Norske kritikere sparer ikke på superlativer om filmer som er asiatiske. Coveret på "The Assasin" er prydet med en lang rekke seksere.
Derfor har jeg kjøpt en del Blu-ray'er for mange år siden, men de blir aldri sett fordi jeg ikke orker mer enn ganske kort stund - de er dørgende kjedelige alle sammen. Finnes ikke humor og gode replikker.
Gjelder også filmer som "Flyvende dolker" og "Letters from Iwo Jima" (Jada, jeg vet hvem som er regissøren) - ALLE jeg har forsøkt å se.
Dvs filmer som i utgangspunktet skulle være seriøse og bra filmer.
(Må innrømme at jeg som mange andre har sett Bruce Lee og Jackie Chan filmer i yngre dager. Greit underholdende.)
Men disse seriøse greiene er så latterlige grunnet sære asiatiske kulturelle uttrykk.
Masse ære, respekt, underdanighet, selvhøytidelighet, bukking og skraping, sagn, visdomsord osv.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt meg på disse filmene, bare for å gi opp - igjen. Overhypet eller hva?
Derfor har jeg kjøpt en del Blu-ray'er for mange år siden, men de blir aldri sett fordi jeg ikke orker mer enn ganske kort stund - de er dørgende kjedelige alle sammen. Finnes ikke humor og gode replikker.
Gjelder også filmer som "Flyvende dolker" og "Letters from Iwo Jima" (Jada, jeg vet hvem som er regissøren) - ALLE jeg har forsøkt å se.
Dvs filmer som i utgangspunktet skulle være seriøse og bra filmer.
(Må innrømme at jeg som mange andre har sett Bruce Lee og Jackie Chan filmer i yngre dager. Greit underholdende.)
Men disse seriøse greiene er så latterlige grunnet sære asiatiske kulturelle uttrykk.
Masse ære, respekt, underdanighet, selvhøytidelighet, bukking og skraping, sagn, visdomsord osv.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt meg på disse filmene, bare for å gi opp - igjen. Overhypet eller hva?
Sist redigert: