eks. er kjent som Azov-bataljonen).[11] Etter midten av januar 2014, ifølge den russiske pro-Maidan-journalisten Evgenii Kiselyav, var «Right Sector» ansiktet til Maidan; om ikke i vestlige medier, så absolutt i Ukraina.[12] Dens uttalte mål var å fjerne Janukovitsjs regjering, noe som ville sette scenen for den nasjonale revolusjonen de hadde forberedt for å gjennomføre en «langvarig geriljakrigføring» fra det vestlige Ukraina (Galicia), der flere regionale administrasjoner allerede var registrert for å støtte væpnet opprør, om nødvendig, løsrivelse.[13]
Snikskytterne under Maidan 2014 ble etterforsket av åtte forskjellige ukrainske statsadvokater, men ingen offisiell rapport har noen gang blitt offentliggjort. I stedet for å forfølge straffeforfølgelsene, ga den nye ukrainske parlamentet amnesti for alle voldelige forbrytelser begått «i navnet til verdighetens revolusjon».[14]
[1] Anne Applebaum, Peter Pomerantsev, et al., “From ‘Memory Wars’ to a Common Future: Overcoming Polarisation in Ukraine,” Arena Program at LSE. The Institute for Global Affairs at LSE (July 2020), 23, https://www.lse.ac.uk/iga/assets/do...Future-Overcoming-Polarisation-in-Ukraine.pdf. This rather typical report, asserts that “the latest sociology in Ukraine points out that the simplistic east-west dichotomy is less clear-cut than we are led to believe by Russian propaganda and the divisive campaigns of some Ukrainian political actors.”
[2] Tadeusz A. Olszansky, “The Language Issue in Ukraine: An Attempt at a New Perspective,” OSW Study, no. 40/2012 (May 2012), https://www.osw.waw.pl/en/publikacj...guage-issue-ukraine-attempt-a-new-perspective
[3] Aleksandr Burakovskiy, “Holocaust Remembrance in Ukraine: Memorialization of the Jewish Tragedy at Babi Yar,” Nationalities Papers 39, no. 3 (May 2011): 382, https://doi.org/10.1080/00905992.2011.565316; Per A. Rudling, "The OUN, the UPA and the Holocaust: A Study in the Manufacturing of Historical Myths."
[4] Gordon M. Hahn, Ukraine over the Edge, 143
[5] “Ukraine Local Government Assessment,“ produced by USAID by Democracy International, Inc. under Task Order #DFD-I-07 – 04 – 00229 – 00, February 19, 2007, https://democracyinternational.com/media/Ukraine Local Government Assessment.pdf, 5.
[6] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (London and New York: I.B. Tauris, 2015), 59.
[7] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands, 97-98.
[8] Gordon M. Hahn, “Violence, Coercion, and Escalation in Ukraine’s Maidan Revolution” Russian & Eurasian Politics, May 8, 2015, https://gordonhahn.com/2015/05/08/v...n-escalation-point-6-the-snipers-of-february/; Volodymyr Ischenko, “Denial of the Obvious,” Vox Ukraine, April 16, 2018, https://voxukraine.org/en/denial-of-the-obvious-far-right-in-maidan-protests-and-their-danger-today; Jonathan Marshall, “Nazi Roots of Ukraine’s Conflict,” Consortium News, January 28, 2016, https://consortiumnews.com/2016/01/28/nazi-roots-of-ukraines-conflict/.
[9] Elena Lukash, “Maidanu – amnistiyu, Donbassu – zakon?” [Amnesty for the Maidan, Legal Consequences for Donbass?] Ukraina.ru, April 3, 2017, https://ukraina.ru/20170403/1018485691.html.
[10] “Svoboda (partiya, Ukraina),” Wikipedia, October 30, 2021, https://ru.wikipedia.org/w/index.php?title=Svoboda_(partiya,_Ukraina).
[11] Vladislav Maltsev, “Povsyudu ‘Azov’” [“Azov” Is Everywhere] Ukraina.ru, June 16, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210616/1031638423.html.
[12] Vera Kopti, “Evgenii Kiselev: ispokhablennoe kremlevskoi propagandoi ponyatie ‘russkii mir’ vse-taki sushchestvuet,” [Evgenii Kiselev: The Notion of “Russian World” Corrupted by Kremlin Propaganda Still Exists] Postimees, April 25, 2015, https://perma.cc/R7AZ-Hy8T.
[13] Alexey Tokarev, “Institutsionalizatsya Ukrainskogo Natsionalizma,” [The Institutionalization of Ukrainian Nationalism 2014, https://yaznanie.ru/a/hIbs29 ha; Robert Parry, “NYT Discovers Ukraine’s Neo-Nazis at War,” Consortium News, August 10, 2014, https://consortiumnews.com/2014/08/10/nyt-discovers-ukraines-neo-nazis-at-war/; “U SBU zayavyly pro kradizhku trokh kulemetiv, 268-my pistoletiv I 15-ty tysyach patroniv,” [In SBU Announces the Theft of Three Machine Guns, 268 Pistols and 15 Thousand Cartridges] TSN.ua, February 19, 2014, https://tsn.ua/politika/u-SBU-zayav...stoletiv-I-15-ty-tysyach-patroniv-335355.html; “U Rivnomu shturmuyut bazu ‘Berkut,’” [“Berkut’s” Base Is Stormed in Rivne] Ukrainska Pravda, February 18, 2014, http://pravda.com.ua/news/2014/02/18/7014576/; "Ofitsiino: Z militsii Lvova vyneseno maizhe 1200 odynyts vohnepalnoi zbroi," [Official: Nearly 1200 Firearms Have Been Taken from the Lvov Militia] Zikua.tv, February 14, 2019, http://zikua.tv/news/2014/02/19/ofi..._maizhe_1200_odynyts_vohnepalnoi_zbroi_462336; “Frankivtsi kydayut kokteili Molotova v prymishchennya oblasnoho SBU,” [Ivano-Frankivvsk Residents Throw Molotov Coctails onto the Premises of the Regional SBU] Halytskyi Korespondent, February 18, 2014, https://gk-press.if.ua/x11299/; Shaun Walker, “Ukrainian Far-Right Group claims to Be Co-Ordinating Violence in Kiev,” The Guardian, January 23, 2014, https://www.theguardian.com/world/2014/jan/23/ukrainian-far-right-groups-violence-kiev-pravy-sektor; Pavel Sheremet, “Dmitry Yarosh: Ya na voine komfortno sebya chuvstvuyu,” [Dmitry Yarosh: I Feel Comfortable at War] Ukrainska pravda, accessed January 12, 2022, https://www.pravda.com.ua/rus/articles/2015/09/22/7082096/; Tereza Abis, “Pravyi sektor: My ishly ne za yevrointehratsiyu, a za te, shchob zvershyty natsionalnu revolyutsiyu,” [The Right Sector: We Went Not for European Integration, but to Complete the National Revolution] Newsland, January 19, 2014, https://perma.cc/FV7U-DTUY; Roman Kabachiy, “Ukrainian Nationalism,” Open Democracy, January 18, 2011, https://www.opendemocracy.net/en/odr/ukrainian-nationalism-are-russian-strategies-at-work/; Many, like the head of Lviv Regional Council, Vasil Pavlyuk, were already on record as vowing “to defend all that is Ukrainian, meaning, if necessary, by armed insurrection.”
[14] “Syroid dopuskaet prichastnost predstavitelei segodnyashnei vlasti k sobytiyam, proiskhodivshim na Evromaidane,” [Syroid Admits the Involvement of Representatives of the Current Government in the Events that Took Place on the Euromaidan] 112ua.tv, February 18, 2017, http://112ua.tv/video/syroid-dopusk...am-proiskhodivshim-na-evromaydane-227708.html.
Jeg vil varmt anbefale den lovpriste boken til Nicolai Petro The Tragedy of Ukraine: What Classical Greek Tragedy Can Teach Us About Conflict Resolution (2022), samt forskningen til Ivan Katchanovski om snikskytterdrapene under Maidan 2014.
Ukraina-konflikten – dens bakgrunn
1.1, Galicia og Malorossyia
Noen ukrainere, basert i Galicia omkring Lviv, på jakt etter et raskere middel for Ukrainas kroniske mangel på enhet, har vendt seg til nasjonalisme. Vanskeligheten med nasjonalisme er imidlertid at den i stor grad øker problemet med å oppnå sosial harmoni. Det er fordi nasjonalister har en tendens til å tro at ukrainsk historie og ukrainsk identitet først må renses grundig for russisk kulturell påvirkning før befolkningen kan få lov til å delta i nasjonsbygging. Slike forsøk på å lobotomere Ukrainas nasjonale bevissthet, ved å slette alle positive minner fra Russland, har utløst motstand blant de 40 prosent av ukrainerne (to tredjedeler i øst, altså «Malorossyia»), som så sent som i 2021 fortsatt så på de to som ett folk. Siden 2014 er det mer sannsynlig at analytikere og politikere i Vesten sier at en slik inndeling av Ukraina i øst og vest er en oppfinnelse av russisk propaganda.[1]
Galicia var en del av det østerriksk-ungarske riket, og Malorossyia var en del av det russiske imperiet. Hele Ukrainas historie er en kamp mellom to forskjellige Ukrainer oppsummert i setningene «Vekk fra Moskva» (Galicia) på den ene siden, og «Sammen for alltid» på den andre (Maloross). Denne «bort fra Moskva» forener Mazepa, forskjellige uavhengighetsaktivister og tilhengerne av Bandera.
1.2, Viktor Jusjtsjenko: Dreining mot galicisk nasjonalisme (2005-10)
Viktor Jusjtsjenko ble Ukrainas president (2005-10) etter fargerevolusjonen i 2004 og adopterte Galicias regionale identitet som den nasjonale modellen for alle ukrainere. Han fremmet galicisk nasjonalisme; tre av dens kjernetemaer: "Hær, språk og tro". Han erklærte OUN-UPA-ledere for å være nasjonale helter, reverserte mer enn et tiår med toleranse i språkpolitikken og støttet aktivt avlegger av Kiev patriarkatet (Ortodokse kirke).[2] Han brakte med andre ord høyreekstreme synspunkter inn i den politiske hovedstrømmen. I tillegg, for å etablere den galiciske tolkningen av ukrainsk historie som den nye nasjonale standarden, opprettet Jusjtsjenko to nye oppstartsbyråer – dedikert til å fremme synspunktet om at samarbeidet mellom OUN-UPA og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig var en kamp for ukrainsk uavhengighet – altså Institute of National Memory (INP) og det OUN-tilknyttede senteret for studier av frigjøringsbevegelsen (Center for the Study of the Liberation Movement). INP’s første direktør, akademiker Ihor Yukhnovskyi, støttet offentlig det nynazistiske, sosialnasjonalistiske partiet i Ukraina og argumenterte for at all regjeringspolitikk burde være «basert på den ukrainske ideen».[3] SBU og Senteret for studiet av frigjøringsbevegelsen skulle ledes av Voledymyr Vyatrovych, hvor hans oppgave var å «frigjøre ukrainsk historie fra løgner og forfalskninger og kun arbeide med sannferdige dokumenter».[4] Alt dette resulterte i at Jusjtsjenko led et ydmykende nederlag i første runde av presidentvalget i 2010, hvor han fikk mindre enn 6 prosent av stemmene. Hans siste handling som president var å rehabilitere OUN-leder Stepan Bandera og erklærte ham for å være en nasjonal helt. Likevel erklærte en USAID-rapport fra 2007 triumferende at «Fargerevolusjonen anses som irreversibel.»[5]
Viktor Janukovitsjs seier i 2010 ble for det galiciske Ukraina sett på som et svik som beviste at valg alene ikke lenger kunne stoles på for å garantere ukrainsk uavhengighet. Janukovitsj begynner å reversere noe av Jusjtsjenkos pro-galiciske politikk. Janukovitsjs parti fikk igjennom i Rada en lov som tillot alle regioner med en etnisk minoritet, som utgjør mer enn 10 prosent av lokalbefolkningen, til å la språket brukes til offisielle formål i den regionen. I løpet av uker (og i byen Odessa allerede dagen etter) utpekte tretten av Ukrainas tjuesju regioner russisk som sitt andre offisielle språk.[6]
2.1, Vannskille: Maidan 2014
V. Janukovitsj ga fra seg presidentmaktene og gikk med på et tidlig presidentvalg under Maidan-demonstrasjonene i 2014. Det ble avvist av Maidan-radikale som stormet parlamentet. I strid med riksrettsprosedyrene fastsatt i den ukrainske grunnloven, stemte de for å fjerne Janukovitsj fra vervet og erstatte ham med sin egen kandidat, Oleksandr Turchynov. Over natten ble Regionspartiet (partiet til Janukovitsj) og alle venstre-for-sentrum-partiene erklært ulovlige.[7] 2014-Maidan ble et vannskille, øyeblikket da nasjonal politikk skiftet fra jakten på konsensus, til jakten på eksplisitt galicisk politisk og kulturell dominans.[8] Parlamentet vedtok amnesti for alle voldshandlinger begått på vegne av Maidan, inkludert plyndring, voldtekt og drap.[9]
2.2, Maidan 2014: Nasjonalistenes involvering
Maidan 2014 – dens eskalering og vold – ble koordinert av Svoboda og «Right Sector». For å velte Janukovitsj sementere liberale og nasjonalister sammen i fellesskap i den landsomfattende protestaksjonen «Reis opp, Ukraina!» tidlig i 2013.[10] Noe av de ytre høyres taktikk var å lage flere versjoner av samme organisasjon slik at det blir vanskeligere å spore og anklage («Patriots of Ukraine» f.eks. er kjent som Azov-bataljonen).[11] Etter midten av januar 2014, ifølge den russiske pro-Maidan-journalisten Evgenii Kiselyav, var «Right Sector» ansiktet til Maidan; om ikke i vestlige medier, så absolutt i Ukraina.[12] Dens uttalte mål var å fjerne Janukovitsjs regjering, noe som ville sette scenen for den nasjonale revolusjonen de hadde forberedt for å gjennomføre en «langvarig geriljakrigføring» fra det vestlige Ukraina (Galicia), der flere regionale administrasjoner allerede var registrert for å støtte væpnet opprør, om nødvendig, løsrivelse.[13]
Snikskytterne under Maidan 2014 ble etterforsket av åtte forskjellige ukrainske statsadvokater, men ingen offisiell rapport har noen gang blitt offentliggjort. I stedet for å forfølge straffeforfølgelsene, ga den nye ukrainske parlamentet amnesti for alle voldelige forbrytelser begått «i navnet til verdighetens revolusjon».[14]
[1] Anne Applebaum, Peter Pomerantsev, et al., “From ‘Memory Wars’ to a Common Future: Overcoming Polarisation in Ukraine,” Arena Program at LSE. The Institute for Global Affairs at LSE (July 2020), 23, https://www.lse.ac.uk/iga/assets/do...Future-Overcoming-Polarisation-in-Ukraine.pdf. This rather typical report, asserts that “the latest sociology in Ukraine points out that the simplistic east-west dichotomy is less clear-cut than we are led to believe by Russian propaganda and the divisive campaigns of some Ukrainian political actors.”
[2] Tadeusz A. Olszansky, “The Language Issue in Ukraine: An Attempt at a New Perspective,” OSW Study, no. 40/2012 (May 2012), https://www.osw.waw.pl/en/publikacj...guage-issue-ukraine-attempt-a-new-perspective
[3] Aleksandr Burakovskiy, “Holocaust Remembrance in Ukraine: Memorialization of the Jewish Tragedy at Babi Yar,” Nationalities Papers 39, no. 3 (May 2011): 382, https://doi.org/10.1080/00905992.2011.565316; Per A. Rudling, "The OUN, the UPA and the Holocaust: A Study in the Manufacturing of Historical Myths."
[4] Gordon M. Hahn, Ukraine over the Edge, 143
[5] “Ukraine Local Government Assessment,“ produced by USAID by Democracy International, Inc. under Task Order #DFD-I-07 – 04 – 00229 – 00, February 19, 2007, https://democracyinternational.com/media/Ukraine Local Government Assessment.pdf, 5.
[6] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (London and New York: I.B. Tauris, 2015), 59.
[7] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands, 97-98.
[8] Gordon M. Hahn, “Violence, Coercion, and Escalation in Ukraine’s Maidan Revolution” Russian & Eurasian Politics, May 8, 2015, https://gordonhahn.com/2015/05/08/v...n-escalation-point-6-the-snipers-of-february/; Volodymyr Ischenko, “Denial of the Obvious,” Vox Ukraine, April 16, 2018, https://voxukraine.org/en/denial-of-the-obvious-far-right-in-maidan-protests-and-their-danger-today; Jonathan Marshall, “Nazi Roots of Ukraine’s Conflict,” Consortium News, January 28, 2016, https://consortiumnews.com/2016/01/28/nazi-roots-of-ukraines-conflict/.
[9] Elena Lukash, “Maidanu – amnistiyu, Donbassu – zakon?” [Amnesty for the Maidan, Legal Consequences for Donbass?] Ukraina.ru, April 3, 2017, https://ukraina.ru/20170403/1018485691.html.
[10] “Svoboda (partiya, Ukraina),” Wikipedia, October 30, 2021, https://ru.wikipedia.org/w/index.php?title=Svoboda_(partiya,_Ukraina).
[11] Vladislav Maltsev, “Povsyudu ‘Azov’” [“Azov” Is Everywhere] Ukraina.ru, June 16, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210616/1031638423.html.
[12] Vera Kopti, “Evgenii Kiselev: ispokhablennoe kremlevskoi propagandoi ponyatie ‘russkii mir’ vse-taki sushchestvuet,” [Evgenii Kiselev: The Notion of “Russian World” Corrupted by Kremlin Propaganda Still Exists] Postimees, April 25, 2015, https://perma.cc/R7AZ-Hy8T.
[13] Alexey Tokarev, “Institutsionalizatsya Ukrainskogo Natsionalizma,” [The Institutionalization of Ukrainian Nationalism 2014, https://yaznanie.ru/a/hIbs29 ha; Robert Parry, “NYT Discovers Ukraine’s Neo-Nazis at War,” Consortium News, August 10, 2014, https://consortiumnews.com/2014/08/10/nyt-discovers-ukraines-neo-nazis-at-war/; “U SBU zayavyly pro kradizhku trokh kulemetiv, 268-my pistoletiv I 15-ty tysyach patroniv,” [In SBU Announces the Theft of Three Machine Guns, 268 Pistols and 15 Thousand Cartridges] TSN.ua, February 19, 2014, https://tsn.ua/politika/u-SBU-zayav...stoletiv-I-15-ty-tysyach-patroniv-335355.html; “U Rivnomu shturmuyut bazu ‘Berkut,’” [“Berkut’s” Base Is Stormed in Rivne] Ukrainska Pravda, February 18, 2014, http://pravda.com.ua/news/2014/02/18/7014576/; "Ofitsiino: Z militsii Lvova vyneseno maizhe 1200 odynyts vohnepalnoi zbroi," [Official: Nearly 1200 Firearms Have Been Taken from the Lvov Militia] Zikua.tv, February 14, 2019, http://zikua.tv/news/2014/02/19/ofi..._maizhe_1200_odynyts_vohnepalnoi_zbroi_462336; “Frankivtsi kydayut kokteili Molotova v prymishchennya oblasnoho SBU,” [Ivano-Frankivvsk Residents Throw Molotov Coctails onto the Premises of the Regional SBU] Halytskyi Korespondent, February 18, 2014, https://gk-press.if.ua/x11299/; Shaun Walker, “Ukrainian Far-Right Group claims to Be Co-Ordinating Violence in Kiev,” The Guardian, January 23, 2014, https://www.theguardian.com/world/2014/jan/23/ukrainian-far-right-groups-violence-kiev-pravy-sektor; Pavel Sheremet, “Dmitry Yarosh: Ya na voine komfortno sebya chuvstvuyu,” [Dmitry Yarosh: I Feel Comfortable at War] Ukrainska pravda, accessed January 12, 2022, https://www.pravda.com.ua/rus/articles/2015/09/22/7082096/; Tereza Abis, “Pravyi sektor: My ishly ne za yevrointehratsiyu, a za te, shchob zvershyty natsionalnu revolyutsiyu,” [The Right Sector: We Went Not for European Integration, but to Complete the National Revolution] Newsland, January 19, 2014, https://perma.cc/FV7U-DTUY; Roman Kabachiy, “Ukrainian Nationalism,” Open Democracy, January 18, 2011, https://www.opendemocracy.net/en/odr/ukrainian-nationalism-are-russian-strategies-at-work/; Many, like the head of Lviv Regional Council, Vasil Pavlyuk, were already on record as vowing “to defend all that is Ukrainian, meaning, if necessary, by armed insurrection.”
[14] “Syroid dopuskaet prichastnost predstavitelei segodnyashnei vlasti k sobytiyam, proiskhodivshim na Evromaidane,” [Syroid Admits the Involvement of Representatives of the Current Government in the Events that Took Place on the Euromaidan] 112ua.tv, February 18, 2017, http://112ua.tv/video/syroid-dopusk...am-proiskhodivshim-na-evromaydane-227708.html.