Enda en statsråd i trøbbel - nå Kjerkol

HarDuEtForslag skrev:
Tekstlikheten ble vel også oppdaget da? eller har jeg fullstendig misforstått.

Poenget her er jo at det uansett ikke handler om at man bare bestemmer seg for å annullere oppgaver i ettertid, man skaper jo en fiktiv problemstilling. Konklusjonen er jo at oppgaven ikke skulle vært godkjent i utgangspunktet. Vi kan jo heller ikke ha det slik at "nye opplysninger" blir noe som forhindrer at fusk straffes bare fordi sensor i utgangspunktet gjorde en feilvurdering.
Klikk for å utvide...
Slik jeg forstår klagen er det dette som er kjernepunktet. Kan Nord universitet endre karakteren og stryke oppgaven nå siden de hadde alle opplysninger da sensuren ble gjort opprinnelig.
Da kommer mine kunnskaper om forvaltningslov (?) til kort.
 
Jaauda skrev:
Ble ikke dette tilbakevist etter at Borch hevdet det? Mulig jeg husker feil.
Klikk for å utvide...
Ikke meg bekjent, de har tilbakevist enkelte av påstandene hennes, og har uttalt at det ikke ble funnet «stor grad» av tekstlikhet, men slik jeg forstår det må det ha blitt funnet tekstlikhet. Ellers forstår jeg heller ikke hvordan det har vært mulig å få en D. Masteroppgaven får 80% A eller B på, det må være en av tidenes dårligste oppgaver i så fall.
 
Texas John skrev:
Ikke meg bekjent, de har tilbakevist enkelte av påstandene hennes, og har uttalt at det ikke ble funnet «stor grad» av tekstlikhet, men slik jeg forstår det må det ha blitt funnet tekstlikhet. Ellers forstår jeg heller ikke hvordan det har vært mulig å få en D. Masteroppgaven får 80% A eller B på, det må være en av tidenes dårligste oppgaver i så fall.
Klikk for å utvide...
Hun ble vel trukket på grunn av tekstlikheten.
 
Jaauda skrev:
Slik jeg forstår klagen er det dette som er kjernepunktet. Kan Nord universitet endre karakteren og stryke oppgaven nå siden de hadde alle opplysninger da sensuren ble gjort opprinnelig.
Da kommer mine kunnskaper om forvaltningslov (?) til kort.
Klikk for å utvide...
Jeg er usikker på i hvilken grad en karakter/gyldighet av en masteroppgave er et enkeltvedtak.

Men dersom det er det, så vil en omgjøring til ugunst for en av partene som vedtaket omfatter dekkes av Forvaltningsloven §35 c). (det trenger ikke komme en klage for at dette gjøres)

Jeg vil strekke påstanden så langt som å si at et forvaltningsorgan har en plikt til å omgjøre et vedtak som faller inn under denne bestemmelsen.
 
Jaauda skrev:
Slik jeg forstår klagen er det dette som er kjernepunktet. Kan Nord universitet endre karakteren og stryke oppgaven nå siden de hadde alle opplysninger da sensuren ble gjort opprinnelig.
Da kommer mine kunnskaper om forvaltningslov (?) til kort.
Klikk for å utvide...
De gjennomgikk dette argumentet ganske greit egentlig i vedtaket. Legger det nedenfor her. I mine øyne er det ett tulleargument. Hvis dette er hele grunnen til at Kjerkol velger å klage på bakgrunn av råd fra Klaussen, burde det være i gråsonen av hva som er god advokatskikk.

Studentens primære anførsel er at nemnda skal avvise saken om mistanke om fusk fordi universitetet ikke har hjemmel til å annullere sensurvedtaket nærmere tre år etter at sensurvedtaket ble truffet. Nemnda for studentsaker tar derfor først stilling til om det er adgang til å behandle sak om annullering av et sensurvedtak etter at vedtaket ble truffet.

