Hvem tror på at batterieksport fra Norge blir like stor som fisk ?

Å opprettholde gassleveransene til et Europa som skriker etter mer gass for de dagene vindmøllene ikke går fort nok rundt er da i aller høyeste grad et stort pluss for Norge og alle våre naboer. De som er opptatt av klima, vindmøller og annen fornybar energi får det som de vil, offshoreindustrien får mer igjen for sine investeringer, staten tjener enda mer penger, noe de virkelig trenger om de skal klare å beholde sine velferdsmessige forpliktelser, naboene får den gassen de har behov for, det blir mer gass i markedet, noe som kan ha et positivt utfall for marginalkostnadene i spot-markedet og dermed også strømprisene, osv.

What's not to like, liksom.
 
Mitt svar er å spørre tilbake hvorfor i all verden skulle ikke vi kunne lykkes med å etablere en batteriindustri?

  • Høye lønninger
  • Verdens strengeste arbeidsmiljø lover og arbeider rettigheter
  • Verdens strengeste miljøkrav
  • Langt fra markedet
  • Ingen lokal produksjon som trenger batterier
  • Liten tilgang på arbeidskraft
  • Høy skatt
  • Høy skatt på kapital
  • Ingen tradisjon for batteriproduksjon
  • Ingen tradisjon på masseproduksjon
  • Ingen råvare tilganger
  • Dyre og kompliserte handelsruter med utlandet

sikkert mer.. men hva annet enn idiotiske politikere som er villig til å kaste bort penger på subsidier har Norge som fortrinn for batteriproduksjon?
 
Å opprettholde gassleveransene til et Europa som skriker etter mer gass for de dagene vindmøllene ikke går fort nok rundt er da i aller høyeste grad et stort pluss for Norge og alle våre naboer. De som er opptatt av klima, vindmøller og annen fornybar energi får det som de vil, offshoreindustrien får mer igjen for sine investeringer, staten tjener enda mer penger, noe de virkelig trenger om de skal klare å beholde sine velferdsmessige forpliktelser, naboene får den gassen de har behov for, det blir mer gass i markedet, noe som kan ha et positivt utfall for marginalkostnadene i spot-markedet og dermed også strømprisene, osv.

What's not to like, liksom.
Tyskerne vil kjøpe norsk hydrogen, og vil kjøpe alt det vi kan produsere fra gass fra norsk sokkel.
De vil legge et rør fra Norge til Tyskland for å kjøpe alt vi klarer å produsere av blå hydrogen med karbonfangst. Her syns jeg det bare er å kaste seg på, siden vi har klodens beste deponi for den CO2 som vil bli skilt ut fra den blå hydrogen før den sendes avgårde og blir en pengemaskin.
 
For å sette dette litt i perspektiv. Strømkablene til Europa bidrar med noe sånt som 0.5% av strømbehovet til Europa samtidig som vi importerer 100% av strømprisene. Det eneste som er solidarisk med dette er at norske strømkunder nå må betale omtrent like mye som danske, engelske og tyske strømkunder men uten at det har noen som helst verdiøkende effekt. Det blir omtrent like dumt som å kutte 2/3 av lønna si i solidaritet med lønnsnivået til indiske veiarbeidere.

Gass derimot har vi store mengder av og vi forsyner EU med omlag 25% av det som EU trenger. Her er det bare å åpne så mange piper som mulig, for hvis EU skal ha en sjanse i helvete til å etablere disse vanvittige vindmølleprosjektene sine så vil de fremdeles trenge gass som backup for de dagene det ikke blåser. Eller i produksjon av hydrogen.

Og EU har allerede klassifisert naturgass som en grønn ressurs så her er det bare å gasse på for å si det sånn.
 
Denne tråden gir nytt innhold til begrepet museumsvokting. Det jubles over 60 nye letelisenser, det oppfordres til at "skomaker bli ved din lest" og til "la oss holde på det vi kan" med henvisning til naturgassressursene, osv. Kort sagt, det påstås at det beste for Norges fremtid er at det norske samfunnet fortsetter å være en olje- og gassnasjon.

Ingen ser ut til å forstå at verdenssamfunnet og markedsmulighetene har aldri stått stille. Samfunnet har alltid vært i forandring. Normalen er derfor at nye næringer vokser opp og gamle næringer forsvinner over i historien. Ingen "alder" har vart evig. Oljealderen er intet unntak selv om oljen har tjent oss vel i noe over 100 år og vært en viktig bærebjelke i verdiskapingen og velstandsutviklingen i samme periode. Men nå burde det vært tydelig for alle at oljealderen er på hell.

En ting er klimabekymringene knyttet til CO2-utslippene, en annen ting er at oljen er en engangsressurs og mye av den enkle tilgjengelige oljen på jorda er i dag brukt opp, men det som kan kanskje tydeligst varsler at en ny "alder" er i emning og vil ta over for oljealderen er at elektrifiseringen av våre samfunn skyter fart. Det er ikke mange årene siden når jeg argumenterte i debattfora for at fornybar energi og elbiler ville komme sterkt ble møtt med selvsikre og bastante forsikringer om at det kom aldri til å skje med henvisning til at disse teknologiene var dyre og utgjorde kun promiller av markedene. I 2023 utgjorde batteridrevne elbiler ca. 13 % av det globale personbilsalget og de variable fornybare energiene (sol og vind) utgjorde ca. 12 % av verdens stømproduksjonskapasitet. Fortsatt er det vanlig å se tosifrede årlige vekstrater. Den som følger med vil også legge merke til at nå har også nyttertafikken og tyngre kjøretøy begynt å bli elektrifisert.

Elektrifiseringen har nå nådd et nivå hvor den absolutte veksten i elbiler og variabel fornybar energi øker raskere enn veksten i vendensøkonomiem og begynner derfor å "spise" markedsandeler på bekostning av olje og gass. Dette er nå så tydelig at selv IEA, hvis årlige rapporter over verdens energimarkeder i årevis underestimerte elektrifiseringen og spådde at oljen ville holde posisjonen i markedene langt ut i dette århundret, nå har endret syn og hevder at verdens etterspørsel etter olje vil nå en topp inn 2030 for deretter å falle kraftig (for alltid). IEAs analyser ser nå enden på oljealderen: "We are on track to see all fossil fuels peak before 2030".

Dette perspektivet er totalt fraværende i denne tråden. I stedet spørres det retorisk "hvem tror på at batterieksport fra Norge blir like stor som fisk". Mitt svar er å spørre tilbake hvorfor i all verden skulle ikke vi kunne lykkes med å etablere en batteriindustri?

Den pågående elektrifiseringen vil øke verdens behov for batterier til lagring av elektrisk energi med mangegangen. Norge har noen av verdens beste ressurser av fornybar energi, vi har en lang tradisjon med kraftkrevende industriproduksjon, og vi har en høyt utdannet befolkning. Vi har også vist tidligere at vi evnet å snu oss rundt og gripe mulighetene som oppstod da man temmet fossekraften og ble blant verdens ledende innen vannkraft, gjødesl og lettmataller, da oljen ble oppdaget utviklet vi et verdensledende miljø innen offshore olje og gassutvinning, da fiskeoppdrett ble mulig utviklet vi et verdensledende miljø innen laksoppdrett.

Jeg ser ingen grunn til at ikke det norske samfunnet skal kunne klare å finne sin nisje i det kommende enorme verdensmarkedet for batterilagring av elektrisk kraft og utvikle en batteriindustri som kan konkurrere med hvem som helst. Det fordrer imidlertid en helt annen teknologioptimisme og tiltakslyst enn hva det dette forumets museumsvoktere står for.
Bra innlegg!
Men elbiler fremstår fremdeles som dyre og mindre holdbare
 
  • Høye lønninger
  • Verdens strengeste arbeidsmiljø lover og arbeider rettigheter
  • Verdens strengeste miljøkrav
  • Langt fra markedet
  • Ingen lokal produksjon som trenger batterier
  • Liten tilgang på arbeidskraft
  • Høy skatt
  • Høy skatt på kapital
  • Ingen tradisjon for batteriproduksjon
  • Ingen tradisjon på masseproduksjon
  • Ingen råvare tilganger
  • Dyre og kompliserte handelsruter med utlandet

sikkert mer.. men hva annet enn idiotiske politikere som er villig til å kaste bort penger på subsidier har Norge som fortrinn for batteriproduksjon?
Bra liste. Jeg vil legge til at Norge også havner langt bak de største aktørene hvor Asia har 92% av markedet og flere tiår med forsprang. Det behøver selvsagt ikke å bety allverden hvis Norge skulle komme en helt ny og revolusjonerende batteri- og/eller produksjonsteknologi, men det virker som om det er ganske standard saker som vi skal produsere og som egentlig like gjerne kunne blitt produsert minst like effektivt i Asia.

Den andre fordelen vi kunne ha hatt var billig kraft, men dette klarte våre klarsynte politikere å kaste ut med badevannet da vi koblet oss til det europeiske strømsystemet og plutselig fikk europeiske strømpriser i retur.
 
For å sette dette litt i perspektiv. Strømkablene til Europa bidrar med noe sånt som 0.5% av strømbehovet til Europa samtidig som vi importerer 100% av strømprisene. Det eneste som er solidarisk med dette er at norske strømkunder nå må betale omtrent like mye som danske, engelske og tyske strømkunder men uten at det har noen som helst verdiøkende effekt. Det blir omtrent like dumt som å kutte 2/3 av lønna si i solidaritet med lønnsnivået til indiske veiarbeidere.

Gass derimot har vi store mengder av og vi forsyner EU med omlag 25% av det som EU trenger. Her er det bare å åpne så mange piper som mulig, for hvis EU skal ha en sjanse i helvete til å etablere disse vanvittige vindmølleprosjektene sine så vil de fremdeles trenge gass som backup for de dagene det ikke blåser. Eller i produksjon av hydrogen.

Og EU har allerede klassifisert naturgass som en grønn ressurs så her er det bare å gasse på for å si det sånn.
Vi har "alltid" måtte betale omtrent like mye for strømmen som det danske, engelske og tyske strømkunder har måttet betale, så de nye utenlandskablene har ikke forandret noen ting på dette.
Det som har forandret seg er at strømprisene generelt har steget kraftig i hele Europa, hovedsakelig grunnet høyere gasspriser.
 
Det er nettopp derfor vi fortsatt bør bidra med å forsyne Europa med gass.
Selv MdG, Rødt og SV er vel enige i det, så ingen diskusjon rundt det.
Poenget mitt er at vi "alltid" har hatt strømpriser her i landet som har fulgt prisene i det europeiske markedet, men med litt lavere strømpriser enn det de har hatt i Danmark, England og Tyskland. Det har vi fortsatt, men det som har skjedd er at det generelle prisnivået har steget kraftig. Vi ville selv uten de nye utenlandskablene fått effekten av denne prisstigningen.
Det sagt så medfører de nye utenlandskablene litt høyere strømpriser her i landet enn det vi ville hatt uten disse, men nesten all prisøkningen vi har hatt ville vi ha fått selv uten de to siste kablene.
 
Det var opprinnelig en kommentar til "Trondhjem" som mente at gass var museumsvokteri. Hvorfor de europeiske strømprisene er som de er tror jeg egner seg bedre i en annen tråd.
Ok, men her er jeg relativt enig med "Trondhjem", selv om jeg er godt plantet på høyresiden i norsk politikk.
Forbruket av olje og gass vil falle dramatisk i fremtiden, så ikke bare er det meningsløst å starte med leting etter olje og gass i nye områder nå. Det er bortkastede penger og selv om man finner store funn vil disse sannsynligvis ikke bli lønnsomme når prisene på olje og gass stuper.
Og gjennom refusjonsordningen er det den norske stat som tar nesten all økonomisk risiko ( 78 % ).

Vi skal pumpe opp all den oljen og gassen vi har funnet og bygd ut, og vi kan lete etter nye funn tilknyttet eksisterende anlegg, men det er komplett idiot å åpne nye områder for leting nå. En eventuell produksjon på nye felt vil vel tidligst kunne åpne rundt 2040 og innen den tid vil en slik utbygging høyst sannsynlig være et stort tapsprosjekt.
 
Det var opprinnelig en kommentar til "Trondhjem" som mente at gass var museumsvokteri. Hvorfor de europeiske strømprisene er som de er tror jeg egner seg bedre i en annen tråd.
Gassprisen påvirker strømprisen. Vi er vel enige i det?
Gass er jo viktig for Europa, og de må importere. Men gassprisen går jo opp og ned avhengig av hvor det er krig for øyeblikket. Montro hvor krigen har spredd seg til om et halvt år.......
 
Ok, men her er jeg relativt enig med "Trondhjem", selv om jeg er godt plantet på høyresiden i norsk politikk.
Forbruket av olje og gass vil falle dramatisk i fremtiden, så ikke bare er det meningsløst å starte med leting etter olje og gass i nye områder nå. Det er bortkastede penger og selv om man finner store funn vil disse sannsynligvis ikke bli lønnsomme når prisene på olje og gass stuper.
Og gjennom refusjonsordningen er det den norske stat som tar nesten all økonomisk risiko ( 78 % ).

Vi skal pumpe opp all den oljen og gassen vi har funnet og bygd ut, og vi kan lete etter nye funn tilknyttet eksisterende anlegg, men det er komplett idiot å åpne nye områder for leting nå. En eventuell produksjon på nye felt vil vel tidligst kunne åpne rundt 2040 og innen den tid vil en slik utbygging høyst sannsynlig være et stort tapsprosjekt.
Olje fører til krig. Olje har alltid blitt brukt, og vil fortsatt bli brukt som våpen. Det er alltid krig.
Uten olje stopper krigen.
(sarkasme/ironi/filosofi-varsel)
Religion er kanskje verre.
 
Ok, men her er jeg relativt enig med "Trondhjem", selv om jeg er godt plantet på høyresiden i norsk politikk.
Forbruket av olje og gass vil falle dramatisk i fremtiden, så ikke bare er det meningsløst å starte med leting etter olje og gass i nye områder nå. Det er bortkastede penger og selv om man finner store funn vil disse sannsynligvis ikke bli lønnsomme når prisene på olje og gass stuper.
Og gjennom refusjonsordningen er det den norske stat som tar nesten all økonomisk risiko ( 78 % ).

Vi skal pumpe opp all den oljen og gassen vi har funnet og bygd ut, og vi kan lete etter nye funn tilknyttet eksisterende anlegg, men det er komplett idiot å åpne nye områder for leting nå. En eventuell produksjon på nye felt vil vel tidligst kunne åpne rundt 2040 og innen den tid vil en slik utbygging høyst sannsynlig være et stort tapsprosjekt.
Hva som skjer i fremtiden er det egentlig ingen som vet og det er mye som er avhengig av andre ting her så akkurat hvilken skjebne gassen vår får tror jeg vi skal vente med å felle noen endelig dom over. Selv tror jeg gass kommer til å fremdeles være en viktig bidragsyter i mange, mange år fremover, ikke minst i industrien men også som backup for vindmøller og andre fornybare energikilder og spesielt når Tyskland snart skal fase ut sine kullkraftverk.
 
Hva som skjer i fremtiden er det egentlig ingen som vet og det er mye som er avhengig av andre ting her så akkurat hvilken skjebne gassen vår får tror jeg vi skal vente med å felle noen endelig dom over. Selv tror jeg gass kommer til å fremdeles være en viktig bidragsyter i mange, mange år fremover, ikke minst i industrien men også som backup for vindmøller og andre fornybare energikilder.
Samtidig blir batterier stadig både mer miljøvennlige, effektive og mer gjennvinnbare.
Elbiler har jo bare på få år fått sykt lengre rekkevidde etterhvert som teknoligien går sin gang og blir bedre. Som jeg har nevnt tidligere.....det er en kamp mellom stormaktene om å få verdensherredømme og kontroll over batteriteknologi, siden de alle vet hvilken vei det går.
Norge bør kjenne sin besøkelsestid og henge med, for å ikke bli sittende akterutseilt den dagen toget er gått.
Ja, jeg er klar over at det er vanskelig, når USA og Kina bruker sine økonomiske muskler. Men den norske staten har også sterke økonomiske muskler.
 
Samtidig blir batterier stadig både mer miljøvennlige, effektive og mer gjennvinnbare.
Elbiler har jo bare på få år fått sykt lengre rekkevidde etterhvert som teknoligien går sin gang og blir bedre. Som jeg har nevnt tidligere.....det er en kamp mellom stormaktene om å få verdensherredømme og kontroll over batteriteknologi, siden de alle vet hvilken vei det går.
Norge bør kjenne sin besøkelsestid og henge med, for å ikke bli sittende akterutseilt den dagen toget er gått.
Ja, jeg er klar over at det er vanskelig, når USA og Kina bruker sine økonomiske muskler. Men den norske staten har også sterke økonomiske muskler.
Joda, jeg er som sagt ikke i mot batteriproduksjon i Norge, men jeg er skeptisk til at vi får det til. Norge har for få naturlige fortrinn til å bli en global aktør som samtidig skal konkurrere med et par milliarder asiatere som har brukt flere tiår på å strømlinjeforme sine produksjonslinjer her. Men for all del. Det er lov å håpe, men inntil det skjer så bør vi også ha et par andre ben å stå på. Det bør vi forresten ha uansett. Mer industri er alltid bedre enn mindre industri mener nå jeg.
 
Joda, jeg er som sagt ikke i mot batteriproduksjon i Norge, men jeg er skeptisk til at vi får det til. Norge har for få naturlige fortrinn til å bli en global aktør som samtidig skal konkurrere med et par milliarder asiatere som har brukt flere tiår på å strømlinjeforme sine produksjonslinjer her. Men for all del. Det er lov å håpe, men inntil det skjer så bør vi også ha et par andre ben å stå på. Det bør vi forresten ha uansett. Mer industri er alltid bedre enn mindre industri mener nå jeg.
Ja. Det er ikke så dårlig stelt her i landet som de mest pessimistiske vil ha det til.
Vi har like kloke hoder som andre, og det er bevist ved at vi er innovative og produktive.
Konkurransen er knallhard når vi møter statssubsidiert næringsliv i alle land uansett hvor vi ser.
 
Det var opprinnelig en kommentar til "Trondhjem" som mente at gass var museumsvokteri. Hvorfor de europeiske strømprisene er som de er tror jeg egner seg bedre i en annen tråd.
Å satse på gass i dag er å gå baklengs inn i fremtiden.

IEAs analyser av trender i verdens energimarkeder sier at nå har elektrifiseringen (også kalt det grønne skiftet) nådd et nivå som ventes å gi en topp i den globale etterpørselen etter fossile brensler i dette årtiet og innlede en fallende trend som gradvis vil slå bena under lønnsomheten og inntjeningen til olje og gasselskapene og eierne av fossile reserver. EU, vår primærkunde har vedtatt et program "Fit for 55" med en rekke tiltak for å redusere kontinentets avhengighet av kull, olje og gass.

Erfaringen med teknologiskifter i markedene er at de nye produktene til å begynne med ofte er dyre og dårlige i forhold til den etablerte teknologien. Det gjør at de i lang tid blir et lite nisjeprodukt som lett kan overses av den etablerte industrien som i stedet for å at en lederposisjon i de nye markedene velger å satse videre på den etablerte teknologien fordi det er det de kan og det er der det er mest lønsomhet å hente. Dette er risikabelt fordi ny teknologi har som regel en læringskurve (teknologiutvikling og stordriftsfordeler presser ned kostprisen) som før eller siden gjør at den nye teknologien blir tilstrekkelig billig god nok til at kundene begynner å foretrekke den fermfor det gamle. Dette omslaget som snur opp-ned på markedene kan komme veldig fort.

Et stjerneeksempel på dette er Kodak. Selskapet som i over 100 år dominerte fotofilmmarkedet og ble ansett så solid og velkjent at varmerkeretten bruker begrepet kodakvern om særlig sterke varmemerker. Selskapet var ikke blind for digital fotografering og satset halvhjertet på digitale kameraer på tidlig 90-tall, men selskapet var blind for potensialet og trusselen de digitale kameraene utgjorde og satset kun halvhjertet på det nye og holdt på at selkskapets hovedsatsing skulle være innen fotoflim. Det var der lønnsomheten lå. Dessuten var jo ikke digitale kameraer en trussel, de er dyre og dårlige. Det holdt stikk helt til slutten av 1990-årene. Da ble digitalfotografering på kort tid "allemannseie" og det tidligere så bunnssolide og markedsledende Kodakselskapet begynte ferden mot konkursretten (dit kom de i 2012). Tidligere ble begrepet "Kodak moment" brukt om spesielt egnede motiver/sitaisjoner for fotografering. I dag forbindes begrepet med øyeblikket når den etablerte industriens ledelse oppdager at markedet vender seg vekk fra deres "gammeldagse" produkter/tjenester og over til den nye teknologien. Men da er det ofte for sent for de ertablerte å snu. De sitter håpløst fast i bakleksa.

Et annet godt eksempel på dette er når dampskipet kom for alvor i siste halvdel av 1800-tallet innså ikke norske seilbåtrederier, som det var mange av nedover Sørlandskysten, at seilbåtens æra var over før det var for sent og de fleste av rederiene gikk over i historien. Rederinæringen som hadde vært så viktig for kystsamfunnene ble borte.

Lærdommen her er at man må kjenne sin besøkelsestid og gripe mulighetene som oppstår med samfunnsutvikingen i tide til å kunne henge med på utviklingen. Velger man å sitte på "gjerdet og se an hvor vinden blåser", blir man fort håpløst akterutseilt .

I dag er det åpenlyst for enhver som vil se at fossile brensler er fortidas energiløsning. Samfunnet vil elektrifiseres og en stor andel av den elektiske kraften vil produseres av variabel fornybar energi. Det vil gi et stort og voksende marked for batterier og andre løsninger for lagring av elektrisk strøm til en rekke forskjellige formål og bruksområder. Det "toget er i ferd med å forlate perrongen i dag". Det anlegges årlig titalls nye batterifabrikker i verden. Den som vil være med i denne utviklingen må hive seg på nå.

Hvis det norske samfunnet/næringslivet velger å fortsette å sitte på gjerdet og heller satse på det som i dag kan se ut som det trygge lønnsomme valget, fortsatt full fart innen olje og gass så lenge det går, tror jeg risikoen for at norsk næringsliv og staten vil oppleve et "Kodak moment" når elektrifiseringen skyter fart og snur verdens energimarkeder opp-ned er høy. Derfor hevder jeg at å satse på gass i dag er bakstreversk.

Men det har intet å gjøre med eller er på ingen måte i motstrid med at Norge produserer gass på maks kapasitet i eksisterende felter for å avhjelpe gassmangelen i EU som følger av bortfallet av russisk gass. Det siste støtter jeg også.
 
IEAs analyser av trender i verdens energimarkeder sier at nå har elektrifiseringen (også kalt det grønne skiftet) nådd et nivå som ventes å gi en topp i den globale etterpørselen etter fossile brensler i dette årtiet og innlede en fallende trend som gradvis vil slå bena under lønnsomheten og inntjeningen til olje og gasselskapene og eierne av fossile reserver. EU, vår primærkunde har vedtatt et program "Fit for 55" med en rekke tiltak for å redusere kontinentets avhengighet av kull, olje og gass.
Bare en liten detalj: IEA setter datoen på "peak-gas" til ca. 2030 med 4.3 tcm, men deretter følger en lang og jevn trend med forventet global etterspørsel på ca. 4.2-4.1 tcm i året. Dette er et marked vi definitivt bør utnytte så lenge som mulig, selv om Europa mot all formodning faktisk skulle klare å elektrifisere alt som kan snurre og gå med grønn energi og Norge ble en global batteriaktør. Det er aldri dumt å stå på flere ben. Og du, det er faktisk ikke slik at alt som er nytt og trendy blir særlig god butikk heller.
 
Bare en liten detalj: IEA setter datoen på "peak-gas" til ca. 2030 med 4.3 tcm, men deretter følger en lang og jevn trend med forventet global etterspørsel på ca. 4.2-4.1 tcm i året. Dette er et marked vi definitivt bør utnytte så lenge som mulig, selv om Europa mot all formodning faktisk skulle klare å elektrifisere alt som kan snurre og gå med grønn energi og Norge ble en global batteriaktør. Det er aldri dumt å stå på flere ben. Og du, det er faktisk ikke slik at alt som er nytt og trendy blir særlig god butikk heller.
Bare for å gjøre det klokkeklart:

Jeg går IKKE inn for å stenge ned norsk petrolumsnæring over natta. Jeg mener, som de aller fleste andre som tar til orde for å kutte norsk olje og gassproduksjon at det bør gjøres ved å stanse/forby leting og tildeling av nye drifts/utbyggingskonsesjoner. Det vil gi en gradvis og forutsigbar avvikling over flere tiår som gir industrien og samfunnet tid til å gjøre overgangen langt mindre smertefull for de berørte.

Det vil også gjøre det mulig for samfunnet å bygge ut nye næringer i et tempo som holder følge med nedskaleringen av petroleumssektoren for å opprettholde sysselsettingsnivået slik at de som må gå kan finne nytt arbeid. Batteriproduksjon er en mulig ny næring som interessorganisasjonen Norsk Industri og NHO selv peker på. CO2 lagring, hydrogenproduksjon og havvind er andre områder som disse interesseorganisasjonene peker på som mulige nye næringer i Norge. Jeg stiller meg ikke som dommer over disse indsutrifagmiljøenes vurderinger og tar til etterretning at dette er de næringer de selv mener har muligheter her på bjerget.

Det jeg derimot er sterk motstander av og mener er hull i hodet (med tanke på at elektrifiseringen skyter fart og kunnskapen om at teknologiskifter ofte skjer veldig raskt når de først kommer i gang foir alvor) er at det norske samfunnet og det private næringslivet fortsatt bruker mer enn 9 av 10 kroner som investeres i energisektoren på å lete etter nye reservoarer og å bygge ut nye felter som kan komme i drift først om en 10-15-20 år og skal driftes i noen tiår frem mot år 2100. .

1706259060399.png



Dette er hull i hodet av flere årsaker:
  • Å bruke 9 av 10 kroner innen ny petroleumsaktivitet "låser" nesten alt av samfunnets investeringsressurser til en næring vi vet skal bort. Det blir bare smuler igjen til å utvikle og bygge de næringene som skal ta over for petroleumssektoren .
  • Tidsperspektivet gjør denne satsingen (9 av 10 kroner) høyrisikabel og kan fort bli tidenes feilinvestering. Klimaendringene er reelle og verdenssamfunnet jobber aktivt for å kutte bruken av fossile brensler. Det er stor sannynlighet for at innen vi kommer 20-30 år frem i løypa at energimarkedene har nådd omslagspunktet der markedene blir snudd opp-ned.

Derfor skrev jeg at å opprettholde satsingen på olje og gass er å gå baklengs inn i fremtiden. Mitt ønske og råd til norske myndigheter er å kutte støtteordingene til oljeindustriens lete og utbyggingskostnader og bruk de enorme pengene (rundt 100 milliarder per år) som vil frigjøres på å bygge statseide havvindmøller og annen infrastruktur som næringslivet vil trenge for at vi skal kunne få en levedyktig batteriindustri, hydrogenindustri, eller annen industri.
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp