Ukraina-krigens bakgrunn, et nyansert blikk

Her er en kort redegjørelse for bakgrunnen for krigen i Ukraina. Dette bidraget har en omfattende referanseliste (i hvert ledd) og kan derfor bidra til å gi litt mer kontekst over hvorfor Russland invaderte Ukraina. Dette legitimerer ikke deres invasjon, men nyanserer en ellers så høyst polemisk og polarisert debatt. Dette kunne vært mye lenger, samt kompleksiteten øker om man tar med geopolitikk og sikkerhetsdilemmaer, men har prøvd å begrense teksten og ikke fokusert på annet enn Ukrainas indre anliggender – et tema nordmenn flest, samt borgere i Vesten generelt, antagelig har mindre kjennskap til.

Jeg vil varmt anbefale den lovpriste boken til Nicolai Petro The Tragedy of Ukraine: What Classical Greek Tragedy Can Teach Us About Conflict Resolution (2022), samt forskningen til Ivan Katchanovski om snikskytterdrapene under Maidan 2014.

Ukraina-konflikten – dens bakgrunn

1.1, Galicia og Malorossyia

Noen ukrainere, basert i Galicia omkring Lviv, på jakt etter et raskere middel for Ukrainas kroniske mangel på enhet, har vendt seg til nasjonalisme. Vanskeligheten med nasjonalisme er imidlertid at den i stor grad øker problemet med å oppnå sosial harmoni. Det er fordi nasjonalister har en tendens til å tro at ukrainsk historie og ukrainsk identitet først må renses grundig for russisk kulturell påvirkning før befolkningen kan få lov til å delta i nasjonsbygging. Slike forsøk på å lobotomere Ukrainas nasjonale bevissthet, ved å slette alle positive minner fra Russland, har utløst motstand blant de 40 prosent av ukrainerne (to tredjedeler i øst, altså «Malorossyia»), som så sent som i 2021 fortsatt så på de to som ett folk. Siden 2014 er det mer sannsynlig at analytikere og politikere i Vesten sier at en slik inndeling av Ukraina i øst og vest er en oppfinnelse av russisk propaganda.[1]

Galicia var en del av det østerriksk-ungarske riket, og Malorossyia var en del av det russiske imperiet. Hele Ukrainas historie er en kamp mellom to forskjellige Ukrainer oppsummert i setningene «Vekk fra Moskva» (Galicia) på den ene siden, og «Sammen for alltid» på den andre (Maloross). Denne «bort fra Moskva» forener Mazepa, forskjellige uavhengighetsaktivister og tilhengerne av Bandera.

1.2, Viktor Jusjtsjenko: Dreining mot galicisk nasjonalisme (2005-10)

Viktor Jusjtsjenko ble Ukrainas president (2005-10) etter fargerevolusjonen i 2004 og adopterte Galicias regionale identitet som den nasjonale modellen for alle ukrainere. Han fremmet galicisk nasjonalisme; tre av dens kjernetemaer: "Hær, språk og tro". Han erklærte OUN-UPA-ledere for å være nasjonale helter, reverserte mer enn et tiår med toleranse i språkpolitikken og støttet aktivt avlegger av Kiev patriarkatet (Ortodokse kirke).[2] Han brakte med andre ord høyreekstreme synspunkter inn i den politiske hovedstrømmen. I tillegg, for å etablere den galiciske tolkningen av ukrainsk historie som den nye nasjonale standarden, opprettet Jusjtsjenko to nye oppstartsbyråer – dedikert til å fremme synspunktet om at samarbeidet mellom OUN-UPA og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig var en kamp for ukrainsk uavhengighet – altså Institute of National Memory (INP) og det OUN-tilknyttede senteret for studier av frigjøringsbevegelsen (Center for the Study of the Liberation Movement). INP’s første direktør, akademiker Ihor Yukhnovskyi, støttet offentlig det nynazistiske, sosialnasjonalistiske partiet i Ukraina og argumenterte for at all regjeringspolitikk burde være «basert på den ukrainske ideen».[3] SBU og Senteret for studiet av frigjøringsbevegelsen skulle ledes av Voledymyr Vyatrovych, hvor hans oppgave var å «frigjøre ukrainsk historie fra løgner og forfalskninger og kun arbeide med sannferdige dokumenter».[4] Alt dette resulterte i at Jusjtsjenko led et ydmykende nederlag i første runde av presidentvalget i 2010, hvor han fikk mindre enn 6 prosent av stemmene. Hans siste handling som president var å rehabilitere OUN-leder Stepan Bandera og erklærte ham for å være en nasjonal helt. Likevel erklærte en USAID-rapport fra 2007 triumferende at «Fargerevolusjonen anses som irreversibel.»[5]

Viktor Janukovitsjs seier i 2010 ble for det galiciske Ukraina sett på som et svik som beviste at valg alene ikke lenger kunne stoles på for å garantere ukrainsk uavhengighet. Janukovitsj begynner å reversere noe av Jusjtsjenkos pro-galiciske politikk. Janukovitsjs parti fikk igjennom i Rada en lov som tillot alle regioner med en etnisk minoritet, som utgjør mer enn 10 prosent av lokalbefolkningen, til å la språket brukes til offisielle formål i den regionen. I løpet av uker (og i byen Odessa allerede dagen etter) utpekte tretten av Ukrainas tjuesju regioner russisk som sitt andre offisielle språk.[6]

2.1, Vannskille: Maidan 2014

V. Janukovitsj ga fra seg presidentmaktene og gikk med på et tidlig presidentvalg under Maidan-demonstrasjonene i 2014. Det ble avvist av Maidan-radikale som stormet parlamentet. I strid med riksrettsprosedyrene fastsatt i den ukrainske grunnloven, stemte de for å fjerne Janukovitsj fra vervet og erstatte ham med sin egen kandidat, Oleksandr Turchynov. Over natten ble Regionspartiet (partiet til Janukovitsj) og alle venstre-for-sentrum-partiene erklært ulovlige.[7] 2014-Maidan ble et vannskille, øyeblikket da nasjonal politikk skiftet fra jakten på konsensus, til jakten på eksplisitt galicisk politisk og kulturell dominans.[8] Parlamentet vedtok amnesti for alle voldshandlinger begått på vegne av Maidan, inkludert plyndring, voldtekt og drap.[9]

2.2, Maidan 2014: Nasjonalistenes involvering

Maidan 2014 – dens eskalering og vold – ble koordinert av Svoboda og «Right Sector». For å velte Janukovitsj sementere liberale og nasjonalister sammen i fellesskap i den landsomfattende protestaksjonen «Reis opp, Ukraina!» tidlig i 2013.[10] Noe av de ytre høyres taktikk var å lage flere versjoner av samme organisasjon slik at det blir vanskeligere å spore og anklage («Patriots of Ukraine» f.eks. er kjent som Azov-bataljonen).[11] Etter midten av januar 2014, ifølge den russiske pro-Maidan-journalisten Evgenii Kiselyav, var «Right Sector» ansiktet til Maidan; om ikke i vestlige medier, så absolutt i Ukraina.[12] Dens uttalte mål var å fjerne Janukovitsjs regjering, noe som ville sette scenen for den nasjonale revolusjonen de hadde forberedt for å gjennomføre en «langvarig geriljakrigføring» fra det vestlige Ukraina (Galicia), der flere regionale administrasjoner allerede var registrert for å støtte væpnet opprør, om nødvendig, løsrivelse.[13]

Snikskytterne under Maidan 2014 ble etterforsket av åtte forskjellige ukrainske statsadvokater, men ingen offisiell rapport har noen gang blitt offentliggjort. I stedet for å forfølge straffeforfølgelsene, ga den nye ukrainske parlamentet amnesti for alle voldelige forbrytelser begått «i navnet til verdighetens revolusjon».[14]

---

[1] Anne Applebaum, Peter Pomerantsev, et al., “From ‘Memory Wars’ to a Common Future: Overcoming Polarisation in Ukraine,” Arena Program at LSE. The Institute for Global Affairs at LSE (July 2020), 23, https://www.lse.ac.uk/iga/assets/do...Future-Overcoming-Polarisation-in-Ukraine.pdf. This rather typical report, asserts that “the latest sociology in Ukraine points out that the simplistic east-west dichotomy is less clear-cut than we are led to believe by Russian propaganda and the divisive campaigns of some Ukrainian political actors.”
[2] Tadeusz A. Olszansky, “The Language Issue in Ukraine: An Attempt at a New Perspective,” OSW Study, no. 40/2012 (May 2012), https://www.osw.waw.pl/en/publikacj...guage-issue-ukraine-attempt-a-new-perspective
[3] Aleksandr Burakovskiy, “Holocaust Remembrance in Ukraine: Memorialization of the Jewish Tragedy at Babi Yar,” Nationalities Papers 39, no. 3 (May 2011): 382, https://doi.org/10.1080/00905992.2011.565316; Per A. Rudling, "The OUN, the UPA and the Holocaust: A Study in the Manufacturing of Historical Myths."
[4] Gordon M. Hahn, Ukraine over the Edge, 143
[5] “Ukraine Local Government Assessment,“ produced by USAID by Democracy International, Inc. under Task Order #DFD-I-07 – 04 – 00229 – 00, February 19, 2007, https://democracyinternational.com/media/Ukraine Local Government Assessment.pdf, 5.
[6] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (London and New York: I.B. Tauris, 2015), 59.
[7] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands, 97-98.
[8] Gordon M. Hahn, “Violence, Coercion, and Escalation in Ukraine’s Maidan Revolution” Russian & Eurasian Politics, May 8, 2015, https://gordonhahn.com/2015/05/08/v...n-escalation-point-6-the-snipers-of-february/; Volodymyr Ischenko, “Denial of the Obvious,” Vox Ukraine, April 16, 2018, https://voxukraine.org/en/denial-of-the-obvious-far-right-in-maidan-protests-and-their-danger-today; Jonathan Marshall, “Nazi Roots of Ukraine’s Conflict,” Consortium News, January 28, 2016, https://consortiumnews.com/2016/01/28/nazi-roots-of-ukraines-conflict/.
[9] Elena Lukash, “Maidanu – amnistiyu, Donbassu – zakon?” [Amnesty for the Maidan, Legal Consequences for Donbass?] Ukraina.ru, April 3, 2017, https://ukraina.ru/20170403/1018485691.html.
[10] “Svoboda (partiya, Ukraina),” Wikipedia, October 30, 2021, https://ru.wikipedia.org/w/index.php?title=Svoboda_(partiya,_Ukraina).
[11] Vladislav Maltsev, “Povsyudu ‘Azov’” [“Azov” Is Everywhere] Ukraina.ru, June 16, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210616/1031638423.html.
[12] Vera Kopti, “Evgenii Kiselev: ispokhablennoe kremlevskoi propagandoi ponyatie ‘russkii mir’ vse-taki sushchestvuet,” [Evgenii Kiselev: The Notion of “Russian World” Corrupted by Kremlin Propaganda Still Exists] Postimees, April 25, 2015, https://perma.cc/R7AZ-Hy8T.
[13] Alexey Tokarev, “Institutsionalizatsya Ukrainskogo Natsionalizma,” [The Institutionalization of Ukrainian Nationalism 2014, https://yaznanie.ru/a/hIbs29 ha; Robert Parry, “NYT Discovers Ukraine’s Neo-Nazis at War,” Consortium News, August 10, 2014, https://consortiumnews.com/2014/08/10/nyt-discovers-ukraines-neo-nazis-at-war/; “U SBU zayavyly pro kradizhku trokh kulemetiv, 268-my pistoletiv I 15-ty tysyach patroniv,” [In SBU Announces the Theft of Three Machine Guns, 268 Pistols and 15 Thousand Cartridges] TSN.ua, February 19, 2014, https://tsn.ua/politika/u-SBU-zayav...stoletiv-I-15-ty-tysyach-patroniv-335355.html; “U Rivnomu shturmuyut bazu ‘Berkut,’” [“Berkut’s” Base Is Stormed in Rivne] Ukrainska Pravda, February 18, 2014, http://pravda.com.ua/news/2014/02/18/7014576/; "Ofitsiino: Z militsii Lvova vyneseno maizhe 1200 odynyts vohnepalnoi zbroi," [Official: Nearly 1200 Firearms Have Been Taken from the Lvov Militia] Zikua.tv, February 14, 2019, http://zikua.tv/news/2014/02/19/ofi..._maizhe_1200_odynyts_vohnepalnoi_zbroi_462336; “Frankivtsi kydayut kokteili Molotova v prymishchennya oblasnoho SBU,” [Ivano-Frankivvsk Residents Throw Molotov Coctails onto the Premises of the Regional SBU] Halytskyi Korespondent, February 18, 2014, https://gk-press.if.ua/x11299/; Shaun Walker, “Ukrainian Far-Right Group claims to Be Co-Ordinating Violence in Kiev,” The Guardian, January 23, 2014, https://www.theguardian.com/world/2014/jan/23/ukrainian-far-right-groups-violence-kiev-pravy-sektor; Pavel Sheremet, “Dmitry Yarosh: Ya na voine komfortno sebya chuvstvuyu,” [Dmitry Yarosh: I Feel Comfortable at War] Ukrainska pravda, accessed January 12, 2022, https://www.pravda.com.ua/rus/articles/2015/09/22/7082096/; Tereza Abis, “Pravyi sektor: My ishly ne za yevrointehratsiyu, a za te, shchob zvershyty natsionalnu revolyutsiyu,” [The Right Sector: We Went Not for European Integration, but to Complete the National Revolution] Newsland, January 19, 2014, https://perma.cc/FV7U-DTUY; Roman Kabachiy, “Ukrainian Nationalism,” Open Democracy, January 18, 2011, https://www.opendemocracy.net/en/odr/ukrainian-nationalism-are-russian-strategies-at-work/; Many, like the head of Lviv Regional Council, Vasil Pavlyuk, were already on record as vowing “to defend all that is Ukrainian, meaning, if necessary, by armed insurrection.”
[14] “Syroid dopuskaet prichastnost predstavitelei segodnyashnei vlasti k sobytiyam, proiskhodivshim na Evromaidane,” [Syroid Admits the Involvement of Representatives of the Current Government in the Events that Took Place on the Euromaidan] 112ua.tv, February 18, 2017, http://112ua.tv/video/syroid-dopusk...am-proiskhodivshim-na-evromaydane-227708.html.

3.1, Post-Maidan: Galicisk nasjonalisme 2014-2022

Petro Porosjenko tok etter en midlertidig overgangsfase over som Ukrainas nye president. Han gikk fra å være en motstander av ukrainsk nasjonalisme til å bli en av hovedsponsorene. Nasjonalismen fikk også økonomisk bistand fra det ukrainske emigrantmiljøet i Vesten. En militær fløy, det ukrainske nasjonale selvforsvaret (UNSO), deltok i militære konflikter i Transnistria, Abkhasia og Tsjetsjenia, og bidro til å organisere «vennskapstog» sendt for å skremme befolkningen på Krim i 1992.[1] Mest synlig er Social National Party of Ukraine (SNPU) som ble etablert 13. oktober 1991 i Lviv. De revitaliserte «The commandments of the Ukrainian nationalist», som ble komponert i 1929 av OUN-ideolog Stepan Lenkavsky[2], og adopterte den teutoniske ulve-engelen. De nasjonale selvforsvarsbataljonene er modellert etter Schutzstaffel (SS). Andriy Parubiy, kommandant for Maidan 2014, ble taler for det ukrainske parlamentet. Oleh Tyahnybok omdøpte SNPU til Frihetspartiet (Svoboda). Tyahnybok ble godt kjent under Maidan 2014 som en av de tre offentlige ansiktene på opposisjonen sammen med Vitaly Klichko og Arseny Yatsenyuk og møtte hyppig med vestlige politikere.[3] Den amerikanske ambassaden i Kiev fortalte den gangen til journalister at Svobodas ideologi hadde endret seg. Tyahnybok insisterte derimot på at synspunktene hans ikke hadde endret seg.[4]

Første oppgave for den nye ukrainske nasjonen måtte være «en radikal rensing» som sikrer landets åndelige blodsenhet.[5] Den utøvende, lovgivende og dømmende grenen skulle kombineres i én person – statsoverhodet – som vil være personlig ansvarlig for nasjonens «blod og eiendom».[6] Svoboda jobber i tillegg for å gjenopprette Ukrainas atomvåpenarsenal, og partiet er også imot kosmopolitisme og multikulturalisme. De avviste også Minsk-avtalene og insisterte på en fullstendig blokade av opprørsregionene og Krim. Etter frigjøring av opprørsregionene i Donbass og Krim forestiller de seg at innbyggerne der gjennomgår en lojalitetseksamen. Først etter at disse regionene er grundig renset for russisk innflytelse kan lokalvalg vurderes.[7]

En ledende forsker innen radikale bevegelser i Ukraina, Volodymyr Ishchenko, analyserer over 3000 Maidan-protester over hele landet, og viser at både Svoboda og «Right Sector» var dens primære aktører.[8] Ishchenko utfordrer også synet om at Svobodas manglende oppslutning som et bevis på dens irrelevans. Som et parti med en ideologi som var dypt støtende for de fleste Maloross-ukrainere, konkurrerte Svoboda aldri om nasjonal ledelse. I stedet forsøkte den å etablere sin egen uangripelige støttebase i kjerneregionene i det historiske Galicia – Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk. Som et parti i det vest-ukrainske politiske etablissementet, ble det automatisk også en del av den nasjonale politiske dialogen.[9] Det former landets medie-, kulturelle og religiøse diskurs. Partiet har også vært i stand til å plassere egne kandidater i sentrale rettshåndhevelses- og sikkerhetsstillinger.[10] Svoboda fikk politisk- og medieinnflytelse – og en spektakulær valgsuksess i 2012, da de fikk 10 prosent av setene i Rada. «Right Sector» begynte å appellere til unge mennesker som den nye, mer radikale versjonen av Svoboda.

Den nye regjeringens neste oppgave ville være å utvide omfanget av revolusjonen og sikre den mot intern revansjisme. Denne oppgaven ble imidlertid snart forbigått av behovet for å forsvare den territoriale integriteten til Ukraina, og her spilte igjen «Right Sector» en avgjørende rolle.[11] Allerede i 2014 hadde «Right Sector» våpen nok til å bevæpne 10 000 soldater.[12] Gruppen er fullt i stand til å kjempe en borgerkrig, skrøt de av.[13] Disse væpnede enheter tjente tre forskjellige formål i det nye Ukraina: (1) Forsvare ukrainsk territorium. Den ukrainske ordinære hæren nektet først å kjempe mot lokalbefolkningen på Krim og i Donbass, men Dmytro Yarosh, en kommandant for «Right Sector», hevder å personlig ha ledet det første ukrainske angrepet – og med det torpederte man fredsprosessen i Genève.[14] (2) Å pasifisere lokalbefolkningen i de områdene av Donbass som er gjenerobret (med andre ord dødsskvadroner som «lærer russofile en lekse»).[15] I denne sammenheng kom det mange påstander om menneskerettighetsbrudd som førte til blant annet at «Tornado»-bataljonen ble tvunget til å oppløse (dog de ansvarlige individene ble ofte bare utplassert til nye avdelinger).[16] Og (3) ideologisk tilsyn med den ukrainske regjeringen. De utgjorde altså en politisk trussel mot dislojale sentimenter.[17] Siden 2014 har Ukraina derfor vært igjennom en uorden som sakte har gitt opphav til en ny orden, der millioner av russofile ukrainere ikke lenger har en plass.

Yarosh, før han ble seniorrådgiver for forsvarsministeren i 2016, truet rutinemessig med å marsjere troppene sine mot Kiev.[18] Også rutinemessig skremte de lokale tjenestemenn, dommere, religiøse ledere, journalister, lærere, kulturdeltagere og sportsfigurer, mistenkt for å være illojale mot den nye ordenen.[19] Svoboda tjente på dette kaoset. Til tross for at de bare hadde en brøkdel av setene i parlamentet, fikk de ledende stillinger i de parlamentariske komiteene for nasjonal sikkerhet og forsvar, og rettshåndhevelse, samt fem regionale guvernører og fem guvernørdepartementer innen nasjonal og indre sikkerhet.[20] Etter hvert som konflikten med Russland ble dypere, ble flere lokale sikkerhetsstillinger også besatt av medlemmer av ytre høyre.[21] De bidro også til å fremme en viktig ideologisk innovasjon i regjeringen – nemlig den nasjonalistiske fortellingen om en evig krig med Russland.[22] Det ble derfor akseptabelt å begrense rettighetene til ukrainske borgere basert på deres bosted og mistenkte politiske sympatier[23], og Poroshenko brukte f.eks. begrepet «femte kolonne» mange ganger.[24]

Alt dette ble applaudert av Vesten. Ellers i Ukraina mistet man troen på nesten alle de politiske og sosiale institusjonene.[25] Den nåværende nasjonalistiske politikken til den ukrainske regjeringen er derfor ikke bare en spontan reaksjon på russisk aggresjon på Krim og i Donbass. Den er også en del av konflikten mellom to ukrainere - Galiciske og Maloross. Mange i den liberale fløyen av ukrainsk politikk er overbevist om at de bruker ytre høyre for å oppnå liberale reformerte mål, akkurat som ytre høyre er overbevist om at de bruker de liberale.[26] Dette er til sist en fordel for ytre høyre, og den typen samfunn de ønsker å skape, som ser ikke ut til å skille seg vesentlig fra den fascistiske staten.

«Right Sector» sprengte strømmaster som forsynte Krim (samt Kherson og Nikolayev som en bieffekt), tok kontroll over grenseovergangene til Krim, og kuttet vannforsyningen til både Krim og Lugansk, i tillegg blokkerte man jernbane- og motorveitrafikk til Donbass.[27] Samtidig var den Ukrainske regjeringen maktesløse.[28]

---

[1]LN – Pozitivnaya, “1 marta 1992 g. ‘Poezd druzhby’ UNSO v Sevastopole,” [March 1, 1992. The UNSO “Friendship Train” in Sevastopol] Lievinternet.ru, Septemper 18, 2017, https://perma.cc/DG7Z-C5ET.
[2]Evgenii Antonyuk, “Bolshim potom i bolshoi krovyu,” [Through Much Sweat and Much Blood] Ukraina.ru, September 29, 2020, https://ukraina.ru/history/20200929/1029064245.html; “Organizatsiya ukrainskikh natsionalistov,” [Organization of Ukrainian Nationalists] Wikipedia, January 7, 2022, https://ru.wikipedia.org/w/index.php?title=Organizatsiya_ukrainskikh_natsionalistov.
[3]Sabina Zawadzki, Mark Hosenball, and Stephen Grey, “In Ukraine, Nationalists Gain Influence – and Scrutiny,” Reuters, March 18, 2014, https://www.reuters.com/article/idUSBREA2H0K7/.
[4]Peter Lee, “The Scary Side of the Ukraine Troika”; Natasha Shechenko, “Pravyj Sektor’ prizval vladeltsev ognestrelnogo oruzhiya vyiti na Maidan,” [“The Right Sector” Called on the Owners of Firearms to Go to the Maidan] Zerkalo nedeli, February 18, 2014, https://ukrlife.org/main/evshan/natiocracy.htm.
[5] Mykola Stsiborskyi, “Natsiokratiya” [Natiocracy] Ukrainske zhyttya v Sevastopoli, accessed December 27, 2021, https://ukrlife.org/main/evshan/natiocracy.htm.
[6] Gordon M. Hahn, Ukraine Over the Edge: Russia, the West and the “New Cold War” (Jefferson, NC: McFarland 2018), 150.
[7] “Vernut siloi, pasporta – zabrat,” [Return by Force, Take away Passports] RIA Novosti Ukraina, September 17, 2017, https://rian.com.ua/analytics/20170917/1027756703.html.
[8] Volodymyr Ishchenko, “Denial of the Obvious,” Vox Ukraine, April 16, 2018, https://voxukraine.org/en/denial-of-the-obvious-far-right-in-maidan-protests-and-their-danger-today; Volodymyr Ishchenko, “Far Right Participation in the Ukrainian Maidan Protests: An Attempt of Systematic Estimation,” European Politics and Society 17, no. 4 (October 1, 2016): 457-458, https://www.taylorfrancis.com/chapt...mpt-systematic-estimation-volodymyr-ishchenko. Ischenko believes that the Western perception of the prominence of liberals in the Maidan movement is due to the way that it was covered by the Kievan-based Western press. The crucial role of the protests in western Ukraine was typically overlooked, even though those protests were no less massive and no less radical than the protests in the capital. As Ischenko points out, it was in western Ukraine, not in Kiev, that Yanukovych first lost power.
[9] Oleg Tkachuk, “Kak vystupili na vyborakh natsionalisty,” [How the Nationalists Fared in the Elections] Vesti, November 12, 2020, https://vesti.ua/strana/na-pravom-flange-pochemu-natsionalisty-imeyut-shnsy-v-ukrainskoj-politike.
[10] Volodymyr Ishchenko, “Nationalist Radicalization Trends in Post-Euromaidan Ukraine,” PONARS Euroasia, no. 529 (May 2018), https://www.ponarseurasia.org/nationalist-radicalization-trends-in-post-euromaidan-ukraine/.
[11] Nadezhda Mainaya, «Lider ‘Pravoho sektoru’ Dmytro Yarosh,» [Dmytro Yarosh, Leader of the Right Sector] Glavred.info, February 10, 2014, http://glavred.info/politics/270621...ro-Yarosh-mi-prosto-prirecheni-peremogti.html.
[12] Simon Shuster, “Leader of Far-Right Ukrainian Militant Group Talks Revolution with Time,” Time, accessed November 11, 2021, https://time.com/4493/ukraine-dmitri-yarosh-kiev/.
[13] Doug Saunders, “Have Ukraine’s Protests Been Taken Over by This Ultra-Right-Wing Group?,” The Globe & Mail (Canada), February 7, 2014, https://www.theglobeandmail.com/new...arp-edge-of-ukraine-protests/article16761189/
[14] Nikolai Podgorniy, “Vizitka po-kievski,” [A Kiev-Style Business Card] Lenta.ru, April 28, 2016, https://lenta.ru/articles/2016/04/28/vizitka/; “Vizitka Yarosha,” [Yarosh’s Business Card] Timer-Odessa, April 22, 2016, https://perma.cc/7C58-8EA5; Yuri Butusov, “Dmytro Yarosh: ‘Pershyi nastupalnyj bii viiny vidbuvsya 20 Kvitnya 2014-ho,’” [Dmytro Yarosh: “The First Offensive of the War Took Place on April 20, 2014”] Censor.net, April 22, 2016, https://censor.net/ru/resonance/385...0_kvtnya_2014go_dobrovolts_atakuvali_blokpost.
[15] “Matios: Dobrovoltsyn a Ukraine nakhodyatsya vne zakona,” [Matios: Voulunteers in Ukraine Are Illegal] Ukraina.ru, October 30, 2017, https://ukraina.ru/news/20171030/1019448563.html; “Matios v pryamom efire rasskazal uzhasy o zverstvakh batalona ‘Tornado,’” [Matios Told about the Horrors of the Atrocities of the “Tornado” Battalion] Vesti, June 19, 2015, https://vesti.ua/donbass/104244-mat...rasskazal-uzhasy-o-zverstvah-batalona-tornado; “Voennye prestupleniya karatelei v Donbasse,” [War Crimes of the Punishers in Donbass] Ritm Evrazii, March 17, 2020, https://www.ritmeurasia.org/news–20...e-v-donbass-skolko-verevochke-ni-vitsja-47996; “Yarosh prigrozil ‘otrubit’ golovy separatistam Nikolayevskoi oblasti,” [Yarosh Threatened to “Chop off” the Heads of Separatists of the Nikolayev Region] Vesti, March 9, 2017, https://perma.cc/G2VB-U4BL.
[16] Liliya Ragutskaya, “Yarosh: plokho, kogda stayu lvov vozglavlyayut barany,” [Yarosh: It’s Bad When a Flock of Lions Is Led by Sheep] Obozrevatel, March 26, 2015, https://perma.cc/K5Y9-NK2B; “Ukraina pokazhet, gde ukrainskaya zemlya,” [Ukraine Will Determine Where Ukrainian Land Is] Republic.com.ua, March 11, 2018, https://republic.com.ua/article/ukr...sle-osvobozhdeniya-donbassa-i-kryima.html/amp.
[17] “Yarosh: I Can Send Several Battalions to Kiev and Resolve the Government Issue,” Euromaidan News, October 18, 2014, https://euromaidanpress.com/2014/10...ons-to-kyiv-and-resolve-the-government-issue/
[18] “Ukraine’s Neo-Nazi Leader Becomes Top Military Adviser,” RT International, April 6, 2015, https://www.rt.com/news/247001-ukraine-army-adviser-yarosh/; Valentina Ustyakhina, “’Pravyi sector’ grozit vooruzhennym pokhodom na Kiev,” [The Right Sector Threatens an Armed Campaign against Kiev] 19Rus, August 17, 2014 https://19rus.info/index.php/mir-v-...odom-na-kiev-trebuet-prekratit-ugolovnye-dela; “’Pravyi Sektor’ Zakarpatya,” [The “Right Sector” of Transcarpathia] Zerkalo nedeli, August 15, 2014, https://zn.ua/internal/pravyy-sekto...pravdaniem-dlya-ugolovnyh-prestupleniy-_.html; Gordon M. Hahn, “Coopting Neo-Fascism: Yarosh, Poroshenko, and the State’s Monopoly on the Organs of Coercion.”
[19] “’Pravyi Sektor’ otpustil mera Kurakhovo,” [”The Right Sector” Released the Mayor of Kurakhovo] Vesti, July 10, 2014, https://vesti.ua/donbass/60410-pravyi-sektor-otpustil-mjera-kurakhovo; “Ukraine Nationalists Attempt Storm on Kiev Supreme Court,” RT International, April 7, 2014, https://www.rt.com/news/right-sector-supreme-court-825/; “Radikaly vorvalis v Kievskii gorsovet,” [Radicals Broke into the Kiev City Council] Ukraina.ru, June 1, 2017, https://ukraina.ru/20170601/1018736694.html; ”’Pravyi sektor’ vorvalsya v gorsovet Nikopolya,” [“The Right Sector” Broke into the Nikopol City Council] Ukraina.ru, May 4, 2018, https://ukraina.ru/20180504/1020299642.html; “Prepodavatelya zashchishchayut ot ‘Pravogo Sektora,” [Teachers are Being Protected from the “Right Sector”] Odessa1, July 7, 2016, https://odessa1.com/news/onu-protiv-pravogo-sektora.html; “V Odesse ‘Pravyi sektor’ sorval pokaz filma posvyashchennogo tragedii 2 maya,” [In Odessa, the “Right Sector” Disrupted the Screening of a Film Dedicated to the Tragedy of May 2] Strana, October 23, 2016, https://strana.today/news/37296-v-o...i-pokaz-filma-posveshennogo-separatistam.html; Pavel Volkov, “Glavnoe iz doklada OON o narusheniyakh prav cheloveka na Ukraine v 2014-2020 godakh,” [The Main Points of the UN Report on Human Rights Violations in Ukraine, 2014-2020] Ukraina.ru, December 2, 2020, https://ukraina-ru/exclusive/20201202/1029818181.html
[20] “Ofitsiinyi portal Verkhovnoi Rady Ukrainy,” [Official Portal of the Verkhovna Rada of Ukraine] Rada.gov.ua, https://w1.c1.rada.gov.ua/pls/site2/p_komity?pidid=2633; “Deputaty peretrusyly komitety pid Lyashka,” [Deputies Restructured Committees to Suit Lyashko] Ukrainska Pravda, December 11, 2014, https://www.pravda.com.ua/news/2014/12/11/7051672/; Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (London and New York: I.B Tauris, 2015), 91, 95, 223-224; Anton Shekhovtsov, “Security Threats and the Ukrainian Far Right,” Open Democracy, July 24, 2012, https://www.opendemocracy.net/en/opensecurity/security-threats-and-ukrainian-far-right/; “Eks-glava SBU rasskazal, kto vinovat v potere Kryma Ukrainoi,” [The Former Head of the SBU Said Who Is to Blame for Ukraine’s Loss of Crimea] RIA Novosti Krym, March 30, 2019, https://crimea.ria.ru/20190330/1116330506.html; Inna Zolotukhina, “General Zamana: ‘Nakanune godovshchiny anneksii Kryma vlastyam nuzhna Novaya zhertva,” [General Zamana: “On the Eve of the Anniversary of the Annexation of Crimea the Authorities Need a New Victim”] Strana.ua, February 25, 2019, https://perma.cc/QE5H-KU9Q.
[21] “Troyan pohodyvsya staty pershym zastupnykom Dekanoidze,” [Troyan Agrees to Become Dekanoidze’s First Deputy] Ukrainska pravda, March 2, 2016, https://www.pravda.com.ua/news/2016/03/2/7100934/.
[22] Lucy Fisher and Deborah Haynes, “Leaked Emails Expose Russian Dirty Tricks,” The Times, April 2, 2018, https://www.thetimes.co.uk/article/leaked-emails-expose-russian-dirty-tricks-cmfkskj82; “Kravchuk rasskazal, pochemu Ukraina byla obrechena poteryat Krym,” [Kravchuk Explains Why Ukraine Was Doomed to Lose Crimea] RIA Novosti, March 1, 2017, https://ria.ru/20170301/1489023466.html; “GPU rasskazala, kak ‘Kreml gotovil perevorot v Odesskoi oblasti,” [The GPU Reveals How “the Kremlin Was Preparing a Coup in the Odessa Region”] Timer-Odessa, August 23, 2016, https://perma.cc/YQU3-LK3L; Stanislav Prokopchuk, “Kreml proty Ukrainskoi derzhavy,” [The Kremlin against the Ukrainian State] Uryadovyi Kuriyer, December 22, 2020, https://ukurier.gov.ua/uk/articles/kreml-proti-ukrayinskoyi-derzhavi/.
[23] Igor Denisenko, “Demokratiya v typike,» [Democracy is at a Dead End] Zerkalo nedeli, February 8, 2022, https://zn.ua/internal/demokratija-v-tupike-zhizn-v-hromadakh-bez-vyborov.html; “Zelensky on Donbas Truce Achievements,” Unian, June 12, 2020, https://www.unian.info/war/donbas-truce-zelensky-says-combat-losses-down-90-on-year-11245502.html.
[24] eksempler side 108-110
[25] Andrei Yermolayev, “V Ukraine – totalnoe nedoverie ko vsem politicheskim lideram,» [Ukraine Totally Distrusts All Political Leaders] Spaces.ru, October 24, 2020, https://spaces.im/diary/read/comm/s...rie_ko_vsem_politicheskim_lideram-2063667915/; Grigore Pop-Eleches and Graeme Robertson, “Ukraine Isn’t Unified Yet,” Washington Post, November 13, 2015, https://www.washingtonpost.com/news...-isnt-unified-yet-these-4-charts-explain-how/.
[26] Volodymyr Ishchenko, “Nationalist Radicalization Trends in Post-Euromaidan Ukraine.”
[27] “Ukraina polnostyu prekrashchaet torgovye otnosheniya s Krymom,” [Ukraine Completely Stops Trade Relations with Crimea] Ukraina.ru, December 6, 2015, https://ukraina.ru/news/20151206/1015013780.html; “Iz-za podryva LEP ostanovilis zavody Khersona I Nikolayeva,” [Factories in Kherson and Nikolayev Have Stopped Due to Power Line Explosion] Ukraina.ru, December 5, 2015, https://ukraina.ru/news/20151205/1014992931.html; “Poroshenko initsiiruet ofitsialnuyu transportnuyu I torgovuyu blokadu Kryma,” [Poroshenko Initiates Official Transport and Trade Blockade of Crimea] Ukraina.ru, November 23, 2015, https://ukraina.ru/news/20151123/1014900453.html.
[28] “Ukraini polnostyu prekratila postavki elektrichestva v Donbass,” [Ukraine Completely Cuts off Electricity Supplies to Donbass] RIA Novosti, 20170726T1346, https://ria.ru/20170726/1499191508.html; Galina Studennikova, “Igry Patriotov,” [Patriot Games] Strana.ua, March 15, 2017, https://ctrana.news/articles/analysis/60635-igry-patriotov.html.

4.1, Antirussisk politikk (negativ nasjonalisme)

Et eksempel på den russofobiske politikken i den ukrainske regjeringen, er dens politikk i møte med Covid. Det merkes gjennom tre ting: (1) Russland (fienden) er stemplet som inkompetent; (2) Russland er stemplet som utroverdig, slik at dens tilsynelatende velvilje ved å tilby vaksine kan avvises som politisk spill; Og (3) alle påstander om noe annet er definert som forræderske. Ministerkabinettet i Ukraina forbød spesifikt registrering i Ukraina av enhver russisk anti-covid-vaksine, tilsynelatende uvitende om at 90 prosent av Ukrainas PCR Covid-testsett på den tiden kom fra Russland.[1] Andelen personer vaksinert med én dose var under 35 prosent ved utgangen av februar 2022, sammenlignet med 73 prosent i EU og over 50 prosent i Russland.[2] Regjeringens ideologiske forpliktelse til å distansere seg fra Russland for enhver pris, hindret landet i å realistisk få en vaksine raskt. Denne politikken forårsaket at landet ble det siste i Europa som begynte med massevaksinering.

Ukrainas BNP krympet fra 81,5 milliarder i 1990 til bare 31,5 milliarder i 1999.[3] En gruppe analytikere hevder at det er fordi Ukraina ikke klarte å omfavne virkelig radikale økonomiske og politiske reformer post-Sovjet. Denne fiaskoen skapte korrupsjonen, som de ofte tilskriver russisk innflytelse. Å skille Ukrainas økonomi fra Russlands ville derfor redusere denne korrupsjonen og fremme sårt nødvendige økonomiske reformer. Dette synet, som stod sterkt i vestlige regjeringer, ble støttet av president Viktor Jusjtsjenko, og senere av president Porosjenko og Zelensky. Men under disse presidentene skjedde aldri det forventede økonomiske oppsvinget fordi den pro-vestlige politikken til ukrainske regjeringer aldri resulterte i et tilsvarende nivå av vestlige investeringer. Derimot gjorde pro-russisk politikk generelt det.[4] I løpet av de første tjuefem årene av uavhengighet ble den ukrainske økonomien holdt flytende hovedsakelig takket være dens nære integrasjon med den russiske økonomien. Fordi Russland var Ukrainas desidert største handelspartner, og sto for mer enn 30 prosent av utenrikshandelen i 2012 (mer enn hele EU til sammen).[5] Fem millioner ukrainere jobbet sesongmessig i Russland og sendte tilbake 7,5 milliarder, som var 20 prosent mer enn totale utenlandske direkteinvesteringer i 2012.[6] I tillegg tjente Ukraina en inntekt på flere milliarder dollar i året på transitt av russisk gass til Europa via sitt territorium.

På tampen av Maidan (Euromaidan) i 2014 var hovedargumentene for å signere EUs assosiasjonsavtale dens antatte langsiktige økonomiske fordeler.[7] De potensielle tapene for den ukrainske økonomien fra dette ble ofte grovt undervurdert. Den ukrainske regjeringen anslo tapet til 160 milliarder,[8] mens EU anslo femti ganger lavere (3 milliarder).[9] Janukovitsj foreslo derfor en bedre avtale, men EU-delegater nektet ytterligere forhandlinger.[10]

Den nye nasjonalistiske regjeringen post-Maidan 2014 bestemte seg for å nedskalere sine økonomiske bånd med sin viktigste økonomiske partner, Russland, til tross for at de ikke hadde sikret seg noen alternative investeringskilder. Dette førte til en økonomisk kollaps, og innen 2017 hadde den samlede ukrainske eksporten falt med 45,5 prosent.[11] Parlamentarikeren Vadim Novinsky anslår at mellom 2014 og 2019 tapte Ukraina 75-80 milliarder i handel med Russland.[12] I tillegg hadde andelen av befolkningen som lever under fattigdom steget fra 15 prosent i 2014 til 25 prosent i 2018.[13] Ukrainas BNP var allerede 30 prosent under nivået før uavhengighet i 1991 og falt ytterligere 30 prosent under president Porosjenko.[14] I 2015, det ene året som Ukraina tjente på en midlertidig suspensjon av eksportkvoter, falt ukrainsk eksport til EU likevel med 23 prosent. Det var på grunn av manglende evne til ukrainske produsenter til å oppfylle EUs sertifiseringskrav, og lav etterspørsel etter ukrainske produkter.[15]

I 2017, på et tidspunkt da halvparten av alle utenlandske direkte investeringer (FDI) kom inn i Ukraina gjennom ukrainske tilknyttede selskaper til russiske banker, bestemte den ukrainske regjeringen at det var på tide å innføre sanksjoner mot russiske banker og drive russisk kapital ut av Ukraina.[16] Som et resultat ble ikke bare ukrainske selskaper sultet på desperat behov for kapital, men det ble vanskeligere for millioner av ukrainske arbeidsinnvandrere å overføre penger hjem fra Russland, som på den tiden var Ukrainas største kilde til utenlandske pengeoverføringer og utenlandske direkteinvesteringer.[17] Fra ukrainske nasjonalisters ståsted er hensikten at dette reduserer russiske investeringer i Ukraina betydelig.[18] Regjeringen har derfor systematisk demontert Ukrainas industrielle base, som er uforholdsmessig konsentrert i Maloross Ukraina, delvis for å hindre disse regionene i å gjenvinne velstanden og den politiske innflytelsen de en gang hadde.

For å oppfylle nasjonalistenes agenda om å skille seg fra Moskva, har regjeringen innført toll på et bredt spekter av energiimport fra Russland. Men mens regjeringen har fremhevet disse som eksempler på energiuavhengighet, er Ukraina i realiteten like energiavhengig av Russland som det noen gang har vært. For eksempel, etter å ha nektet å kjøpe kull fra Donbass, har Ukraina måttet kjempe for å finne det andre steder. Ukraina prøvde også å avslutte sine strømkjøp fra Russland i november 2015, men måtte fornye dem igjen i september 2019.[19] Siden den gang har det ukrainske parlamentet rutinemessig vedtatt lovgivning for å avslutte alle kjøp fra Russland, og deretter rutinemessig reversert det igjen. Fortsatt i 2020 mottok Ukraina 62 prosent av kullproduserende elektrisitet fra Russland.[20]

Angående naturgass, selv om president Porosjenko stolt erklærte Ukrainas fullstendige uavhengighet fra russisk naturgass i 2016, er faktumet at all naturgassen som importeres (samme tid) fra Slovakia, Ungarn og Polen faktisk er naturgass fra Russland.[21] Så for det privilegiet å villede befolkningen om dens faktiske opprinnelse (ikke ulikt hva man har gjort i EU), betaler Ukraina 30 prosent mer over den vanlige prisen.[22] Paradoksalt nok, mens Ukraina insisterte på å være uavhengig av russiske nasjonale gasskjøp, insisterte de på å beholde russisk naturgass via transitt, siden russiske transittbetalinger ga omtrent 8 prosent av Ukrainas årlige skatteinntekter.[23] Vesten støtter dette fordi de, samtidig som de streber etter å gjøre EU og Ukraina mindre avhengige av russisk gass, ønsker at Russland skal betale for vedlikeholdet av det ukrainske rørledningsnettet. Før den russiske invasjonen i 2022 var dermed alle sider bortsett fra Russland i den paradoksale posisjonen å støtte fortsatt bruk av en ressurs som de sier de helst vil bli kvitt.

---

[1] “Kabinet Ministriv Ukrainy – deyaki pytannya derzhavnoi reiestratsii vaktsyn abo inshykh medychnykh imunobiolohichnykh preparativ dlya spetsyfichnoi profilaktyky hostroi respiratornoi khvoroby COVID-19, sprychynenoi koronavirusom SARS-CoV-2, pid zobovyazannya dlya ekstrenoho medychnobo zastosuvannya,” [Cabinet of Ministers of Ukraine – Some Issues of State Registration of Vaccines or Other Medical Immunobiological Drugs for the Specific Prevention of Acute Respiratory Disease Covid-19 Caused by Coronavirus Sars-Cov-2, under the Obligation for Emergency Medical Use] July 8, 2021, https://perma.cc/7PZ3-V9UH; Nikolai Storozhenko, “Ukraine prishlos prinyat srochnuyu pomoshch Rossii,” [Ukraine Has Had to Accept Urgent Help from Russia] Vzglyad, February 16, 2021, https://vz-ru.turbopages.org/vz.ru/s/world/2021/2/16/1085348.html.
[2] “Share of People Who Received at Least One Dose of COVID-19 Vaccine,” Our World in Data, accessed May 10, 2022, https://ourworldindata.org/explorers/coronavirus-data-explorer.
[3] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (London and New York: I.B. Taurus, 2015), 51.
[4] German Bogapov, “V 2000-2004 VVP Ukrainy vozrastal v srednem na 8,4% v god, a v 2014-2017 padal na 4,8%,” [From 2000-2004 Ukraine’s GDP Increased by an Average of 8,4% per Year, and in 2014-2017 It Fell by 4,8%] Zerkalo nedeli, August 13, 2018, https://zn.ua/ECONOMICS/v-2000-2004...v-god-a-v-2014-2017-padal-na-4-8-291506_.html; “Investitsionnyi potentsial Ukrainy obnulilsya,” [Ukraine’s Investment Potential Has Been Reset to Zero] Ukrainsky vybor, August 31, 2018, http://is.gd/jXnfke; Fyodor Tikhii, “15 let s rynochnoi ekonomikoi,” [15 Years with a Marked Economy] Ukraina.ru, February 14, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210214/1030533644.html; “Investory ne verya zayavleniyam Kieva o vosstanovlenii ekonomiki Ukrainy,” [Investors Do Not Believe Kiev’s Statements about the Restoration of the Ukrainian Economy] Finanz.ru, February 16, 2021, https://perma.cc/4G8F-GVUH.
[5] “Ukraina I Rossiya,” [Ukraine and Russia] TASS, [no date] https://tass.ru/ukraina/predystoriya/.
[6] Richard Sakwa, Frontline Ukraine, 51.
[7] Veronika Movchan and Ricardo Giucci, “Quantitative Assessment of Ukraine’s Regional Integration Options: DCFTA with European Union vs. Customs Union with Russia, Belarus and Kazakhstan,” PP/05/2011, German Advisory Group Institute for Economic Research and Policy Consulting, November 2011, 19, https://www.case-research.eu/sites/default/files/Movchan_0.pdf; Yuri Poluneev, “Ukraine: Ten Shocks,” John Hopkins Institute for Applied Economics, Global Health, and Study of Business Enterprise, Studies in Applied Economics, 27 (March 2015): 10, https://sites.krieger.jhu.edu/iae/files/2017/04/Yuri_Poluneev_Ukraine_Ten_Shocks.pdf; E. Vinokurov et al., “Deadlock of Integrations Struggle in Europe (Analytical Report),” Voprosy ekonomiki, no. 8 (August 20, 2014): 4-25, https://doi.org/10.32609/0042-8736-2014-8-4-25; “Economic Impact of a Deep and Comprehensive FTA between the EU and the Ukraine,” Oxford Economics (2012):122-123, http://www.oxfordeconomics.com/my-oxford/projects/128886.
[8] Richard Sakwa, Frontline Ukraine, 87.
[9] Robert Parry, “NYT Is Lost in Its Ukraine Propaganda,” Consortium News, January 24, 2015, https://consortiumnews.com/2015/01/24/nyt-is-lost-in-its-ukraine-propaganda/; Mark Chapman, “Robert Kagan’s ‘The Jungle Grows Back,’” The Kremlin Stooge, August 11, 2019, https://thenewkremlinstooge.wordpre...k-review-robert-kagans-the-jungle-grows-back/.
[10] Iskander Khisamov, “Eduard Stavitsky: tri stsenariya dlya Ukrainy,” [Eduard Stavitsky: Three Scenarios for Ukraine] Ukraina.ru, October 21, 2016, https://ukraina.ru/exclusive/20161021/1017697180.html.
[11] Viktor Medvedchuk, “ZST s ES: dva goda poter i provalov,” [FTA and the EU: Two Years of Losses and Failures] Ukrainsky vybor, January 4, 2018, https://perma.cc/P7RK-ZZ5V.
[12] Olga Samofalova, “Ukraine smozhet vosstanovit svoyu ekonomiku tolko za schet Rossii,” [Ukraine Will Be Able to Restore Its Economy Only Thanks to Russia] Vzglyad, May 19, 2019, https://vz.ru/economy/2019/5/19/978334.html.
[13] “Bednykh v Ukraine seichas bolshe, chem pyat let nazad – Vsemirnyi Bank,” [There Are More Poor People in Ukraine Now than Five Years Ago – World Bank] Ukrinform, July 17, 2018, https://www.ukrinform.ru/rubric-eco...s-bolse-cem-pat-let-nazad-vsemirnyj-bank.html; Olga Samofalova, “Ukraine smozhet vosstanovit svoyu ekonomiku tolko za schet Rossii,”: Fyodor Tikhii, “Pyat faktov, kotorye nuzhno znat ob Ukraine,” [Five Facts You Need to Know about Ukraine] Ukraina.ru, March 20, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210320/1030883980.html.
[14] “25 shagov navstrechu samolikvidatsii,” [25 Steps Toward Self-Destruction] Flot XXI Vek, April 3, 2016, http://blackseafleet-21.com/news/4–03–2016_25-shagov-navstrechu -samolikvidat-sii; Fyodor Tikhy, “Pyatiletka Poroshenko,” [Poroshenko’s Five-Year Plan] Zarya Novorossii, March 31, 2019, http://novorossy.ru/articles/news_post/pyatiletka-poroshenko-itogi-pravleniya-v-tsifrakh-i-faktakh; Egor Leyev, “Tainstvennaya statistika,” [Mysterious Statistics] Ukraina.ru, March 19, 2019, https://ukraina.ru/exclusive/20190319/1023014298.html. This picture becomes even more dire when one considers that Ukrainian FDI statistics typically include Russian investment in Crimea, since Ukrainian law it is still part of Ukraine.
[15] Yuliana Romanishin, “Chto pomozhet bolshe prodavat v Evropu,” [What Will Help to Sell More in Europe] Ekonomicheskaya Pravda, March 11, 2016, https://www.epravda.com.ua/rus/publications/2016/03/11/584736/.
[16] “Natsbank Ukrainy pytaetsya dobratsya do rossiiskikh deneg,” [The National Bank of Ukraine Is Trying to Get at Russia’s Money] Vesti, March 15, 2017, https://piv-bank.ru/novostibankov/1...-25-otechestvennyh-bankov-novosti-bankov.html.
[17] “V Ukrainu bolshe vsego deneg pereveli iz Rossii v 2017,” [2017 Saw the Most Money Transferred to Ukraine from Russia] Capital.ua, February 23, 2018, https://www.capital.ua/ru/news/108678-v-ukrainu-bolshe-vsego-deneg-pereveli-iz-rossii-v-2017; Yulia Samayeva, “V Rossii rabotaet 40% vsekh trudovykh migrantov iz Ukrainy,” [40% of All Labor Migrants from Ukraine Work in Russia] Ukrainskaya Pravda, October 9, 2016, https://www.pravda.com.ua/rus/news/2016/10/9/7123068/.
[18] Yurasumy (Yuri Podolyaka), “Tse ostatochne proshchavai,” [This Is the Final Farewell] Livejournal, March 12, 2019, https://yurasumy.livejournal.com/2344611.html; Poroshenko – Ostatochne proshchavai feat. Twenty One Pilots [Poroshenko – The Final Farewell Feat. Twenty One Pilots], 2017,

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

. Popularized by Poroshenko as “the last good-bye to Russia.”
[19] Genby, “Ukraina dostigla urovnya proizvodstva elektroenergii 1972 goda,” [Ukraine Has Reached the Level of Electricity Production of 1972] Livejournal, January 31, 2021, https://genby.livejournal.com/898371.html; “ZE-ChERKNUTO,” [Crossed Out] AgitParokhod, no. 28, 2019,

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

(at 03:17). Valentin Zemlyanski says in 1990 Ukraine produced 296 billion KWh of electricity, and in 2018 only 159. Consumption meanwhile fell from 227 to 122.
[20] “Ukraine Cut Its Coal Import Bill Last Year by 40% Year-on-Year to $1.7 Billion,” UBN, January 22, 2021, https://ubn.news/ukraine-cut-its-coal-import-bill-last-year-by-40-yoy-to-1-7-billion/; Fyodor Tikhii, “Kak Rossiya spasla Ukrainu of kontsa sveta,” [How Russia Saved Ukraine from the End of the World/the Light] Ukraina.ru, February 10, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210210/1030508682.html. In Russian the word svet can mean either “the world” or “the light.”
[21] Irina Koshanskaya, “My kogo khotim obmanut?,” [Whom Are We Fooling?] 24 Kanal, December 24, 2019, https://economy.24tv.ua/ru/my_kogo_...chto_ukraina_pokupaet_rossijskij_gaz_n1253543.
[22] “Poroshenko progovorilsya,” [Poroshenko Let It Slip] Ukraina.ru, January 30, 2016, https://ukraina.ru/news/20160130/1015465217.html; O. Koshik, “Blef o nezavisimosti Ukrainy ot Rossiiskogo gaza,” [Bluffing about Ukraine’s Independence from Russian Gas] Analitik, May 23, 2016, https://www.analitik.org.ua/current-comment/economy/5739bd80913fd/
[23] “Ukraine and Russia Signed 5 Year Long Package Deal on Gas Transit through Ukraine,” South Front, December 31, 2019, https://t.ly/3VsH.

4.2, Kulturkamp og begrensninger av rettigheter

I 2019 bestemte president Porosjenko seg for å opprette en ukrainsk kirke lojal mot idealene til en nasjonalistisk ukrainsk stat. Det faktum at flertallet av landets troende deltok i en kirke tilhørende patriarkatet i Moskva, har lenge plaget de ukrainske nasjonalistene. National Institute for Strategic Research (NISS), utarbeidet en strategi for å etablere en ny ortodoks kirke i Ukraina som ville være lojal mot post-Maidan-regimet.[1] De utarbeidet en rapport om trusselen fra UOC (MP) (Den ukrainsk-ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet). Det gikk bl.a. ut på å oppheve eiendomsrettighetene til UOC (MP) i sentrale nasjonale helligdommer, hindre dens deltakelse i alle offentlige feiringer, kun gi regjeringsstøtte til de ortodokse organisasjonene som fremmer «sosiopatriotisk utdanning av tilhengerne» osv.[2] Ikke en eneste ortodoks hierark, ikke patriarken av Konstantinopel, anerkjente legitimiteten i dette. Samlet sett har opprettelsen av denne nye kirken vist seg å være en stor skuffelse for de ukrainske nasjonalistene, for bl.a. var det bare 3 prosent som byttet fra UOC (MP) til den nye ukrainske ortodokse kirken.[3] Under president Zelensky fortsetter ukrainske nasjonale sikkerhetstjenestemenn å stemple UOC (MP) som en fiende av staten.[4]

Land har tradisjonelt vært tospråklig, slik ifølge en Romir-undersøkelse fra 2017 utført av den ukrainske partneren KIIS viser i det følgende: To tredjedeler snakker russisk hjemme, 61 prosent bruker russisk til å kommunisere med venner og bekjente, 39 prosent ser på russiskspråklig TV og film, og 34 prosent bruker russisk på jobben.[5] Rapporten bemerker at selv om antallet ukrainske språkskoler i Ukraina har vært over 90 prosent i mer enn to tiår, snakker barn, lærere og foreldre overveldende russisk utenfor klasserommet i alle regioner bortsett fra det historiske Galicia.[6]

President Viktor Jusjtsjenko innførte hardere sanksjoner mot russisk språk: En 30 prosent kvote på fremmedspråklige filmer, et dekret i september 2009 som forbyr skolelærere å snakke andre språk enn ukrainsk i klasserommet, en språkkvote i radio osv. Siden 2021 har muligheten til å bruke russisk språk blitt ytterligere begrenset av lover som forbyr å starte en samtale i kommersielle eller offentlige omgivelser på andre språk enn ukrainsk. Ved gjentatte brudd på dette kan man ilegges bøter. I Maloross Ukraina mener man disse språkrestriksjonene er brudd på menneskerettighetene.[7]

5.1, Oppsummert

For å oppsummere virkningen av nasjonalismen. Ukrainas økonomiske politikk har vært selvdestruktiv. Ukrainas kulturpolitikk begrenset rettigheter – som retten til å bruke ens morsmål, ytringsfriheten og religionsfrihet, som alle er eksplisitt garantert i den ukrainske grunnloven. Regjeringens underordning av landets politiske og juridiske institusjoner til nasjonalistiske mål har effektivt ødelagt tilliten til offentlige institusjoner, ikke bare i Maloross Ukraina, men over hele landet.[8] Uten offentlig tillit øker ustabilitet som igjen fører til økt avhengighet av utenlandske aktører.

5.2, «Evig krig med Russland»

I kjølvannet av det mange Maloross-ukrainere anså for å være et nasjonalistisk kupp inspirert av Vesten, ble to av de mest russofile regionene – Krim og østlige Donbass – skilt fra Ukraina, noe som vekket frykt for at andre deler av landet snart kan slutte seg til dem. Denne frykten førte i sin tur til at nøytraliteten ble forlatt til fordel for NATO-medlemskap, som nå er innbakt som et mål for alle fremtidige ukrainske regjeringer, takket være en grunnlovsendring vedtatt i februar 2019. Denne evnen til å endre grunnloven i et så splittende spørsmål uten først å sette spørsmålet til en populær avstemning, understreker den nyvunne dominansen til den galiciske fortellingen i ukrainsk politikk. Den ukrainske regjeringens likegyldighet til russiske sikkerhetshensyn er inspirert av Dmytro Dontsovs’ syn på en evig nasjonal mobilisering, for krig med Russland vil være en utmerket måte for Ukraina å utvikle den nasjonale viljen det trenger for å overleve i et fiendtlig internasjonalt miljø.[9] Det vil (1) samle landet, (2) legitimere sensur og (3) legitimere undertrykkelse. Tidligere innenriksminister Arsen Avakov skrev i 2014: «Krig med Russland bør ikke fryktes, fordi den ville ha en gunstig og «rensende» effekt på nasjonen.»[10] Mange høytstående ukrainske tjenestemenn har gitt uttrykk for lignende følelser.[11] Ett problem er at krig forener noen, men oppmuntrer andre til motstand. I tillegg vil et slikt syn føre til at ukrainske ledere har urealistiske forventninger til Vesten[12], samt krever at dagens regime holder makten i en generasjon eller mer siden virkelig demokratiske valg sannsynligvis vil bringe opposisjonen til – og sabotere det hele. Russlands invasjoner i 2014 og 2022 ga nasjonalistene økt legitimitet. Holdningen deres er at hvis Russland-invasjonen ikke fantes; ville det være nødvendig å finne den opp. Fordi man lar alle problemer forklares som et produkt av Russisk aggresjon. I Vesten tilskrives separasjonen av Krim og Donbass fra Ukraina utelukkende til russisk intervensjon. Men selv om det absolutt er sant at uten russisk intervensjon ville de sannsynligvis ikke ha lykkes, var russisk intervensjon avhengig av betydelig lokal støtte, og ville helt sikkert ha mislyktes uten den.

---

[1] “Natsionalnyi instytut stratehichnykh doslidzhen,” National Institute of Strategic Research, https://niss.gov.ua/
[2] Sergei Zdioruk and Vladimir Tokman, “Vydavlivaya Moskvu po kaple,” [Squeezing Out Moscow, Drop by Drop] Zerkalo nedeli, October 23, 2015, https://zn.ua/internal/vydavlivaya-moskvu-po-kaple-_.html.
[3] Petro Poroshenko, “Pislya otrymannya Tomosu pro avtokefaliyu vzhe 320 parafii pryiednalysya do nashoi tserkvy,” [After Receiving the Tomos on Autocephaly, 320 Parishes Have Already Joined Our Church] Twitter, February 18, 2019,

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

; “Episkop Baryshevsky Viktor rasskazal o realnoi statistike perekhodov obschin iz Ukrainskoi Pravoslavnoi Tserkvi v PTsU,” [Bishop Viktor Baryshevsky Spoke about the Real Statistics of the Transition of Communities from the Ukrainian Orthodox Church to the OCU] Patriarchia.ru, February 21, 2019, http://www.patriarchia.ru/db/print/5375891.html; Valeriya Malitska, “Skilky parafii UPTS (MP) pereishlo do PTSU,” [How Many UOC (MP) Parishes Have Joined the OCU?] Fakty ICTV, January 6, 2020, https://fakty.com.ua/ua/ukraine/20200106-skilky-parafij-rpts-perejshlo-do-ptsu-karta/.
[4] “UPC (MP) perehovuvala rosiiskih diversantiv I vbivts-Parubiy,” [The UOC (MP) Sheltered Russian Saboteurs and Assassins Says Paribiy] RISU.ua, October 7, 2018, https://risu.ua/upc-mp-perehovuvala-rosiyskih-diversantiv-i-vbivc-parubiy_n93540; “Razvedka ubezhdena, chto RPTs na 99% kontroliruetsya spetssluzhbami RF,” [Intelligence Is Convinced that the Russian Orthodox Church Is 99% Controlled by Special Services of the Russian Federation] Ukrainskaya Pravda, January 24, 2019, https://www.pravda.com.ua/rus/news/2019/01/24/7204779/; Petro Poroshenko, “Derzhat shturval,” [Stay the Course] NV.ua, January 1, 2019, https://nv.ua/opinion/derzhat-shturval-2515855.html.
[5] Mariya Nedyuk, “Lish 5% ukraintsev ne ispolzuyut russky yazyk,” [Only 5% of Ukrainians Do Not Use the Russian Language] Izvestiya, February 27, 2017, https://iz.ru/news/666745.
[6] Egor Leyev, «Ukrainizatsiya na marshe.”
[7] “Monitorynh hromadskoi dumky naselennya Ukrainy,” Social Monitoring Center.
[8] Julie Ray and Neli Esipova, “Approval Ratings in Ukraine, Russia Highlight Differences,” Gallup.com, July 31, 2009, https://news.gallup.com/poll/121976/approval-ratings-ukraine-russia-highlight-differences.aspx; Ben Aris, “Fear and Mistrust on the Ukrainian Campaign Trail,” IntelliNews, March 25, 2019, https://www.intellinews.com/fear-and-mistrust-on-the-ukrainian-campaign-trail-158415/.
[9] Wiktor Polizczuk, Gorkaya Pravda: Prestupnost OUN-UPA (isproved Ukraintsa), [The Bitter Truth: The Crimes of the OUN-UIA (a Ukrainian’s Confession)] (Toronto, Warsaw, and Kiev, 1995), https://tinyurl.com/yykfr35n,112-114.
[10] Arsen Avakov, “V eti paru dnei mnogo govoril s nashimi v zone ATO,” [In These Past Few Days I Spoke with a Lot of Our People in the ATO] Facebook, June 22, 2014,

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

.
[11] “Donbassu – konets, on razrushen,” [Donbass Is Finished, It Is Destroyed] Liga.net, February 7, 2019, https://liga.net/politics/articles/donbassu–konets-on-razrushen-intervyu-s-gorbu-linym-za-minutu; “Zhebrivsky govorit, chto khochet Bolshoi voiny s Rossiei za Donbass,” [Zhebrivsky Says He Wants a Big War with Russia over Donbass] Ukrainska Pravda, April 8, 2016, https://www.pravda.com.ua/rus/news/2016/04/8/7104896/; “Yushchenko naschital 24 voiny s Rossiei.” [Yushchenko Counted 24 Wars with Russia] Ukraina.ru, April 5, 2017, https://ukraina.ru/20170405/1018493199.html; Georgy Luchnikov, “Logika parazita,” [A Parasite’s Logic] August 4, 2021, https://ukraina.ru/20210804/1031994062.html.
[12] Evgenii Vasilenko, “V MID ne ponimayut, pochemu Ukrainu ne priglasili na zakrytyi sammit NATO – Kuleba,” [The Foreign Ministry Does Not Understand Why Ukraine Was Not Invited to Close NATO Summit – Kuleba] NV.UA, May 26, 2021, https://nv.ua/world/geopolitics/ukr...asil-ukrainu-na-zakrytyy-sammit-50162253.html; Irina Sitnikova, “Ukraina ne mozhet vechno byt v zale ozhidaniya,” [Ukraine Can’t Stay in the Waiting Room Forever] Hromadske.ua, April 16, 2021, https://hromadske.ua/ru/posts/ukrai...zelenskij-prizval-prinyat-ukrainu-v-nato-i-es.

lemmen90 skrev:

har vendt seg til nasjonalisme. Vanskeligheten med nasjonalisme er imidlertid at den i stor grad øker problemet med å oppnå sosial harmoni.

Klikk for å utvide...

Jeg vil ikke si at alt du skriver her, er feil, noe av det er riktig, det er utvilsomt mye nasjonalisme i Ukraina. Men du skriver med en kolossal slagside idet du overhodet ikke nevner den russiske nasjonalismen som en av de virkelig sterke og avgjørende årsakene til krigen.

Det er jo først og fremst russisk nasjonalisme som har anstiftet krigen og som nå driver den fremover.

Det er Russland som mener at Ukraina er en oppkonstruert og kunstig stat som ikke har rett til eksistere. Ukraina har aldri bestridt Russlands rett til å eksistere.

Det er Russland som hevder at Ukraina er gammelt russisk land som nå rettmessig tilhører Russland. Ukraina har aldri gjort krav på russisk land fordi de mener det tilhører Ukraina.

Det er Russland som mener at et eget ukrainsk folk ikke eksisterer, men at alle er russere. Ukraina har aldri benektet at russerne og Russland eksisterer.

Det er Russland som mener at ukrainerne ikke har rett til å styre seg selv og velge sin egen vei. Ukraina har aldri nektet russerne å styre seg selv og velge sin egen vei.

Det er Russland som forlanger å bestemme Ukrainas innen- og utenrikspolitikk. Ukraina har aldri gjort noe forsøk på å bestemme Russlands innen-og utenrikspolitikk.

Når du så ensidig er så opptatt av ukrainsk nasjonalisme og alt den fører med seg, og du ser helt bort fra den russiske nasjonalismen, lyder din kritikk av ukrainsk nasjonalisme lite troverdig. Da er det ensidig propaganda, ikke saklig og nøytral kritikk.

Det er nok feil på begge sider. Viljen til å finne rom for ulike befolkningsgrupper ble ikke ivaretatt.

Så får vi se hva krigen bringer.

lemmen90 skrev:

Her er en kort redegjørelse for bakgrunnen for krigen i Ukraina. Dette bidraget har en omfattende referanseliste (i hvert ledd) og kan derfor bidra til å gi litt mer kontekst over hvorfor Russland invaderte Ukraina. Dette legitimerer ikke deres invasjon, men nyanserer en ellers så høyst polemisk og polarisert debatt. Dette kunne vært mye lenger, samt kompleksiteten øker om man tar med geopolitikk og sikkerhetsdilemmaer, men har prøvd å begrense teksten og ikke fokusert på annet enn Ukrainas indre anliggender – et tema nordmenn flest, samt borgere i Vesten generelt, antagelig har mindre kjennskap til.

Jeg vil varmt anbefale den lovpriste boken til Nicolai Petro The Tragedy of Ukraine: What Classical Greek Tragedy Can Teach Us About Conflict Resolution (2022), samt forskningen til Ivan Katchanovski om snikskytterdrapene under Maidan 2014.

Ukraina-konflikten – dens bakgrunn

1.1, Galicia og Malorossyia

Noen ukrainere, basert i Galicia omkring Lviv, på jakt etter et raskere middel for Ukrainas kroniske mangel på enhet, har vendt seg til nasjonalisme. Vanskeligheten med nasjonalisme er imidlertid at den i stor grad øker problemet med å oppnå sosial harmoni. Det er fordi nasjonalister har en tendens til å tro at ukrainsk historie og ukrainsk identitet først må renses grundig for russisk kulturell påvirkning før befolkningen kan få lov til å delta i nasjonsbygging. Slike forsøk på å lobotomere Ukrainas nasjonale bevissthet, ved å slette alle positive minner fra Russland, har utløst motstand blant de 40 prosent av ukrainerne (to tredjedeler i øst, altså «Malorossyia»), som så sent som i 2021 fortsatt så på de to som ett folk. Siden 2014 er det mer sannsynlig at analytikere og politikere i Vesten sier at en slik inndeling av Ukraina i øst og vest er en oppfinnelse av russisk propaganda.[1]

Galicia var en del av det østerriksk-ungarske riket, og Malorossyia var en del av det russiske imperiet. Hele Ukrainas historie er en kamp mellom to forskjellige Ukrainer oppsummert i setningene «Vekk fra Moskva» (Galicia) på den ene siden, og «Sammen for alltid» på den andre (Maloross). Denne «bort fra Moskva» forener Mazepa, forskjellige uavhengighetsaktivister og tilhengerne av Bandera.

1.2, Viktor Jusjtsjenko: Dreining mot galicisk nasjonalisme (2005-10)

Viktor Jusjtsjenko ble Ukrainas president (2005-10) etter fargerevolusjonen i 2004 og adopterte Galicias regionale identitet som den nasjonale modellen for alle ukrainere. Han fremmet galicisk nasjonalisme; tre av dens kjernetemaer: "Hær, språk og tro". Han erklærte OUN-UPA-ledere for å være nasjonale helter, reverserte mer enn et tiår med toleranse i språkpolitikken og støttet aktivt avlegger av Kiev patriarkatet (Ortodokse kirke).[2] Han brakte med andre ord høyreekstreme synspunkter inn i den politiske hovedstrømmen. I tillegg, for å etablere den galiciske tolkningen av ukrainsk historie som den nye nasjonale standarden, opprettet Jusjtsjenko to nye oppstartsbyråer – dedikert til å fremme synspunktet om at samarbeidet mellom OUN-UPA og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig var en kamp for ukrainsk uavhengighet – altså Institute of National Memory (INP) og det OUN-tilknyttede senteret for studier av frigjøringsbevegelsen (Center for the Study of the Liberation Movement). INP’s første direktør, akademiker Ihor Yukhnovskyi, støttet offentlig det nynazistiske, sosialnasjonalistiske partiet i Ukraina og argumenterte for at all regjeringspolitikk burde være «basert på den ukrainske ideen».[3] SBU og Senteret for studiet av frigjøringsbevegelsen skulle ledes av Voledymyr Vyatrovych, hvor hans oppgave var å «frigjøre ukrainsk historie fra løgner og forfalskninger og kun arbeide med sannferdige dokumenter».[4] Alt dette resulterte i at Jusjtsjenko led et ydmykende nederlag i første runde av presidentvalget i 2010, hvor han fikk mindre enn 6 prosent av stemmene. Hans siste handling som president var å rehabilitere OUN-leder Stepan Bandera og erklærte ham for å være en nasjonal helt. Likevel erklærte en USAID-rapport fra 2007 triumferende at «Fargerevolusjonen anses som irreversibel.»[5]

Viktor Janukovitsjs seier i 2010 ble for det galiciske Ukraina sett på som et svik som beviste at valg alene ikke lenger kunne stoles på for å garantere ukrainsk uavhengighet. Janukovitsj begynner å reversere noe av Jusjtsjenkos pro-galiciske politikk. Janukovitsjs parti fikk igjennom i Rada en lov som tillot alle regioner med en etnisk minoritet, som utgjør mer enn 10 prosent av lokalbefolkningen, til å la språket brukes til offisielle formål i den regionen. I løpet av uker (og i byen Odessa allerede dagen etter) utpekte tretten av Ukrainas tjuesju regioner russisk som sitt andre offisielle språk.[6]

2.1, Vannskille: Maidan 2014

V. Janukovitsj ga fra seg presidentmaktene og gikk med på et tidlig presidentvalg under Maidan-demonstrasjonene i 2014. Det ble avvist av Maidan-radikale som stormet parlamentet. I strid med riksrettsprosedyrene fastsatt i den ukrainske grunnloven, stemte de for å fjerne Janukovitsj fra vervet og erstatte ham med sin egen kandidat, Oleksandr Turchynov. Over natten ble Regionspartiet (partiet til Janukovitsj) og alle venstre-for-sentrum-partiene erklært ulovlige.[7] 2014-Maidan ble et vannskille, øyeblikket da nasjonal politikk skiftet fra jakten på konsensus, til jakten på eksplisitt galicisk politisk og kulturell dominans.[8] Parlamentet vedtok amnesti for alle voldshandlinger begått på vegne av Maidan, inkludert plyndring, voldtekt og drap.[9]

2.2, Maidan 2014: Nasjonalistenes involvering

Maidan 2014 – dens eskalering og vold – ble koordinert av Svoboda og «Right Sector». For å velte Janukovitsj sementere liberale og nasjonalister sammen i fellesskap i den landsomfattende protestaksjonen «Reis opp, Ukraina!» tidlig i 2013.[10] Noe av de ytre høyres taktikk var å lage flere versjoner av samme organisasjon slik at det blir vanskeligere å spore og anklage («Patriots of Ukraine» f.eks. er kjent som Azov-bataljonen).[11] Etter midten av januar 2014, ifølge den russiske pro-Maidan-journalisten Evgenii Kiselyav, var «Right Sector» ansiktet til Maidan; om ikke i vestlige medier, så absolutt i Ukraina.[12] Dens uttalte mål var å fjerne Janukovitsjs regjering, noe som ville sette scenen for den nasjonale revolusjonen de hadde forberedt for å gjennomføre en «langvarig geriljakrigføring» fra det vestlige Ukraina (Galicia), der flere regionale administrasjoner allerede var registrert for å støtte væpnet opprør, om nødvendig, løsrivelse.[13]

Snikskytterne under Maidan 2014 ble etterforsket av åtte forskjellige ukrainske statsadvokater, men ingen offisiell rapport har noen gang blitt offentliggjort. I stedet for å forfølge straffeforfølgelsene, ga den nye ukrainske parlamentet amnesti for alle voldelige forbrytelser begått «i navnet til verdighetens revolusjon».[14]

---

[1] Anne Applebaum, Peter Pomerantsev, et al., “From ‘Memory Wars’ to a Common Future: Overcoming Polarisation in Ukraine,” Arena Program at LSE. The Institute for Global Affairs at LSE (July 2020), 23, https://www.lse.ac.uk/iga/assets/do...Future-Overcoming-Polarisation-in-Ukraine.pdf. This rather typical report, asserts that “the latest sociology in Ukraine points out that the simplistic east-west dichotomy is less clear-cut than we are led to believe by Russian propaganda and the divisive campaigns of some Ukrainian political actors.”
[2] Tadeusz A. Olszansky, “The Language Issue in Ukraine: An Attempt at a New Perspective,” OSW Study, no. 40/2012 (May 2012), https://www.osw.waw.pl/en/publikacj...guage-issue-ukraine-attempt-a-new-perspective
[3] Aleksandr Burakovskiy, “Holocaust Remembrance in Ukraine: Memorialization of the Jewish Tragedy at Babi Yar,” Nationalities Papers 39, no. 3 (May 2011): 382, https://doi.org/10.1080/00905992.2011.565316; Per A. Rudling, "The OUN, the UPA and the Holocaust: A Study in the Manufacturing of Historical Myths."
[4] Gordon M. Hahn, Ukraine over the Edge, 143
[5] “Ukraine Local Government Assessment,“ produced by USAID by Democracy International, Inc. under Task Order #DFD-I-07 – 04 – 00229 – 00, February 19, 2007, https://democracyinternational.com/media/Ukraine Local Government Assessment.pdf, 5.
[6] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (London and New York: I.B. Tauris, 2015), 59.
[7] Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands, 97-98.
[8] Gordon M. Hahn, “Violence, Coercion, and Escalation in Ukraine’s Maidan Revolution” Russian & Eurasian Politics, May 8, 2015, https://gordonhahn.com/2015/05/08/v...n-escalation-point-6-the-snipers-of-february/; Volodymyr Ischenko, “Denial of the Obvious,” Vox Ukraine, April 16, 2018, https://voxukraine.org/en/denial-of-the-obvious-far-right-in-maidan-protests-and-their-danger-today; Jonathan Marshall, “Nazi Roots of Ukraine’s Conflict,” Consortium News, January 28, 2016, https://consortiumnews.com/2016/01/28/nazi-roots-of-ukraines-conflict/.
[9] Elena Lukash, “Maidanu – amnistiyu, Donbassu – zakon?” [Amnesty for the Maidan, Legal Consequences for Donbass?] Ukraina.ru, April 3, 2017, https://ukraina.ru/20170403/1018485691.html.
[10] “Svoboda (partiya, Ukraina),” Wikipedia, October 30, 2021, https://ru.wikipedia.org/w/index.php?title=Svoboda_(partiya,_Ukraina).
[11] Vladislav Maltsev, “Povsyudu ‘Azov’” [“Azov” Is Everywhere] Ukraina.ru, June 16, 2021, https://ukraina.ru/exclusive/20210616/1031638423.html.
[12] Vera Kopti, “Evgenii Kiselev: ispokhablennoe kremlevskoi propagandoi ponyatie ‘russkii mir’ vse-taki sushchestvuet,” [Evgenii Kiselev: The Notion of “Russian World” Corrupted by Kremlin Propaganda Still Exists] Postimees, April 25, 2015, https://perma.cc/R7AZ-Hy8T.
[13] Alexey Tokarev, “Institutsionalizatsya Ukrainskogo Natsionalizma,” [The Institutionalization of Ukrainian Nationalism 2014, https://yaznanie.ru/a/hIbs29 ha; Robert Parry, “NYT Discovers Ukraine’s Neo-Nazis at War,” Consortium News, August 10, 2014, https://consortiumnews.com/2014/08/10/nyt-discovers-ukraines-neo-nazis-at-war/; “U SBU zayavyly pro kradizhku trokh kulemetiv, 268-my pistoletiv I 15-ty tysyach patroniv,” [In SBU Announces the Theft of Three Machine Guns, 268 Pistols and 15 Thousand Cartridges] TSN.ua, February 19, 2014, https://tsn.ua/politika/u-SBU-zayav...stoletiv-I-15-ty-tysyach-patroniv-335355.html; “U Rivnomu shturmuyut bazu ‘Berkut,’” [“Berkut’s” Base Is Stormed in Rivne] Ukrainska Pravda, February 18, 2014, http://pravda.com.ua/news/2014/02/18/7014576/; "Ofitsiino: Z militsii Lvova vyneseno maizhe 1200 odynyts vohnepalnoi zbroi," [Official: Nearly 1200 Firearms Have Been Taken from the Lvov Militia] Zikua.tv, February 14, 2019, http://zikua.tv/news/2014/02/19/ofi..._maizhe_1200_odynyts_vohnepalnoi_zbroi_462336; “Frankivtsi kydayut kokteili Molotova v prymishchennya oblasnoho SBU,” [Ivano-Frankivvsk Residents Throw Molotov Coctails onto the Premises of the Regional SBU] Halytskyi Korespondent, February 18, 2014, https://gk-press.if.ua/x11299/; Shaun Walker, “Ukrainian Far-Right Group claims to Be Co-Ordinating Violence in Kiev,” The Guardian, January 23, 2014, https://www.theguardian.com/world/2014/jan/23/ukrainian-far-right-groups-violence-kiev-pravy-sektor; Pavel Sheremet, “Dmitry Yarosh: Ya na voine komfortno sebya chuvstvuyu,” [Dmitry Yarosh: I Feel Comfortable at War] Ukrainska pravda, accessed January 12, 2022, https://www.pravda.com.ua/rus/articles/2015/09/22/7082096/; Tereza Abis, “Pravyi sektor: My ishly ne za yevrointehratsiyu, a za te, shchob zvershyty natsionalnu revolyutsiyu,” [The Right Sector: We Went Not for European Integration, but to Complete the National Revolution] Newsland, January 19, 2014, https://perma.cc/FV7U-DTUY; Roman Kabachiy, “Ukrainian Nationalism,” Open Democracy, January 18, 2011, https://www.opendemocracy.net/en/odr/ukrainian-nationalism-are-russian-strategies-at-work/; Many, like the head of Lviv Regional Council, Vasil Pavlyuk, were already on record as vowing “to defend all that is Ukrainian, meaning, if necessary, by armed insurrection.”
[14] “Syroid dopuskaet prichastnost predstavitelei segodnyashnei vlasti k sobytiyam, proiskhodivshim na Evromaidane,” [Syroid Admits the Involvement of Representatives of the Current Government in the Events that Took Place on the Euromaidan] 112ua.tv, February 18, 2017, http://112ua.tv/video/syroid-dopusk...am-proiskhodivshim-na-evromaydane-227708.html.

Klikk for å utvide...

Orker faktisk ikke mer av Ukraina..Mer en nok med vår egen "krig"

Russere er barbarer.