Lov om universiteter og høyskoler § 4-7, 4. ledd lyder: «Adgangen til å annullering foreldes ikke». Det fremgår dermed klart av ordlyden at institusjonen har adgang til å annullereeksamener dersom vilkårene for annullering etter § 4-7 ellers er oppfylt, også etter at sensurvedtak er fattet og vitnemål utstedt. Dette må også ses i lys av § 4-7, 5. ledd som omhandler plikt for den som får sin eksamen annullert til å levere tilbake eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter. Det forhold at lovgiver har fastsatt at annullering ikke foreldes, medfører implisitt at lovgiver har lagt til grunn at et sensurvedtak vil kunne omgjøres i ettertid dersom det viser seg at vilkårene for annullering var til stede. At institusjonen skal ha en slik adgang, er dermed et klart uttrykk for lovgivers vilje. Nemnda kan ikke se at dette er tvilsomt. Nemnda finner støtte for en slik forståelse i ot.prp. nr. 62(1988-1989) i merknaden til § 56 i Lov om universiteter og høyskoler av 1989. Dagens bestemmelse er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i denne loven. Nemnda viser også Prop. 126 L (2022-2023) punkt 16.4.1.5 hvor det går frem at bestemmelsen i § 4-7innebærer at «en utdanning potensielt kan annulleres flere år etter at studenten er ferdig med utdanningen».

Nemnda har merket seg anførselen om at Lov om universiteter og høyskoler § 4-7, 4. ledd må tolkes i lys av forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c, og at omgjøring av et sensurvedtak kun kan skje dersom det opprinnelige sensurvedtaket må anses å være ugyldig. Det vises til at et vedtak er ugyldig dersom det foreligger en såkalt «innholdsmangel», og at dette må forstås slik at vedtaket må bygge på et uriktig rettslig eller faktisk grunnlag. Det anføres at dersom dette ikke legges til grunn, går bestemmelsen i Lov om universiteter oghøyskoler § 4-7 vesentlig lengre enn adgangen til omgjøring etter forvaltningsloven § 35. Det anføres at dette igjen vil kunne være i strid med kravet i Grunnloven § 113 om at myndighetene må ha hjemmel i lov for å gripe inn overfor enkeltmennesker.

Nemnda for studentsaker har kommet til at forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c på selvstendig grunnlag gir adgang til å annullere et sensurvedtak dersom det i ettertid viser seg at det foreligger fusk på den innleverte oppgaven. Det kan innledningsvis slås fast at det ikke foreligger noen tidsfrist for omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven § 35, 1. ledd,bokstav c, jfr. Woxholth «Forvaltningsloven med kommentarer» (2011) s. 574. Etter nemndas syn bygger det opprinnelige sensurvedtaket på feil faktum dersom ikke sensorene oppdaget at det forelå plagiat som kunne medføre annullering mv. og dette i ettertid viser seg å være tilfelle. Et av hovedhensynene bak regelen i forvaltningsloven § 35,1. ledd, bokstav c, er å kunne omgjøre ugyldige vedtak i tilfeller hvor parten kan lastes for at forvaltningsorganet har bygget på feil faktum. I denne forbindelse kan det vises til Bernt sinkommentar i note 915 på Gyldendal kommentarutgave til forvaltningsloven hvor det uttales:
  • «Reglene om omgjøring til skade for en part forutsetter at myndighetene ikke utenvidere kan omgjøre når vedkommende i god tro har innrettet seg etter vedtaket.Dersom parten vet at vedtaket skyldes en feil, er det ikke samme betenkeligheter somellers ved å tillate omgjøring. Her vil vedtaket forholdsvis lett kunne bli ugyldig.»
Plagiat som anses som fusk etter forskriften forutsetter forsett, det vil si at studenten vet at vedkommende plagierer, eller grov uaktsomhet, det vil si at studenten i stor grad kan lastes for at vedkommende har foretatt plagiat. Nemnda for studentsaker er derfor av den oppfatning at en står i en situasjon som er sammenlignbar med at parten ikke har vært i godtro og at det derfor kan foreligge grunnlag for omgjøring av sensurvedtaket dersom det i ettertid viser seg at oppgaven inneholder plagiat som må regnes som fusk.

Nemnda for studentsaker har dermed kommet til at det er adgang til å behandle den aktuelle saken. I denne forbindelse påpekes det også at spørsmålet om omgjøring har vært underlagt full saksbehandling etter forvaltningsloven i form av forhåndsvarsel, kontradiksjon, partsinnsyn og så videre. Nemnda går dermed over til å vurdere om vilkårene for fusk er oppfylt.
 
Rainmaker skrev:
Jeg er usikker på i hvilken grad en karakter/gyldighet av en masteroppgave er et enkeltvedtak.

Men dersom det er det, så vil en omgjøring til ugunst for en av partene som vedtaket omfatter dekkes av Forvaltningsloven §35 c). (det trenger ikke komme en klage for at dette gjøres)

Jeg vil strekke påstanden så langt som å si at et forvaltningsorgan har en plikt til å omgjøre et vedtak som faller inn under denne bestemmelsen.
Klikk for å utvide...
Da forstår jeg deg slik at du mener de tre barna i HR-2016-2017-A, hvor barnas oppholdstillatelse bygde på farens tillatelse (som viste seg å være et proforma ekteskap og derfor ble ansett for å være ugyldig etter nevnte bestemmelse), også burde ha mistet oppholdstillatelsen sin?
 
Texas John skrev:
Ikke meg bekjent, de har tilbakevist enkelte av påstandene hennes, og har uttalt at det ikke ble funnet «stor grad» av tekstlikhet, men slik jeg forstår det må det ha blitt funnet tekstlikhet. Ellers forstår jeg heller ikke hvordan det har vært mulig å få en D. Masteroppgaven får 80% A eller B på, det må være en av tidenes dårligste oppgaver i så fall.
Klikk for å utvide...
Borch sa jo at hun ble trukket en karakter pga tekstlikhet. Jeg mener UiT modererte dette til at hun D etter en helhetsvurdering av oppgaven der dette var et moment. Jeg finner det ikke igjen.
Uansett ikke noe stort poeng fra eller til.
 
Jaauda skrev:
Slik jeg forstår klagen er det dette som er kjernepunktet. Kan Nord universitet endre karakteren og stryke oppgaven nå siden de hadde alle opplysninger da sensuren ble gjort opprinnelig.
Da kommer mine kunnskaper om forvaltningslov (?) til kort.
Klikk for å utvide...

Ikke faen om jeg vet, men adgangen til annullering foreldes ikke og Klausen har vel så langt jeg kan se ikke henvist til noe som helst i lovverket som tilsier at Nord Universitet ikke kan foreta en revurdering, tvert imot så påstår jo hun bare at de ikke kan det og at Nord må fortelle hvorfor (som de vel har gjort). Det som ligger i bunn er jo uansett forsettlig fusk.

Jeg forstår heller ikke hva poenget egentlig er.

I beste fall vil jo Kjerkol stå igjen med en mastergrad som alle vet er oppnådd basert på forsettlig fusk men som visstnok ikke kan annulleres fordi det visste man egentlig når oppgaven ble levert inn. Man skrur jo ikke klokka 6 mnd tilbake i tid slik at hun fortsatt er statsråd med mastergrad og ingen vet bedre.

Greit nok at hun vil forsøke å selge det som at hun er blitt utsatt for grov urettferdighet, oppgaven hennes skulle aldri blitt revurdert, skulle aldri mistet posten som statsråd, offer for folkedomstolen, men ja....
 
Texas John skrev:
Da forstår jeg deg slik at du mener de tre barna i HR-2016-2017-A, hvor barnas oppholdstillatelse bygde på farens tillatelse (som viste seg å være et proforma ekteskap og derfor ble ansett for å være ugyldig etter nevnte bestemmelse), også burde ha mistet oppholdstillatelsen sin?
Klikk for å utvide...
Relevans?
 
Rainmaker skrev:
Relevans?
Klikk for å utvide...
Jeg spør om du mener det er en plikt for forvaltningen alltid å omgjøre vedtak som omfattes av bokstav c. Og at det ikke skal foretas noen form for rimelighetsvurdering. Det er uansett et spørsmål her om hvorvidt man i det hele tatt kan ta opp igjen noe som ble vurdert på vedtakstidspunktet.
 
Texas John skrev:
Jeg spør om du mener det er en plikt for forvaltningen alltid å omgjøre vedtak som omfattes av bokstav c. Og at det ikke skal foretas noen form for rimelighetsvurdering. Det er uansett et spørsmål her om hvorvidt man i det hele tatt kan ta opp igjen noe som ble vurdert på vedtakstidspunktet.
Klikk for å utvide...
Vedtak kan alltid revurderes dersom de det dukker opp noe som bestrider gyldigheten.

Hvorvidt et vedtak blir omgjort avhenger av om andre lovverk kommer inn. Dersom et vedtak er gjort ugyldig, så har forvaltningen en plikt til å omgjøre vedtaket.

Så er det på mange områder andre lover/hjemler som også styrer hva som kan bestemmes. Angående oppholdstillatelse, så har ikke jeg inngående kjennskap til rettspraksis og lovhjemler til å ta en vurdering.

Jeg har kun uttalt meg om Forvaltningsloven her.
 
Rainmaker skrev:
Vedtak kan alltid revurderes dersom de det dukker opp noe som bestrider gyldigheten.

Hvorvidt et vedtak blir omgjort avhenger av om andre lovverk kommer inn. Dersom et vedtak er gjort ugyldig, så har forvaltningen en plikt til å omgjøre vedtaket.

Så er det på mange områder andre lover/hjemler som også styrer hva som kan bestemmes. Angående oppholdstillatelse, så har ikke jeg inngående kjennskap til rettspraksis og lovhjemler til å ta en vurdering.

Jeg har kun uttalt meg om Forvaltningsloven her.
Klikk for å utvide...
Det er forvaltningsloven vi snakker om her ja, det er den nevnte bestemmelsen som gir forvaltningen hjemmel til å omgjøre et enkeltvedtak på grunnlag av statuert ugyldighet.

Hvis du leser bestemmelsen, så står det at forvaltningsorganet «kan» omgjøre dersom vedtaket må anses ugyldig. Det er altså ingen plikt, og relevante momenter ved vurderingen vil være om omgjøringen er til gunst eller ugunst for parten, hvor lang tid som har gått, i hvilken grad parten har innrettet seg, om parten vet at vedtaket skyldes en feil mm.
 
"Kan"-bestemmelser har derimot ulik grad av forvaltningsmessig vurdering. Det finnes, om jeg husker rett, kan-bestemmelser som Høyesterett har lagt til grunn er en tilnærmet skal-bestemmelse fordi sakene bestemmelsen treffer er av en slik karakter.

Uten videre sammenheng er det lett å argumentere for at fusk er nærmere skal enn en ren skjønnsmessig vurdering.
 
Texas John skrev:
Det er forvaltningsloven vi snakker om her ja, det er den nevnte bestemmelsen som gir forvaltningen hjemmel til å omgjøre et enkeltvedtak på grunnlag av statuert ugyldighet.

Hvis du leser bestemmelsen, så står det at forvaltningsorganet «kan» omgjøre dersom vedtaket må anses ugyldig. Det er altså ingen plikt, og relevante momenter ved vurderingen vil være om omgjøringen er til gunst eller ugunst for parten, hvor lang tid som har gått, i hvilken grad parten har innrettet seg, om parten vet at vedtaket skyldes en feil mm.
Klikk for å utvide...

Omgjøring av enkeltvedtak - Jusinfo.no

Endring av et forvaltningsvedtak vil naturligvis kunne oppnås gjennom klage til overordnet forvaltningsorgan. Forvaltningen har imidlertid adgang til å
jusinfo.no jusinfo.no

"Det kan også skje at forvaltningen selv blir oppmerksom på ugyldige vedtak. Organet har da en plikt til å omgjøre vedtaket, jf. forvaltningsloven § 35. "
 
Rainmaker skrev:

Omgjøring av enkeltvedtak - Jusinfo.no

Endring av et forvaltningsvedtak vil naturligvis kunne oppnås gjennom klage til overordnet forvaltningsorgan. Forvaltningen har imidlertid adgang til å
jusinfo.no jusinfo.no

"Det kan også skje at forvaltningen selv blir oppmerksom på ugyldige vedtak. Organet har da en plikt til å omgjøre vedtaket, jf. forvaltningsloven § 35. "
Klikk for å utvide...
Det som står der er feil. Det er autoritative kilder som betyr noe. Se eksempelvis denne saken fra sivilombudsmannen, https://www.sivilombudet.no/uttalelser/plikt-til-a-omgjore-ugyldig-vedtak/ hvor det uttales blant annet at: «Det følger ingen plikt til å omgjøre av fvl. § 35 første ledd bokstav c.» Igjen, ordlyden er klar, forvaltningen «kan» omgjøre vedtak som lider av ugyldighetsgrunner. De tilfeller hvor det er plikt, vil være hvor vedtaket er til ugunst for en part. I andre tilfeller
 
Texas John skrev:
Det som står der er feil. Det er autoritative kilder som betyr noe. Se eksempelvis denne saken fra sivilombudsmannen, https://www.sivilombudet.no/uttalelser/plikt-til-a-omgjore-ugyldig-vedtak/ hvor det uttales blant annet at: «Det følger ingen plikt til å omgjøre av fvl. § 35 første ledd bokstav c.» Igjen, ordlyden er klar, forvaltningen «kan» omgjøre vedtak som lider av ugyldighetsgrunner. De tilfeller hvor det er plikt, vil være hvor vedtaket er til ugunst for en part. I andre tilfeller
Klikk for å utvide...
Anbefalt lesning:

 
Rainmaker skrev:
Anbefalt lesning:

Klikk for å utvide...
Jeg har lest den flere ganger, men hvilken del av Sivilombudsmannens avgjørelse var det du ikke vil akseptere? Mener du virkelig at du fortsatt står fast på at forvaltningen har en omgjøringsplikt ved ugyldighet, til tross for at avgjørelsen fra Sivilombudsmannen (og lovens ordlyd) sier det motsatte? Hva med dette sitatet fra Høyesterett, i HR-2019-2396-A i en sak som gjaldt et ugyldig vedtak, avsnitt 74 og 75: «Det er dernest spørsmål om det var uaktsomt av departementet å omgjøre vedtaket etter forvaltningsloven § 35. Departementet hadde ikke plikt til å omgjøre. Hvorvidt omgjøringsadgangen skal brukes, beror på forvaltningens frie skjønn, jf. ordet «kan» i lovteksten.» Du mener altså at Høyesterett tar feil her?
 
Prof Lars Klemsdal er ansatt ved UiO. Han var en av to fagpersoner i kommisjonen som besluttet å sende Kjerkols sak til nemda for studentsaker ved Nord universitet.

Igår uttalte han til NRK at han - på prinsipielt grunnlag - støtter anken. Han mener det er uklar praksis på feltet:

www.nrk.no

Behandlet Kjerkol-saken på vegne av Nord – nå mener professoren Kjerkol gjør rett i å anke

Professor Lars Klemsdal var med på å sende Ingvild Kjerkols mastergrad til nemnda som annullerte den. Nå mener han den tidligere helseministeren gjør rett i å klage på avgjørelsen.
www.nrk.no www.nrk.no
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp