VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

[mikemodano]

Bakser'n er på jobb i dag - jeg har bilder fra Izmir, dere!

(...men tar selvsagt, klok av skade, høyde for at det kun er snakk om sekunder eller i beste fall minutter før sendingen bryter sammen og jeg blir forflyttet tilbake til Windsor Park. Dette er åpenbart min 'groundhog day')

1670&'71 viser iallfall at teipen fra den tyrkiske feriestorbyen denne gang har snurret lenger enn de bildene jeg har hatt tilgjengelig til nå. Jeg tar det som et godt tegn. Som vi ser er kvaliteten upåklagelig

 

[jakral]

England - Tyrkia, 16. oktober 1985. Mens Mike tar en hvilepause, kan jo jeg kjøre i gang kamp nummer to på denne datoen som allerede er påbegynt. På et litt over halvfullt Wembley (ca. 52,000) er folk orienterte om Nord-Irlands borteseier i Romania tidligere på dagen. Dette er et resultat som gjør at England i praksis, om ikke i teorien, er VM-klare før avspark. Det er Englands overlegne målforskjell som spiller inn her, en målforskjell som neppe blir svakere etter kveldens forestilling mot gruppas klare jumbolag.

Bobby Robson gjør bare én forandring på laget som spilte uavgjort mot Romania for en drøy måned siden. Ray Wilkins erstatter en skadd Peter Reid på midtbanen. Det byttet ville antagelig kommet uavhengig av Everton-mannens fysiske status. Peter Shilton spiller sin 74. landskamp og passerer dermed legenden Gordon Banks og blir den engelske målvakten med flest landskamper gjennom tidene. England åpnet kvaliken med tre strake seire (inkludert en 8-0 utklassing mot Tyrkia i Istanbul), men har siden tre uavgjorte på rad. I kveld vil Bobby Robson sette skapet på plass og markere med seier at England skal til Mexico kommende sommer. Han har tatt ut dette laget:

ENGLAND
------------------------------- 1. Peter Shilton
2. Gary M. Stevens - 5. Mark Wright - 6. Terry Fenwick - 3. Kenny Sansom
4. Glenn Hoddle - 8. Ray Wilkins - 7. Bryan Robson (k) - 11. Chris Waddle
---------------------- 9. Mark Hateley - 10. Gary Lineker

Benk: Gary Bailey (målvakt), Dave Watson, Trevor Steven, Tony Woodcock, John Barnes.

Tyrkia er på Wembley for å unngå ydmykelse. Fire mann er igjen fra laget som tapte så stygt med åtte mål i hjemmekampen for et snaut år tilbake. Helt bekmørk er situasjonen dog ikke i tyrkisk fotball. Fem mann er med fra det Fenerbahçe-laget som skapte litt furore ved å slå ut Bordeaux (med en rekke franske Europamestere på laget) fra Serievinnercupen nylig. Spissparet Yula og Çorlu samt målvakten Duran er tre av disse. Dessuten får 19-åringen Ünal Karaman sin landslagsdebut på midtbanen. Han spiller til daglig i Gaziantepspor. Trener Coşkun Özarı har tatt ut disse elleve:

TYRKIA
-------------------------------- 1. Yaşar Duran
------------------------------- 5. Sedat Özden (k)
2. İsmail Demiriz - 6. Abdülkerim Durmaz - 4. Raşit Çetiner - 3. Yusuf Altıntaş
----------- 10. Ünal Karaman - 7. Müjdat Yetkiner -8. Hasan Vezir
------------------------- 11. Selçuk Yula - 9. Şenol Çorlu

Benk: Hasan Şengün, Okan, Tanju, Metin, Huseyin.

Bildene vi får fra London er blant de beste som kan oppdrives fra 1980-tallet. Helt på høyde med DR Bonanzas sendinger fra Danmarks kamper. Dommer er Anatolij Miltsjenko fra Sovjetunionen, som faktisk er den første sovjetiske dommer på Wembley siden den berømte linjemannen Bakhramov godkjente Geoff Hursts kontroversielle scoring via tverrliggeren under VM-finalen 1966. Men at akkurat denne kampen mot Tyrkia skal utvikle seg slik at dommeren kan stå i fare for å spille en hovedrolle, er det de færreste som tror på.

Vi er klare for avspark.

eng-tur-01: Tyrkias lag.
eng-tur-02: Glenn Hoddle, Kenny Sansom og Chris Waddle.
eng-tur-03: Bryan Robson hilser på kapteinskollega Sedat Özden og den sovjetiske dommeren Anatolij Miltsjenko.

 

[jakral]

Avspark første omgang. Det er ikke noe stormløp vi ser i startfasen her fra England. Tyrkia er bra med i begynnelsen på dette oppgjøret og ligger trygt i sin 5-3-2 formasjon med to spisser som prøver å teste tempoet til de engelske stopperne innledningsvis. Det er kanskje ikke tilløp til offensive takter fra gjestene, men i alle fall en bedre start enn da lagene møttes i Istanbul året før.

Først etter ti minutter kommer den første engelske målsjansen når Gary Lineker kommer til skudd fra skrått hold inne i boksen spilt frem av Ray Wilkins. Keeper Yaşar Duran får kroppen bak ballen og redder rutinemessig.

Når klokka viser 15 minutter tar England oppskriftsmessig ledelsen ved Chris Waddle. Det er et merkelig solomål omtrent fra midtbanen. Det ser ut som kantspilleren leter etter lagkamerater å kombinere med mens han jobber seg innover i banen fra venstresiden og over mot høyresiden. Waddle bare fortsetter å føre ballen i sin slentrende stil forbi den ene passive tyrkeren etter den andre. Til slutt er han nesten helt nede ved dødlinjen før han skyter, og keeper slipper ballen forbi seg ved nærmeste stolpe. Det er Waddles første mål for England, og virkelig en type scoring han vil huske lenge.

Mye tyder på at slusene åpnes igjen, for etter 18 minutter kommer 2-0. Det er et fint angrep der Glenn Hoddle spiller ut til Gary M. Stevens på høyresiden. Everton-backen finner klubbkamerat Gary Lineker i boksen og storscoreren header enkelt inn 2-0.

Folk rekker knapt å sette seg før det kommer en tredje nettkjenning, Waddle igjen, men dette målet blir avvinket for knepen offside. Bryan Robson får heller ikke sin flotte lobbscoring stående like etter. Offside igjen. Kampen begynner forutsigbart nok å sette seg med England som styrer alt. Vi bare venter på nye scoringer.

England får det enklere enn de burde. Det er noe lettvekteraktig over hele fremtoningen til gjestene. De er ikke i nærheten av så gode som f.eks. Romania (eller Finland i Helsinki) var til å matche England fysisk i sine kamper. Ved tidspunktet for denne kampen er England rangert som nummer tre på Elo-rankingen, mens Tyrkia er nummer 68, så en viss kvalitetsforskjell skal det jo være. Men jeg savner mer aggressivitet hos tyrkerne.

England øker til 3-0 etter en trippelsjanse ti minutter før pause. Først skyter Robson i stolpen. Lineker fanger opp returen og slår inn til Mark Hateley som header rett på keeper Duran, før Robson endelig får banket returen i nettmaskene. Tyrkerne er ingensteds å se.

Etter 38 minutter må Tyrkia gjøre et spillerbytte når spissen Şenol Çorlu halter skadet av banen. Inn kommer Hasan Şengün. Minuttet senere får vi et stopp i spillet etter et kraftig sammenstøt mellom hodeskallene til Raşit Çetiner og Bryan Robson. Begge rister det av seg og spiller videre.

Etter 42 minutter er det tid for 4-0. Igjen er det samme Everton-kombinasjon som ved scoring nummer to. Innlegg fra høyre av Stevens og heading i mål av Lineker. Omtrent alt som England har skapt har skjedd på høyrekanten hvor bl.a. Glenn Hoddle og Gary Stevens holder hus. Også breddeholderen på venstresiden, Chris Waddle, jobbet seg over dit da han scoret sitt åpningsmål. Den eneste av de tyrkiske forsvarsspillerne som har greid seg bra er den lyshårede høyrebacken İsmail Demiriz. Ingen av målene er kommet etter angrep på hans side. Uansett så holder England et skjema til en ny seier med åtte mål.

Pause: England - Tyrkia 4-0.


eng-tur-04: Chris Waddle midt i sitt dribleraid som endte med scoring.
eng-tur-05: Waddle (fallende helt til venstre) har avsluttet fra nesten død vinkel til 1-0.
eng-tur-06: Høyreback Gary M. Stevens med to assister i første omgang.
eng-tur-07: Stygg hodesmell mellom Raşit Çetiner og Bryan Robson. Begge fortsetter omsider.

 

[mikemodano]

Jeg har sendt ham beskjed om at jeg ønsker meg kampen i İzmir, og så får vi se hvor lang tid det tar ham å levere.

Det tok oppsiktsvekkende kort tid. Allerede mandag formiddag hadde jeg kassetten i hus, levert med ilbud fra Nederlandene. Tråden skylder R Bax en stor takk for dette siste bidraget, selv om billedkvaliteten altså ikke er helt på nivå med hva man visstnok har fra England-Tyrkia-dysten på Wembley.

I mellomtiden kan jo jeg leke meg med å gjette på utseendet av de to elleverne.

Tyrkia:

..................................................................Yaşar Duran
İsmail Demiriz - Erdoğan Arıca - Raşit Çetiner - Sedat Özden (k) - Müjdat Yetkiner
....................................İlyas Tüfekçi - Şenol Çorlu - Ali Erdal Keser
.........................................--....Hasan Vezir - Metin Tekin

Her kan jeg si at jeg feilet. Mannen med det noe tvilsomme fornavnet i trøye #3, Erdoğan, viser seg å være venstreback. Müjdat er trukket inn i midtforsvaret, og vi ser at Wiki-bioen hans indikerer at han var en 'jack of many trades', der han skal ha vært kapabel til å spille i et utall posisjoner. Libero er kapteinen Sedat, mens Raşit ser ut til å skulle håndtere Quinn, den største av de to nordirske spissene. Jeg vil nok sette opp elleveren deres omtrent slik:

...................................................1. Yaşar Duran
...................................................5. Sedat Özden (k)
2. İsmail Demiriz - 4. Müjdat Yetkiner - 6. Raşit Çetiner - 3. Erdoğan Arıca
8. Metin Tekin - 7. Hasan Vezir - 10. İlyas Tüfekçi - 11. Ali Erdal Keser
.....................................................9. Şenol Çorlu

Jeg vil mene det er en lett forsiktig 5-4-1-formasjon i utgangspunktet, der den tunge Şenol ligger alene på topp, men bak ham fantes flere midtbanespillere som mer enn gjerne bidro framover når sjansen bød seg. Trener Coşkun så ut til å ha fått implementert et noe tryggere grunnspill, for her var ikke den grenseløse naiviteten vi tidvis har sett fra tyrkerne i denne kvaliken å spore, i alle fall ikke i noen særlig grad. Rett nok skal sies at jeg kun har drøyt 12 minutter med bilder fra den første omgangen, samt cirka 15 fra den andre. Hasan og vesle İlyas er de to jeg oppfatter som mest sentrale i fireren på midten. Ingen av de er spesielt defensivt utpregede av støpning, og ingen av dem har vel først og fremst duellstyrke som sine fremste egenskaper, men motoren İlyas er viktig i de par raske overgangene billedmaterialet viser, mens Metin ('interessant' fransk navneuttale her fra den nordirske fjernsynskommentatoren) er med helt inn i boks fra sin kanskje noe inverterte rolle med utgangspunkt til høyre. Hasan, som jeg vet er fullt kapabel til å ta en spissrolle, ser ut til å drive litt ut mot Metins territorium av og til, mens Erdal helt klart holder bredde motsatt. Han skal ifølge statistiske oversikter forlate banen etter en halvtimes spill (jeg har ingen bilder av byttet), og ifølge kommentator skal introduksjonen av den kommende storspissen Tanju Çolak skyldes en skade på Erdal, får vi vite rett før pausesignalet lyder. Tanju, i trøye #16, her 21 år og i Samsunspors eie, lar strømpene falle ned rundt anklene ganske snart etter innhoppet, og jeg oppfatter ham som direkte erstatter for Erdal, selv om han helt klart har lisens til å skyte fart i lengderetningen samt å trekke inn sentralt. Han viser godt driv med ballen i beina, og ser også ut til å være en vesentlig brikke når tyrkerne ønsker å omstille raskt fra forsvar til angrep. Disse kvikke overgangene kan meget vel være en bevisst del av hjemmelagets taktikk mot det vi vet er et ikke altfor kjappfotet nordirsk lag.

De to beste mulighetene for hjemmelaget ser vi nettopp etter et Tanju-raid der han blir stanset av O'Neill inne i boksen, før ballen havner hos Şenol, som får bra klem i skuddet fra hjørnet av 16-meteren. Jennings er imidlertid med på notene og gjør en flyvende redning der han holder ballen i fast grep. Til tross for sine 40 år gjør erkeveteranen et solid inntrykk gjennom hele denne kvalifiseringen. Her er han altså én kamp unna å tangere Dino Zoffs landslagsrekord for målvakter på 112 opptredener. Det er også den forholdsvis kraftfulle Fenerbahçe-spissen Şenol som har det andre tyrkiske avslutningsforsøket vi ser fra den første omgangen, når han får et frispark fra 35 meter dyttet til seg fra İlyas. Det lave skuddet går en halvmeter eller så til høyre for stolpen, men Jennings virket å ha ok kontroll.

Det nordirske laget er det knappest noen vits å skissere. De står i nøyaktig den 4-4-2-formasjonen oppstillingen antyder, og ellers den backfireren vi begynner å bli vant med nå: Nicholl - O'Neill - McClelland - Donaghy. Førstnevnte er tilbake i engelsk fotball igjen etter eventyret i Nord-Amerika. I 85/86-sesongen spiller han for West Bromwich, som skal forsvinne ned fra førstedivisjonen etter kun fire seire på 42 serieomganger. De to sentrale på midten er åpenbart Ramsey og kaptein McIlroy, der førstnevnte nok har et noe større defensivt fokus enn den nåværende Man City-mannen. Vesle Penney holder hus ute på høyresiden, mens Worthington altså starter på venstre. Armstrong er tilbake i startelleveren, og denne gang som makker for Quinn på topp. Det er de to angriperne som kombinerer når vi ser Nord-Irlands største og for så vidt også eneste avslutning fra den første omgangen: Quinn har trukket ut mot høyre, og han slår inn sentralt der Armstrong har unngått å havne i offside. Han header fra sju meter, men målvakt Yaşar gjør et byks mot høyre og holder ballen i fast grep. Muligheten ser ganske stor ut all den tid West Bromwich-spissen får stå så alene inne i feltet (mens et par tyrkiske stoppere står med hånda i været og hevder offside), men det er vrient å få noen ordentlig hastighet og presisjon på headingen slik Armstrong var posisjonert i forhold til Quinns innlegg. Han skal likevel i ettertid oppleve litt leken erting fra lagkompisene for at han ikke satte sjansen.

Et lite kuriosum: Hos gjestene er det McIlroy sentralt på midten som bærer trøye #10. Quinn har #8. Av stopperne har O'Neill til høyre #5, mens McClelland til venstre for ham bærer draktnummer 4. Ellers er numerologien som forventet.

Heller ikke materialet fra den andre omgangen er noe vitnesbyrd om en spektakulær 0-0-forestilling. Vi hører den nordirske kommentatoren et par ganger om uttrykker sin forundring over hvor duellsterke tyrkerne er defensivt, og da primært i lufta, samtidig som det er et temmelig slapt og tilsynelatende uinspirert gjestelag som ikke ser ut til å skape noe som helst mot det tyrkiske målet. Hos hjemmelaget får vi avslutninger fra Tanju (etter et Hasan-raid på høyresiden der han enkelt overlistet Donaghy ved å pirke ballen forbi og løpe opp sin egen pasning) og Şenol, om enn aldri faretruende der forsøket fra 25 meter gikk langt til side for buret. Metin forsøker å utfordre O'Neill på fart og storme inn i feltet, men Jennings agerer sweeper og stormer ut og klarerer til kast.

Vi ser Sammy McIlroy ligge skadet i midtsirkelen, hvorpå han blir byttet ut til fordel for David McCreery (#13). McClelland overtar kapteinsbindet i sluttminuttene. Hos hjemmelaget erstattes vesle İlyas med Bahaddin Güneş (#15) med det som skal være rundt 15 minutter igjen å spille. Ham ser vi sentralt bak på midtbanen i et par korte glimt. Å trygge inn 0-0 og kvalikens første poeng er antakelig hovedprioriteten for den nygamle treneren Coşkun. Og det makter de jo. Særlig mer å skrive hjem om herfra er det neppe.

1677 - Armstrongs heading der Yaşar redder spektakulært (TV-redningpreg over den)
1680 - Coşkun Özarı (venstre) med assistenten Ziya Şengül. Disse hadde fortid i henholdsvis Galatasaray og Fenerbahçe
1682 - Jennings holder ballen i fast grep etter et Şenol-forsøk i første omgang
1685 - her er İlyas klar til å dytte ballen til Şenol for langskudd fra indirekte frispark
1687 - en kommende gullstøvelvinner i form av Tanju, småcocky med nedrullede strømper i sin andre landskamp. Metin er tyrkeren framfor ham
1691 - Worthington med kast, og vi ser den halvfulle svingen i bakgrunnen
1692 - "the pressure is clearly beginning to tell on the Turkish bench where the manager could well be about to light a cigarette at the wrong end" (TV-kommentatoren)
1702 - den tyrkiske massøren klargjør den andre innbytteren Bahaddin Güneş
1705 - fra den nordirske benken, med trener Bingham ytterst til høyre. Vi får også høre at Bournemouths målmaskin Colin Clarke skal være blant reservene
1707 - Sammy Mac nede for telling

...og med det skal vi være tilbake i nåtid, som vil bety andre omgang av England-Tyrkia. Ordet tilhører @jakral.

 

[mikemodano]

Dessuten får 19-åringen Ünal Karaman sin landslagsdebut på midtbanen.

Om man ikke skulle ha andre insentiver for å se matchen, så er Ünal alene verdt å sette seg ned med to ganger femogførr for. I min bok var han topp 15 av samtlige spillere i UEFA-sonen i den påfølgende VM-kvaliken, og han storspilte for et Tyrkia som var et av kontinentets mest spennende mannskaper i 1988/89. Vi har fått andre smakebiter fra den årgangen i løpet av denne kvaliken: Semih på venstrebacken, Yusuf i et par forskjellige posisjoner, samt de to angriperne Rıdvan og, nå sist, Tanju. Det hadde vært stas med for eksempel en Cüneyt på stopperplass eller en Oğuz på midtbanen også, men jeg får heller prøve å holde tilbake hestene noe. Ünal Karaman er altså kun 19 her, men startplass på midtbanen i VM-kvalikkamp borte mot England tillater man seg like fullt. En aldeles praktfull spiller i sin prime, der han med sin noe lutende holdning, forbilledlige kroppsbeherskelse, eminente nærteknikk og strålende pasningsregister nær bidro til å sende Tyrkia til Italia '90.

jakral har vært innom Fenerbahçes enestående bedrift i serievinnercupen rett i kjølvannet av kvalikkampene 11.september, der de altså slo ut den regjerende franske ligamesteren (og vordende treer) Bordeaux. Det er forståelig at spillere herfra danner stammen på landslaget denne høsten. I Finland sist var det også fem startende fra Fener, samt at en sjette, İlyas, kom inn.

Selv om tyrkerne kanskje ikke har levert det helt store resultatmessig i denne kvaliken, så har de like fullt bidratt med en nødvendig dose sjarm.

1718 - her introduserer kaptein Sedat en forbundspamp (? - jeg burde ha greid å identifisere ham, men er dessverre langt unna å ha navnet på tunga, all den tid det åpenbart ikke er Bert Millichip) for en lett blyg Ünal Karaman

 

[jakral]

Avspark andre omgang. Ingen bytter i pausen. Det som måtte være av spenningsmoment i denne kampen har ikke lenger med utfallet å gjøre. Dette vinner England. Spørsmålet er om det blir gassen i bånn for å oppnå et tosifret antall mål, eller for å cruise inn seieren med minimal bruk av krefter. I begynnelsen er det i alle fall vilje til å fortsette som i første omgang. Chris Waddle header like utenfor på et innlegg fra høyre av Terry Fenwick etter 49 minutter.

Det er forresten Martin Tyler som kommenterer, en kjent stemme også i moderne tider. Han nevner at det er hjemmelaget som har ansvaret for å bytte drakter hvis det oppstår fargekluss med gjestende lags drakter. Det er vel derfor England spiller i den litt spesielle kombinasjonen av rød bortetrøye, blå hjemmeshorts og røde bortestrømper.

Mål nummer fem kommer etter 54 minutter. Den tyrkiske sweeperen Sedat Özden blir brutt når han skal sette i gang et angrep. Chris Waddle snapper ballen og spiller direkte til Gary Lineker som avslutter med et hardt og lavt skudd forbi en sjanseløs keeper. Hat-trick for Everton-spissen, hans første på landslaget.

Når Tyrkia er på en sjelden visitt i Englands straffeområde, hører vi markant jubel fra tribunen. Glenn Hoddle er nede og ordner opp i hva som kunne blitt en målsjanse for gjestene. I dette prosjektet har vi heldigvis ikke hatt for mange av denne typen kamper hvor alt er avgjort på forhånd. Noen grupper har vært helt uten kasteballer. Tyrkia har beklageligvis veldig lite å komme med.

Midt i omgangen må Bryan Robson ut med skade. Det hugger til i baksiden på låret når han kommer på et av sine mange løp inn i den tyrkiske boksen. Jeg synes det ser ut som en klassisk hamstring-skade. En dårlig timet sådan. Hans klubb Manchester United topper serien og skal møte Liverpool førstkommende helg. Den kampen ryker garantert. Trevor Steven kommer inn i stedet for Robson og tar over kantrollen på høyresiden slik at Hoddle flyttes inn sentralt.

England faller i kvalitet utover i omgangen, kanskje preget av Robsons skade. Det blir ikke noen jakt på tosifret eller åtte mål som i Istanbul. Det hele fortoner seg som en tjue minutter lang venting på sluttsignalet. England gidder ikke, mens tyrkerne evner ikke. Bortelaget får mer tid på ballen når det engelske presset og balljagingen helt opphører. Etter 78 minutter får debutanten Ünal Karaman t.o.m. registrert en slags avslutning på mål uten at Peter Shilton behøver å anstrenge seg mye for å redde.

En mann som ikke kommer på scoringslista denne kvelden er Mark Hateley. Han byttes ut med Tony Woodcock seks minutter før slutt. England er klare for VM i Mexico på en mye mer komfortabel måte enn for fire år siden da et tap på Ullevaal holdt på å ødelegge alt foran VM '82 eller da EM '84 røk med tap mot Danmark. I denne gruppa har England vært i førersetet hele veien.

England - Tyrkia 5-0.


TABELLEN
England --------- 7 --- 4 -- 3 -- 0 ---- 21-2 --- 11 (VM-klare)
Nord-Irland ---- 7 --- 4 -- 1 -- 2 ----- 8-5 ---- 9 (direkteplass til VM)
Finland --------- 8 --- 3 -- 2 -- 3 ----- 7-12 --- 8
Romania -------- 7 --- 2 -- 3 -- 2 ----- 9-6 ---- 7
Tyrkia ----------- 7 --- 0 -- 1 -- 6 ---- 1-21 --- 1

Resterende kamper:
13/11-85: England - Nord-Irland
13/11-85: Tyrkia - Romania

Da har vi de enkle forutsetningene klare foran den avgjørende runden i november. For at Romania skal ta seg til VM, er de avhengige av å slå Tyrkia borte samtidig som England slår Nord-Irland på Wembley. Dette er selvfølgelig ikke utenkelig isolert sett, men hvor motiverte er England til å ødelegge for sine Home Nations kollegaer? Det skal bli spennende å se hvor mye Bobby Robsons menn legger i dette. Det blir kanskje ikke en "Gijón '82" her, men bordet er jo dekket for å spille på resultat selv om begge kampene skal starte samtidig.

her introduserer kaptein Sedat en forbundspamp (? - jeg burde ha greid å identifisere ham, men er dessverre langt unna å ha navnet på tunga, all den tid det åpenbart ikke er Bert Millichip) for en lett blyg Ünal Karaman

Etter mine kilder skal det være snakk om en slags Honorary vice-President i fotballforbundet. Åpenbart en høytstående mann i det britiske samfunnet når du har den fasjonable tittelen: His Grace The Duke of Marlborough, D.L.

----------

eng-tur-08: Tyrkias landslagssjef Coşkun Özarı.
eng-tur-09: Øyeblikket Bryan Robson pådrar seg sin lårskade.
eng-tur-10: Gary Lineker (langt til høyre) setter inn 5-0.
eng-tur-11: Hat-trick helten Lineker må posere for fotografene til morgendagens tabloidaviser.

 

[mikemodano]

England får det enklere enn de burde. Det er noe lettvekteraktig over hele fremtoningen til gjestene. De er ikke i nærheten av så gode som f.eks. Romania (eller Finland i Helsinki) var til å matche England fysisk i sine kamper.

Virkelig. England er fryktelig overlegne utover i den første omgangen, selv om de, som du sier, får det altfor enkelt av et veikt Tyrkia. Skuffende å se et lag nekte å ta fighten slik gjestene gjør her, og Terje Dalbys favorittuttrykk om 'kniven i smøret' må nesten hentes fram. De så ok ut i et lite kvarter, tyrkerne, før de kapitulerte så det sang så straks England hadde gjort 1-0. Den engelske midtbanen var helt uten kamp, og med Wilkins litt dypt, med en invertert Hoddle fra en høyre utgangsposisjon, samt en drivende god 'captain Marvel', så var det autostrada mot arme Yaşar. Hver gang England kom framover var det scoringspotensiale. Jeg mener å huske at en legendarisk VGD-er snakket om "ryggrad som flatlus" en gang. Han må ha ment tyrkerne her på Wembley. Det er ikke mye positivt å si om førsteomgangen deres, men la oss heller gi ros til England for at de tok matchen på alvor og tråkket klampen i bånn. Jeg har ellers intet å tilføye din beretning, som selvsagt treffer midt i blinken.

Min personlige favoritt Ünal virket helt klart preget av alvoret, og da spesielt de første 30. Etter at han hadde vippet ballen forbi Robson på midtbanen så han noe mer selvsikker ut, men en 19-årig landslagsdebutant skal selvsagt få det tungt med å stå fram i et lag som går i oppløsning på bortebane mot en av kontinentets stormakter. Det var kun i et par små glimt Ünal viste noe som helst av tendenser. Ellers var han litt forkommen. Defensivt så man igjen tendenser til kollektiv 'switch-off', og det er mye som må ryddes opp i før Tyrkia kan gjøre seg forhåpninger om en forbedret kvalik når kampanjen for EM '88 sparkes i gang etter Mexico-VM. Pr nu er den suverene sisteplassen i pulja velfortjent. Framover har de heller aldri utfordret England, og én scoring, på straffe, i løpet av seks og en halv kvalikkamp er med på å understreke hvor begredelige de har vært. Şenol oppsummerte dem ganske greit da han tuslet av med halen mellom beina, hevdet skade, men jeg mistenker at det mest var selvfølelsen som hadde fått seg en styver.

Nå har jeg lest fortellingen din fra den andre omgangen, så jeg vet i grove trekk hva som venter. Bildene får jeg ta på formiddagskvisten i morgen.

Ps. Jeg synes for første gang jeg ser en Terry Fenwick som på ekte hører hjemme i ei engelsk startoppstilling. Nå har ikke de engelske stopperne vært utfordret i særlig grad, men det som har kommet hans vei har han håndtert med overlegen grad av trygghet, og om dette er nivået han vil ligge på også når motstanden er et hakk eller to skarpere, så skal ikke Terry Butcher føle seg altfor sikker på å spasere inn i elleveren når han måtte være skadefri.

 

[mikemodano]

Den tyrkiske sweeperen Sedat Özden blir brutt når han skal sette i gang et angrep.

Akkurat dét syntes jeg var noe av en gjennomgangsmelodi i dette oppgjøret. Han var direkte begredelig i pasningsspillet sitt. Han hadde enkelte attributter som rettferdiggjorde ham som libero i dette mannskapet, men når han tok med seg ballen framover og ønsket å passe til medspillere høyere opp i banen gikk det som oftest galt. Det må ha vært fire-fem ganger i løpet av matchen han hadde disse feilpasningene på vei framover.

Den andre omgangen er intet fyrverkeri akkurat. England gjør ikke mer enn de må etter at de har gjort mål nummer fem for kvelden. Tyrkia senker skuldrene, og får bli med på leken. Man ser at flere av spillerne er godt teknisk skolerte, men de er nødt til å bygge muskler dersom de skal gjøre seg forhåpninger om å få til noe som helst internasjonalt. Fra start av i den andre omgangen så man at Ünal og Hasan Vezir hadde byttet indreløperposisjoner, slik at unggutten nå stilte til venstre for midtbanesentralen Müjdat (etter 5-0 flyttet Hasan Vezir fram, mens innbytter Hasan Şengün trakk tilbake som høyre indreløper). Jeg var faktisk ikke klar over det før Martin Tyler nevnte at Gaziantepspor faktisk holdt til på andre nivå i Tyrkia, hvilket bare gjør Ünals landslagsdebut her enda mer oppsiktsvekkende. Først uti 1986/87-sesongen skulle han signere for Malatyaspor og med det ta steget opp til øverste nivå i hjemlig serie. Der fikk han med seg sjette- og tredjeplass, før han forlot skuta sesongen det endte med nedrykkskamp (89/90), og sluttet seg til storklubben Trabzonspor. Jeg syntes Ünal leverte akseptabelt, selv om han aldri på noen måte greide å prege kampbildet.

Midt i omgangen må Bryan Robson ut med skade. Det hugger til i baksiden på låret når han kommer på et av sine mange løp inn i den tyrkiske boksen. Jeg synes det ser ut som en klassisk hamstring-skade. En dårlig timet sådan. Hans klubb Manchester United topper serien og skal møte Liverpool førstkommende helg.

Ja, tungt for Man United å miste sin store strateg til matchen mot de siste års store lag i England. På dette tidspunktet leder United ligaen med hele ti poeng, etter at sesonginnledningen har gitt dem 11-1-0 (de vant sine første ti) mot toer Liverpools 7-3-2 fra de første 12. Oppgjøret på Old Trafford skulle ende 1-1. 1985/86-sesongen ble til slutt aldri noen triumfferd for Manchester United, som hungrer etter ligagull. Ved sesongslutt skilte 12 poeng i seriemester Liverpools favør, der Old Trafford-klubben endte som nummer fire på tabellen. Bryan Robsons mange avbrekk var igjen blant hovedårsakene til nedturen.

Jeg forsøkte å finne spilleren med det engelske kapteinsbindet etter at Robson gikk av, men ingen av de elleve overtok dette etter ham. Vi vet at Ray Wilkins, som forlot Manchester United til fordel for AC Milan sommeren '84, bar bindet i kamper hvor Robson ikke deltok, og at han hadde gjort det så sent som i 1-0-gevinsten på Windsor Park tidligere i kvaliken. Ergo var det etter all sannsynlighet han som fungerte som kaptein i andre del av den andre omgangen, om enn uten "beviset" på overarmen.

Hørte jeg Tyler si at Bobby Robson ønsket seg kombinasjonsspill på midten à la hva Giresse og Platini leverer hos Frankrike, og at dét var primærårsaken til at han benyttet Hoddle og Wilkins på den samme midtbanen? Jeg syntes forresten det kunne virke som om Wilkins la seg dypere etter pause. Manageren kan ha ønsket å se ham i en litt annen rolle.

Etter mine kilder skal det være snakk om en slags Honorary vice-President i fotballforbundet. Åpenbart en høytstående mann i det britiske samfunnet når du har den fasjonable tittelen: His Grace The Duke of Marlborough, D.L.

Takk til deg og kildene dine. Da var det altså John Spencer-Churchill som representerte adelen i den obligatoriske hilserunden før kampstart. Jeg nevnte forbundets president Millichip, og ham kunne man se i hertugen av Marlboroughs kjølvann.

Med disse to kampene unnagjort, så består siste rest av spenning i denne pulja hvem av Nord-Irland og Romania som slår følge med England over til Mexico. Med to timers differanse mellom London og İzmir vil England-Nord-Irland og Tyrkia-Romania sparke i gang henholdsvis 19.00 og 21.00. Det er kun sistnevnte vi har i sin helhet. Hvilken ønsker du å fokusere på, jakral?

 

[jakral]

Med to timers differanse mellom London og İzmir vil England-Nord-Irland og Tyrkia-Romania sparke i gang henholdsvis 19.00 og 21.00. Det er kun sistnevnte vi har i sin helhet. Hvilken ønsker du å fokusere på, jakral?

Jeg har nettopp foretatt et myntkast i skjul og det blir ENG-NIR på meg med mindre du har noen innvendinger på det. TUR-ROM på deg?

 

[mikemodano]

Ikke for å være nesevis, men jeg så den komme (til tross for «myntkastet»). Jeg er naturligvis i ekstase over å få behandle tyrkere mot rumenere, og håper å ta fatt på en forhåndsanalyse sent i aften.

 

[mikemodano]

13.november 1985, Atatürk Stadyumu, İzmir: Tyrkia mot Romania. Avspark: 21.00.

For tredje gang i kvaliken spiller Tyrkia hjemmekamp på Atatürk stadion, om enn kun for andre gang i storbyen på vestkysten. Da de møtte finnene skjedde det i Antalya, der stadionet også bærer navnet til landsfaderen.

Forutsetningene er klare: Romania er nødt til å vinne, samtidig som de håper på engelsk bistand i matchen på Wembley som starter samtidig. Greier Nord-Irland uavgjort eller bedre der er det kjørt for rumenerne uansett hvor stort de måtte vinne i İzmir.

Romania har med igjen den samlende kapteinen Costică Ștefănescu etter at han har tjent ferdig suspensjonen for to gule, og med i den 16 mann store kamptroppen finnes også Rodion Cămătaru som jo var mystisk fraværende sist. Ham hadde rumenerne virkelig trengt, for Marcel Coraș som spiss var ingen ubetinget suksess. Heller ikke innbytter Victor Pițurcă greide å gjøre vei i vellinga etter at han kom inn, men Steaua-spissen får lov til å starte her. Denne gang mangler imidlertid den erfarne og stødige venstrebacken Nicolae Ungureanu, og den andre backen med fornavn Nicolae, Negrilă, er borte. Det betyr at Ştefan Iovan er tilbake som høyreback etter gjesteopptredenen på liberoplass for Ștefănescu sist. Jeg tipper de vil se omtrent slik ut:

.....................Lung
...............Ștefănescu
Iovan - Iorgulescu - Bărbulescu
Rednic - Bölöni - Klein
.............Hagi - Coraș
.................Pițurcă

Hos Tyrkia mangler målvakta Yaşar, og vi ser heller ikke de to markeringsstopperne fra Wembley sist: Verken Abdülkerim (Lineker) eller Raşit (Hateley) stiller denne gang. Yusuf, som spilte venstreback i London, er med, men med Erdoğan på plass igjen, og denne gangen med kapteinsbindet rundt arma, ser jeg for meg at Galatasarays 'rambo' har trukket inn i midtforsvaret. Jeg skryter i tide og ikke minst utide av 88/89-laget deres, og her blir vi introdusert for nok en herremann derfra: Rıza, en 22-åring fra Beşiktaş. Ham kjenner jeg nok best som høyreback, men jeg mistenker at han tar plass på midtbanen her, trolig sentralt. Gledelig nok starter Ünal igjen, og det gjør forsyne meg også Tanju. Det er en ung ellever Coşkun presenterer: kaptein Erdoğan er 31, spissen Selçuk er 26, men ellers består startoppstillingen av folk fra 19 til 24 år. Snittalder: 23,9. Hos rumenerne er det tilsvarende sifferet 27,5.

Jeg hadde håpet at vi ville bli presentert for de to innbytterbenkene før avspark, siden vi har en prelude på nesten 12 minutter, men dessverre er vi ikke så heldige. Vesttyskeren Volker Roth dømmer, mens landsmennene Werner Föckler og Wilfried Heitmann løper på linjene. Roth hadde dømt åpningskampen i EM sist (Frankrike-Danmark), og vi har også sett ham et par ganger i den pågående kvaliken: På Ullevål mot Sovjetunionen, i tillegg til under Nord-Irland-England.

Kvaliteten på bildene fra İzmir er helt ok. Ellers er det bare å beklage at jeg ikke klarte å vente med prevyet til i kveld. Nysgjerrigheten tok helt overhånd.

 

[jakral]

England - Nord-Irland, 13. november 1985. Vi er kommet frem til skjebnedagen i Gruppe 3. Hvem skal slå følge med England til Mexico '86, Nord-Irland eller Romania? Det er storinnrykk av nordirer til denne kampen og betydelig mer folk på Wembley enn da England selv ble VM-klare her i oktober. Nærmere 75,000 tilskuere er på plass. Denne gangen er det ingen obskur hertug som foretar hilserunden med spillerne, men i stedet Sir Stanley Rous, den tidligere FIFA-presidenten som etter hvert har rukket å bli 90 år.

Med tanke på at to Home Nations lag møter hverandre, synes jeg at disse oppgjørene burde blitt lagt til andre steder på terminlista enn helt sist. Det er merkelig at UEFA/FIFA ikke har tatt grep her. ENG-NIR burde vært en åpningskamp og returkampen kunne blitt spilt et sted midt i kampprogrammet for å unngå en slik situasjon som nå oppstår. Men nå er det som det er.

Bobby Robson har i alle fall tatt ut dette laget:

ENGLAND
------------------------------- 1. Peter Shilton
2. Gary M. Stevens - 5. Mark Wright - 6. Terry Fenwick - 3. Kenny Sansom
4. Glenn Hoddle - 8. Ray Wilkins (k) - 7. Paul Bracewell - 11. Chris Waddle
------------------------ 9. Kerry Dixon - 10. Gary Lineker

Benk: Gary Bailey (målvakt), Dave Watson, Trevor Steven, Trevor Francis, Tony Woodcock.

Det er to forandringer i startoppstillingen fra seieren mot Tyrkia sist. Kapteinen Bryan Robson pådro seg en lårskade i den kampen og er ikke tilbake ennå. Evertons Paul Bracewell stepper inn på midtbanen til sin andre landskamp. Ray Wilkins tar over som kaptein. Chelseas Kerry Dixon erstatter Mark Hateley på topp som også er ute med skade.


NORD-IRLAND
----------------------------------------- 1. Pat Jennings
-------- 2. Jimmy Nicholl - 4. John O'Neill - 5. Alan McDonald - 3. Mal Donaghy
7. Steven Penney - 8. Sammy McIlroy (k) - 6. David McCreery - 10. Norman Whiteside - 11. Ian Stewart
----------------------------------------- 9. James Quinn

Benk: Jim Platt (målvakt), Gerry Armstrong, Nigel Worthington, Paul Ramsey, Colin Clarke

Billy Bingham gir tillit til de samme elleve som sikret sliteseieren i Romania. Vi får trolig også se laget i samme formasjon med Whiteside trukket ned på midtbanen i en femmer. Den defensive kampplanen blir nok den samme, men her på Wembley får de nordirske stopperne bryne seg på luftsterke Kerry Dixon. En slik spillertype manglet rumenerne da Cămătaru ikke spilte. Det blir interessant å se hvordan stopperne O'Neill/McDonald håndterer dette.

Dommer er svensken Erik Fredriksson, en gammel kjenning som ofte får prestisjefulle oppdrag. På linjene har han med seg landsmennene Göran Lundberg og Ulf Eriksson. Sistnevnte lyder som et kjent navn og litt googling bekrefter at denne mannen var VM-dommer i 1978, da som hoveddommer. Rutinert trio, altså.

Vi er klare for avspark.

eng-nir-01: Billy Bingham må roe seg ned med en pipe før avspark.

 

[mikemodano]

Det er pause på et forholdsvis sparsommelig besatt Atatürk-stadion i İzmir, og oppskriftsmessig står det 2-0 til gjestene. Det er Romania som styrer og stort sett gjør som de vil, og i perioder drar de tempoet ned og hviler med ballen i laget. Tyrkia evner ikke å skape det store framover, og har ikke maktet å sette Lung på særlige prøver de første 45. Like fullt kom de til en mulighet allerede i det åttende minutt, da en Rıza-corner fra venstre fant pannebrasken til en helt umarkert Şenol, men litt forstyrret av et par rumenske bevegelser foran seg greide han ikke å styre ballen mot mål fra sju-åtte meters hold.

Vi ser tyrkerne i en 4-4-2-variant denne gangen, der de opererer med en diamant på midten:

........................................1. Okan Gedikali
........................................5. Yusuf Altıntaş
2. Müjdat Yetkiner - 4. İsmail Demiriz - 3. Erdoğan Arıca (k)
8. Metin Tekin - 6. Rıza Çalımbay - 10. Şenol Çorlu - 7. Ünal Karaman
................................11. Selçuk Yula - 9. Tanju Çolak

Okan fra Gençlerbirliği, landslagsdebutant, blir Tyrkias fjerde målvakt på åtte kamper i denne kvaliken (Yaşar 4, Arif 2, Erhan 1). Jeg ser ikke vekk fra at han kan være i slekt med den kommende landslagsforsvareren Gökhan Gedikali (debut et par år senere), også fra Ankara-klubben. Müjdat får forsøke seg på høyreback for det jeg vil mene er første gang i dette kvalikspillet, og hvor mange posisjoner har han vært innom da? Fire, tror jeg. Bakerst ligger Yusuf sentralt som en form for libero, mens han har İsmail i en forstopperrolle framfor seg. Ute på venstresiden bærer Erdoğan kapteinsbindet for aller første gang i det som er hans 27. landskamp. På midten er det Beşiktaş' Rıza som ligger som den balanserende sentralt. Han landslagsdebuterte som 18-åring under kvalifiseringen for Spania '82 (i et 2-0-tap på Island), og hadde også startet i hjemmetapet for Finland som sin eneste deltakelse i den pågående kvaliken. Med seg i midtbanens sentrum har han Şenol i skaperrollen med trøye #10. Metin ligger til høyre, mens Ünal er å finne på venstreflanken. De er forholdsvis posisjonstro, tyrkerne. På topp ser vi ikke all verden til Tanju, mens makker Selçuk greier å dra en redning ut av Lung i første omgangs siste spilleminutt når han har snappet ballen fra en lite observant Bölöni og fikk skutt fra inne i feltet, om enn litt skrå vinkel til venstre.

Romania kjenner vi som et slags 4-3-2-1-mannskap etter hvert:

.............................................1. Silviu Lung
....................................3. Costică Ștefănescu (k)
2. Ştefan Iovan - 6. George Iorgulescu - 4. Ilie Bărbulescu
...5. Mircea Rednic - 10. Ladislau Bölöni - 8. Michael Klein
........................11. Gheorghe Hagi - 7. Marcel Coraș
...........................................9. Victor Pițurcă

Ingen større overraskelser her, altså. Av betydning er det at den innflytelsesrike Ștefănescu er tilbake og kan styre troppene fra sin liberopost. Det var ikke helt det samme med Iovan i den rollen sist. Bărbulescu erstatter Craiovas Ungureanu som venstreback uten at vi merker noen større forskjell. Han er bidragende offensivt når Romania gjør seg brydd med å angripe, hvilket de i avtakende grad gjør etter 2-0-målet. I motsetning til Ungureanu er Bărbulescu temmelig enfotet. Midtbanetreeren kjenner vi etter hvert godt. Bölöni ligger som vanlig i dypet og holder i taktstokken. Det er sjelden han gidder å ta seg ut av krabbegiret, og som nevnt er han lite oppmerksom idet vi er på vei inn i tilleggstid på tampen av første omgang når Selçuk stjeler ballen fra ham. Da er det greit med løpegutter som de arbeidssomme Rednic og Klein rundt ham. Av de to offensive midtbanemennene trekker Hagi mer mot høyre, mens vi ofte ser Coraș, som kanskje har vært deres beste spiller nå når han er tilbake i en rolle som kler ham bedre enn hva spissplassen sist gjorde, plage hjemmelagets høyreback Müjdat i samspill med både Bărbulescu og Klein. Venstresiden har vært mer framgangsrik enn den høyre. Pițurcă på topp holdes i tømmene av İsmail, og har ikke greid å sette noe større avtrykk så langt.

Romania holder på å gå i ledelsen allerede etter fire minutter når Coraș mottar ballen et lite stykke inne på tyrkisk halvdel, og når han beveger seg framover åpner det seg opp foran ham, der ingen tyrkere går i. Sportul Studenţesc-esset kommer seg helt inn i feltet og får avsluttet lavt mot Okan som har kommet ut. Målvakta får en fot på ballen og forhindrer at den går i mål. Ti minutter etter står det 1-0 til gjestene når Metin har vært ufin med Klein ute på rumensk venstrekant, og frisparket greier ikke hjemmelaget å håndtere ordentlig. Hagi slår inn, Okan får bare en neve på innlegget som leter seg ut til Iovan til høyre i feltet sett med rumenske øyne. Han slår lavt inn sentralt, der både Pițurcă og Coraș forsøker å styre ballen mot mål uten å få treff. Umarkert står imidlertid stopperen Iorgulescu foran gapende bur, og for ham er det bare å sette foten til for å gi rumenerne ledelsen. Kun minuttet senere tar Hagi seg inn i feltet på det han vil kalle skuddhold, selv om han ikke er mange meterne fra dødlinja. Okan får slått avslutningen ut til kast.

De gjør stort sett som de vil, rumenerne, som ikke uventet er klart det beste laget. Ikke at de alltid virker superinspirert, men Tyrkia har uansett ikke kapasitet til å straffe dem på noe vis. Tempoet er ikke urovekkende høyt, men det skal komme et andre rumensk mål etter 28 minutter når målscorer Iorgulescu transporterer ballen inn på hjemmelagets halvdel og slår opp mot Coraș, som med mann i ryggen vinkler på ett tøtsj ut mot Rednic. Indreløperen kommer seg til dødlinja etter altfor enkelt å ha lurt Yusuf, der han slår 45 grader tilbake på Coraș. Omgangens mann støter inn 2-0 i uvoktet nett.

Vi får ett gult kort på hvert lag: Hos Romania er det nettopp Coraș som etter 23 minutter blir tiltalt av Roth for å ha kommet med en liten (og ganske uskyldig utseende) ettersleng med overkroppen mot Erdoğan, mens Müjdat 12 minutter senere havnet i synderegisteret etter å ha hopptacklet Bărbulescu inne i rumensk felt. Den forseelsen kvalifiserte nok for gult i større grad.

Vi hører at det stadig står 0-0 i London. Romania trenger hjelp fra engelskmennene. Vil de få det etter hvilen?

1724 - litt uvisst nøyaktig hvem arrangøren forsøker å tekkes her
1725 - det marsjeres ut til hornmusikk
1728 - den rumenske elleveren under avspilling av nasjonalhymnen deres
1730 - ditto den tyrkiske. Det er kanskje ikke like enkelt for alle å dra disse navnene på rams
1733 - Mircea Lucescu til høyre på den rumenske benken. Treneren hadde neppe altfor høy puls i løpet av de første 45
1735 - den tyrkiske trenerduoen er stadig Coşkun og Ziya, de to herrene lengst til venstre
1740 - Rıza Çalımbay og første omgangs store spiller Marcel Coraș
1747 - her gjør Coraș Romanias andre mål
1754 - Müjdat må betuttet konstatere at dommeren har ført navnet hans inn i sorteboken
1756 - han har ingen brautende framtoning den rumenske kapteinen og liberoen Costică Ștefănescu. Fin type

 

[jakral]

Avspark første omgang. Til tross for min egen nitidige gjennomgang av billedmateriale i alle puljer på første side i tråden, har jeg innbilt meg at dette oppgjøret finnes på tuben i samfulle 90 minutter. Så heldige er vi ikke. Vi får nøye oss med et sammendrag på 40 minutter. Det finnes en privatlandskamp England spilte på Wembley samme år mot den irske republikken tilgjengelig i full lengde, som jeg har forvekslet med via ulike søk tidligere i denne gruppa.

Vi får drøyt 13 minutter med inntrykk fra første omgang av England mot Nord-Irland. John Motson melder fra kommentatorboksen tidlig i klippet at "It's almost practice match speed at the moment". Det er vanskelig å være uenig i det. Det er ikke mye til hardt eller aggressivt spill på jakt etter VM-poeng vi ser. Ingen har det travelt når ballen er ute av spill heller. Klokka er begge lags beste venn. England kan føre ballen dypt inn på nordirsk banehalvdel før presset kommer. Jimmy Quinn løper for seg selv der framme i den forventede 4-5-1 formasjonen til Bingham. Han er ikke i stand til å skape noe ugagn på egen hånd. Nord-Irland skal helt åpenbart forsøke seg med samme medisin som var effektiv mot Romania i București.

En av dem som hadde en stor kamp der var 40-åringen Pat Jennings. Glenn Hoddle tester plutselig skuddfoten fra noen og tjue meter og tvinger Jennings ut i full strekk med en strålende redning oppe i krysset. Det er vanskelig å tro at keeperveteranen har lagt opp på klubbnivå, men det gjorde han ved sesongslutt for Arsenal i mai '85. Nå holder han formen ved like med å spille reservelagsfotball for Tottenham. Nord-Irlands vellykkede VM-reise hittil har gjort at Jennings vil avslutte karrieren i Mexico hvis muligheten byr seg. Akkurat nå har de grønnhvite et godt nok resultat inne til å realisere den drømmen.

Nord-Irland har marginene med seg ved at England brenner et par fete sjanser i slutten av omgangen. Kerry Dixon leter seg inn bak backrekka til nordirene og får en ball perfekt servert av Hoddle, men Chelsea-spissen mislykkes med en komisk dårlig heading langt utenfor, helt umarkert fra sju meter. Motson mener Dixon ville scoret om det hadde vært på Stamford Bridge i Chelsea-drakt. John O'Neill er den stopperen som har vært oppe i et par tøffe luftdueller med Dixon tidligere i kampen og klart seg bra.

Sekunder før pause slår Ray Wilkins en glimrende gjennombruddsball til Gary Lineker, som skyter utenfor alene med Jennings. Også dette en ukarakteristisk miss fra en ellers treffsikker spiss. La det være sagt: England prøver i alle fall utover i denne omgangen når gjestene legger seg dypt i ramma. Det er ikke noe som åpenbart tyder på at de vil hjelpe naboene til det ene poenget, selv om det har vært slurvete avslutninger ved et par tilfeller. Vi leser fra Izmir at Romania leder 2-0 halvveis, et resultat som setter press på Nord-Irland til å få med seg noe fra Wembley.

Pause: England - Nord-Irland 0-0.

eng-nir-02: Kerry Dixon. En trussel i lufta, men puslete foran i mål i første omgang.
eng-nir-03: Pat Jennings viser bra rekkevidde når han plukker frem denne fine redningen fra et Hoddle-skudd.

 

[mikemodano]

Den andre omgangen i İzmir blir et pliktløp. Romania gjør 3-0 åtte minutter etter pause når Hagi pirker et indirekte frispark fra 26-27 meter framover for høyreback Iovan, som får god vristtreff slik at ballen smyger seg inn helt nede ved venstre stolperot. Var Okan dekket av muren sin? Målvakta reagerte sent. Uansett betyr det ikke all verden. Romania er for gode til å ikke vinne, selv om de skal slippe seg ned og etter hvert la hjemmelaget styre og stelle. Det virker som om gjestene er godt orienterte underveis om det som hender i England, for det er lite sprut og entusiasme å spore jo mer klokka nærmer seg full tid. De er ganske uinspirerte den siste halvtimen, rumenerne, og det er ingen som virkelig står fram i noen retning. Man ser også enkelte ukarakteristiske ballmist fra folk som Ștefănescu og Bölöni, og Hagi har heller ingen tenning lenger. Det er mulig Lucescu forsøker å få inn litt gnist gjennom å ta av Pițurcă for Cămătaru 20 minutter etter pause, men det hjelper lite. Craiova-spissen er også en type som trenger at det står litt på spill for å tenne til. Her foregår det meste av hva Romania foretar seg i krabbegir.

Tyrkia vil gjerne gi hjemmepublikum en ålreit avslutning på det som for deres del har vært ei heller begredelig kvalifisering. Poenget hjemme mot Nord-Irland er deres eneste på åtte forsøk, men de snaut 20 000 frammøtte får i det minste kvalikens andre scoring å glede seg over når Metin header hjem Erdoğans cross fra venstresiden etter et hjørnespark. Det står 1-3 med tolv minutter igjen å spille. Ikke at Tyrkia på noe tidspunkt så ut som om de ville være i stand til å komme i kapp, til tross for en sløv motstander. Før reduseringen hadde de stort sett kun hatt ufarlige langskudd å komme med, og først når kampuret er i ferd med å bikke 90 byr det seg en ordentlig sjanse for ytterligere redusering når Iorgulescu klarerer et Ünal-framspill mot Metin rett i Bărbulescu. Ballen havner i føttene på Metin, men Lung er fint ute og avskjærer vinkelen. Tyrkeren stresser i avslutningsøyeblikket, og Lung kan redde i fast grep.

Det er en forglemmelig omgang vi er vitne til. Et Romania som virkelig hadde behøvd scoringer ville ha feid over denne Tyrkia-utgaven, som er like skjør og porøs som vi har sett tidligere i kvalifiseringen. De er nødt til å gjøre et bytte etter at Şenol kjenner det rykke til å baksiden av låret etter et distanseskudd. İsmail Kartal, en av mange Fenerbahçe-menn i denne epokens Tyrkia, får den siste snaue halvtimen på midtbaneplass. Hos Romania får også Ion Geolgău slippe til med sju minutter på tampen når Coraș får beskjed om å sette seg.

Ved kampslutt tusler rumenerne slukkøret av matta. De vet at det ender 0-0 på Wembley, og med det blir de hjemmesittere neste sommer. Det helt unødvendige hjemmetapet for Nord-Irland ble avgjørende. De får heller gå i seg selv snarere enn å lete etter unnskyldninger. De led jo faktisk nederlag i begge kampene mot ulsterfolket.

Da er det bare å vente på rapporten fra Wembley før vi setter sluttstrek for pulje 3. Huff, for et antiklimaks dette ble.

1758 - Hagi og Klein pønsker ut trekket som skal gi Iovan (2) 25-åringens første landslagsmål
1761 - Şenol halter av med mistenkt strekkskade
1762 - İsmail Kartal får sin tredje opptreden i denne kvaliken
1764 - Pițurcă overlater spissplassen til Cămătaru med et slapt håndtrykk
1766 - Lucescu raser etter baklengsmålet
1768 - ballen leter seg inn ved Lungs venstre stolpe når Metin har headet fra Erdoğans cross

 

[jakral]

Kampbildet i andre omgang er det samme som før pause. Nord-Irland ligger dypt og England har ballen og leter etter åpninger. Vi får 17 minutter med bilder fra de siste femogførr, så det er en viss usikkerhet knyttet til når de ulike situasjonene oppstår. England får en kjempesjanse når Gary M. Stevens sleivlobber et innlegg over Jennings i retning bortre stolpe, men Alan McDonald redder på streken like før Lineker kan tuppe ballen i mål.

Nå gynger Bingham nervøst frem og tilbake på stolsetet sitt. Han ser at det må inn nye bein med defensive fibre for å demme opp for de engelske angrepsbølgene. De samme byttene som i borteseieren mot Romania blir foretatt. Når timen passeres ofres den unge kantspilleren Steven Penney for Gerry Armstrong, som er fysisk mer robust. Etter 72 minutter forlater den andre kantspilleren Ian Stewart banen til fordel for Nigel Worthington.

McCreery, McIlroy og Whiteside jobber som besatt sentralt for å stenge rom og hindre Wilkins og Hoddle fra å slå avgjørende stikkpasninger inn bak forsvarslinja til kjappe Lineker. Dette lykkes de med. Etter hvert gjenstår bare luftveien og langskudd. X-faktoren med trøtte nordirske bein, som gjør at enkelte kan miste konsentrasjonsevnen, må heller ikke glemmes. Jimmy Nicholl holder på å score selvmål, men Jennings er våken og får vippet ballen rundt stolpen.

Etter 85 minutter slår Kerry Dixon alle i lufta og hans heading har retning mål. Ballen kommer med en vemmelig bue som Jennings likevel får fingrene på og dytter til corner. Presset til England er massivt i sluttminuttene. Kerry Dixon får en mulighet til like etter og sparker hull i lufta på en ball som faller ned i føttene på ham seks meter fra mål. John Motson melder at disse bildene er de ikke glade for å se i Øst-Europa.

Det oppstår en mulig handssituasjon i sluttsekundene når Whiteside bruker brystet/overarmen til å ta med seg ballen ut av eget straffeområde, men ingen reagerer. Jeg mistenker at det ville blitt større reaksjoner hvis begge lag hadde hatt noe å spille for.

Og dett var dett. Nord-Irland holder ut og kvalifiserer seg til VM i Mexico. Når de har vunnet både hjemme og borte mot sine direkte rivaler Romania, er det ingenting å si på at Billy Binghams gjeng tar VM-billettene.

England - Nord-Irland 0-0.


TABELLEN
England --------- 8 --- 4 -- 4 -- 0 ---- 21-2 --- 12 (VM-klare)
Nord-Irland ---- 8 --- 4 -- 2 -- 2 ----- 8-5 ---- 10 (VM-klare)
Romania -------- 8 --- 3 -- 3 -- 2 ---- 12-7 --- 9
Finland --------- 8 --- 3 -- 2 -- 3 ----- 7-12 --- 8
Tyrkia ----------- 8 --- 0 -- 1 -- 7 ---- 2-24 --- 1

eng-nir-04: Binghams første bytte. Steven Penney ut og ringreven Gerry Armstrong inn.
eng-nir-05: Ray Wilkins, Englands kaptein for dagen.
eng-nir-06: Mexico, here we come! Nordirsk seiersglede etter sluttsignalet.
eng-nir-07: Pat Jennings, fotografenes yndling. Hans bidrag i de to siste bortekampene mot Romania og England har vært enorme. To avgjørende smultringer.

 

[jakral]

Målpoeng (mål + assist) - UEFA gruppe 3

7 (4 + 3) - Gheorghe Hagi (Rom)
6 (5 + 1) - Bryan Robson (Eng)
5 (4 + 1) - Mark Hateley (Eng)
4 (3 + 1) - Mika Lipponen (Fin)
4 (1 + 3) - Viv Anderson (Eng)
3 (3 + 0) - Gary Lineker (Eng)
3 (3 + 0) - Tony Woodcock (Eng)
3 (3 + 0) - Norman Whiteside (Nir)
3 (3 + 0) - Rodion Cămătaru (Rom)
2 (2 + 1) - John Barnes (Eng)
2 (2 + 0) - Jari Rantanen (Fin)
2 (1 + 1) - Kenny Sansom (Eng)
2 (1 + 1) - Chris Waddle (Eng)
2 (1 + 1) - Gerry Armstrong (Nir)
2 (1 + 1) - Ștefan Iovan (Rom)
2 (0 + 2) - Gary M. Stevens (Eng)
2 (0 + 2) - Leo Houtsonen (Fin)
2 (0 + 2) - Mircea Rednic (Rom)
1 (1 + 0) - Glenn Hoddle (Eng)
1 (1 + 0) - Ari Hjelm (Fin)
1 (1 + 0) - Ari Valvee (Fin)
1 (1 + 0) - John O'Neill (Nir)
1 (1 + 0) - Martin O'Neill (Nir)
1 (1 + 0) - Jimmy Quinn (Nir)
1 (1 + 0) - Marcel Coraș (Rom)
1 (1 + 0) - Ion Geolgău (Rom)
1 (1 + 0) - Gino Iorgulescu (Rom)
1 (1 + 0) - Dorin Mateuț (Rom)
1 (1 + 0) - Metin Tekin (Tur)
1 (1 + 0) - İlyas Tüfekçi (Tur)
1 (0 + 1) - Terry Butcher (Eng)
1 (0 + 1) - Mark Chamberlain (Eng)
1 (0 + 1) - Ray Wilkins (Eng)
1 (0 + 1) - Peter Withe (Eng)
1 (0 + 1) - Jukka Ikäläinen (Fin)
1 (0 + 1) - Pauno Kymäläinen (Fin)
1 (0 + 1) - Mal Donaghy (Nir)
1 (0 + 1) - John McClelland (Nir)
1 (0 + 1) - Sammy McIlroy (Nir)
1 (0 + 1) - Jimmy Nicholl (Nir)
1 (0 + 1) - Ian Stewart (Nir)
1 (0 + 1) - Erdoğan Arıca (Tur)

Vi har ett selvmål også, Gino Iorgulescu (Rom) borte mot Nord-Irland. Vi har ingen uavklarte assister i denne gruppa. Alt her skal være komplett når det gjelder målpoeng.

Da er UEFA gruppe 2, 3, 4, 6 og 7 gjennomgått i denne tråden. Det er gruppe 1 (Polen, Belgia, Albania, Hellas) og gruppe 5 (Ungarn, Nederland, Østerrike, Kypros) som gjenstår. Sistnevnte gruppe jobbet @mikemodano riktignok seg igjennom i Magyarország-tråden.

 

[mikemodano]

Sekunder før pause slår Ray Wilkins en glimrende gjennombruddsball til Gary Lineker, som skyter utenfor alene med Jennings.

Det er nærmest en sjokkerende miss av en kar som Gary Lineker. For all del: Han er kun 24 ennå og gjør kun sin tiende landskamp, men likevel. Jeg vil mene dette er den største muligheten blant alle de engelske sjansene. Det ser utgjort ut at England aldri får inn et mål mot nordirene, selv om det kanskje ikke er helt på nivå med de mulighetene rumenerne radet opp mot samme opponent i sin hjemmekamp. Og ja, gammer'n i buret skal for all del ha sin bit av kaka for at Nord-Irland maktet å ta seg til et andre strake verdensmesterskap. 40 år og reservelagsfotball. Da er det imponerende å være så fleksibel som han framsto gjennom flere av sine redninger på Wembley.

Takk for assistredegjørelsen også fra denne pulja. Bare fordi jeg er nysgjerrig: Var det Iovan som ble registrert med assist for Iorgulescus 1-0 i Tyrkia? Eller fikk Coraș for sin tøtsj rett forut for scoringen?

En liten oppsummering av de fem nasjonene:

England:
De gjorde hva som var forventet av dem, men til tross for den imponerende målforskjellen: Kanskje heller ikke så fryktelig mye mer? Jo, de var klart det førende laget i de to uavgjortkampene hjemme, men fikk kjørt seg ordentlig da de var heldige og fikk med seg 0-0 i București. 1-1 mot finske part-timers var heller ikke nevneverdig sprekt. De fikk i gang folk som de spennende angriperne Hateley og Lineker, mens andre, som Francis og Woodcock, er i ferd med å fases ut. På midten viste Hoddle og Wilkins at de evner å samarbeide, og kanskje er det denne inverterte rollen litt ute på høyresiden som blir førstnevntes tumleplass framover. Han er 28, og har i alle fall én kvalik til i seg, muligens også to. 'Captain Marvel' er stadig en viktig skikkelse, og disse skadeproblemene hans får England bare finne seg i å leve med. Ellers har unge Wright absolutt sett ut som et interessant stopperprospekt, selv om han har hatt litt konsentrasjonssvikt innimellom i enkelte kamper. Selv Fenwick så ut som en landslagsspiller mot slutten av denne kvalifiseringen, der Butcher mistet Englands tre siste. På venstreflanken virket Waddle og befinne seg hakket framfor Barnes i køen på tampen, selv om Spurs-vinga fint også kan smette over på høyresiden slik at de begge kan starte samtidig. Det er et solid lag, absolutt, men har de det i seg å kopiere heltene fra hjemmebane i '66? Jeg vet ikke helt.

Nord-Irland:
Det var en kjempeprestasjon å havne foran Romania, og prestasjonen i prestasjonen var nødvendigvis de to gevinstene mot rumenerne. Nå kom de to poengene i București med mer enn bare en handlepose med tur, men på hjemmebane i kvalikåpningen viste nordirene hvordan de på sitt beste kan framstå. Tro hvordan de vil fikse det generasjonsskiftet som er i ferd med å trenge seg på når folk som Jennings, McClelland, McIlroy, Armstrong, Hamilton med flere må fases ut? Vel, de har i det minste et VM-sluttspill å se fram mot før de behøver å røre ved slike problemstillinger. Nettopp Jennings presterte på velkjent nivå kvaliken igjennom. McClelland framsto som den samlende skikkelsen sentralt i forsvaret, men mistet jo de to avsluttende nøkkelkampene, der de sannelig fikk en ny helt i form av QPRs McDonald. I ly av disse to hadde man den stødige O'Neill fra Leicester som gjorde grovjobben, noe man også kan si om Donaghy på venstrebacken, der han knapt var over midtlinja kvaliken igjennom. På midten var McIlroy nestoren, mens en kar som (Martin) O'Neill kun var å se i de tre første kampene, alle som kaptein. Folk som Ramsey og McCreery bidro, og så viste Bingham at Whiteside er i stand til å gjøre en jobb på midten så vel som framme da han valgte seg 4-5-1 i de to avgjørende bortekampene. Vi så Stewart i lysende form ute til venstre innledningsvis, mens høyreflanken muligens voldte trenerne noe mer hodebry. Penney er kanskje ikke framtiden her?

Romania:
Fra EM-deltakelse i '84 til hjemmesittere neste sommer. Det må være fryktelig tungt for Lucescu og hans medsammensvorne i trenerapparatet til rumenerne. Så hva gikk galt? Det er lett å peke på de to tapene mot Nord-Irland: Disse ble naturligvis til slutt avgjørende for hvilket lag av de to som kvalifiserte seg. I hjemmeoppgjøret, der det utrolig nok endte 0-1, manglet samlende skikkelser som kaptein Ștefănescu og Cămătaru, førstevalget på topp, noe som ble skjebnesvangert. I Belfast var det et defensivt skjørt Romania som opplevde å få tre støt i baken før alvoret gikk opp for dem; da var det for sent. I mellomtiden spilte de to ganger om uavgjort mot England, et England jeg vil påstå de kanskje sågar slo på poeng over disse to møtene dersom vi benytter en boksereferanse, i tillegg til å hamle opp med gruppas to jumbolag hjemme. Ett poeng i Finland var ett mer enn hva nordirene maktet. Siste kveld ble den slappe gevinsten i İzmir uten betydning. Når vi ser en 20 år ung Hagi toppe jakrals målpoengliste for UEFA-sonens kvalikpulje 3, så forstår vi hvilket unikum han var allerede på dette tidspunktet. Ham skal de bygge en offensiv rundt framover. Bölöni, sine snart 33 år til tross, har signalisert at han fortsetter på landslaget, mens den snart 35 år gamle liberoen Ştefănescu er ferdig. Romania trenger en ny libero. Blir det Iovan, som fikk tilliten der mot Nord-Irland hjemme? Han har i så fall mye å lære, og må gjøre det på kort tid. På midten vil folk som Rednic, Klein og forhåpentligvis Coraș stadig bidra mye, og så håper og tror jeg at den spennende Mateuț kan slå til og ta steget fullt ut til internasjonalt nivå. Ungureanu står en kvalik til som venstreback.

Finland:
Hvilken enorm fjær i hatten for hovedtrener Kuusela at Finland ble stående uten hjemmetap i et sjikt som dette: 2-2-0 registrerte de fordelt på sine tre åsteder (Pori, Helsinki og Tampere), og spesielt de to tett påfølgende 1-1 mot England og Romania på forsommeren i '85 imponerte meg. Fysisk sto finnene, som ventet, godt, men det skortet en del på individuelle ferdigheter, slik vi også hadde sett for oss. Da de hadde spilt sin siste av åtte kvalikkamper, 1-0-gevinsten hjemme mot Tyrkia, lå finnene som nummer to på tabellen. Det var klart av flere årsaker at de ikke ville ende der, men å gjøre seg gjeldende i sammendraget så sent i pulja var en gedigen prestasjon for et landslag stort sett bestående av glade semiproffer. Deng fikk de i tre av fire utekamper, men 2-1 i Antalya var en solid bedrift. Huttunen i mål var jevnt ok, Kymäläinen en kaptein og en samlende skikkelse i forsvaret man kunne feste lit til, og så viste seg Kuuselas 5-3-2 å tåle en støyt, selv om de ikke helt uventet gikk opp i limingen i London og i București. Litt bekymringsverdig var det kanskje at ikke Petäjä la beslag på venstrebackplassen, der finnene var nødt til å hente inn igjen erkeveteranen Nieminen for andre halvdel av kvaliken? På midten hadde de et par av sine aller beste i playmakeren Rautiainen, med en storveis sesong i den krevende vesttyske øversteligaen i 84/85, og indreløperen Ukkonen, og også den arbeidssomme Houtsonen, som vikarierte i kapteinsrollen med bravur, hadde en god kvalik både som indreløper og som stopper, sine tempoproblemer til tross. Fremst benyttet man seg helst av 'little and large'-kombinasjonen Lipponen/Rantanen. Tre mål ble det på den litt spedlemmede 21-åringen fra TPS, noe som må sies å være meget godt levert av en finsk spiss i ei kvalifisering.

Tyrkia:
Tre trenere, fire målvakter og ett spillemål på åtte kamper: Tyrkerne var dessverre aldri ordentlig med på eventyret denne pulja ellers bød på. I alle fall ikke i spesielt positiv forstand. Lista ble lagt allerede i første kamp, der det ble tap hjemme for den av de øvrige nasjonene de kanskje burde ha kommet på talefot med, nemlig Finland. İlyas' straffescoring, reduseringen til 2-1, skulle forbli deres eneste fulltreffer til andre omgang av siste kamp. De hadde flere spillere med et velutviklet teknisk repertoar, men som vi fikk se når man møtte fysisk robuste nasjoner, så ble det natta så snart de hadde fått ett i sekken. Ofte framsto tyrkerne som taktisk naive, både kollektivt og også individuelt, og forbedringspotensialet er stort selv om det også er en del å bygge på. Nå har ikke jeg gjort nedtegnelser for hvilke spillere som ble benyttet underveis, men tyrkernes antall var utvilsomt det største. Det var, slik jeg har nevnt et par ganger tidligere, ikke all verden til rød tråd å spore i laguttakene, men i det minste ble en del yngre spillere testet ut underveis. Iallfall noen av disse har potensiale til å gjøre det skapelig også internasjonalt. Fenerbahçe viste gjennom å slå ut de regjerende franske seriemesterne i serievinnercupen på sensommeren i '85 at det tross alt finnes spennende råmateriale å arbeide med, og så får en håpe for deres del at de makter å samle og forvalte disse spennende spillerne og deres potensiale til det beste for landslaget, som kanskje sorterer litt som B-vare i hjemlandet målt opp mot klubbfotballen. Min urangerte topp 3-liste for tyrkerne i denne kvaliken: Metin, Hasan (Vezir) og Yusuf.

Det er vel pulje 1 som nå står for tur? Som du sier, jakral, så var jeg gjennom hele pulje 5, om enn delvis i det forrige forumet og ellers i 'Magyarország'-tråden her hos Diskutopia, men om du tenker at en ny gjennomgang er på sin plass, så har jeg lite imot å bli med på det. Ungarn i 84/85 er noe av det aller kjekkeste kontinentet har å by på, og det er neppe heller motforestillinger mot å se verken nederlendere eller østerrikere. Likevel vil jeg ta til orde for at vi starter med å reise til henholdsvis Brussel og Zabrze for gruppe 1s to åpningsoppgjør 17.oktober 1984: Belgia-Albania og Polen-Hellas. Seks av tolv oppgjør her ligger allment tilgjengelig via Youtube, mens jeg har sikret meg ytterligere to (grekernes hjemmekamper mot Albania og Polen). Fem av seks for polakkene og hellenerne, fire av seks for belgierne, samt to av seks for albanerne er hva vi sitter igjen med av hele partier. Det er leit å ikke ha den albanske superskrellen mot Belgia tilgjengelig i all sin prakt, men det er hva det er.

 

[mikemodano]

I går satt denne populære eksberten i det finske Viasat-studioet.

 

[jakral]

Takk for assistredegjørelsen også fra denne pulja. Bare fordi jeg er nysgjerrig: Var det Iovan som ble registrert med assist for Iorgulescus 1-0 i Tyrkia? Eller fikk Coraș for sin tøtsj rett forut for scoringen?

Den ga jeg til Iovan etter å ha sett bildene og i tillegg lagt vekt på ditt referat noen innlegg opp i tråden: "Okan får bare en neve på innlegget som leter seg ut til Iovan til høyre i feltet sett med rumenske øyne. Han slår lavt inn sentralt, der både Pițurcă og Coraș forsøker å styre ballen mot mål uten å få treff. Umarkert står imidlertid stopperen Iorgulescu foran gapende bur, og for ham er det bare å sette foten til for å gi rumenerne ledelsen. "

EDIT: I statstikken over målpoeng har det sneket seg inn en liten regnefeil. John Barnes skal ha 3 poeng for sine (2+1) ikke 2 som det står i lista. Barnes står likevel på riktig plass i rankingen.

Likevel vil jeg ta til orde for at vi starter med å reise til henholdsvis Brussel og Zabrze for gruppe 1s to åpningsoppgjør 17.oktober 1984: Belgia-Albania og Polen-Hellas.

Ja, det har vel vokst frem en slags enighet over tid om at Gruppe 1 er neste nå. Innleggene dine om kampene fra Gruppe 5 i Magyarország-tråden, synes jeg bør limes inn her slik at vi får en komplett gjennomgang av hele UEFA-kvaliken, men dette kan kanskje gjøres helt til slutt slik at evt. andre kan fylle på med sine inntrykk.

I går satt denne populære eksberten i det finske Viasat-studioet.

Likner på Pasi Rautiainen.