Åttitallstråden del 3...

Nyeste kunngjøringer

Og Reiner har ikke laget noe bra film på mange år.
For en periode var mannen nærmest uslåelig på å gjøre kvalitetsfilm, og så tja, gikk mye av talentet over i å gjøre fæle eller middelmådige flopper.

This Is Spinal Tap (1984)
The Sure Thing (1985)
Stand By Me (1986)
The Princess Bride (1987)
When Harry Met Sally...(1989)
Misery (1990)
A Few Good Men (1992)

Den gullrekka der er det ikke mange som matchet på 80 og tidlig 90-tallet.
 
For en periode var mannen nærmest uslåelig på å gjøre kvalitetsfilm, og så tja, gikk mye av talentet over i å gjøre fæle eller middelmådige flopper.

This Is Spinal Tap (1984)
The Sure Thing (1985)
Stand By Me (1986)
The Princess Bride (1987)
When Harry Met Sally...(1989)
Misery (1990)
A Few Good Men (1992)

Den gullrekka der er det ikke mange som matchet på 80 og tidlig 90-tallet.
Husker godt North med Elijah Wood som kom etter A Few Good Men. En skikkelig kalkun av en film. Har lagt inn Albert Brooks dokumentaren hans som ligger på HBO på min watchlist. Har fått gode anmeldelser. Men ja, ellers er det skralt for Reiner etter 1992. Filmene hans på 80 tallet var så underdog i utgangspunktet også. Filmer som ikke brølte høyt og ikke hadde store budsjetter. Det var varme filmer, med masse lun humor. Princess Bride er så utrolig sjarmerende teit og deilig. Synes godt om Misery. En av de bedre Stephen King filmatiseringer. Han gjør ikke mye om fra boken, og fokuserer på det glimrende samspillet mellom Kathy Bates og James Caan.
 
Filmene hans på 80 tallet var så underdog i utgangspunktet også. Filmer som ikke brølte høyt og ikke hadde store budsjetter. Det var varme filmer, med masse lun humor.
Her tror jeg du beskriver utmerket hvorfor noen av disse stadig står så godt igjen, mens mye av det han lagde senere, og med større navn, budsjett og ikke minst forventninger, sjeldent maktet å levere.

Fikk en kjip påminnelse om dette med ei komedie der Bruce Willis og Michelle Pfeiffer er et lite sjarmerende ektepar på tidlig 00-tallet. Hjalp heller ikke på med Reiner og Paul Reiser som "vittige" kompiser.

The American President (1995) huskes som en litt småkoselig romantisk komedie, men ikke så mye annet jeg forbinder med positive filmopplevelser etter det fra Rob.
 
1711029322988.jpeg


Summer of 84 ( 2018) / Anmeldelse ( kan sees på VOD/ iTunes)

Dette er jo ikke en film fra 80 tallet, men prosjektet drypper bokstavelig talt av grafiske horror/ teen thriller elementer fra nevnte tiåret. Det er nok ved å kikke på posteren. Filmen hadde premiere på Sundance Festivalen, men kom aldri på kino i Norge.

Flere vil nok få sterke Stranger Things assosiasjoner her- men fakta er et manuset til denne filmen, ble «patentert» lenge før nevnte Netflix serie gjorde furore. Filmen føles ut som den kunne vært laget i 1984, og følger et enkelt narrativ, hvor spenningskurven øker i takt med avsløringene.

«Even serial killers live next door to somebody»

Carpenter synth og BMX sykler. Vi er i Oregon, suburbia 1984. 4 gutter. En går i Adidas jakke og kortbukser. Davy - en slags hovedperson. Så den feite kidden. Legg på han tynne med briller og så emo gutten til sist. Men de har et fint felleskap seg i mellom. Og vennskapet og samspillet er rammen for at historien skal funke.

I kjeller stua utveksles det one liners som « Gratulerer, du har fått i deg nok kalsium» når den ene chugger melk. Eller - « Hadde jeg vært der nå, så hadde hun vært gravid» til stor latter for gutta - når de samtidig spaner på nabojentas soverom rutiner med kikkert. Drømmedama Nikki. Det kommuniseres heftig med Walkie Talkies ( hey Stranger Things) og smug lyttes på gamle fasttelefoner som henger på kjøkkenveggen. Under ligger hele tiden et fint synth wawe lydspor av Lee Matos. 80s film referanser tar til i styrke med besøk til den lokale bowlinghallen. Der dukker selvsagt også Nikki opp, som en 80s versjon av Taylor Swift blondie, til tonene av Cruel Summer. Dog her med Bananarama.

« I still have not seen Gremlins! Well, maybe you should go with Nikki, she can make your Mogwai wet…»

Davy er den sympatiske nerden som alle ville like. Han hjelper naboen Mackey, som driver med fotografering, mørkerom og - er politimann ( !) Noe skurrer. Og snart rulles nyhetsbildet opp med en dyster og stygg drapssak. Dvs, flere unge gutter har forsvunnet. Og sannsynligvis drept.

Her går filmen inn i en relativ enkel fortalt detektiv historie. Hvor guttene leker katt og mus med både mistenkte einstøing nabo Mackey og lokalsamfunnet. Man elsket jo selv mysterier når man var i samme alder. Det forlatte huset nederst i gaten osv.

Bak de fire guttenes lek og amatør detektiv jakt - finnes det også reelle mørke familie tragedier. Spielberg skilsmisse tematikk, misbruk og annet rusk finnes på de ellers velpleide gressmattene. Det blir likevel med å skrape i overflaten av dette.

Og når handlingen kommer inn på oppløpssiden - så blir man ikke nødvendigvis overrasket over utfallet. Derimot får man servert en utrolig ubehagelig scene som formørker klimakset noe helt ekstremt. Bittersøtt er ikke engang fornavnet. Det er ellers kun satt «horror filter» på enkelte scener og som føles relevant for handlingen også. Filmen er på ingen måte voldelig. Kanskje derfor det føles så - sterkt når det rammer - på ekte. Alternativt - er det en veldig unødvendig scene som trekker ned.

Filmen har et fint indie aktig utseende, gode miljø og location settinger. Skuespillet er gjennomgående bra fra ukjente kanadiske aktører.

6/ 10
 
Sist redigert:
Begynte på den serien i fjor sommer og kom langt ut i andre sesongen da jeg falt av lasset..skal fortsette å se etterhvert, men uansett, en finfin anmeldelse.
Kan si meg enig i det med Stranger Things. Første sesongen leverer og mye elsk der. Så blir ting veldig blåst opp. Bortsett fra og hente frem Kate Bush sin magiske Running up that Hill fra glemselen, så blir det mye staffasje og horror/ fantasy klisjeer. Savner litt av det intime og mystiske som første sesong hadde.
 
Summer of 84 ( 2018)
Solid omtale igjen, og denne hadde jeg på DVD i høsten 2018, men ble aldri værende.
Ikke at en mislikte den såpass, men landa vel på en 5/10 eller 6/10 selv og håpet på langt mer grunnet litt for høye forventninger. Endte opp i samme gate som Mandy med Nicolas Cage noe senere.

Likte noe av stilen, stemning og åpenbare referanser til mange langt bedre 80-talls kultfilmer men ja, det er såpass lenge siden sist at en har ikke så mye annet å komme med.

Stranger Things maser broderen på meg om at jeg MÅ se, men kommer meg aldri av flekken.
Uansett moro at den hvert fall gir gamle helter en ny vår, og smått utrolig at det var en gjesteinntreden fra Kate Bush som skulle til for at det plutselig tok av over i statene. Kan nesten undre på om det medførte i at hun også plutselig sto sterkere angående Rock and Roll Hall of Fame prisen for 1 år tilbake.

Er nok mange andre "glemte" 80-talls helter som misunner henne den oppmerksomhet og ønsker at deres musikk blir neste som får ei nostalgi revival i Stranger Things eller andre populære tv-show.
 
Solid omtale igjen, og denne hadde jeg på DVD i høsten 2018, men ble aldri værende.
Ikke at en mislikte den såpass, men landa vel på en 5/10 eller 6/10 selv og håpet på langt mer grunnet litt for høye forventninger. Endte opp i samme gate som Mandy med Nicolas Cage noe senere.

Likte noe av stilen, stemning og åpenbare referanser til mange langt bedre 80-talls kultfilmer men ja, det er såpass lenge siden sist at en har ikke så mye annet å komme med.

Stranger Things maser broderen på meg om at jeg MÅ se, men kommer meg aldri av flekken.
Uansett moro at den hvert fall gir gamle helter en ny vår, og smått utrolig at det var en gjesteinntreden fra Kate Bush som skulle til for at det plutselig tok av over i statene. Kan nesten undre på om det medførte i at hun også plutselig sto sterkere angående Rock and Roll Hall of Fame prisen for 1 år tilbake.

Er nok mange andre "glemte" 80-talls helter som misunner henne den oppmerksomhet og ønsker at deres musikk blir neste som får ei nostalgi revival i Stranger Things eller andre populære tv-show.
Skal sies at også Limahl fikk en ny vår i USA i.o.m at Neverending Story låten hans er med i Stranger Things og blir sunget av to av hovedrollene. Og den låten var aldri noen stor hit i USA når den kom ut. Nå er det forøvrig meldt ut at det skal lages nye filmer av Michael Endes Neverending Story bøker.
 
Skal sies at også Limahl fikk en ny vår i USA i.o.m at Neverending Story låten hans er med i Stranger Things og blir sunget av to av hovedrollene. Og den låten var aldri noen stor hit i USA når den kom ut. Nå er det forøvrig meldt ut at det skal lages nye filmer av Michael Endes Neverending Story bøker.
Har kun de to første filmene, men er visstnok en treer også, som skal være ikke så altfor imponerende har en blitt fortalt.
Originalen er jo for lengst en kultklassiker, men trodde faktisk at theme låta også ble ei svær hit over i Amerika.
Tydeligvis at enkelte ting ikke alltids klaffet like bra som med resten av verden.
 
Har ikke sett denne filmen
Aldri hørt om, men mulig den er blitt bragt opp i tidligere 80-talls actiontiår kåringen.

Får prøve nå som nevnte tiår er snart i fokus, å se opp noen av disse ukjente og usette filmene.
Dersom det er mulig å finne dem da.
 
Vår venn på youtube med en ny video:
1982 ja, dæven hvor mye krem det filmåret hadde å stille med. Ikke rart enkelte dessverre måtte vike, og gikk vel hardest utover de som ikke var helt "familievennlige" og der Blade Runner og The Thing led mest. I ettertid er det vel disse to som har blitt hentet frem som noe av det beste det tiåret hadde å by på, men hjalp vel lite for 42 år tilbake.

Ikke mye å utsette på av samtlige big summer blockbusters titlene, Batman var vel kanskje en der satte en helt ny standard for å hype opp en film før den nådde det store lerretet. Men en der virkelig levde opp til alt og mer.
Kan ikke huske sist en nyere film virkelig hadde ei klassisk Summer Blockbuster preg over seg, må kanskje være helt tilbake til The Dark Knight (2008) hvert fall med tanke på promotering og slikt, og der preget mye av bybildet med svære postere og lignende i ukevis før premieren.
 
1982 ja, dæven hvor mye krem det filmåret hadde å stille med. Ikke rart enkelte dessverre måtte vike, og gikk vel hardest utover de som ikke var helt "familievennlige" og der Blade Runner og The Thing led mest. I ettertid er det vel disse to som har blitt hentet frem som noe av det beste det tiåret hadde å by på, men hjalp vel lite for 42 år tilbake.

Ikke mye å utsette på av samtlige big summer blockbusters titlene, Batman var vel kanskje en der satte en helt ny standard for å hype opp en film før den nådde det store lerretet. Men en der virkelig levde opp til alt og mer.
Kan ikke huske sist en nyere film virkelig hadde ei klassisk Summer Blockbuster preg over seg, må kanskje være helt tilbake til The Dark Knight (2008) hvert fall med tanke på promotering og slikt, og der preget mye av bybildet med svære postere og lignende i ukevis før premieren.
Huske på at i Norge ( og Norden) så hadde man bestemt at om sommeren skulle man være ute, ikke gå på kino, helt opp til 2000 tallet. Så Jurrasic Park i London i 1993, tror det var lenge før Norges premieren. Phantom Menace, det var 3 måneder før Norge i 1999. Siden jeg og bardomskompisen min var så store Star Wars fans, så måtte vi booke tur til New York i 1999. Var faktisk ganske kry når vi kom hjem, selv om filmen ikke klarte å levere til forventningene mine. Den helgen i New York - da skjønte jeg hva en sommer blockbuster var. Duel of the Fates videoen gikk på tung rotasjon på MTV, tv promos 24 timer på alle kanaler. Toys R Us eller FAO Schwarz het det vel den gang - sin flaggskip butikk på 5th Avenue hadde en hel etasje med Star Wars leketøy. Booket billetter over telefon husker jeg. Selv om jeg hadde internet. Tok en evighet å laste ned trailere.

Return Of The Jedi var første SW film jeg så på kino. Antar at det må ha vært høsten 1983 pga sommer film policyen her hjemme. Tenk hvordan man holdt ut ventetiden. Hadde kanskje noen klistremerke album og sett en trailer på tv i forkant om man var heldig å sitte foran tven når den ble sendt. Tror vi simpelthen lekte med Kenner SW figurene, for å skape vår egen virkelighet.
 
Vår venn på youtube med en ny video:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Noe merkelig med lyden på videoen - fæl å høre på.

Jeg husker mange av disse sommerfilmene som jule/vinterfilmer 😄 - kaldt og snø. Antagelig ble da juleslippet i USA sommerfilmer her den gangen.

Jeg gikk veldig mye på kino på 80 tallet.

For storfilmer var det som regel en teaser i måneder - før det gikk over til rene trailere en noen uker før filmen kom.

Den jeg husker best fra 80 tallet var teaseren for Ghostbusters - bare et par vers med låten og ghostsymbolet på lerretet. Det føltes som man hadde sett teaseren 50 ganger før filmen kom. Hadde ikke peiling på hva den handlet om før jeg så den 😄 ja annet enn noe om spøkelser selvfølgelig..

Skulle man få mer greie på hva filmen handlet om, fikk man se på Pål Bang Hansen på tv.

The Thing - daten med hu dama som ikke ble helt som planlagt - var også på vinteren. :cool:
 
Mest hype er jeg litt usikker på - antagelig Top Gun - godt hjulpet av musikken til filmen. Den husker jeg forresten som en sommerfilm - imdb sier august, stemmer nok.
 
intro-1673636439.jpg

Night of the Comet (1984) av Tom Eberhardt

"It's Saturday morning. Where are the goddamn kids?"

Mens hele klodens befolkning gjør seg klar for å beundre den mye omtalte kometen som vil passere jorden ved midnatt, makter to bortskjemte og selvopptatte tenåringsjenter å gå glipp av århundrets begivenhet.
Og dagen derpå blir en kjip måte for duoen i å forsøke å ta innover seg alle nattens "festligheter", ettersom alle menneskene har på mystisk vis blitt forvandlet om til pulverisert rød sand eller blodtørstige zombier.
Som ikke det er ille nok, innser jentene at de er ikke helt alene om å være blant de overlevende. For mystiske forskere på utkikk etter nytt blod, snuser rundt og virker å være i overkant interessert i deres helsehistorikk.


Gjensyn med denne artige sci-fi/skrekk-komedien der blir omtalt som Valley Girl (1983) møter Night of the Living Dead (1968). Kanskje ikke noe sjokk angående Valley Girl, da manusforfatterne og produsentene (Wayne Crawford og Andrew Lane) av nevnte film står også bakom denne 1984 kultfilmen.

Kombinasjon av tenåringskomedie, zombie-skrekk og post-apokalyptisk galskap bidrar i å vippe Night of the Comet opp til en slettes ikke fæl b-film, som med et ikke for stort budsjett likevel ser ut som en langt større affære.

Visuelt er bruken av de rødglødende skyene over Los Angeles en viktig bidragsyter, men hjelpes også godt på av flotte Catherine Mary Stewart og Kelli Maroney som to overfladiske Valley-søstre som havner midt oppi The Twilight Zone.

I andre roller finner man Roger Corman favoritten Mary Woronov samt kultskuespiller Geoffrey Lewis som tvilsomme forskere.

Mye fin stemning og ikke minst melodiøs soundtrack, der favoritten alltids har vært den fine rocke balladen:
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Alt i alt, filmen passer utmerket inn i lignende småquirky 80-talls post-apokalyptiske moro med lignende titler ala They Live (1987) og Cherry 2000 (1987)

7,5/10

Fikk også et nytt besøk av Jim Hensons Labyrinth (1986) med Jennifer Connelly og David Bowie.
Ga den ikke mer enn 5/10 for et tiår siden, og ble vel ikke så veldig imponert over hva en fikk igjen denne gang heller.
Sikkert en sånn man ville likt mer om en vokste opp med den, og ikke så den når man var godt oppi 20 årene.
Mye creepy dukker, så mer ut som de hørte hjemme i Charles Band Troll (1985) film enn i en barnefantasi.
Bowie og Connelly gjør seg ikke bort her, men de cheesy låtene til popstjerna kunne vært fint lagt igjen i platestudio.

Bikker ratingen opp et ørlite hakk og ender da med:

6/10
 
eC8uB7hZHcIDn3eVakTBrEWWDBo.jpg

Zapped! (1982) av Robert J. Rosenthal

"Nobody touched her, swear to god."

Når en ung student plutselig snubler over en kjemisk formel der ved et uhell gir ham superkrefter, tar det ikke lange tiden før klærne faller og galskapen overtar skolegården.

Huff, dette var tamme greier. Tidlig 80-talls "komedie" der åpenbart heiv seg på tenåringsfilm genren men fremstår i grunn mer som en kansellert tv-pilot.
Legg til litt sci-fi/eventyr og en dose tits and ass, så ble det i siste lit omgjort til en videofilmhit.

Ikke en eneste likandes karakter å spore, flere mildt sagt tvilsomme og nokså rapey scener samt en gyselig 70-talls ballade der var så "bra" at de bare måtte inkludere den ørten ganger utover.
Vel, i det minste er det nå en del flotte babes å lene øya på, som Heather Thomas eller Felice Scachter. Sistnevnte blir forsøkt solgt som ei klassisk grå mus, men er jo åpenbart minst like sexy som Heather. Men siden hun bruker briller betyr jo det automatisk at hun er nerdete og lite attraktiv til å begynne med. Selvsagt forandres dette i det brillene forsvinner, og vips så er dama en heit sexbombe.

Scott Baio er stort sett en nokså irriterende fyr og samme med sin over kåte og små creepy kompis som liker å ta bilder av sine erobringer med kamera i mørket.
Corrine Bohrer dukket opp her som cheerleader, og så meget snasen ut i pilotdress senere ut.
Synd hun ikke fikk slippe mer til.

Eddie Deezen har også en ørlite rolle her, i kjent nerdestil og Scatman Crothers er i grunn det eneste humoristiske bidraget her, da som pølsespisende og salami elskende vaktmester/gymlærer der åpenbart har overspist og endt opp med å havne i en drøm i hop med Albert Einstein på sykkeltur mens kona hans er i hælene som en illsint Valkyrie på krigsstien.

Alt i alt, DVD kvaliteten på denne filmen var elendig. Ser ut som noe der har bare blitt kopiert rett fra en utslitt leiekassett fra midten av 80-tallet og over på DVD. Ingen tekst, ingen bonus materiale og nei, i det minste fikk man noen heite åttitallsbabes og da klarer jeg ikke å gå lavere enn:

4/10
 
Snake-Eater-17.jpg

Snake Eater (1989) av George Erschbamer

"Those mutants know a lot more than they're saying."

En tidligere Vietnamveteran (Lorenzo Lamas) jobber for tiden med det lokale politiet for å håndtere ekstra spesielle tilfeller. Men når hans foreldre og lillesøster havner i klinsj med noen voldelige bondetamper uti sumpen, må gamle kunster hentes frem på ny.

Hadde nesten helt glemt at man kjøpte ei tysk Blu-ray trilogi av denne Lorenzo Lamas actionfilmserien ved navn Snake Eater. Traileren så jo ikke så verst ut men innså tidlig at dette aldri kom til å ta helt av.

Åpnes som en tafatt rip-off av utallige buddy-cop filmer før det bærer over i en sleazy mykporno og deretter er det Rambo møter Deliverance uti sumpene.
Det vrimler av kåte og skyteglade bondetamper, så fort man forlater bygrensa og der samtlige forsøker å overgå hverandre i redneck klisjeer. Dårlige tenner, masse ansiktshår, fet hud, gjennomsvette trøyer, bukseseler og nei, lite nytt der i gården.

Likevel, noen scener er direkte komiske, som han ene bondetampen som forsøker å dra en kniv ut av hendene på ei dame, da ved å røske tak i selve sylkvasse knivbladet og avslutte med å stikke seg selv til døde med våpenet.
Favoritten er den rødhåra lederen som til slutt blir overkjørt av sin egen traktor.

Det mest skuffende er helt klart tempoet og leveringen av action og dialog, alt virker halvveis utført og nekter å tro at de har gjort noe særlig innsats i etterkant med klipping og liming.
Lorenzo Lamas er en man kjenner mest fra utallige sleazy og cheesy kampsportfilmer fra 90-tallet, men da med hestehale og her fremstår han faktisk ikke så gjennomført usympatisk, nesten på nippet til å være en likandes fyr.

Alt i alt, orker ikke se mer av disse filmene for denne gang.

4/10
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp