Det grønne skiftet knekker Tysklands økonomi.

Tror dette med nedbygging av industri i vesten er en villet politikk. La oss være ærlige, levestandarden til den vestlige middelklassen har hatt et for høyt økologisk fotavtrykk.

Miljø og klima er i noen tilfeller bare vikarierende argumenter for nødvendige, men upopulære, avgjørelser. Jeg tror ikke på skråsikkerheten om klimaforskningen.
 
Tror dette med nedbygging av industri i vesten er en villet politikk. La oss være ærlige, levestandarden til den vestlige middelklassen har hatt et for høyt økologisk fotavtrykk.
Nedbygging av industri er jo et resultat av de produserer billigere i andre land, særskilt i industrier som er relativt arbeidsintensive. Det er neppe uten grunn at f.eks tekstilindustri ofte er det første som blir nedlagt i etablerte industrinasjoner, og den første som blir bygget opp i gryende industrinasjoner. Deretter kommer ulike former for mekanisk og verkstedsindustri. Så til slutt mer avanserte ting.
 
Nedbygging av industri er jo et resultat av de produserer billigere i andre land, særskilt i industrier som er relativt arbeidsintensive. Det er neppe uten grunn at f.eks tekstilindustri ofte er det første som blir nedlagt i etablerte industrinasjoner, og den første som blir bygget opp i gryende industrinasjoner. Deretter kommer ulike former for mekanisk og verkstedsindustri. Så til slutt mer avanserte ting.
Ja, det handler om grådighet og kortsiktig tenkning preget av idealisme og en for sterk tro på liberalistisk globalisme. Nå sitter vesten og spesielt Europa igjen som idiotene som må snu skuta med en gjeng politikere som aldri har planlagt for dette.
 
Det er selvsagt mange grunner til at dette skjer, men energikrisen ble på en måte det som fikk begeret til å renne over. Tysklands største fortrinn og styrke er de alltid har vært svært innovative samtidig som de har levert kvalitet i alle ledd. Dette fortrinnet kunne de fint ha fortsatt med, men når utgiftene stiger mer enn inntektene mye på grunn av en (i aller høyeste grad selvpåført) energikrise så er det dette som blir resultatet.

Dette er en varslet katastrofe.
 
Den tyske tristessen tar ingen ende...

Vi har jo tidligere vært inne på at nye Mercedeser virker 'skrøpelige' sammenlignet med en del tidligere inntrykk.
Slik at sånne som meg, heller enn å sjekke mulighetene får å tyne et lån til ny Mercedes heller stortrives med nedbetalte, pålitelige bruktbiler av andre typer.

Jeg ser overhodet ikke potensiale til at dagens Mercedes (for Norges del) elbiler er i vanlig god drift om 20 år. Dessverre.
 
Jeg ser overhodet ikke potensiale til at dagens Mercedes (for Norges del) elbiler er i vanlig god drift om 20 år. Dessverre.
Jeg så et oppslag et sted at det er nye lover på trappene, at biler over 15 år ikke blir tillatt i EU.
Et krampaktig forsøk på å opprettholde litt bilproduksjon?
 
Jeg så et oppslag et sted at det er nye lover på trappene, at biler over 15 år ikke blir tillatt i EU.
Et krampaktig forsøk på å opprettholde litt bilproduksjon?
Har ikke jeg hørt om. Og helt vanvittig miljømessig og privatøkonomisk i så tilfelle: Færre år å fordele verditap og produksjonsutslipp på.
 
Bloomberg: Germany’s Days as an Industrial Superpower Are Coming to an End
As political paralysis grips Berlin, the energy crisis was the final blow for a growing number of manufacturers.

Det etter mitt syn eneste rasjonelle og fornuftige premissene for energidebatten er:

1) Tilgang til utnyttbar energi en livsnødvendighet for folk og samfunn. Alt av mat- og vareproduksjon, transport, kommunikasjon osv. som er nødvendig for å drifte og få et moderne samfunn til å fungere krever energi. Et samfunn uten en fungerende energiforsyning er akkurat like dysfunksjonelt og "dødt" som en bil tom for drivstoff.

2) Rundt 4/5 deler av dagens energiforsyning er basert på å hente ut og forbruke ikke-fornybare energibærere (mest fossile brensler og noe fisjonsbasert kjernekraft). Dette er ingen vedvarende løsning. Jordas reserver av disse ikke-fornybare energibærerne vil med 100 % sikkerhet før eller siden gå tomme.

Begge disse premissene er udiskutable fakta som jeg mener må legges til grunn i enhver energidebatt skal den kunne ha mening og være konstruktiv. Den eneste logisk gyldige konklusjonen fra disse to premissene er at
det er absolutt nødvendig å gjennomføre et skifte av våre samfunns energiinfrastruktur og energiforsyning bort fra disse ikke-fornybare energibærerne i tide før man har tappet ned jordas reserver i en grad at de ikke lengre kan dekke vårt energibehov og sende våre samfunn ut i en alvorlig og dyptgripende energikrise.

Denne tråden, Ola Borten Moes utspill og mange andre som går ut og angriper det grønne skiftet som EU er i ferd med å gjennomføre med å peke på økonomiske uheldige konsekvenser og/eller problemer med innføringen av relativt høye andeler av variabel fornybar kraft argumenterer som om premiss 2) ikke er noe å ta hensyn til. Det gjør deres argumentasjon uinteressant og surrealistisk.

Ikke så å forstå at problemene de peker på ikke er reelle. Et samfunns energiforsyning har stor effekt på et samfunn fordi det setter rammer for hvilke teknologiske løsninger som kan anvendes for transport, oppvarming, produksjon osv. Dagens samfunn er derfor i stor grad tilpasset til den nåværende energiforsyningen. Det er derfor verken gjort i en håndvending eller på noe vis noen liten oppgave å gjennomføre et skifte bort fra energibæreren som dekker 4/5 av dagens samfunns energibehov.

Det er derfor ikke annet å vente enn at det vil gjøres feilvalg underveis, at det kan oppstå uventede problemer, og at det kan bli økonomisk sett kostbart å gjennomføre en så omfattende og dyptgripende endring av samfunnet som et grønt skifte. Men det er ikke et argument for å snu slik Borten Moe og andre tar til orde for. Premiss 2) betyr at dette må vi gjennom enten vi vil det eller ei. Energidebatten bør derfor bort fra å handle OM det er klokt å gjennomføre et grønt skifte, men ta det som et premiss at det må vi bare gjøre, og så skifte fokuset til hvordan kan vi best gjennomføre det til minst mulige negative konsekvenser?


Avslutningsvis vil jeg legge til et perspektiv jeg mener mangler i energidebatten (i denne tråden og over alt ellers). Siden ethvert samfunn som vil sikre en uavbrutt energiforsyning før eller siden blir nødt til å gå bort fra ikke-fornybare energibærere, er det en stor fordel at EU har kommet langt i dette arbeidet og er fast bestemt på å gjennomføre det. Det betyr at det vil bli mulig å drive industri/næring i EU-området også den dagen de ikke-fornybare energibærerne ikke lengte strekker til. Land som gjør som Borten Moe mener er fornuftig vil få en stygg overraskelse når det ikke lengre er nok kull, gass og bensin å få tak i. Det gjelder å løfte blikket over de kortvarige økonomiske perspektivene som styrer Borten Moes analyse/forståelse av dette tema.


Jeg har til nå argumentert uten å ta med klima- og miljøproblematikken fordi jeg ville argumentere uten å "lene meg på klimakatastrofen" i håp om at flere vil innse at den fossile energien (og fisjonsbasert kjernekraft) umulig kan være en langvarig løsning. De må erstattes med annen energi før reservene er tomme. Jeg tror at klima- og miljøproblematikken kommer til å fremskynde dette behovet fordi varer produsert med "skitten" energi kommer til å bli uspiselige etterhvert som den globale oppvarmingens skadepotensial påfører våre samfunn stadig verre og verre naturkatastrofer.
 
[...]

2) Rundt 4/5 deler av dagens energiforsyning er basert på å hente ut og forbruke ikke-fornybare energibærere (mest fossile brensler og noe fisjonsbasert kjernekraft). Dette er ingen vedvarende løsning. Jordas reserver av disse ikke-fornybare energibærerne vil med 100 % sikkerhet før eller siden gå tomme.

[...]

Jeg har til nå argumentert uten å ta med klima- og miljøproblematikken fordi jeg ville argumentere uten å "lene meg på klimakatastrofen" i håp om at flere vil innse at den fossile energien (og fisjonsbasert kjernekraft) umulig kan være en langvarig løsning. De må erstattes med annen energi før reservene er tomme. Jeg tror at klima- og miljøproblematikken kommer til å fremskynde dette behovet fordi varer produsert med "skitten" energi kommer til å bli uspiselige etterhvert som den globale oppvarmingens skadepotensial påfører våre samfunn stadig verre og verre naturkatastrofer.
Det siste premisset ditt er i beste fall svært upresist. Kjernekraft er i aller høyeste grad en nødvendig del av løsningen her. Dette har gang på gang blitt bekreftet av EU, IEA og FN, nå sist på COP28, så jeg forstår ikke helt hvorfor du nekter for dette. Hvis det er av rent ideologiske årsaker så er det jo ikke så interessant å diskutere, men hvis det er dette med at uran er en endelig ressurs så finnes det altså nok av løsninger på det.

Denne tråden ser på noen av de de mange negative konsekvensene med det grønne skiftet. Alle som er opptatt av miljø og klima bør hilse dette velkommen, for jo flere negative konsekvenser som oppstår, og de oppstår helt uavhengig av om de blir diskutert eller ikke, dess større vil den folkelige motstanden bli. Det er dette som er politikernes jobb å demme opp for, men da fortrinnsvis med noe litt annet enn store ord og fett flesk. Fjorårets "bekymringsbarometer" viser da også at klima har blitt skjøvet ned til fjerdeplass over hva folk er opptatt av, etter dårligere økonomi og økte forskjeller. Begge konsekvenser av bl.a. det grønne skiftet. Dette må man ta på alvor hvis man skal komme noen vei videre.
 
Det siste premisset ditt er i beste fall svært upresist. Kjernekraft er i aller høyeste grad en nødvendig del av løsningen her. Dette har gang på gang blitt bekreftet av EU, IEA og FN, nå sist på COP28, så jeg forstår ikke helt hvorfor du nekter for dette. Hvis det er av rent ideologiske årsaker så er det jo ikke så interessant å diskutere, men hvis det er dette med at uran er en endelig ressurs så finnes det altså nok av løsninger på det.
Jeg tør våge påstå at disse organisasjonene ser på kjernekraften som en overgangsløsning og ikke som en permanent løsning, men du må gjerne bevise at jeg tar feil ved å lenke opp dokumentasjon på at "EU, IEA og FN, nå sist på COP28" er en nødvendig del av løsningen. Det tror jeg du skal få slite med å finne fordi jeg er sikker på at disse organisasjonene har fått med seg at verdens drivverdige uranreserver er begrensede:

"The world's present measured resources of uranium (6.1 Mt) in the cost category less than three times present spot prices and used only in conventional reactors, are enough to last for about 90 years. This represents a higher level of assured resources than is normal for most minerals. Further exploration and higher prices will certainly, on the basis of present geological knowledge, yield further resources as present ones are used up."

Merk deg at dette anslaget for påviste reserver nok til 90 år drift gjelder for dagens globale forbruk av uran til kraftproduksjon. Merk deg at dette er World Nuclear Associations (WNA) egne anslag og ikke noe jeg eller andre har funnet på. Det er der den beste kunnskapen sier at landet ligger pr. i dag.

Per i dag utgjør kjernekraften ca, 10 % av verdens elkraftproduksjon: "Nuclear power is an important low-emission source of electricity, providing about 10% of global electricity generation". Kilde: https://www.iea.org/energy-system/electricity

Dette betyr at for at verdens elkraftforbruk skal kunne forsynes kun med kjernekraft må det til en 10-dobling av den globale kjernekraftproduksjonen. Da blir 90 års reserver med dagens forbruk ikke i nærheten av tilstrekkelig. WNA skriver rett nok i rapporten jeg lenket inn ovenfor at de tror det vil være mulig å finne flere uranressurser om man går til mindre drivverdige forekomster og aksepterer den økte kostnaden på uranet det vil medføre. Det stemmer sikkert, men skal vi basere det grønne skiftet på kjernekraft som det argumenteres for titt og ofte må også dagens energiforbruk til andre formål enn å lage elektrisk kraft dekkes inn. I dag utgjør elkraft ca. 20 % av verdenssamfunnets energiforbruk.

Det betyr at skal man basere det grønne skiftet på kjernekraft slik mange tar til orde for, må man øke verdens kjernekraftindustris samlede produksjonskapasitet (og dermed forbruket av uran) med en faktor 50 opp fra dagens nivå. Det skal m.a.o. finnes mye nye drivverdige uranforekomster før det blir fysisk mulig - noe som gjør det totalt urealistisk å tro at man vil kunne klare å mette verdenssamfunnets energibehov med kjernekraft i mer enn noen få tiår.

Mange svarer på dette med å peke på thorium. Til det er mitt svar at det kan kanskje bidra. Det er noe mer driverdig thorium på jorda (sammenlignet med uran) slik at man kan nok opprettholde en kjernekraftbaseert energiforsyning i enda noe tiår til om man bygger ut thoriumkraftverk som skal ta over for urankraftverkene når de må stenges grunnet mangel på drivstoff.

Dette betinger imidlertid at det lar seg gjøre å utvikle tekniske driftssikre løsninger som muliggjør å produsere elkraft i industriskala uavbrutt døgnet rundt med thoriumreaktorer. Den teknologien fins ikke per i dag. Det har vært mange laboratorie og pilotskalaforsøk på å lage slike reaktorer, men ingen har lyktes til nå. Dette er nok mye enklere sagt enn gjort: https://en.wikipedia.org/wiki/Thorium-based_nuclear_power

Konklusjonen som følger at dette er at uansett om man velger uran og/eller thoriumbasert kjernekraft, så blir det uvegerlig en overgangsløsning som maksimalt kan vare i en håndfull tiår før verdens drivverdige reserver av metallene er oppbrukte og samfunnet tvinges igjen over på annen kraftproduksjon. Kjernekraften er og blir, såfremt man ikke en dag endelig klarer få til driftssikker fusjonskraft, en midlertidig løsning fordi resrevene av uran og thorium er begrensewde og ikke-fornybare.

Jeg synes derfor det er en langt bedre ide å hoppe over denne mellomløsningen og heller gå rett på den varige løsningen som er å benytte fornybar energi.
 
Sist redigert:
Jeg tør våge påstå at disse organisasjonene ser på kjernekraften som en overgangsløsning og ikke som en permanent løsning, men du må gjerne bevise at jeg tar feil ved å lenke opp dokumentasjon på at "EU, IEA og FN, nå sist på COP28" er en nødvendig del av løsningen. Det tror jeg du skal få slite med å finne fordi jeg er sikker på at disse organisasjonene har fått med seg at verdens drivverdige uranreserver er begrensede:
  • IEA: Nuclear power will have to expand further worldwide, in part by bringing small modular reactors to market, while overcoming some of its recent difficulties in advanced economies.
  • FN: International climate objectives will not be met if nuclear power is excluded.
  • EU: Nuclear is sustainable.
  • COP28: Recognises the critical role of nuclear energy for reducing the effects of climate change

Konklusjonen som følger at dette er at uansett om man velger uran og/eller thoriumbasert kjernekraft, så blir det uvegerlig en overgangsløsning som maksimalt kan vare i en håndfull tiår før verdens drivverdige reserver av metallene er oppbrukte og samfunnet tvinges igjen over på annen kraftproduksjon. Kjernekraften er og blir, såfremt man ikke en dag endelig klarer få til driftssikker fusjonskraft, en midlertidig løsning fordi resrevene av uran og thorium er begrensewde og ikke-fornybare.

Dette er spekulativt og vitner om manglende teknologiforståelse. Den autorative kilden på verdens uranforekomster er forøvrig IAEAs "The Red Book" som kommer ut annenhvert år og som estimerer at vi har nok uran i minst 130 år fremover uten å lete etter nye gruver:

Sufficient uranium resources exist to support continued use of nuclear power and significant growth in nuclear capacity for electricity generation and other uses (e.g. heat, water, hydrogen) in the near to long term. Identified recoverable resources (...) are sufficient for more than 130 years.

En annen ting er at disse tallene ikke tar hensyn til ny teknologi som vil bli realisert når behovet melder seg. Saken er nemlig den at dagens reaktorer egentlig er forferdelig ineffektive og brenner kun 5% av den potensielle energien før brenselet byttes ut (det sier litt om det enorme energipotensialet som ligger i kjernekraft). Det gjøres fordi lavanriket uran er relativt enkelt å fremstille og fordi det strengt tatt ikke har vært noe større behov for bedre utnyttelse, men det betyr selvsagt ikke at vi er stuck med den samme teknologien (som egentlig ikke har forandret seg voldsomt siden 60-tallet) til evig tid. Det blir litt som å stå på begynnelsen av 1900-tallet og si at forbrenningsmotoren aldri kommer til å bli mer effektiv.

Med raske reaktorer, breeder-reaktorer, reaktorer som brenner thorium, nye gruveforekomster, osv. vil man derimot ha nok brensel for flere tusen år frem i tid.

I USA går brukt brensel "rett i søpla" uten å bli gjenbrukt. I Frankrike derimot gjenbrukes brenselet opptil flere ganger for å få en mye bedre utnyttelse av forekomstene, så dette er noe som gjøres i dag og er heller ikke spesielt eksotisk eller "noe som kun foregår bak skrivebordet".

Det andre som litt motbeviser din påstand er at kjernekraftindustrien neppe hadde satset så mye på kjernekraft hvis det ikke fantes brensel for mer et par tiår frem i tid. Atomkraftverk som bygges nå bygges med en levetid på minst 60 år men hva som skjer etter det blir bare spekulasjoner og noe som helst bør overlates til krystallkulene.

Jeg synes derfor det er en langt bedre ide å hoppe over denne mellomløsningen og heller gå rett på den varige løsningen som er å benytte fornybar energi.

Det må du gjerne synes, men det er altså veldig mange som er uenig.
 
Sist redigert:
Jeg synes derfor det er en langt bedre ide å hoppe over denne mellomløsningen og heller gå rett på den varige løsningen som er å benytte fornybar energi.
Fornybar energi, i form av vindturbiner og solkraft, kan som kjent ikke benyttes alene uten tilstrekkelig balansekraft med roterende maskiner.
Muligens en gang i framtida men per i dag, og i overskuelig framtid, er det umulig.

Og så har man det paradokset at "ingen" vil bygge havvind.
Hvor skal da den fornybare krafta komme fra ?
 
Sist redigert:
Jeg har til nå argumentert uten å ta med klima- og miljøproblematikken fordi jeg ville argumentere uten å "lene meg på klimakatastrofen" i håp om at flere vil innse at den fossile energien (og fisjonsbasert kjernekraft) umulig kan være en langvarig løsning. De må erstattes med annen energi før reservene er tomme.
Godt å slippe katastrofeargumentene.
Jeg er enig at man må se framover til en tid da fossile energikilder ikke gir så mye.
Både olje og gass ser ut til å ha nådd sitt "peak", selv om det ikke trenger å bety så mye nedgang i produksjon de neste ti-årene. Kull-reservene vil trolig vare i 100 år til. Fossil energi vil bli dyrere etter hvert som det blir mer komplisert å utvinne gass og olje. Et skifte vil skje naturlig og gradvis, og CO2 utslippene fra olje og gass vil i alle fall være begrenset. Så olje- og gassnæringen vil fortsatt være viktig for Norge.
Kraft fra havvind vil nå være det som kan presse kraftpriser for vanlige husholdninger oppover. Variable kilder som sol og vind vil kreve enorme mengder med balansekraft. Trolig kan geotermisk energi raskt bli billigere enn en del av den variable energien, så den kan trolig også være en del av den framtidige miksen. Nye svært kraftkrevende næringer i Norge bør tillates med et krav om at de produserer en del av sin egen energi, og om noen år må de kunne drives av kjernekraft eller geotermisk energi. Ingen grunn til å legge seg flat for Google på bekostning av norske strømkunder.
 
Husk det viktigste, da. Klimaendringene har kommet så langt at virkningene vil fortsette i flere tiår uansett.
Den store utfordringen er å takle det verden vil møte.
Og ja, Norge vil også bli berørt. Ikke bare de i afrika og sånn.
Dette er mye viktigere enn Tysklands økonomi.
 
Husk det viktigste, da. Klimaendringene har kommet så langt at virkningene vil fortsette i flere tiår uansett.
Den store utfordringen er å takle det verden vil møte.
Og ja, Norge vil også bli berørt. Ikke bare de i afrika og sånn.
Dette er mye viktigere enn Tysklands økonomi.
De som mener at velstand er viktigere er uenige, men uansett går jo ikke dette med klima så veldig bra og det er derfor det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig siden disse tingene henger veldig nært sammen.
 
  • IEA: Nuclear power will have to expand further worldwide, in part by bringing small modular reactors to market, while overcoming some of its recent difficulties in advanced economies.
  • FN: International climate objectives will not be met if nuclear power is excluded.
  • EU: Nuclear is sustainable.
  • COP28: Recognises the critical role of nuclear energy for reducing the effects of climate change

Det er interessant at du trekker frem en artikkel av IEA som har tittelen "Tripling renewable power capacity by 2030 is vital to keep the 1.5°C goal within reach" for å imøtegå min påstand om at uranreservene i verden er alt for små til at kjernekraften kan ta hovedrollen i fremtidens energiforsyning slik jeg oppfatter at du og mange andre kjernekraftapologeter håper og tror skal skje.


Den autorative kilden på verdens uranforekomster er forøvrig IAEAs "The Red Book" som kommer ut annenhvert år og som estimerer at vi har nok uran i minst 130 år fremover uten å lete etter nye gruver:

Sufficient uranium resources exist to support continued use of nuclear power and significant growth in nuclear capacity for electricity generation and other uses (e.g. heat, water, hydrogen) in the near to long term. Identified recoverable resources (...) are sufficient for more than 130 years.

Med en så selektiv lesing av kildematerialet du trekker frem er det ikke overraskende at du heller ikke ser ut til å oppfatte at den kilden du trekker frem som verdens autoritative kilde på uranforekomster er stort sett i samsvar med anslagene til World Nuclear Association som jeg henviste til i går. Om de påviste reservene varer i 90 eller i 130 år er i samme gate. Dette er anslag, ikke eksakte regnskap.

Den røde boken til IEA er interessant lesing. Hvis vi tar utgangspunkt i utsnittet du ga finner vi at anslaget over hvor lenge reservene vil holde er basert på dagens forbruk og en betydelig forventet økning:

"Sufficient uranium resources exist to support continued use of nuclear power and significant growth in nuclear capacity for electricity generation and other uses (e.g. heat, water, hydrogen)in the near to long term. Identified recoverable resources, which include reasonably assured and inferred resources combined, at a cost category of
<USD 260/kgU (equivalent to USD 100/lb U3O8), are sufficient for more than 130 years, considering the uranium requirements of the year 2020
."

Hva rapporten mener med betydelig økning i kjernekraften finner vi nederst på side 12:

"Taking into account changes in policies announced in several countries and revised nuclear programmes as of 1 January 2021, world nuclear capacity by 2040 is projected to remain at the current level of 394 GW in the low demand case but increase to 677 GW in the high demand case (an increase of around 70%, with respect to 2020 capacity). Accordingly, world annual reactor-related uranium requirements (excluding the use of mixed oxide fuels, which is marginal) are projected to rise to between 63 000 tU/y and 108 200 tU/y by 2040."

Denne økningen er på ingen måte i nærheten av å kunne dekke det økte behovet for kjernekraft som vil oppstå dersom den skal ta hovedrollen i det grønne skiftet. IEAs røde bok bekrefter min påstand om at verdens påviste drivverdige reserver av uran er alt for små til at det vil være mulig å la kjernekraften bli hovedbjelken i morgendagens klimagassfrie energiforsyning. Den rollen kan med dagens tilgjengelige teknologi kun tas av den variable fornybare kraften.

En annen interessant opplysning i IEAs røde bok er at reservene med de best drivverdige forekomstene (og dermed utvinnbare til akseptable uranpriser) vil nesten være oppbrukte innen 2040:

"The currently defined resource base is more than adequate to meet even high case uranium demand through 2040, but doing so will depend upon timely investments to turn resources into production. At the end of the reporting period, meeting high case demand requirements to 2040 would consume about 80% of the total 2020 identified recoverable resource base at a cost of < USD 30/lb U3O8 (USD 80/kgU)."

Jeg går ikke inn i detaljer, men i rapporten til World Nuclear Association jeg lenket opp i går opplyses det at det er et enormt spenn i urankonsentrasjonen i verdens forekomster av uranmalm fra 200 000 ppm (20 vekt% uran) til under 100 ppm (under 0.01 vekt% uran). Dette betyr et enormt spenn i produksjonskostnaden av fisjonerbar uranet mellom den beste og den dårligste malmen. IEAs rapport sier at 80 % av den påviste malmen av beste kvalitet vil være oppbrukt innen 2040. Det bør være en real kalddusj til de som håper og tror at en kjernekraftbasert energiforsyning vil gi billg strøm. Jeg minner om at selv med dagens uranpris er kjernekraft blant den dyreste kraften som er å få.



Avslutningsvis skal jeg gi deg rett i at EU, IPCC og IEA har utredninger som sier at dersom verdenssamfunnet skal klare å nå klimamålsetningene så må både fornybar kraft og kjernekraft tas i bruk. Det kan det godt hende er riktig, men dette er et helt annet spørsmål enn det jeg har uttalt meg om. Min påstand er at verdens forekomster av drivverdig uranmalm (og drivverdig thoriummalm) er for små til at det blir mulig å bruke kjernekraften som bærebjelken i fremtidens klimagassfrie energiforsyning. Det mener jeg bestemt at både rapporten til World Nuclear Associstion som jeg lenket opp i går og IEAs røde bok som du viser til bekrefter.

EU, IPCC og IEAs utredninger er ikke i motstrid til denne påstanden, de sier kun at skal man klare å bygge ut klimagassfri energiproduksjon hurtig nok til å kunne oppnå klimamålsetningene innen 2030, 2040 og 2050 holder det ikke med kun å bygge ut variabel fornybar kraft. Det sier intet om hvilken rolle disse organisasjonene ser for seg at kjernekraften skal ha i morgendagens energiforsyning.
 
[...] for å imøtegå min påstand om at uranreservene i verden er alt for små til at kjernekraften kan ta hovedrollen i fremtidens energiforsyning [...]

Det var for å imøtegå din påstand om at IEA ikke mente at kjernekraft var en nødvendig del av løsningen. Jeg har aldri uttalt meg om hva løsningen på verdens energibehov er om 100 år selv om du tror at du har svaret på det også.

[...]
Jeg minner om at selv med dagens uranpris er kjernekraft blant den dyreste kraften som er å få.

[...]

Avslutningsvis skal jeg gi deg rett i at EU, IPCC og IEA har utredninger som sier at dersom verdenssamfunnet skal klare å nå klimamålsetningene så må både fornybar kraft og kjernekraft tas i bruk. Det kan det godt hende er riktig, men dette er et helt annet spørsmål enn det jeg har uttalt meg om. Min påstand er at verdens forekomster av drivverdig uranmalm (og drivverdig thoriummalm) er for små til at det blir mulig å bruke kjernekraften som bærebjelken i fremtidens klimagassfrie energiforsyning. Det mener jeg bestemt at både rapporten til World Nuclear Associstion som jeg lenket opp i går og IEAs røde bok som du viser til bekrefter.

Atomkraft er langt fra den dyreste kraften som er å oppdrive og du du glemmer at teknologien også vil forflytte seg tilsvarende. Det sier seg selv at ingen ville ha satset så mye på atomkraft som de gjør i dag hvis verden hadde gått tom for brensel i løpet av 20-30 år.

Du må gjerne også lese resten av det WNA skriver (apropos det å være selektiv...), for der skriver de ganske mye om hvorfor ditt syn er en grov forenkling av virkeligheten. Argumentet om at verden ikke kan satse på kjernekraft på grunn av "peak-uranium" har vært en gjenganger hos ideologiske kjernekraftmotstandere siden 60-tallet.
 
Vi er på vei mot "peak klimaendringer". Uten det grønne skifte vil vår alles økonomi bli knekt.
 
Apropos utvinning av mer uran...

Häggån, previously known as Storsjon, is located in the municipality of Berg in the county of Jämtland and forms part of a large uranium field in central Sweden. Figures released in mid-2012 estimated resources of 800 million pounds U3O8 (307,718 tU) at Häggån, making the Swedish project the second largest undeveloped uranium resource in the world, Aura says. The uranium occurs with molybdenum, vanadium and zinc in black shales, and Aura has reported yields of up to 85% uranium from bioheap leaching tests.

 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp