NHL - Sesongtråd 23/24

Grittys Chromeback · 16 Jul 2023

Da skal vi flytte oss ut i fra Metro, og jeg begynner å gå ut på tynn is.

Neida.
Joda.
Neida.

Men vi skal flytte oss til Pacific Division, og vi skal til laget jeg "alltid" valgte som liten da jeg spilte NHL-spillene fordi logoen er en av ligaens absolutt kuleste logoer og entréer. San Jose Sharks.

San Jose Sharks har en av de mer brokete oppstartene i NHL sin historie. Der de andre lagene som regel har startet opp via en Expansion draft eller at laget har blitt flyttet, så er San Jose en kombinasjon av dette, da eiere George og Gordon Gund fikk avslått sin søknad om å flytte Minnesota Nort Stars til San Franciso Bay Area. Som et kompromiss fikk Gund-brødrene selge North Stars til en NHL-godkjent kjøper, mens de selv fikk kjøpe ett expansions lag i San Jose for $50m. Som en del av expansion draften i 1991 hadde brødrene også fått godkjent at de først skulle få velge fra Nort Stars sin tropp i draften, før det så åpnet opp for resten av lagene i ligaen. Brødrene solgte Minnesota North Stars til ett konsern bestående av Howard Baldwin, Morris Belzberg og Norman Green for $31.5m. Senere fikk Green fullt eierskap over laget etter en serie med diverste henvendelser og uenigheter, og da Green fikk dette ble Minnesota North Stars flyttet til Dallas etter 92/93 sesongen, og vi kjenner de i dag som Dallas Stars.
San Jose holder til daglig til i SAP Center, eller The Shark Tank som det også blir kalt.
Altså, hva er det ikke å like med denne klubben?

Når det kommer til prestasjonene på isen er det vært en historikk uten de helt store oppturene. De har riktignok vunnet divisjonen sin ved seks anledninger, og de har også stukket av med The President Trophy tilbake i 08/09, men de har tilgode å vinne bøtta. I 15/16 sesongen fikk de imidlertid kjenne på følelsen av å være i nærheten, da de tapte mot Crosby og Penguins i finalen.

Status for 2023 er at laget står med et spørsmål om hvor veien skal gå videre. Før 22/23 sesongen ansatte Sharks tidligere New York Rangers hovedtrener David Quinn som sin nye sjef på benken.

Og med det er Sharks ved ett veiskille, for de er verken ved det punktet at de har en full rebuild eller ved at de er en contender, og det ser heller ikke ut til at de går den ene eller den andre veien.

Med ligaens fjerde dårlige record i fjor, så skulle man tro at laget var inne i ganske stor rebuild, men Sharks har aldri hatt en hard rebuild i løpet av sine 31 år i ligaen og det kommer nok ikke til å skje heller.

Et problem man har fått med Quinn var at han i New York aldri fant faste rekker, og ble kjent for å skifte rekker underveis i kampene. Han likte heller ikke at spillere tok dumme penalties, og dette ble virkelig kjent da Kakko hadde to scoringer, men dro på seg en dum offensiv penalty sent i andre periode. Kakko så ikke isen igjen i løpet av matchen, da Quinn plasserte han på benken ut hele den tredje perioden. Men der han sjonglerte massivt mellom linjene i Rangers, har det oppstått ett annet problem i San Jose. Han tviholder på rekkene han har valgt ut, og når det ikke funker, så er han heller ikke proaktiv på å få finne løsningene. Har erfaringen i New York skremt han for mye?

Var det en ting Quinn også fikk ramsaltet kritikk for i Rangers, var det blant annet hvordan han ikke klarte å utvikle unge spillere, og dermed retter alle pilene mot at Sharks ønsker å pushe mot en plass i play-offen, men hvor langt unna er dem? Når man ser på stallen til Sharks så lyser det ikke akkurat optimisme.

Fem år etter traden fra Ottawa Senators fikk San Jose endelig se spilleren de ønsket seg da de gikk for Erik Karlsson.

Etter å ha levert en av de villeste sesongene man har sett fra en forsvarsspiller i moderne tider, så endte Karlsson opp med 101 målpoeng da han endelig endte opp med 82 kamper i grunnserien, noe som ikke har skjedd siden 15/16 sesongen. Det er også første gang siden 1992 at en forsvarsspiller har nådd 100 målpoeng, da Brian Leetch klarte samme prestasjon for Rangers i 91/92 sesongen.

Det er kanskje her mange vil dra frem at han også endte opp sesongen med +/- på -26, men dette er fort gjort å tilgi når 123 av de totalt 190 målene til San Jose i 22/23-sesongen kom med Karlsson på isen, eller hele 64.7(!)%.

Dette endte opp med at Karlsson fortjent vant sin tredje Norris trofé. Så kan det være en egen diskusjon om man burde dele opp Norris-trofeet i to, en for ligaens beste offensive forsvarsspiller og en for ligaens beste defensive forsvarsspiller. Men det er som sagt en annen debatt for ett annet sted og tidspunkt.

Det tok ikke lang tid etter at utdelingen skjedde til det ble kjent at Karlsson har null interesse å gå inn i 22/23-sesongen som en Shark. Og dermed startet en av sommerens største trade-sagaer, der det ser ut til at Canes er favoritten til å hente han, men både Penguins og Leafs ligger luskende bak. Spørsmålet er jo da også hvor mye som blir retained av kontrakten hans, får det er ingen i dagens NHL som kommer til å ta hele kontrakten hans på $11.5m.

Uansett vil det være en stor overraskelse om han fortsatt befinner seg i San Jose når vi kommer til 10. oktober.

Og med Karlsson ut, så er det som vanlig Logan Couture man må se til i San Jose.

Den 34 år gamle kapteinen har nå nådd 700 målpoeng i ligaen på 927 kamper, men det store spørsmålet er hvordan han vil produsere fremover. Kanskje spesielt hvis han mister EK65 sine offensive bidrag, hvor Couture i fjor endte opp med å tangere sin neste høyeste sum på 67 målpoeng, som han også klarte i 14/15 sesongen. Dette er også de to eneste sesongene canadieren har nådd 82 kamper i grunnspillet. Spørsmålene er egentlig de samme som rundt Karlsson. Var denne sesongen bare ett blaff? Eller vil han klare å holde nivået oppe de neste årene? Med en kontrakt på $8m AAV til sommeren 2027 må man nesten bare håpe at han i det minste klarer å fortsette som en sterk shutdown center som fortsetter å opprettholde prosenten sin på faceoffs på dagens 47/48%, for man skal nok lete lenge etter noen lag som skulle ønske å overta denne kontrakten ved en eventuell trade. Nå ser det uansett ut til at Couture har noe lyst til å forlate Sharks av egen fri vilje, og dermed blir han nok værende i San Jose.

Ellers så må man forvente at den siste spilleren med en bokstav på brystet også kommer til å ta tak for å holde Sharks i gang, da ved Tomas Hertl. Spørsmålet er bare om han vil klare det?

Hertl går inn i sitt andre kontraktsår i sin 8x8.1 og ting ser ikke direkte lyst ut for tjekkeren. Hvis man kun ser på tallene, så ser det ikke så alt for dumt ut for Hertl sin del. 63 målpoeng(22+41) over 79 kamper, samt en face-off prosent på 54.81%. Men det er ikke det San Jose fansen reagerer på, det går rett og slett på hvordan Hertl oppfattes på isen. Kroppsspråket hans provoserer en del, hvor det ikke virker som om at han bryr seg, samt at det er mange som føler at han ikke bidrar med mye positivt utenom tallene.

Nå er det mange som spør om det var riktig å trade Meier og beholde Hertl, men for tsjekkeren kan det bare gå oppover. Utenfor isen så ble han også tobarnsfar midt i sesongen, og man skal ikke se bort i fra at dette også har vært med på å påvirke prestasjonene hans. Blant galgenhumoren hos Sharks-fansen så sies det at Hertl er den eneste som har skjønt hvordan man tanker riktig, så det er jo noe. Men følg med på Tomas neste år, dette er en spiller som har mye å bevise ovenfor fansen.

Ellers har Sharks en cap de må løse. Per i dag har dem $5.466.666 i cap space, men de har syv UFAer etter denne sesongen. Blant disse finner man Kevin Labanc, , Alexander Barabanov, Oskar Lindblom, Radim Simek, Jacob MacDonald og Kasper Kähkönen. De har også tre RFAer i Luke Kunin, Jacob Peterson og Filip Zadina.

Den 23 år gamle tsjekkeren spiller fort om hvilken fremtid han skal ha i ligaen. Sjettevalget fra 2018 draften har ikke hatt en drømmestart på karrieren i NHL hos Detroit, og ble sluppet av Red Wings i sommer etter at ingen valgte å signere han på waiver. Dette utnyttet Sharks, og signerte han til en 1x1.1 kontrakt.

Det er liten tvil om at Zadina trenger ett skifte etter å ha gått seg fast helt i Detroit. Hvis han klarer å løse mye av spillet sitt hos Sharks, så har de en potensiell kjempesignering her. Spørsmålet er litt hva Zadina ønsker selv. Akkurat nå så det ut til at han utvikle seg til å bli en bottom 6-spiller, og det kan fort være at dette er fremtiden hans. Litt som med andre unge spillere som sliter med å ta det siste steget, så faller spillet til Zadina sammen når han entrer offensiv sone. Dette kan mer spilletid på ett dårlig Sharks-lag hjelpe med, hvor han muligens kan få flere minutter på isen utover sesongen, så kan det være at vi ser en Filip Zadine med mer selvtillit som ikke bare treffet klubblogoen til motstanders keeper ved hvert skuddforsøk. Men ikke bli overrasket om sesongen går trått her.

Når man ser på stallen til Sharks, så er mesteparten av troppen i slutten av 20-årene og over 30-årene. Og da burde det sett mer lovende ut enn det gjør nå, men det er noen unge lysglimt hos Sharks også. Sånn sett utenom at det er David Quinn som skal få disse frem da.

Det aller største lyspunktet har vært William Eklund.

Den 20 år gamle svensken har allerede rukket å gjøre seg meget populær hos fanbasen i San Jose, som fortsatt har tre år igjen av ECL avtalen sin, til tross for at han kun fikk åtte kamper for dem i fjorårets sesong. Totalt står han med 17 NHL-kamper og 7 målpoeng så langt gjennom karrieren.

Dette kan fort være sesongen hvor han virkelig slår igjennom, men spørsmålet er hvilken rolle de ser for seg at han skal ha foran sesongen. Rett før sesongen tok slutt ble han sendt tilbake til AHL for å hjelpe San Jose Barracude i playoffen deres, men det endte opp med en skulderoperasjon for 7. valget fra 2021-draften.

Han blir sett på som en spiller som er selve limet i linjen sin. Han driver linjene i alle fasene av spillet, og han drar ofte opp tempoet for å skape rom for seg selv og lagkameratene sine. Han er utrolig smart med pucken, og han det ser tilsynelatende ut som om at han allerede har knyttet en sterk kjemi sammen med Thomas Bordeleau.

Den 20 år gamle amerikaneren ble valgt i den andre runden av 2020 draften, har totalt fått 16 kamper i NHL så langt. Den lille centeren har allerede rukket å bli en AHL-All Star, og burde snart være klar for å ta det neste steget. Der han ikke er den største på isen, har han en fart og evne til å beskytte pucken at størrelsen ikke har gitt han store problemer så langt. Det er liten tvil om at det er rollen som servitør Bordeleau kommer til å innta og trives best i, og her gjelder det å få pakket han inn med potensielle målscorere rundt seg. Kanskje det er Bordeleau som vil bli nøkkelen for Zadina?

Svenske Mattias Hävelid er også en å følge med på, i det som ikke er en kjempedyp talentgruppe defensivt i Sharks. Han har kontrakt med Linköping ut 24/25 sesongen før han tar turen over til USA, og da er det bare å være klar for en 22 år gammel svenske med mye fart og kreativitet i kroppen innta ligaen. Han kan da selvsagt følges i SHL frem til dette.

I årets draft satt Sharks også i en fin posisjon, til tross for å havne helt "nede" på pick 4 i hver runde.
Det er liten tvil om at Will Smith kommer til å bli en stjerne. Han er med all sannsynlighet draftens morsomste spiller, og han har også produksjonen i tillegg.

Med deres andre pick i førsterunden valgte dem Quentin Musty som jeg har veldig sansen for, før dem videre også fikk tak i Kasper Halttunen i den andre runden. Da de valgte Luca Cagnoni i den fjerde runden fikk dem også tak i defensivt talent, og Luca er også en spiller jeg har veldig sansen for.

Sharks er ikke ett lag jeg ser for meg vil gjøre det noe særlig bra neste år heller, så her må man nok lete etter enkeltspillere som lyspunkter gjennom sesongen. Samtidig så tror jeg at de vil vinne nok kamper til å havne i en plass som ikke gir mye draftmessig heller. Det stinker middelmådighet, og det ser også ut som om at det vil gjøre dette noen år fremover også. Men med en del spennende blant de unge, så kan dette også fort være ett av lagene som vil være absolutt morsomst å følge, så lenge det ikke blir pushet for mye på å være en play-off contender ovenfra.

This is Sharks Territory.

Grittys Chromeback · 16 Jul 2023

Si gjerne i fra om det er noe dere føler at mangler, eller om det er noe dere vil ha mer info om så skal jeg prøve å følge opp dette så godt jeg klarer!

Har ett par lag til på listen, men ikke sånn alt for mange, så tar gjerne imot tips, og så tenker jeg også å fylle på mer med enkeltspillere som ved Marco Rossi, så tar gjerne i mot forslag her også

Grittys Chromeback · 18 Jul 2023

Det "fine" med at Philadelphia Flyers er så dårlige i 2023, er at man kan nyte hva de andre lagene i Metro-avdelingen har gjort riktig og at man faktisk ser resultatene på isen av det langsiktige arbeidet.
I hvert fall når disse klubbene ikke heter Rangers, Penguins eller Capitals

Denne gangen skal vi til en klubb jeg vet mange har fått veldig sansen for i nyere tid, og det hjalp bra på da de slo ut Rangers fra fjorårets play-off serie. Vi prater selvsagt om New Jersey Devils.

Klubben med tidligere ikoner som Ken Daneyko, Scott Stevens, Scott Niedermayer, Patrik Elias og den største av dem alle, Martin Brodeur, har endelig ett lag å se opp til igjen. Etter at de tapte Stanley Cup finalen i 2011/12 sesongen mot Los Angeles Kings 2-4, så har Devils kun nådd sluttspillet en gang før fjorårets sesong, og da ble de slått ut av Tampa Bay i 1-4 i første runde i 2017/18 sesongen.

Hvis man skal se litt fra utsiden, så var det i perioden mellom 2018 og 2020 flere trekk som har blitt riktige for Devils, både på og utenfor isen. I august 2018 ble Martin Brodeur hentet inn som executive vice president of business development for klubben, og i januar fikk han også stillingen som advisor on hockey operations etter at Ray Shero fikk sparken som GM. I nyere tider ser vi også at det begynner å bli mer og mer vanlig for klubber å hente inn tidligere store profiler i denne type roller.

9. juli 2020 ble Lindy Ruff utnevnt som lagets nye hovedtrener, og med det var det nok ett vellykket trekk av isen for Devils gjort.

Ikke at dette var et trekk som lykkes med en gang, for man skal ikke lengre enn ett år tilbake i tid for å finne artikler om at Ruff måtte levere for å beholde rollen da fjorårets sesong var hans siste kontraktsår i New Jersey. Og man kan jo trygt si at han leverte, da han endte opp som en av finalistene for å vinne Jack Adams-trofeet, sammen med Dave Hakstol (Kraken) og vinneren Jim Montgomery (Bruins). En tittel han for øvrig vant i 05/06 sesongen da han var hovedtrener for Sabres.

Nå er det også bekreftet at han kommer tilbake for 23/24 sesongen, men det er ingenting som er offisielt enda.

Det unge Devils-laget har virkelig begynt å finne rytmen, og er kanskje det morsomste laget å se på når de setter opp tempoet. Noe som kanskje er litt utypisk for en klubb som tradisjonelt sett har en defence first-mentalitet innarbeidet, så er da denne utgaven ett fyrverkeri offensivt.

Og mye av dette kan Devils takke for at de vant lotteriet for #1 picket i 2019 draften, hvor de som kjent til slutt endte opp med å drafte Jack Hughes.

Den mellomste Hughes broren har virkelig fått sitt gjennombrudd i ligaen, og har befestet sin status som the face of the franchise hos Devils. Der mange kritiserte han for ett dårlige førsteår, så viste spillet hans at han alltid har levert bedre enn det statistikken viste etter rookie-sesongen hans hvor han kun endte opp med 21 målpoeng på 61 kamper (7+14). Dette viste også all underliggende data fra rookie-sesongen hans, men denne kan best beskrives som en reell stang-ut sesong.

Han var en av forhåndsfavorittene til Calder-trofeet, men han var sjanseløs mot Cale Makar til slutt.

Siden har det bare gått slag i slag for den nå 22 år gamle Jack Hughes. Han har en A på brystet, han har representert Devils som deres All-Star i 2021, 2022 og 2023, og forrige sesong endte han opp med 99 målpoeng (43+56) på 78 kamper. Det eneste man spør seg om nå er hvor stor kommer Jack Hughes faktisk til å bli i New Jersey?

Men Jack Hughes er ikke alene om å være stjerne i Jersey. I 2017 draften hadde de også pick #1, hvor valget deres falt på sveitsiske Nico Hischier, som med det ble tidens høyeste draftede sveitser gjennom historien. Han ble også en kulthelt med en gang med hans "I love to hockey" svar i intervjuet etter at han ble valgt som #1.

Og man kan trygt si at den unge centeren har vært ett godt valg for Devils. Han er klubbens kaptein som 24 åring, og er en perfekt ledestjerne å bygge en contender rundt. Han er god begge veier, samtidig som han er fryktelig sterk i den offensive sonen, som også har en overraskende stor fart i den 186 cm lange kroppen. Utviklingen hans har gått mer og mer mot å bli en point-per-game spiller, og fortsetter han og stabilisere seg rundt dette nivået, så må det sies å være perfekt for Devils med en center som er såpass god i begge ender av banen. I fjor endte opp med 80 (31+49) målpoeng på 81 spilte kamper. Dette er noe han burde sikte seg inn å nå i år også, for å være den virkelige motoren i dette Devils laget.

Devils har jevnt over levert gode drafter i den første runden de siste årene, men 2020-draften ble kanskje ikke helt som man hadde sett for seg, da de valgte svenske Alexander Holtz som draftens syvende pick i første runde.

https%3A%2F%2Fpucksandpitchforks.com%2Fwp-content%2Fuploads%2Fgetty-images%2F2017%2F07%2F1240334617.jpeg

Holtz har aldri funnet rytmen i NHL, og får heller ikke særlig mye med istid. Dermed blir dette et veldig spennende år for den nå 21 år gamle høyrevingen, som går inn i sitt nest siste kontraktsår i entry level contracten sin. Det finnes ikke noen naturlig plass for han på laget, og han må heve spillet sitt for å plass på dette Devils-laget. Da blir jo spørsmålet om man eventuelt vil se Holtz som en del av noen fremtidige pakker fra Devils sin side?

Men Devils var ikke ferdige i førsterunden i 2020-draften, for de hadde også pick pick #18, hvor de valgte å gå for den canadiske centeren Dawson Mercer.

Og der svenske Holtz ikke har fått til å ta nivået, så har det ikke vært noe problem for denne 21-åringen. Han har allerede to 82 kamper sesonger bak seg i NHL, og med det spilt 181 kamper på rad siden rookie-debuten hans, noe som er franchise-rekord. Han har også hatt en periode hvor han scoret i syv kamper på rad, noe som også er franchise rekord i Jersey, og dette har gjort at Devils allerede har lyst til å låse Mercer til en lang kontrakt.

For å fylle på angrepet, så valgte også Devils å gå for å hente Timo Meier fra San Jose Sharks.

Timo fikk ikke mye tid på isen før sesongen var over, men han rakk å få med seg 21 grunnspillskamper og 11 playoffkamper for Devils. Det virket ikke som om at verken han eller Ruff visste helt hvordan han skulle få det beste ut av spillet sitt, men med en off-season bak seg nå, så er forventningene høye til den 26 år gamle sveitseren som nylig signerte en kontrakt på 8x8.8 med djevlene. Denne kontrakten ser ut som en potensiell kjempesignering, og med Timo må man nok forvente at statistikken kanskje ikke vil se helt rå ut. Men som Devils-fansen beskrev sesongen hans ifjor. På sitt beste kom scoringene, og når han ikke scorte gjorde han seg bemerket med sitt fysiske spill, og da han ikke var en pest og en plage for motspillerne, var han en av de kreative sjelene ute på isen som var klar for å sette opp lagkameratene sine i farlige situasjoner.

Ellers så har Devils mye rutine rundt de unge stjernene sine. Man har spillere som Erik Haula, Ondrej Palat, Chris Tierney, Tyler Toffoli og Jesper Bratt som vil sette eksempelet i garderoben og forhåpentligvis ute på isen.

Defensivt vil det nok se litt tøffere ut for Devils hvis vi isolert ser på kun neste sesong. Spesielt tapet av Damen Severson vil være ett tomrom som vil bli tøft å fylle kortsiktig. og de vil nok måtte lene seg ganske tungt på Dougie Hamilton nok en sesong.

Canadieren har allerede rukket å fylle 30 år og er spilleren Devils kanskje lener seg mest på, noe også istiden hans representerer, hvor hans 21:46 minutter per match er det meste på hele laget. Dette førte også til ett rekordår for han, hvor han endte opp med 74 (22+52) målpoeng over 82 kamper.

Dougie er en type som umiddelbart roer forsvaret ditt, og setter standaren med en gang, og det trenger Devils nå mer enn noen sinne. For bakfra kommer det mye spennende.

En av de spillerne jeg gleder meg aller mest til å følge de neste årene er slovakiske Šimon Nemec.

Det er en dårlig skjult hemmelighet for de som har lest mine innlegg de siste årene at dette var spilleren jeg virkelig håpet at skulle falle til Flyers på #5 picket i 2022 draften, men det håpet røk fort da Devils valgte han allerede som pick #2 i draften.

Nemec er egentlig den perfekte forsvarsspilleren i det moderne NHL. Han befinner seg alltid i de riktige posisjonene, og er rå på å finne de riktige rommene for å skape overtall offensivt, noe som burde være en perfekt match med dagens Devils. Men han er fortsatt bare 19 år, og han har fortsatt mye å utvikle i den helhetlige delen av spillet sitt. Allikevel burde man gi Nemec en plass i troppen med Severson ute. Ruff hadde riktignok ett godt poeng da han pratet om Nemec i fjor, hvor han pratet om at det å være en ung spiller av hans kaliber er det fort gjort å prøve for mye. Da spesielt som forsvarsspiller så er det viktig å få begrenset dette, og man får håpe at slovaken finner rollen sin i løpet av sommeren.

Bak Nemec kommer også minstebror Hughes. I 2021 draften hadde Devils #4th picket, og måtte jo selvsagt Luke Hughes falle ned til dem, som spådd før draften fant sted.

19-åringen har den fine statistikken før sesongen at han har flere play-off kamper enn regular season kamper bak seg, der han har to kamper i NHL og tre kamper i play-offen. Luke har også fått sin første scoring i ligaen, og da selvsagt etter assist fra storebror Jack. Som med Nemec så er det muligheter for Luke å ta plass i troppen til Devils allerede neste år, og han har vist at dette er noe han kan takle. Luke sin kropp er jo hockey. Måten han går på isen ser så lett ut, og det er ikke noen tvil om at idretten ligger i blodet. Han blir nok ikke noen Quinn offensivt, men han vil nok fortsatt kunne bidra mer enn godt nok i offensiv sone, samtidig som han klarer å stenge av i den defensive sonen.

Det er ikke noen tvil om at Devils har potensielt en av fremtidens beste defensive duoer i ligaen, sammen med Power og Dahlin i Sabres, samt Jiricek og Mateychuk i Columbus.

Bakerst på banen er det liten tvil om at Devils ønsker å oppgradere, særlig nå som Blackwood er sendt av gårde til San Jose, spørsmålet er bare hva de kan få tak i. De er kraftig lenket til Hellebuyck, men det spørs om de har nok til å sende andre veien. Kanskje de bare kan spørre Brodeur pent om han kan ta en sesong til å buret?

Men med ett vindu ut til minst 2027 som contendere (hvis man bare ser på kontraktsstatus), så kan det være at man kanskje er litt mer tålmodig med å finne den riktige spilleren.

Spørsmålet er om man denne sesongen vil se ett Devils lag som kanskje tar ett lite steg tilbake, hvor de må stabilisere seg defensivt, eller om de klarer å holde trykket oppe.

eNJoy the Ride

Mr. Meep · 18 Jul 2023

For en fornøyelse å lese dine innlegg Chromeback!

Grittys Chromeback skrev:
Klubben med tidligere ikoner som Ken Daneyko, Scott Stevens, Scott Niedermayer, Patrik Elias og den største av dem alle, Martin Brodeur

Aaah husker jeg spilte maaaange timer med Devils på NHL99 og 00 på både PC og PS gud bevares det var tider og ganske kule introer til kampene på de spillene..

Dette var før jeg oppdaget at Toronto skulle bli mitt lag i senere tid men Devils hsr alltid vært en god nummer 2 for meg et av de råeste logoene også!

TAdams6 · 18 Jul 2023

Vanskelig å kåre hvem som er best da alle har litt forskjellige forutsetninger. Men Tkachuk mener jeg er mest betydningsfulle spiller for et lag ifjor. Han var helt rå når det gjaldt som mest. Årets profil hos meg selv om Florida ikke vant finalen

Grittys Chromeback · 19 Jul 2023

I det som er ett ganske skralt Free Agency i år, så er det ett navn som kanskje skiller seg ut litt ekstra.

Patrick Kane.

975684-free-patrick-kane-wallpapers-2748x1832-for-iphone-5s.jpg

Den 34 år gamle amerikaneren med 1.180 kamper, 451 mål, 786 assist og 1.237 målpoeng i NHL etter at han ble valgt som #1 overall picket i draften av Chicago Blackhawks i 2007. Født i Buffalo i 1988, og ved siden av å vokse opp med hockey og Sabres, så drev Kane også med baseball, europeisk fotball, lacrosse og basketball opp igjennom skoleårene. Men det var hockey som var den store kjærligheten for Kane, og det var nok ett veldig godt valg.

I 2008 vant han årets Calder-trofé. Tre Stanley Cups i 2010, 2013 og 2015. Vinner av Conn Smyth-troféet i 2013. Han ble den første spilleren født i USA som vant både Hart Memorial-troféet og Art Ross-troféet i 2015/2016 sesongen. Han har ett VM gull fra U18 mesterskapet i 2006, en sølvmedalje i OL i 2010 og to bronsemedaljer i World Junior Championship i 2007 og VM i 2018.

Vi prater om en av de aller beste, om ikke den beste, amerikanerne på isen i NHL i moderne tider.
Det er få aktive spillere som har hatt samme status som Kane, og som allerede mer eller mindre er locked til HHoF.

Det var lenge uaktuelt å tenke at Kane skulle bære noe annet enn drakten til Hawks, men den 28. februar 2023 kom dagen Chicago-fansen nok aldri hadde trodd skulle komme for noen få år siden, da han ble offisielt klar for New York Rangers etter 16 år i The Windy City.

Selv om ikke fjorårssesongen ikke ble noen suksess for verken Kane eller Rangers, fikk han fortsatt vist at han har mer å by på, der han endte sesongen med totalt 57 (21+36) målpoeng 73 kamper fordelt over Blackhawks og Rangers. Han viste også glimt av gammel storhet i enkelte kamper, men som med resten av Rangers, så så det ganske sirup ut da Devils satte opp tempoet og snudde serien mot rivalen i årets første play-off runde.

Det har jo vært relativt godt kjent at Kane har hatt problemer med hoften sin, og han la seg på operasjonsbenken så fort sesongen var over. Det har vært spådd ett vindu til rundt desember hvor han skulle trene seg opp igjen off-ice, men opptreningen har gått mye bedre enn forventet, og han var visst på isen igjen allerede for to uker siden.

Allikevel er det nok ikke noe poeng å holde pusten når man venter på at valget til Kane skal bli kjent, da det har blitt uttrykt fra leiren hans om at de ikke kommer til å forhaste seg inn i en avtale og opptreningen skal være prioritet nummer én i sommer og høst. Man kan jo kanskje spekulere i om at Kane ønsker å se hvilke lag som vil se ut som contendere, for det er i hvert fall ikke noen tvil om at det er en ny bøtte Kane ønsker.

Ut i fra ryktene så virker det som om at Kane ønsker seg en kontrakt i sjiktet 3x5.5 (+/-), noe som er en betraktelig nedgang fra kontrakten hans på $10.5m som gikk ut i sommer. Dermed kan han bli ett godt tilskudd for en eventuell contender, men det store spørsmålet når man ser de ulike lagene navigere seg gjennom den (forhåpentligvis siste) sesongen med flat cap er jo da ganske enkelt. Hvem har råd til han?

Rangers har per nå $2.278.417m i projected cap space for neste sesong, og de har en Lafreniere som RFA og en Tarasenko de nok også er interessert i å signere, så hvis Kane skal hentes må verdier flyttes på i løpet av de neste månedene.

Ett annet alternativ som mange nevner, men fansen ikke tør å håpe på, er at han drar hjem til Buffalo. De har en projected cap space på over $6m, så de skal ha råd til å hente han. Spørsmålet er om dette er en signering både Buffalo-fansen og Kane selv ønsker.

Uansett hva han lander på, så blir det interessant å følge med på hvor #88 tar det neste kapittelet i karrieren sin hen.

Vil vi få en skikkelig avslutning fra Mr. Showtime?

Grittys Chromeback · 19 Jul 2023

Etter å ha skrevet om Devils, så satt jeg å lurte veldig på hva det neste prosjektet skulle bli.
Tankene skiftet mellom diverse lag og spillere, og da slo det meg.

Hvis jeg møter andre NHL-fans i virkeligheten er det én klubb "alle" heier på.

Dermed ble det ganske klart for meg at jeg måtte skrive om dem, uansett hvor lite lyst jeg har til det.
Kanskje dette får noen av fansen deres til å finne forumet, eventuelt å gå fra å være lesere til aktive brukere?

Vi prater selvsagt om en av de originale seks. En klubb jeg og @MarioLemieux er enige om er verre enn kreft (neida, joda). En klubb vi alle elsker å hate.

Det er selvfølgelig New York Rangers jeg prater om.

Rangers ble grunnlagt i 1926, av Tex Richards, som visstnok også er mannen som kalte Canadiens for Habs for første gang. Laget han fikk fort kallenavnet Tex´s Rangers av media da laget var ett "expansion team", som var en humoristisk vri på Texas Rangers, og kallenavnet falt såpass i smak at det ble værende.

Resten er historie, mer eller mindre. Klubben har 7 avdelingstitler, 3 President Trophies, 2 konferanse titler og 4 Stanley Cups. Tre av dem vunnet før 1940, siste vunnet i 93/94 sesongen.

Rangers skulle, kunne og burde hatt flere titler, men det er ikke alltid like lett å drive klubb i New York.

Uansett, tilbake til 2023, hvor Rangers har ett lag som burde være en dyp contender, etter at de gjennomgikk en lynkjapp rebuild på slutten av 2010s.

Det er liten tvil om hvem som skal være stjernen i New York, og han leverer varene, selv om han ofte fort kan gå litt under radaren til de fleste. Spilleren som absolutt må levere for Rangers er Artemi Panarin.

Breadman har virkelig levert varene for Rangers etter traden fra Columbus tilbake i 2019. Bare se på disse tallene fra grunnserien hans:

Sesong	Kamper spilt	Mål	Assist	Totalt
2019/2020	69	32	63	95
2020/2021	42	17	41	58
2021/2022	75	22	74	96
2022/2023	82	29	63	92
Totalt	268	100	241	341

Dette gir da 0.37 mål per kamp, 0.89 assist per kamp, og 1.27 målpoeng per match. Det er rett og slett knallsterke tall sett over hele karrieren.

Men det er i play-offen Panarin må finne ut av ting. Han leverte for så vidt poengmessig ganske greit i 21/22 playoffen, med 16 målpoeng (6+10) på 20 kamper da Rangers tape conferance finals 4-2 mot Tampa. Ellers så har han to andre play-offer i Rangers-trøye, og begge havnet på 2 målpoeng.

Litt av "problemet" med å ha en stjerne som Panarin er at Rangers er helt avhengig av han i det offensive spillet. Sluker Panarin forsvinner mye av Rangers sitt angrepsspill. Men for å få til dette trenger russeren hjelp, og da må han se etter New York sin svenske stjernespiller.

Mika Zinbanejad.

Helt siden Mika kom til New York fra Ottawa i 2016, har han utviklet seg til å bli en stjerne for Rangers, og det er ingen tvil om hvem som er deres 1C. Det er også flere som ønsker at han skal få bære C´en på drakta, men vi vil nok ikke få se det med det aller første.

Mika har akkurat tilbakelagt seg en ny personlig rekordsesong, og endte opp med 91 målpoeng (39+52) over 82 kamper. Det er absolutt ikke dårlig å ha to 90+ sesonger fra stjernespillerne sine, men de må nok ta ett steg til hvis de skal ønske å oppnå noe mer i NHL sammen.

Og det er absolutt ikke en dårlig ramme de har rundt seg. Offensivt kan vi nevne spillere som Blake Wheeler, Filip Chytil, Kris Kreider, Vincent Trocheck og Barclay Goodrow, blant annet.

Men det er også to spillere til som er umulige å ikke prate noe mer om. Mye av denne raske rebuilden til Rangers kom etter at de hadde så griseflaks at det gjør helt vondt i kroppen av å skrive om det, og det startet i 2019 da de flyttet seg fra pick #6 til #2 i lotteriet. Selv om de nok skulle ønske at de vant dette lotteriet, så er det ingen garanti for at Jack Hughes hadde blitt en like stor stjerne Rangers som han er i Devils. Da Hughes ble tatt som #1, var det kun ett åpenbart valg som pick #2, og det var finske Kaapo Kakko.

Kakko har alle verktøyene for å bli en ordentlig stjerne i ligaen, men han har ikke fått stabilisert seg på noen linjer før han i år på mange måter fikk etablert seg på førstelinjen sammen med Mika og Kreider, noe som førte til en "eksplosjon" i spillet til finnen.

Der han tidligere aldri har spilt mer enn 66 kamper og 24 målpoeng, fikk han endelig fullført en sesong med 82 kamper som endte opp med 40 målpoeng (18+22). For Kakko (og mitt dynasti-lag) sin del får vi håpe at han fortsetter å få tiliit på denne rekke, for den har gjort underverker for han. Men det er liten tvil om at han må fortsette å bygge videre på forrige sesong, for taket hans skal være mye høyere enn det vi har fått sett så langt.

Det neste året så skulle Rangers få brikken som virkelig manglet, da de fikk #1 picket i 2020, og med det landet det som skulle være det nye generasjonstalentet i NHL.

Alexis Lafrenière

Men ting har ikke gått på skinner for Laf i New York. For å dekke litt av mine tanker, legger jeg inn det jeg skrev om både han og Kakko i den store draft-tråden min:

Connor Bedard blir sett på som ett generasjonstalent uten sidestykke, men skrur vi klokken tilbake noen få år tilbake så vil vi finne en som også ble hypet opp inn mot draften som ett generasjonstalent utenom det vanlige. Alexis Lafreniere ble sett på som ett helt spesielt talent da vi gikk inn mot draften i 2020. Lafreniere var den en av to spillere som hadde vunnet CHL Player of the Year, ved siden av Sidnei Crosby. Lafreniere går i sommer inn som RFA etter at rookie-kontrakten hans går ut, og man kan vil si at karrieren hans så langt har vært ett antiklimaks. Det samme kan man si om lagkamerat Kaapo Kakko som gikk som #2 i 2019, rett bak Jack Hughes, som har stått frem som en stjerne for Devils.

Og grunnen til at jeg fokuserer på Alexis og Kaapo er fordi begge ble draftet av ett New York Rangers som satset hardt på en rask rebuild, og de har vært en del utålmodige med disse to gutta. Jeg vil ikke si at de er noen buster noen av dem, men det må skje noe snart. Lafreniere kan man jo peke til at ferdighetene hans på selve skøytene ikke har vært gode nok for ligaen, men det er heller ikke noe han nødvendigvis ikke har fått utvikle heller hvis han hadde gått til ett lag som hadde hatt en annen tidsramme enn Rangers.

Jeg fant en statistikk som viser hvor stor forskjellen faktisk kan være for topp 5 picks, hvor vi har gruppe A og gruppe B.

Gruppe A består av Stützle, Beniers, Petterson, B. Tkachuck og Hischer. Denne gruppen som har en gjennonsnittid på isen over 15 minutter, og bidra i førstelinjene i powerplays.

Gruppe B består av Lafreniere, Hayton, Svechnikov, Kakko og Byfield. Denne gruppen har en gjennomsnittstid på under femten minutter, og minimalt til ingen bidrag i førstelinija i powerplay.

Gruppe A:

Time on Ice (TOI) Average: 16:40

Points Per Game (PPG): .70

Pace of points over 82 matches: 57

Gruppe B:

TOI: 13.13

PPG: .35

Pace of points over 82 matches: 29

Målsnitter er dermed ca halvert fra gruppe A til B.

Dette betyr ikke at man ikke kan bli en stjerne hvis man blir valgt av ett lag hvor man får mindre spilletid, men det viser at starten på karrieren kan bli mer skutt i været om man havner hos ett lag som gir deg flere muligheter fra starten av. Så kan man også si at statistikken er relativt smal, men synes det er interessant å se hvor stor forskjellen er.

Samtidig så utvikler spillere seg i forskjellige tempo, og noen har kanskje godt av å spille bak noen mentorer på laget.

Når det kommer til Lafreniere så regner jeg med at man vil se det samme som med Kakko i fjor, og at han får en brigdedeal på to år, eller så vil man kanskje se at han trades allerede i sommer. For Rangers har mye å tenke på, og det ville kanskje vært fint for Alexis å fått en ny start på ett nytt lag.

Nå ser det ut som om at alt ligger til rette for en bridge-deal for Alexis, men jeg vil fremheve at jeg fortsatt tror at det hadde vært best for han å komme seg til ett lag som er hakket under Rangers.

Uansett, dette blir en meget interessant sesong for canadieren.

Jeg tror også at det blir en bridge-deal, slik at Rangers vil prøve å få plass til Tarasenko i tillegg.

Det offensive står det lite tilbake på for Rangers, og det ser ikke dårligere ut bakover heller.

I Adam Fox har de funnet sin amerikanske forsvarsstjerne med stor S.

25-åringen har allerede etablert som som en av ligaens aller beste forsvarsspillere, og vant Norris-troféet allerede i 20/21 sesongen som kun den andre spilleren i historien som har vunnet denne prisen før han startet sin tredje sesong i ligaen.

Fox har etablert seg som en forsvarsspiller som har alt det en moderne forsvarsspiller skal ha.
Han er solid defensivt, og han bidrar med sine enorme offensive ferdigheter hvor han til tider mer ser ut som en angrepsspiller når man ser teknikken hans. Det at han i tillegg er rå på blue linen og har ett godt skudd han ikke er redd for å bruke, gjør han til en av de mest komplette spillerne i ligaen.

Det er liten tvil om at det er Fox og Makar som kommer til å dominere og utfordre hverandre som de to virkelige store forsvarsspillerne de neste årene.

Ellers er det lite å si på den defensive gruppen deres. De har trygge og stabile valg i kaptein Jacob Trouba, Gustafsson og Lindgren, og så skal det bli spennende å se hvordan sesongen til 21 år gamle Braden Schneider utvikler seg. Der har nok Rangers fort ett ganske trygt valg i form av en defensiv forsvarsspiller, som kan ta unna en del når det stormer i mot.

I mål er det liten tvil om hvem som er sjef.

Igor Shesterkin.

Er det noe poeng å skrive noe mer om han? I grunn ikke. Der han hadde umulige sko å fylle etter King Henrik, så har en etablert seg som en av ligaens absolutt beste keepere. Og det lever nok Rangers ganske godt med.

Quick som backup er ganske meh, og det er liten tvil om at det er Igor de skal lene seg på.

Så hva tror folket om Rangers sin sesong i år? Kan de utfordre Canes om å bli årets mestre i Metro?

Er det et ordentlig contender-lag? Eller var forrige sesong det reelle taket deres?

No quit in New York!

Grittys Chromeback · 19 Jul 2023

Mr. Meep skrev:
For en fornøyelse å lese dine innlegg Chromeback!

Glemte å svare deg Laffen, men hyggelig å lese at du liker innleggene

Vi satser på at vi klarer å gjøre dette til Norges ordentlige nye hjem for fans av NHL- og ishockey, samt kanskje amerikansk idrett på ett generelt grunnlag

Mr. Meep · 20 Jul 2023

Grittys Chromeback skrev:
Glemte å svare deg Laffen, men hyggelig å lese at du liker innleggene

Vi satser på at vi klarer å gjøre dette til Norges ordentlige nye hjem for fans av NHL- og ishockey, samt kanskje amerikansk idrett på ett generelt grunnlag

Er en fornøyelse å lese alle dine dype og innsiktsfulle innlegg! Kan dessverre ikke love at jeg kan bidra så veldig mye da jeg har arbeidstid når det er kamper

MarioLemieux · 20 Jul 2023

Grittys Chromeback skrev:
Vi prater selvsagt om en av de originale seks. En klubb jeg og @MarioLemieux er enige om er verre enn kreft (neida, joda). En klubb vi alle elsker å hate.

Det er selvfølgelig New York Rangers jeg prater om.

Haha godt sagt, Gritty! Og strålende innlegg, som alltid

Jonny · 20 Jul 2023

Dette er en nydelig tråd, er det lov å komme med ett ønske om at Seattle kommer snart? Ett lag veldig få andre enn meg hadde tro på på FD før forrige sesong.

GiPazzini_85 · 20 Jul 2023

Bra arbeid dette, @Grittys Chromeback .

TAdams6 · 22 Jul 2023

1 år siden. Jeg synes egentlig Calgary fikk godt betalt. Men idag er det Florida som står igjen som den klare vinneren

TAdams6 · 22 Jul 2023

Columbus tror jeg er noen år unna. Kan være de nærmer seg sluttspill men de må nok velte litt til. De har vært så svake så lenge. Talentene som kommer er meget spennende.

Patrik Laine håper jeg får en skadefri sesong. Han hadde ok poengsnitt etter at han kom tilbakebetalt skaden. Han er den beste avslutter etter Ovechkin synes jeg. Men han er for laid back. Hadde han hatt sulten og profesjonaliteten til Tkachuk så hadde han vært poengkonge allerede. Men hodet er en viktig del av å være hockey spiller. Laine vil være en god NHL spiller men jeg tror dessverre aldri han blir så god som han burde blitt.

Men klart om noen år når talentene kommer så vil Laine med erfaring være viktig for de som kommer opp.

Jeg tror mye av grunnen til at Jets speider og henter spillere med mye mellom ørene nå er bommen de gjorde med Laine. Jeg er overbevist om at de hadde valgt annerledes idag hvis de hadde den erfaringen de nå har i Jets

Columbus har noe spennende på gang. Men føler de har litt langt igjen ennå

Grittys Chromeback · 23 Jul 2023

Før jeg legger ut om Seattle, må jeg nesten gå igjennom det som skjedde med Vegas i 2017 og deres expansion draft. Legger derfor bare ved innlegget jeg skrev på FD da de spilte siste matchen i Stanley Cup:

Nå som Vegas løfter bøtta etter oppstarten deres i 2017, så kan man gå litt mer i dybden på hvordan ett så nyetablert lag har sikret seg Stanley Cup etter kun 6 år i ligaen, hvor de har vunnet Pacific Division tre ganger i 2017/2018, 2019/2020 og 2022/2023, og har to conferance finals under beltet i 2017/2018 og 2022/2023.

Det viktigste punktet kan vi ta med en gang. Vegas brukte mye penger på å lande ett lag i NHL. De brukte $500m kun på expansion fee'en for å få laget med i ligaen. Vegas var også det første expansion laget siden 2000, og dermed også det første expansion laget som kom inn i ligaen under cap space-æraen. I 2000 var det to lag som kom til ligaen, Columbus Blue Jackets og Minnasota Wild.

På denne tiden var det en helt annen liga og regler å forholde seg til. Som nevnt så hadde ikke cap space blitt innført helt enda, og det var helt andre regler rundt hvor mange spillere som kunne beskyttes. Hvert lag fikk protecte enten en keeper, fem forsvarsspillere og ni angrepsspillere eller to keepere, tre forsvarsspillere og syv angrepsspillere. Det skal også nevnes at Thrashers og Predators sine staller var beskyttet i sin helhet da de var to av de nyeste franchisene i ligaen, og kun hadde vært aktive i ett og to år på dette tidspunktet.

Det var nok viktig for ligaen at Vegas skulle være konkurransedyktige fra starten av, og det er forståelig det, hvis ikke hadde det nok vært vanskelig å gjøre laget populært i ett område som ikke akkurat skriker ishockey. Antalll beskyttede spillere gikk ganske kraftig ned, og nå kunne lagene protecte enten syv angrepsspillere, tre forsvarsspillere og en keeper eller en keeper og åtte spillere uavhengig av posisjonen. Dette gjorde at Vegas fikk ett mye bredere utvalg av "second liners" enn det Predators og Jackets fikk.

Som nevnt tidligere i tråden så førte dette også til en del trades som har blitt ganske utslagsgivende på hvorfor Vegas har blitt så gode så raskt. Alt i alt gjorde Vegas trades som innebærer 10 picks og 6 spillere utenfor protected listene til de forskjellige lagene i ligaen.

Man finner blant annet Florida Panthers som traded Reilly Smith i bytte mot at Vegas valgte Jonathan Marchessault og at de fikk ett fourth-round pick i 2018 NHL Entry Draft.

De fikk Shea Theodore for å velge Clayton Stoner fra Ducks.

Columbus Blue Jackets tradet førsterundevalget sitt i 2017 NHL Entry Draft, et andrerundevalg i 2019 NHL Entry Draft og David Clarkson i bytte mot at Vegas valgte William Karlsson.

De fikk også Fleury fra Penguins som kjent for ingenting, da de fikk ett andrerundevalg for å ikke velge Murray. Flower fikk som kjent en liten renessanse i Vegas og var meget god i sluttspillet deres som tok dem til Stanley Cup finalen i 2017/18 sesongen.

Senere fikk de også tak i Mark Stone som ble traded til Vegas Golden Knights med angrepsspilleren Tobias Lindberg fra Ottawa Senators mot angrepsspiller Oscar Lindberg, det defensive prospektet Erik Brannstrom og Sens andrerundevalg i NHL Draften i 2020.

Vegas er heller ikke redde for å satse hardt, og det fikk man bevist da de gikk for Jack Eichel da Sabres nektet han nakkeoperasjonen han ønsket seg. De måtte riktignok betale en for Eichel, men det kan man trygt si var verdt det. Vegas måtte gi fra seg fjorårets first round pick til Sabres, Alex Tuch og Peyton Krebs og ett andrerunde valg i årets dragt for Eichel, hvor de også fikk et tredjerunde pick i årets draft. De ga også blant annet fra seg Nick Suzuki for å få tak i Max Pacioretty. Max ble senere tradet videre til Canes for å få Vegas under lønnstaket.

Vegas har også blitt kjent for å være ganske nådeløse for å få laget dit det ønsker seg, som man virkelig fikk se da de ønsket å kvitte seg med Fleury, samme året som han stakk av med Vezina- og William M. Jennings-trofeet, også for å frigjøre mer plass i ett ellers trangt cap space.

Vi så, som nevnt tidligere igjen, at Seattle valgte en helt annen retning. Vegas ønsket å bli gode med en gang, og fikk god hjelp fra både ligaen og de andre GMene i ligaen som prøvde å lure dem.

Det vi så med Vegas vil vi nok ikke se igjen med det første, nå har nok resten av ligaen lært. Det så vi også litt av under expansion draften til Seattle. Det er heller ikke rettferdig å sammenlinge dem med lag som Wild og Jackets, da det var helt forskjellige rammer for disse.

Men nå er det bare å hylle Vegas, det de har gjort er helt rått, og på mange måter blitt ligaens bad boys ganske fort. Hyller det de har klart på så kort tid, unner dem dette. Vil påstå at det er en god seier for NHL også, selv om jeg hadde håpet på Florida og spesielt Barkov her.

Gratulerer igjen Vegas, og nyt bøtta! Gleder meg til å se hvor den skal ta veien denne gangen. Håper Phil "Hot Dog" Kessel får enda ett velfortjent døgn med bøtta og ett lass med pølser. Det har du (og vi) fortjent at du får!

Legger også ved ett viktig (og artig) poeng fra Jorge86, som han kom med som påfyll av innlegget over:

Herlig innlegg, men her glemmer du å nevne det mest hysteriske ved hele greia: Florida gjorde alt dette mest fordi de ville beholde Alexander Petrovic, en back som da ble beskytta foran Marchessault+to forwards til.

Han spilte 67 kamper for Panthers i Vegas sin første sesong, totalt 35 kamper i de to neste og har vært i AHL siden. Egentlig bare kjent for to ting i sin parentes av en NHL-karriere: Han fikk bank tre ganger i samme kamp av Evander Kane under sesongen før expansion-draften til Vegas. Og at han ble beskytta mot å miste Marchessault og Smith.

De få prosentene som ikke handlet om å beskytte Petrovic for Florida sin del handlet om å kvitte seg med Reilly Smith og kontrakten hans som var dyr i forhold til de 15+22 han leverte på 80 kamper for Florida i 16/17. Ikke like dyr for Vegas når han hadde 22+38 på 67 kamper i debutsesongen i Nevada.

Grittys Chromeback · 24 Jul 2023

Takker for forslag, for det å skrive om Rangers tok mer på enn jeg hadde trodd.

Og vi kan selvsagt gå igjennom ligaens nyeste tilskudd i Seattle Kraken, og her får jeg også testet meg litt (veldig), siden dette er en franchise jeg ikke kan særlig mye om (enda).

I desember 2018 kunngjorde NHL at de hadde godkjent forslaget fra Seattle Hockey Partners om å få ett nytt expansion lag i ligaen. Seattle som by tørster etter hockey, og mange har enten sett mot nord mot Canada og Vancouver eller Calgary eller sør mot San Jose, og nå skulle de endelig få sitt eget lag igjen.

Dette skulle bli det første ishockey-laget som har muligheten til å spille om Stanley Cup i Seattle siden Seattle Metropolitans som spilte i perioden 1915 til 1924. Metropolitans var det første amerikanske laget som vant Stanley Cup, da de vant den i 1917, 11 år før New York Rangers blir det første amerikanske laget som vant løftet bøtta i NHL i 1928.

I 1919 blir de en del av en av de mer bisarre Stanley Cup finalene hvor det stod 2-2 mellom Seattle og Montreal etter fem kamper (en kamp gikk til OT, hvor det ikke ble bestemt en vinner). Rett før den sjette og avgjørende kampen ble flere spillere dårlige av spanskesyken, og kampen ble aldri spilt. Fire dager etter kanselleringen døde Habs-spiller Joe Hall 37 år gammel av lungebetennelse som følge av sykdommen. På Stanley Cup-trofèet finner man i dag dette, etter at den over flere år stod helt tom:

I 1920 tapte de finaleserien etter fem kamper, og da de ikke klarte å finne en erstatning for arenaen sin Seattle Ice Area gikk klubben under i 1924.

Den 26. oktober 2021 ble det hevet ett banner i Climate Pledge Arena til minne om 1917-laget.

Men nå er det kanskje nok historie, for jeg regner med at det ikke er det folk ønsker å lese om.

I juli 2020 skulle man endelig få vite hva det nye laget faktisk skulle hete. Debatten gikk hett for seg, og eierne til Seattle hadde vinteren før sendt inn søknader om trademark for 13 navn:

- Seattle Cougars

Seattle Eagles
Seattle Emeralds
Seattle Evergreens
Seattle Firebirds
Seattle Kraken
Seattle Rainiers
Seattle Renegades
Seattle Sea Lions
Seattle Seals
Seattle Sockeyes
Seattle Totems
Seattle Whales

Det sies også at Seattle Metropolitans var en kandidat som lenge ble vurdert. Men i juli var alt klart, og Kraken ble født, til stor jubel blant hockeyfansen. Selv her i Norge fikk navnet oppmerksomhet, grunnet Kraken sitt norske «opphav» i mytelogien.

I det som allerede er en ganske sulten hockeyby, så fikk Seattle fansen fort med seg med offentliggjøringen av navnet. Så gjorde de også mye riktig designmessig.

I hovedlogoen finner vi en S som symboliserer Kraken, hvor rødfargen symboliserer øyet til Kraken, og den mørkere blåfargen illustrerer en tentakel opp langs siden. Det at man valgte å gå for en S som hovedlogo kan også ses som en liten hyllest til logoen Seattle Metropolitans bar i sin tid.

I secondary logoen til Seattle finner man ett anker som går over til å bli Seattle’s ikoniske Space Needle på toppen ble disse to fort en fanfavoritt, og selv fans av andre lag hadde lyst på merchet til Seattle. Og det er vel sånn man kan si at man lanserer en ny franchise i ligaen til 10 av 10 i stilpoeng.

En liten PS om klubben er at selv om Release The Kraken ofte følger klubben blant annet rett etter lanseringen, så er dette helt uoffisielt, da det allerede var trademarket av ett selskap som heter Kraken som produserer rom. Kraken er/var for øvrig sponsor av Seattle Kraken, passende nok.

Der egentlig hele lanseringen av Kraken hadde gått smertefritt, så gikk det verre for seg da de lanserte sin nye maskot høsten 2022. En klubb som Kraken måtte jo få en tøff maskot, ett sjømonster som bar navnet med verdighet. Så kom Buoy.

Som ikke er ett sjømonster i det hele tatt, men ett troll, og reaksjonene lot ikke vente på seg. For en gangs skyld hadde Seattle bommet med noe i lanseringen sin. Det skal nevnes at Buoy skal være en slags nevø etter en Seattle lore, kalt The Freemont Troll som levde under broene i Seattle.

Og nå så har de da en maskot som konkurrer mot Gritty som ligaens utskudd, så det er da noe. Vi ser frem til mange fremtidige feider mellom disse to.
Da Seattle sin expansion draft begynte å nærme seg sommeren 2021, var det mange som trodde at de skulle gå ruten Vegas gikk. Det gjorde de som kjent ikke, da de gikk en mer fremtidsrettet vei i draften og i ettertid ser man at dette også har fungert greit for Kraken.

Der de mest spennende spillerne de draftet var blant annet 37 år gamle Mark Giordano, og der Vegas tradet for å unngå å velge spillere som var unprotected, så inngikk Seattle ingen slike trader under draften. Det skal derimot sies at de inngikk en del trader rett etter draften, hvor blant annet Vitek Vancek ble tradet tilbake til Washington mot Jets sitt andrerundevalg i 2023. Tyler Pitlick og Kurtis MacDermid ble tradet i hver sin deal til henholdvis til Calgary og Colorado for ett fjerderundevalg i 2022 og 2023 draften. Gavin Bayreuther og John Quenneville som ble draftet fra henholdsvis Colombus og Chicago ble sluppet før 2021/2022 sesongen startet, hvor Gavin dro tilbake til Colombus, mens Quenneville dro til Europa og ZSC Lions.

Fra Expansion Draften finner vi kun 10 av spillerne som spiller for Kraken per i dag, etter en opprydning i sommer:

Jordan Eberle
Yanni Gourde
Brandon Tanev
Adam Larsson
Jamie Oleksiak
Will Borgen
Jared McCann
Cale Fleury
Chris Driedger
Philipp Grubauer

Jeg tar forbehold om at jeg kan ha blingset på noen her, men nå har jeg gått over listen så mange ganger at jeg ser litt i kryss, og litt usikker på hvor oppdaterte sidene til feks NHL faktisk er nå.

For der den første sesongen deres gikk akkurat som forventet etter draften. De havnet sist i Pacific, med 27–49–6 og 60 poeng. Som en liten fun fact så rakk Giordano å spille sin 1000 kamp i NHL denne sesongen, som da ble Kraken sin første spiller å nå dette antall kamper, før han ble tradet videre til Toronto. Han var også utnevnt som klubbens aller første kaptein før sesongen startet. Ryan Donato ble klubbens aller første målscorer, da de tapte mot Vegas i deres første tellende kamp. Deres første seier kom mot Nashville da de slo dem 4-3 to dager etterpå.

Klubben står forøvrig uten noen C per i dag, ut i fra hva jeg ser, men de står med 4 A´er.

I den andre sesongen gikk det desto bedre. Etter en lang sesong ende de opp med 46-28-8 og 100 poeng etter 82 kamper, som holdt til 4. plassen i Pacific og en wildcard-plass til play-offen. Her gjorde de seg ikke bort på noen som helst måte, hvor de første slo ut forhåndsfavoritt Avalanche 4-3 over syv kamper, før de måtte gi tapt mot Dallas Stars i neste runde, etter å ha tapt 4-3 over syv kamper. Dermed gjorde de seg ikke bort på noen som helst måte, og de fikk. nok mange nye fans på veien, da det var flere som ønsket å se dem videre foran Dallas.

Men der Vegas ønsket å bli en contender med en gang, så ønsket Seattle å bygge ett lag som kan være en utfordrer i fremtiden. Dermed kan man trygt si at fjorårets play-off plass var en reell overraskelse for veldig mange, inkludert undertegnede.

I Seattle har man på trenerbenken sett at Dave Hakstol har fått sin renessanse.

Mannen som blir uglesett i Philly, endte sesongen opp som en av finalistene om å bli årets trener, etter at Seattle valgte å ansette han etter å ha vært assistent i Toronto. Der han rett og slett aldri ble sett på som en særlig god trener i Philadelphia, til tross for resultater man kan se tilbake på nå og si at ikke var så ille, så virker det som om at han har lært mye av det som skjedde i Flyers.

Hakstol som kom rett fra NCAA til NHL som den første hovedtrener siden 1982 har nok tatt med seg mye erfaringer, og det ser vi nå resultatene av. Jeg må allikevel innrømme at jeg er spent på om utviklingen vedvarer.

Sommeren 2021 så vant Buffalo #1 picket, men med like gode odds som sisteplass i ligaen som expansion lag, så endte Seattle med å få pick #2. Bak Owen Power var det ett ganske åpent felt etter en redusert korona-sesong, med blant annet Mason McTavish, Luke Hughes, Matty Beniers, Kent Johnson og Simon Edvinsson. Valget falt som kjent på en spiller de ønsket å bygge klubben rundt, og da velger man selvsagt en center. Matty Beniers ble valgt, til tross for at mange mente at han høyst ville bli en 2C, og at det var andre spillere med høyere oppside.

I Seattle har Beniers fått utvikle seg til å bli større enn det mange trodde, og det toppet seg i fjorårets 22/23 sesong da han stakk av med Calder troféet, og det ganske overlegent. Til tross for sin unge alder, så har han ett uttrykt ett sterkt ønske om å videreutvikle seg som en solid toveis-center, og han blant annet Patrice Bergeron som forbilde. I Matty så har Seattle fått en spiller som både er en viktig del av det offensive spillet, hvor han endte opp med 57 målpoeng (24+33) over 80 kamper, samtidig som han bidrar ekstremt mye i det defensive spillet. I årets play-off endte det opp med 7 målpoeng (3+4) over 14 kamper, men her fikk han testet seg mot lag som Colorado og Dallas, hvor han måtte stå opp mot forsvarsstjerner som Makar og Heiskanen.

Takket være den dårlige førstesesongen, hvor de endte tredje sist i hele ligaen, men måtte flytte en plass ned på draften. I det som kan se ut som en ganske god draft class, så var det forventet at canadiske Shane Wright skulle gå først. Dette var noe som hadde bygd seg opp over flere år, men etter en relativt dårlig covid-sesong og rykter om at han opptrådte som en vanskelig personlighet utenfor isen, begynte det å surre mye rundt han før draften. Og da Montreal gikk opp for å velge #1, og valgte slovakiske Juraj Slafkovský var bomben komplett. På pick #2 gikk landsmann Šimon Nemec til New Jersey, og Philadelphia Flyers valgte amerikanske Logan Cooley på pick #3. Dermed var det klart. På pick #4 valgte Seattle Kraken Shane Wright.

Sammen med spillere som John Tavares, Connor McDavid, Aaron Ekblad og Jason Spezza er Wright en av 24 spillere gjennom historien som har fått statusen som exceptional-player i OHL som 15-åring. Som 15-åring endte han opp med 66 målpoeng, det samme som Connor McDavid i sin tid, men med fem kamper mindre spilt enn McDavid.

Den første sesongen har derimot ikke bare vært lett for Shane Wright. Ironisk nok er noe av grunnen til dette suksessen til lagkamerat Beniers og hele laget denne sesongen. Hvorfor kan ikke Wright, når Beniers kan? Og der de egentlig ønsket å bygge opp ett lag over flere år, var de plutselig play-off contenders.

Men man må huske på at gutten fortsatt bare er 19 år, og har mange år å utvikle seg på. I fjorårets sesong ble det mye opp og ned for Wright, som fikk 8 kamper i NHL, 8 kamper i AHL og 20 kamper i OHL. For Coachella Valley Firebirds fikk han derimot 24 AHL play-off kamper, da de tapte i kamp syv mot Caps AHL lag, The Hershey Bears, så han fikk med seg rikelig play-off erfaring i år også, til tross for at han ikke fikk noen for Kraken. Det skal også nevnes at 19-åringen fikk en del oppmerksomhet for play-off skjegget sitt, som kan se ut som en fremtidig kandidat for beste play-off skjegg.

Det er liksom mest naturlig å gå igjennom Beniers og Wright når man går igjennom Kraken, fordi det er disse to ungguttene som skal være fremtiden for franchisen, men nå er det jo som kjent umulig å vinne noe særlig i hockey uten ett særlig sterkt lag rundt stjernene.

En av de aller viktigste brikkene til Seattle kom i draften i 2021 fra Islanders, høyrevingen Jordan Eberle.

Da Giordano ble utnevnt til klubbens kaptein, ble Eberle utnevnt som en av klubbest assisterende kapteiner. 33-åringen står med 940 NHL-kamper, og er en av de virkelig bærebjelkene i klubben. I fjorårets sesong leverte han også "endelig" tall som han leverte på høyden i Oilers for åtte år siden, da 22/23 sesongen endte opp med 63 målpoeng (20+43) over 82 kamper. Eberle har pratet mye om at han må utvikle spillet sitt i takt med ligaen, og det virker som om at han løste noe i fjor, så nå er spørsmålet bare om han klarer å bære dette videre til årets sesong.

I 2021 var det også en klubb som nok Seattle hadde siktet seg litt spesielt inn på. Back-to-back Stanley Cup vinnerne Tampa Bay Lightning hadde en stall som var overfylt av talent, og med ett begrenset antall spillere de kunne beskytte, var de nødt til å miste en elite spiller. Og i Tampa fant Seattle gull i Yanni Gourde.

Dette er gutten som gjør alt. Han scorer mål når det trengs, han utfordrer gjerne topplinjene til motstanderne, han rir av PKs og styrer PPs. Selv om det "kun" endte opp med 48 målpoeng (14+34) over 81 kamper, så er det ikke målpoengene til Gourde som er det som definerer han som spiller, men når man ser at han også står med 13 målpoeng (4+9) på 14 play-off kamper så vet man at Seattle har en spiller som stepper opp når det trengs.

Gourde er vel egentlig den spilleren som oppsummerer Kraken perfekt. Null stjernefaktor, bare 100% vilje og innsats, noe som styrker laget vanvittig mye. Og man skal nok ikke undervurdere effekten av disse typene på utviklingen til Beniers, og forhåpentligvis Wright i fremtiden.

Og når vi først er inne på spillere som ble tatt i Expansion Draften er det en det er helt umulig å komme unna. Brandon Tanev.

Spilleren som ble en kulthelt med en gang. En spiller som egentlig er vanskelig å bli klok på, og som nok ikke primært er i Seattle for å være en stjerne, men han satte en ny rekord i fjor. Endelig holdt kroppen hans og i en alder av 31 år nådde han endelig 82 kamper i regular season. Det nærmeste han var tidligere var for Winniepeg i 18/19 sesongen hvor han nådde 80 kamper. Han spilte også alle 14 play-off kampene for Seattle, så dette var en sesong for historiebøkene. Hans 35 målpoeng (16+19) er også en ny personlig rekord.

Turbo er en energibombe av og på isen, og han legges merke til uansett. Hvis han klarer å holde kroppen skadefri nok en sesong, så er jeg spent på hvor godt han vil levere neste sesong. Uansett en utrolig viktig brikke for Seattle, og han har nok mye mer å si for prestasjonene til Kraken enn man tenker over ved å kun se på dataen.

Det er flere Stanley Cup-vinnere i Kraken garderoben, og i Jaden Schwartz finner Kraken en rutine som er uvurdelig for en så ung franchise.

Schwartz kom som free agent sommeren 2021 da han signerte en femårskontrakt med Seattle etter at kontrakten med St. Louis Blues gikk ut. Dermed er han av the OGs, selv om han ikke kom i selve draften, og har vært med siden starten. Han er tryggheten selv, og er en type som blir fansens favoritt ganske fort. 31-åringen er en av de fire med en A på brystet, og er sammen med Gourde og Eberle en av de viktigste i garderoben.

Når man har gått igjennom troppen til Kraken er det egentlig ikke så rart at de har kommet så langt på så kort tid. De har rett og slett ekstremt mange bra typer, og det er en god miks av erfaring og ungt blod. Det er en meget god miks, for å si det forsiktig, og det er tydelig at Shane Wright ser ut til å ha landet i riktig klubb.

Ellers så har de typer som danske Oliver Bjorkstrand og østerrisk/svenske André Burakovsky som de kan lene seg på offensivt, og den finske 24 åringen Eeli Tolvanen er en type som kan få den virkelige gjennombruddssesongen sin i år, etter å ha hatt sin første sesong i Seattle etter traden fra Nashville.

Defensivt så er det også solid for Kraken.

I Jamie Oleksiak så er det først og fremst defensiv trygghet man får.

Drafted fra Dallas i expansion draften, har han blitt sett på som Kraken sitt anker. Ikke en liten rolle det, men andre ord. I fjor leverte han også helt ok med målpoeng, da han endte opp med 25 totalt (9+16) over 75 kamper. Med sine 2 meter og omtrentlige 116 kg er han en type som går i krigen, og som liker det. Det er blitt velkjent å se smilet hans når noen endelig utfordrer han i en fight og det er noe deilig i å se en spiller som bare vet hva han er god på og som ikke er mer enn det.

Oleksiak er en type alle lag ønsker å ha på laget.

I svenske Adam Larsson har de også funnet gull i forhold til stabilitet.

Han er den siste i gruppa med utdelt A på NHL sine nettsider, og veteranen med 12 år bak seg i NHL er en urokkelig kjempe i Seattle. Han er den eneste som har spilt klubbens 164 kamper etter at han kom til Seattle fra Oilers, da han ville være med på å bygge noe nytt. Og det har han virkelig.

Partnerskapet med Vince Dunne utviklet seg i fjor til å bli elite, hvor de får det beste ut av hverandre.

Dunne endte opp med 64 målpoeng over sesongen, med 14 mål og 50 assist over 81 kamper. Det er kanskje ikke duoen som det blir pratet mest om, men der begge har en +/- på 27/28 er det liten tvil om hvilken effekt de har på isen for Kraken.

Bakerst i mål har de enda en Stanley Cup-vinner, i tyske Philipp Grubauer.

I draften i 2021 så gikk Seattle for keeperduoen Philipp Grubauer og Chris Driedger. Der de fikk en fryktelig tøff førstesesong sammen, gikk utviklingen hver sin vei i sesong nummer to. Grubauer har hatt en sesong hvor han har vist seg fra sin bedre side igjen, mens Driedger har både cleared waiver og Kraken er åpen for å trade han denne sommeren.

Dermed går Grubauer inn i sesongen som #1 i mål for Kraken denne sesongen, men hvem han får med seg i duoen er fortsatt uvisst, da Driedger tilsynelatende er på vei ut og Martin Jones ikke ble re-signert. Kan det bli 96-modellen Joey Daccord sin sesong etter noen år i AHL?

26-åringen var også en spiller som kom i expansion draften, da Seattle valgte han fra Senators. Etter noen sesonger i AHL så virker det som om at sveits-amerikaneren kan være klar for en sesong med de store gutta, etter en strålende playoff for Firebirds, hvor han satte flere rekorder:

26 starter
Minutter spilt: 1.647
Antall redninger: 726
Antall skudd imot: 826
Goals against average (GAA): 2.22
Redningsprosent: .926

Dette er tall som topper alle andre keepere som har spilt minst ni kamper i AHL-playoffen, og med det fikk han en ny toårskontrakt med Kraken i sommer.

Nå er det kun tre drafter Seattle har vært igjennom, og jeg har gått igjennom to av førsterundevalgene deres, men jeg vil avslutte kort med deres førsterundevalg i år. Der Seattle har mange typer som er ekstremt trygge, så har de ikke så mange spillere med den berømte X-faktoren. Det kan de ha fått i år, da med årets 20. pick i førsterunden valgte tjekkiske Eduard Šale.

Jeg legger ved det jeg skrev om 18-åringen før årets draft for å gjøre det litt enklere for meg selv:

Den eneste vingen igjen som er ordentlig spennende i mine øyne er en som nok kommer til å havne ett sted i området rundt pick 10-25, men det kan være at han faller litt lengre ned. Men det gjør han ikke noe mindre spennende for det. Eduard Šalé har akkurat rukket å bli 18 år, men som han fylte 10. mars, har tilbrakt en litt tung sesong bak seg for HC Kometa Brno i den tjekkiske Xtraliga i form av spilletid hvor det har blitt mest spilletid for fjerderekka.
Han har 43 kamper bak seg, men "kun" 14 målponeg for Brno i grunnserien, fordelt over 7 mål og 7 assist.

Råtalentet til Šalé blir beskrevet som topp 5 i årets draft klasse av enkelte, men det er nok ikke nok for å gå veldig høyt i år. Eller kanskje man får en positiv overraskelse i Nashville? Han blir ranket som alt fra top 7 helt ned mot å være ett veldig late first round pick i området rundt pick #30.

Det som gjør Šalé så utrolig spennende er ferdighetene hans med puck, her kan han parkere selv NHL-spillere når det kommer til tekniske ferdigheter og sanser på isen. Han har potensialet til å være en ving med hockey IQ helt på øverste hylle, med ett overblikk og måten han finner alternativer og rom i på isen som kan bli helt ekstremt. Han må bare få tid til å fortsette å utvikle spillet sitt mot voksne. Han må utvikle seg videre på den fysiske fronten, og han må fortsette å finne timingen på når han skal prøve å gå for brudd. Han er ofte litt for aggresiv, noe som kan sette lag- og lagkamerater under press.

Šalé kommer til å forhåpentligvis være ett scoop for lagene som skal velge mellom 10-20. Jeg kan se for meg at Yotes, Sabres, Red Wings og Jets er alle lag som kan være interesserte om han faller ned til dem.

Da falt han altså ned til pick 20, og jeg er fortsatt av formeningen av at dette er et kjempepick av Kraken, og kanskje draftens morsomste valg i mine øyne. Det ble spekulert i at han kanskje kom til å falle ned til den andre runden, men Seattle valgte en som potensielt har en enorm oppside.

Nå når jeg begynner å nærme meg slutten av dette innlegget så ser jeg at det ikke ble helt som de andre lagene, men jeg håper det går fint og settes pris på. Jeg vet i hvert fall at jeg har lært mye om laget og ikke minst hva ishockeyen betyr for Seattle som by. Så er spørsmålet om de klarer å fortsette å bygge videre på prestasjonene fra i fjor, eller om de tar ett steg bakover. Forhåpentligvis så vil vi se et heltent og motivert Kraken-lag også neste år, og at de med dybden i troppen og fightingmentaliteten også i år pusher langt i western conference.

Hva er deres tanker om Kraken sin tredje sesong i ligaen?

Til slutt er det bare en ting man kan runde av innlegget med:

FEAR THE DEEP
RELEASE THE KRAKEN

Grittys Chromeback · 24 Jul 2023

TAdams6 skrev:
Columbus tror jeg er noen år unna. Kan være de nærmer seg sluttspill men de må nok velte litt til. De har vært så svake så lenge. Talentene som kommer er meget spennende.

Patrik Laine håper jeg får en skadefri sesong. Han hadde ok poengsnitt etter at han kom tilbakebetalt skaden. Han er den beste avslutter etter Ovechkin synes jeg. Men han er for laid back. Hadde han hatt sulten og profesjonaliteten til Tkachuk så hadde han vært poengkonge allerede. Men hodet er en viktig del av å være hockey spiller. Laine vil være en god NHL spiller men jeg tror dessverre aldri han blir så god som han burde blitt.

Men klart om noen år når talentene kommer så vil Laine med erfaring være viktig for de som kommer opp.

Jeg tror mye av grunnen til at Jets speider og henter spillere med mye mellom ørene nå er bommen de gjorde med Laine. Jeg er overbevist om at de hadde valgt annerledes idag hvis de hadde den erfaringen de nå har i Jets

Columbus har noe spennende på gang. Men føler de har litt langt igjen ennå

Ja, sier meg egentlig enig her, det virker bare som om at front officet til Colombus mener at de skal levere betraktelig bedre enn de gjorde i fjor (ikke så rart kanskje), men spørsmålet er jo hvor godt de faktisk mener at de skal levere. Det virker som ut i fra enkelte rapporter om at de ønsker at laget skal være med å pushe om en playoff-plass, og det synes jeg også virker litt tidlig allerede neste år. Men samtidig er det vanskelig å si hvordan Metro vil se ut utenom Bruins, Devils og Canes. Det kan fort bli litt lotto bak disse tre.

Det blir veldig spennende å se om de fortsetter med Laine som center neste år. Om han er så motivert som han gir uttrykk for, kan han fort bli veldig artig å følge.

Koffer · 24 Jul 2023

NHL ja. NHL '97 på PS1.

Yzerman, Shanahan, Osgood på Red Wings som jeg brukte å være.

Flames, Sharks, Red Wings, Stars og ikke minst Ottawa Senators - mitt lag.

Back in the days. Hvor sendes NHL nå forresten?

Jonny · 24 Jul 2023

Grittys Chromeback skrev:
Takker for forslag, for det å skrive om Rangers tok mer på enn jeg hadde trodd.

Og vi kan selvsagt gå igjennom ligaens nyeste tilskudd i Seattle Kraken, og her får jeg også testet meg litt (veldig), siden dette er en franchise jeg ikke kan særlig mye om (enda).

I desember 2018 kunngjorde NHL at de hadde godkjent forslaget fra Seattle Hockey Partners om å få ett nytt expansion lag i ligaen. Seattle som by tørster etter hockey, og mange har enten sett mot nord mot Canada og Vancouver eller Calgary eller sør mot San Jose, og nå skulle de endelig få sitt eget lag igjen.

Dette skulle bli det første ishockey-laget som har muligheten til å spille om Stanley Cup i Seattle siden Seattle Metropolitans som spilte i perioden 1915 til 1924. Metropolitans var det første amerikanske laget som vant Stanley Cup, da de vant den i 1917, 11 år før New York Rangers blir det første amerikanske laget som vant løftet bøtta i NHL i 1928.

I 1919 blir de en del av en av de mer bisarre Stanley Cup finalene hvor det stod 2-2 mellom Seattle og Montreal etter fem kamper (en kamp gikk til OT, hvor det ikke ble bestemt en vinner). Rett før den sjette og avgjørende kampen ble flere spillere dårlige av spanskesyken, og kampen ble aldri spilt. Fire dager etter kanselleringen døde Habs-spiller Joe Hall 37 år gammel av lungebetennelse som følge av sykdommen. På Stanley Cup-trofèet finner man i dag dette, etter at den over flere år stod helt tom:

I 1920 tapte de finaleserien etter fem kamper, og da de ikke klarte å finne en erstatning for arenaen sin Seattle Ice Area gikk klubben under i 1924.

Den 26. oktober 2021 ble det hevet ett banner i Climate Pledge Arena til minne om 1917-laget.

Men nå er det kanskje nok historie, for jeg regner med at det ikke er det folk ønsker å lese om.

I juli 2020 skulle man endelig få vite hva det nye laget faktisk skulle hete. Debatten gikk hett for seg, og eierne til Seattle hadde vinteren før sendt inn søknader om trademark for 13 navn:

- Seattle Cougars

Seattle Eagles

Seattle Emeralds

Seattle Evergreens

Seattle Firebirds

Seattle Kraken

Seattle Rainiers

Seattle Renegades

Seattle Sea Lions

Seattle Seals

Seattle Sockeyes

Seattle Totems

Seattle Whales

Det sies også at Seattle Metropolitans var en kandidat som lenge ble vurdert. Men i juli var alt klart, og Kraken ble født, til stor jubel blant hockeyfansen. Selv her i Norge fikk navnet oppmerksomhet, grunnet Kraken sitt norske «opphav» i mytelogien.

I det som allerede er en ganske sulten hockeyby, så fikk Seattle fansen fort med seg med offentliggjøringen av navnet. Så gjorde de også mye riktig designmessig.

I hovedlogoen finner vi en S som symboliserer Kraken, hvor rødfargen symboliserer øyet til Kraken, og den mørkere blåfargen illustrerer en tentakel opp langs siden. Det at man valgte å gå for en S som hovedlogo kan også ses som en liten hyllest til logoen Seattle Metropolitans bar i sin tid.

I secondary logoen til Seattle finner man ett anker som går over til å bli Seattle’s ikoniske Space Needle på toppen ble disse to fort en fanfavoritt, og selv fans av andre lag hadde lyst på merchet til Seattle. Og det er vel sånn man kan si at man lanserer en ny franchise i ligaen til 10 av 10 i stilpoeng.

En liten PS om klubben er at selv om Release The Kraken ofte følger klubben blant annet rett etter lanseringen, så er dette helt uoffisielt, da det allerede var trademarket av ett selskap som heter Kraken som produserer rom. Kraken er/var for øvrig sponsor av Seattle Kraken, passende nok.

Der egentlig hele lanseringen av Kraken hadde gått smertefritt, så gikk det verre for seg da de lanserte sin nye maskot høsten 2022. En klubb som Kraken måtte jo få en tøff maskot, ett sjømonster som bar navnet med verdighet. Så kom Buoy.

Som ikke er ett sjømonster i det hele tatt, men ett troll, og reaksjonene lot ikke vente på seg. For en gangs skyld hadde Seattle bommet med noe i lanseringen sin. Det skal nevnes at Buoy skal være en slags nevø etter en Seattle lore, kalt The Freemont Troll som levde under broene i Seattle.

Og nå så har de da en maskot som konkurrer mot Gritty som ligaens utskudd, så det er da noe. Vi ser frem til mange fremtidige feider mellom disse to.
Da Seattle sin expansion draft begynte å nærme seg sommeren 2021, var det mange som trodde at de skulle gå ruten Vegas gikk. Det gjorde de som kjent ikke, da de gikk en mer fremtidsrettet vei i draften og i ettertid ser man at dette også har fungert greit for Kraken.

Der de mest spennende spillerne de draftet var blant annet 37 år gamle Mark Giordano, og der Vegas tradet for å unngå å velge spillere som var unprotected, så inngikk Seattle ingen slike trader under draften. Det skal derimot sies at de inngikk en del trader rett etter draften, hvor blant annet Vitek Vancek ble tradet tilbake til Washington mot Jets sitt andrerundevalg i 2023. Tyler Pitlick og Kurtis MacDermid ble tradet i hver sin deal til henholdvis til Calgary og Colorado for ett fjerderundevalg i 2022 og 2023 draften. Gavin Bayreuther og John Quenneville som ble draftet fra henholdsvis Colombus og Chicago ble sluppet før 2021/2022 sesongen startet, hvor Gavin dro tilbake til Colombus, mens Quenneville dro til Europa og ZSC Lions.

Fra Expansion Draften finner vi kun 10 av spillerne som spiller for Kraken per i dag, etter en opprydning i sommer:

Jordan Eberle
Yanni Gourde
Brandon Tanev
Adam Larsson
Jamie Oleksiak
Will Borgen
Jared McCann
Cale Fleury
Chris Driedger
Philipp Grubauer

Jeg tar forbehold om at jeg kan ha blingset på noen her, men nå har jeg gått over listen så mange ganger at jeg ser litt i kryss, og litt usikker på hvor oppdaterte sidene til feks NHL faktisk er nå.

For der den første sesongen deres gikk akkurat som forventet etter draften. De havnet sist i Pacific, med 27–49–6 og 60 poeng. Som en liten fun fact så rakk Giordano å spille sin 1000 kamp i NHL denne sesongen, som da ble Kraken sin første spiller å nå dette antall kamper, før han ble tradet videre til Toronto. Han var også utnevnt som klubbens aller første kaptein før sesongen startet. Ryan Donato ble klubbens aller første målscorer, da de tapte mot Vegas i deres første tellende kamp. Deres første seier kom mot Nashville da de slo dem 4-3 to dager etterpå.

Klubben står forøvrig uten noen C per i dag, ut i fra hva jeg ser, men de står med 4 A´er.

I den andre sesongen gikk det desto bedre. Etter en lang sesong ende de opp med 46-28-8 og 100 poeng etter 82 kamper, som holdt til 4. plassen i Pacific og en wildcard-plass til play-offen. Her gjorde de seg ikke bort på noen som helst måte, hvor de første slo ut forhåndsfavoritt Avalanche 4-3 over syv kamper, før de måtte gi tapt mot Dallas Stars i neste runde, etter å ha tapt 4-3 over syv kamper. Dermed gjorde de seg ikke bort på noen som helst måte, og de fikk. nok mange nye fans på veien, da det var flere som ønsket å se dem videre foran Dallas.

Men der Vegas ønsket å bli en contender med en gang, så ønsket Seattle å bygge ett lag som kan være en utfordrer i fremtiden. Dermed kan man trygt si at fjorårets play-off plass var en reell overraskelse for veldig mange, inkludert undertegnede.

I Seattle har man på trenerbenken sett at Dave Hakstol har fått sin renessanse.

Mannen som blir uglesett i Philly, endte sesongen opp som en av finalistene om å bli årets trener, etter at Seattle valgte å ansette han etter å ha vært assistent i Toronto. Der han rett og slett aldri ble sett på som en særlig god trener i Philadelphia, til tross for resultater man kan se tilbake på nå og si at ikke var så ille, så virker det som om at han har lært mye av det som skjedde i Flyers.

Hakstol som kom rett fra NCAA til NHL som den første hovedtrener siden 1982 har nok tatt med seg mye erfaringer, og det ser vi nå resultatene av. Jeg må allikevel innrømme at jeg er spent på om utviklingen vedvarer.

Sommeren 2021 så vant Buffalo #1 picket, men med like gode odds som sisteplass i ligaen som expansion lag, så endte Seattle med å få pick #2. Bak Owen Power var det ett ganske åpent felt etter en redusert korona-sesong, med blant annet Mason McTavish, Luke Hughes, Matty Beniers, Kent Johnson og Simon Edvinsson. Valget falt som kjent på en spiller de ønsket å bygge klubben rundt, og da velger man selvsagt en center. Matty Beniers ble valgt, til tross for at mange mente at han høyst ville bli en 2C, og at det var andre spillere med høyere oppside.

I Seattle har Beniers fått utvikle seg til å bli større enn det mange trodde, og det toppet seg i fjorårets 22/23 sesong da han stakk av med Calder troféet, og det ganske overlegent. Til tross for sin unge alder, så har han ett uttrykt ett sterkt ønske om å videreutvikle seg som en solid toveis-center, og han blant annet Patrice Bergeron som forbilde. I Matty så har Seattle fått en spiller som både er en viktig del av det offensive spillet, hvor han endte opp med 57 målpoeng (24+33) over 80 kamper, samtidig som han bidrar ekstremt mye i det defensive spillet. I årets play-off endte det opp med 7 målpoeng (3+4) over 14 kamper, men her fikk han testet seg mot lag som Colorado og Dallas, hvor han måtte stå opp mot forsvarsstjerner som Makar og Heiskanen.

Takket være den dårlige førstesesongen, hvor de endte tredje sist i hele ligaen, men måtte flytte en plass ned på draften. I det som kan se ut som en ganske god draft class, så var det forventet at canadiske Shane Wright skulle gå først. Dette var noe som hadde bygd seg opp over flere år, men etter en relativt dårlig covid-sesong og rykter om at han opptrådte som en vanskelig personlighet utenfor isen, begynte det å surre mye rundt han før draften. Og da Montreal gikk opp for å velge #1, og valgte slovakiske Juraj Slafkovský var bomben komplett. På pick #2 gikk landsmann Šimon Nemec til New Jersey, og Philadelphia Flyers valgte amerikanske Logan Cooley på pick #3. Dermed var det klart. På pick #4 valgte Seattle Kraken Shane Wright.

Sammen med spillere som John Tavares, Connor McDavid, Aaron Ekblad og Jason Spezza er Wright en av 24 spillere gjennom historien som har fått statusen som exceptional-player i OHL som 15-åring. Som 15-åring endte han opp med 66 målpoeng, det samme som Connor McDavid i sin tid, men med fem kamper mindre spilt enn McDavid.

Den første sesongen har derimot ikke bare vært lett for Shane Wright. Ironisk nok er noe av grunnen til dette suksessen til lagkamerat Beniers og hele laget denne sesongen. Hvorfor kan ikke Wright, når Beniers kan? Og der de egentlig ønsket å bygge opp ett lag over flere år, var de plutselig play-off contenders.

Men man må huske på at gutten fortsatt bare er 19 år, og har mange år å utvikle seg på. I fjorårets sesong ble det mye opp og ned for Wright, som fikk 8 kamper i NHL, 8 kamper i AHL og 20 kamper i OHL. For Coachella Valley Firebirds fikk han derimot 24 AHL play-off kamper, da de tapte i kamp syv mot Caps AHL lag, The Hershey Bears, så han fikk med seg rikelig play-off erfaring i år også, til tross for at han ikke fikk noen for Kraken. Det skal også nevnes at 19-åringen fikk en del oppmerksomhet for play-off skjegget sitt, som kan se ut som en fremtidig kandidat for beste play-off skjegg.

Det er liksom mest naturlig å gå igjennom Beniers og Wright når man går igjennom Kraken, fordi det er disse to ungguttene som skal være fremtiden for franchisen, men nå er det jo som kjent umulig å vinne noe særlig i hockey uten ett særlig sterkt lag rundt stjernene.

En av de aller viktigste brikkene til Seattle kom i draften i 2021 fra Islanders, høyrevingen Jordan Eberle.

Da Giordano ble utnevnt til klubbens kaptein, ble Eberle utnevnt som en av klubbest assisterende kapteiner. 33-åringen står med 940 NHL-kamper, og er en av de virkelig bærebjelkene i klubben. I fjorårets sesong leverte han også "endelig" tall som han leverte på høyden i Oilers for åtte år siden, da 22/23 sesongen endte opp med 63 målpoeng (20+43) over 82 kamper. Eberle har pratet mye om at han må utvikle spillet sitt i takt med ligaen, og det virker som om at han løste noe i fjor, så nå er spørsmålet bare om han klarer å bære dette videre til årets sesong.

I 2021 var det også en klubb som nok Seattle hadde siktet seg litt spesielt inn på. Back-to-back Stanley Cup vinnerne Tampa Bay Lightning hadde en stall som var overfylt av talent, og med ett begrenset antall spillere de kunne beskytte, var de nødt til å miste en elite spiller. Og i Tampa fant Seattle gull i Yanni Gourde.

Dette er gutten som gjør alt. Han scorer mål når det trengs, han utfordrer gjerne topplinjene til motstanderne, han rir av PKs og styrer PPs. Selv om det "kun" endte opp med 48 målpoeng (14+34) over 81 kamper, så er det ikke målpoengene til Gourde som er det som definerer han som spiller, men når man ser at han også står med 13 målpoeng (4+9) på 14 play-off kamper så vet man at Seattle har en spiller som stepper opp når det trengs.

Gourde er vel egentlig den spilleren som oppsummerer Kraken perfekt. Null stjernefaktor, bare 100% vilje og innsats, noe som styrker laget vanvittig mye. Og man skal nok ikke undervurdere effekten av disse typene på utviklingen til Beniers, og forhåpentligvis Wright i fremtiden.

Og når vi først er inne på spillere som ble tatt i Expansion Draften er det en det er helt umulig å komme unna. Brandon Tanev.

Spilleren som ble en kulthelt med en gang. En spiller som egentlig er vanskelig å bli klok på, og som nok ikke primært er i Seattle for å være en stjerne, men han satte en ny rekord i fjor. Endelig holdt kroppen hans og i en alder av 31 år nådde han endelig 82 kamper i regular season. Det nærmeste han var tidligere var for Winniepeg i 18/19 sesongen hvor han nådde 80 kamper. Han spilte også alle 14 play-off kampene for Seattle, så dette var en sesong for historiebøkene. Hans 35 målpoeng (16+19) er også en ny personlig rekord.

Turbo er en energibombe av og på isen, og han legges merke til uansett. Hvis han klarer å holde kroppen skadefri nok en sesong, så er jeg spent på hvor godt han vil levere neste sesong. Uansett en utrolig viktig brikke for Seattle, og han har nok mye mer å si for prestasjonene til Kraken enn man tenker over ved å kun se på dataen.

Det er flere Stanley Cup-vinnere i Kraken garderoben, og i Jaden Schwartz finner Kraken en rutine som er uvurdelig for en så ung franchise.

Schwartz kom som free agent sommeren 2021 da han signerte en femårskontrakt med Seattle etter at kontrakten med St. Louis Blues gikk ut. Dermed er han av the OGs, selv om han ikke kom i selve draften, og har vært med siden starten. Han er tryggheten selv, og er en type som blir fansens favoritt ganske fort. 31-åringen er en av de fire med en A på brystet, og er sammen med Gourde og Eberle en av de viktigste i garderoben.

Når man har gått igjennom troppen til Kraken er det egentlig ikke så rart at de har kommet så langt på så kort tid. De har rett og slett ekstremt mange bra typer, og det er en god miks av erfaring og ungt blod. Det er en meget god miks, for å si det forsiktig, og det er tydelig at Shane Wright ser ut til å ha landet i riktig klubb.

Ellers så har de typer som danske Oliver Bjorkstrand og østerrisk/svenske André Burakovsky som de kan lene seg på offensivt, og den finske 24 åringen Eeli Tolvanen er en type som kan få den virkelige gjennombruddssesongen sin i år, etter å ha hatt sin første sesong i Seattle etter traden fra Nashville.

Defensivt så er det også solid for Kraken.

I Jamie Oleksiak så er det først og fremst defensiv trygghet man får.

Drafted fra Dallas i expansion draften, har han blitt sett på som Kraken sitt anker. Ikke en liten rolle det, men andre ord. I fjor leverte han også helt ok med målpoeng, da han endte opp med 25 totalt (9+16) over 75 kamper. Med sine 2 meter og omtrentlige 116 kg er han en type som går i krigen, og som liker det. Det er blitt velkjent å se smilet hans når noen endelig utfordrer han i en fight og det er noe deilig i å se en spiller som bare vet hva han er god på og som ikke er mer enn det.

Oleksiak er en type alle lag ønsker å ha på laget.

I svenske Adam Larsson har de også funnet gull i forhold til stabilitet.

Han er den siste i gruppa med utdelt A på NHL sine nettsider, og veteranen med 12 år bak seg i NHL er en urokkelig kjempe i Seattle. Han er den eneste som har spilt klubbens 164 kamper etter at han kom til Seattle fra Oilers, da han ville være med på å bygge noe nytt. Og det har han virkelig.

Partnerskapet med Vince Dunne utviklet seg i fjor til å bli elite, hvor de får det beste ut av hverandre.

Dunne endte opp med 64 målpoeng over sesongen, med 14 mål og 50 assist over 81 kamper. Det er kanskje ikke duoen som det blir pratet mest om, men der begge har en +/- på 27/28 er det liten tvil om hvilken effekt de har på isen for Kraken.

Bakerst i mål har de enda en Stanley Cup-vinner, i tyske Philipp Grubauer.

I draften i 2021 så gikk Seattle for keeperduoen Philipp Grubauer og Chris Driedger. Der de fikk en fryktelig tøff førstesesong sammen, gikk utviklingen hver sin vei i sesong nummer to. Grubauer har hatt en sesong hvor han har vist seg fra sin bedre side igjen, mens Driedger har både cleared waiver og Kraken er åpen for å trade han denne sommeren.

Dermed går Grubauer inn i sesongen som #1 i mål for Kraken denne sesongen, men hvem han får med seg i duoen er fortsatt uvisst, da Driedger tilsynelatende er på vei ut og Martin Jones ikke ble re-signert. Kan det bli 96-modellen Joey Daccord sin sesong etter noen år i AHL?

26-åringen var også en spiller som kom i expansion draften, da Seattle valgte han fra Senators. Etter noen sesonger i AHL så virker det som om at sveits-amerikaneren kan være klar for en sesong med de store gutta, etter en strålende playoff for Firebirds, hvor han satte flere rekorder:

26 starter
Minutter spilt: 1.647
Antall redninger: 726
Antall skudd imot: 826
Goals against average (GAA): 2.22
Redningsprosent: .926

Dette er tall som topper alle andre keepere som har spilt minst ni kamper i AHL-playoffen, og med det fikk han en ny toårskontrakt med Kraken i sommer.

Nå er det kun tre drafter Seattle har vært igjennom, og jeg har gått igjennom to av førsterundevalgene deres, men jeg vil avslutte kort med deres førsterundevalg i år. Der Seattle har mange typer som er ekstremt trygge, så har de ikke så mange spillere med den berømte X-faktoren. Det kan de ha fått i år, da med årets 20. pick i førsterunden valgte tjekkiske Eduard Šale.

Jeg legger ved det jeg skrev om 18-åringen før årets draft for å gjøre det litt enklere for meg selv:

Den eneste vingen igjen som er ordentlig spennende i mine øyne er en som nok kommer til å havne ett sted i området rundt pick 10-25, men det kan være at han faller litt lengre ned. Men det gjør han ikke noe mindre spennende for det. Eduard Šalé har akkurat rukket å bli 18 år, men som han fylte 10. mars, har tilbrakt en litt tung sesong bak seg for HC Kometa Brno i den tjekkiske Xtraliga i form av spilletid hvor det har blitt mest spilletid for fjerderekka.
Han har 43 kamper bak seg, men "kun" 14 målponeg for Brno i grunnserien, fordelt over 7 mål og 7 assist.

Råtalentet til Šalé blir beskrevet som topp 5 i årets draft klasse av enkelte, men det er nok ikke nok for å gå veldig høyt i år. Eller kanskje man får en positiv overraskelse i Nashville? Han blir ranket som alt fra top 7 helt ned mot å være ett veldig late first round pick i området rundt pick #30.

Det som gjør Šalé så utrolig spennende er ferdighetene hans med puck, her kan han parkere selv NHL-spillere når det kommer til tekniske ferdigheter og sanser på isen. Han har potensialet til å være en ving med hockey IQ helt på øverste hylle, med ett overblikk og måten han finner alternativer og rom i på isen som kan bli helt ekstremt. Han må bare få tid til å fortsette å utvikle spillet sitt mot voksne. Han må utvikle seg videre på den fysiske fronten, og han må fortsette å finne timingen på når han skal prøve å gå for brudd. Han er ofte litt for aggresiv, noe som kan sette lag- og lagkamerater under press.

Šalé kommer til å forhåpentligvis være ett scoop for lagene som skal velge mellom 10-20. Jeg kan se for meg at Yotes, Sabres, Red Wings og Jets er alle lag som kan være interesserte om han faller ned til dem.

Da falt han altså ned til pick 20, og jeg er fortsatt av formeningen av at dette er et kjempepick av Kraken, og kanskje draftens morsomste valg i mine øyne. Det ble spekulert i at han kanskje kom til å falle ned til den andre runden, men Seattle valgte en som potensielt har en enorm oppside.

Nå når jeg begynner å nærme meg slutten av dette innlegget så ser jeg at det ikke ble helt som de andre lagene, men jeg håper det går fint og settes pris på. Jeg vet i hvert fall at jeg har lært mye om laget og ikke minst hva ishockeyen betyr for Seattle som by. Så er spørsmålet om de klarer å fortsette å bygge videre på prestasjonene fra i fjor, eller om de tar ett steg bakover. Forhåpentligvis så vil vi se et heltent og motivert Kraken-lag også neste år, og at de med dybden i troppen og fightingmentaliteten også i år pusher langt i western conference.

Hva er deres tanker om Kraken sin tredje sesong i ligaen?

Til slutt er det bare en ting man kan runde av innlegget med:

FEAR THE DEEP
RELEASE THE KRAKEN

Nydelig tråd, virkelig godt jobbet.
Når det kommer til sesongen nå tror jeg den blir tøffere for laget, det var for mange spillere som makset sist sesong og tviler på det skjer igjen. Men det er enda en stund til serien starter og jeg er spent på om det blir noen trader før det.

Grittys Chromeback · 24 Jul 2023

Koffer skrev:
NHL ja. NHL '97 på PS1.

Yzerman, Shanahan, Osgood på Red Wings som jeg brukte å være.

Flames, Sharks, Red Wings, Stars og ikke minst Ottawa Senators - mitt lag.

Back in the days. Hvor sendes NHL nå forresten?

Veldig gode lag i sin tid det der, ja.

NHL går enn så lenge på Viaplay her til lands, men hvor lenge det varer er ikke godt å si nå om dagen…

NHL - Sesongtråd 23/24

Grittys Chromeback

Grittys Chromeback

Grittys Chromeback

Mr. Meep

TAdams6

Grittys Chromeback

Grittys Chromeback

Grittys Chromeback

Mr. Meep

MarioLemieux

Jonny

GiPazzini_85

TAdams6

TAdams6

Grittys Chromeback

Grittys Chromeback

Grittys Chromeback

Koffer

Jonny

Grittys Chromeback

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest sette tråder

Mest likte innlegg

Statistikk over påloggede

Forumstatistikk

Vi verdsetter personvernet ditt