Jeg husker det som det var i går

Var jo en barndomsminner tråd på andre siden, men ja, borte vekk er den.
Men betyr jo ikke at alle de fine minnene har gått samme vei.

Så da kan en vel ha ei fra tiden da "alt var så mye bedre før" her inne, ettersom nostalgi går aldri av moten:

Klassiske videospillminner fra den tid da GTA (1997) var det store spillet, og hvor en må ha tilbragt ukevis i å høre på disse uforglemmelige lydene:
Hadde en i klassen som greide å ødelegge en av tastene (den som sørga for fjerte og rapelydene), så alt hang seg opp, til foreldrenes store glede.

Dette spillet på Commodore 64 var vanskelig:
"Tapper"

Dette var enda verre:
"Ghostbusters"

Dette var også et fryktelig spill og altfor vanskelig:
"Friday the 13th"

Spillet var basert på en skrekkfilm, men det visste ikke vi.
Musikken var skummel.

Leisure Suites Larry.
De 5 kontroll spørsmålene man måtte svare på pcen FØR en fikk spille dette spillet var en test i seg selv om man var gammel nok til å spille det. Var jo såklart ikke gammel nok så det var alltid en seier i seg selv å komme gjennom de spørsmålene.

Filmkaren skrev:

Dette var enda verre:
"Ghostbusters"

Klikk for å utvide...

Det er kanskje Commodore/Nintendo versjonen? Men ja, skrekk og gru, Ghostbusters vekker mange fæle videospillminner. Fikk en del eldre spill og ei maskin av en fetter som for lengst hadde vokst seg fra den slags, og var mer over i datamaskin spill.

Så en endte opp med ei godt brukt Sega Master (den rød-sorte klumpen) med to håndkontroller (hvor ene måtte kastes, da en fikk støt fordi deler av den var nærmest slitt av) og en bunte med spill. De fleste kom uten en boks, men Ghostbusters så jo ufattelig tøff ut, og filmen var jo en favoritt, så dette måtte jo bare bli bra.

Vel, en kjørte og en kjørte og kjørte rundt i byen, alt mens theme låta gikk igjen til evig tid, og fra tid og annen skjedde det noe, og greide aldri å huske hva en trykte på av knapper for at det ble litt forandring i alt. Men nei, det var knotete og veldig ensformige saker.

Ler alltids godt når en ser igjen Angry Video Game Nerd sine omtaler, og dæven, han må sliti ut utallige spillversjoner virker det som. Tror jeg aldri hadde holdt ut så mye tortur:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Mulig alle timene med å bare "cruise" rundt i gatene å høre på den samme musikken, plukke opp random gule spøkelser og unngå å kræsje i andre bile, gjorde at en mye senere var godt forberedt på det legendariske Mujaffa Spillet.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

For i stedet for å plukke opp spøkelser og slikt, var det jo kondomer, gullenker og løsaktige norske bimboer samt unngå å kræsje i andre kjøretøy som stort sett gikk igjen. Men som med Ghostbusters spillet, kunne en også pimpe opp bilen med masse nytt stæsj, jo lenger ut du kom. Må være ærlig at Mujaffa spillet var mye mer artig og avhengighetsgivende enn Ghostbusters på Sega.

Filmkaren skrev:

Spillet var basert på en skrekkfilm, men det visste ikke vi.
Musikken var skummel.

Klikk for å utvide...

Tipper man kan telle på en hånd hvor mange fantastiske tv-spill som ble utgitt den gang, der var basert på kjente filmer. Enda færre er vel gode filmer basert på tv-spill.

Hadde en artig diskusjon med broren min om disse spillene basert på populære filmer/tv-serier, og innså at vi begge hadde hatt mange fæle opplevelser oppgjennom tidene.

Siste jeg kan huske som en ble lurt til å handle inn, var Miami Vice på PS2. Fy fader for et elendig spill, tror det var noe tysk produsert, men kunne like gjerne vært fra tidlig 80-tallet, så helt uferdig ut, og styringa var jo klin umulig å forstå seg på. Men artworken på PS2 coveret var nå kul da.

Fringegirl skrev:

Leisure Suites Larry.
De 5 kontroll spørsmålene man måtte svare på pcen FØR en fikk spille dette spillet var en test i seg selv om man var gammel nok til å spille det. Var jo såklart ikke gammel nok så det var alltid en seier i seg selv å komme gjennom de spørsmålene.

Klikk for å utvide...

Hørt mye om spillet, men aldri prøvd det ut.
Kom det ikke et remastra til PS1 eller noe sånt på tampen av 90-tidlig 00-tallet? Eller kanskje ei oppfølger.

Frank.N.Steen skrev:

Hørt mye om spillet, men aldri prøvd det ut.
Kom det ikke et remastra til PS1 eller noe sånt på tampen av 90-tidlig 00-tallet? Eller kanskje ei oppfølger.

Klikk for å utvide...

Var om å gjøre å få hatt seg med den prostituerte, en av målene ihvertfall.
Har vel kommet noen etterfølgere ja, men det er barndomsspillet som for alltid vil være SPILLET. Så har ikke brydd meg med de andre versjonene.

Fringegirl skrev:

Var om å gjøre å få hatt seg med den prostituerte, en av målene ihvertfall.

Klikk for å utvide...

Såpass ja. Mulig de mye senere spillene var litt mer barnslige i stil enn originalen.

Får vurdere å lete opp om Angry Video Game Nerd har noe positivt å si om førstespillet.

Dette med øyeblikkelig flæshback til barndommen gjennom lyd, da er det lite som slår de klassiske Eventyrbånd kassettene (med inkludert bokhefte):

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

De eventyrbåndene har jeg veldig mange av.

Det er som regel veldig destillerte utgaver (for å si det slik) av langfilmer.

Men, de gjorde nytta si da man var barn.

Noen likte jeg bedre enn andre.

Wuzzlene var en favoritt.

Den som er avbildet her er forseglet og koster ikke mer enn 777 kr.
Røverkjøp!

Filmkaren skrev:

De eventyrbåndene har jeg veldig mange av.

Det er som regel veldig destillerte utgaver (for å si det slik) av langfilmer.

Men, de gjorde nytta si da man var barn.

Klikk for å utvide...

Hadde nok langt flere av dem enn det jeg kan huske. Satt å bladde gjennom de som lå oppe på Youtube i norske utgaver, og kom frem til at den eneste man ikke kunne finne, var den småskumle med Ducktales og Onkel Skrue som plutselig fikk en robothjelper av Petter Smart, som gjorde Rotor McKvakk sjalu.
Noe med stemmen til den roboten og bildene i boka, som alltid gjorde meg litt urolig.

Andre var jo rimelig komiske, som Redningspatruljen og episode med det flyvende teppe og han gærne professor Nimul eller noe slikt. Stemmene til tv-serien og disse Eventyrbåndene var jo ikke alltids de samme, men noen ganger var det bra lættis.

Filmkaren skrev:

Men, de gjorde nytta si da man var barn.

Noen likte jeg bedre enn andre.

Wuzzlene var en favoritt.

Den som er avbildet her er forseglet og koster ikke mer enn 777 kr.
Røverkjøp!

Klikk for å utvide...

Ja, kassettbånda var gull for stressa foreldre og lange bilkøer. Fin måte å roe ned ungene på i baksetet.

Tror det også var her man for alvor begynte vise interesse for musikk, særlig den cheesy og litt sitcom aktige melodien/allsangen som avsluttet Våre venner i Andeby:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

eller den tøffe elektro-synthen fra ei episode med Turtles:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Glad noen har gjenopplastet samtlige, for 777 kroner (selv om den er uåpna), det er stiv pris for et lite stykke nostalgi.
Ikke sikkert kassetten vil spille av lenger, men antar at kjøper kanskje vil ha den værende forseglet, og håpe prisen blir enda stivere med årene.

Eneste gang jeg hørte om Wuzzler, var i en eller annen episode om Ole Brumm som hadde mareritt om Wuzzler, Jagularer og Heffalomper. Men ante ikke om et annet show som også hadde Wuzzler i seg.

I det mobilen begynte å få skikkelig innpass blant det yngre publikum, forsøkte blant annet TV3 seg på det NRK2 (eller NR3) ville gjøre til sin greie, med å la folk stemme over sine favoritt musikkvideoer, bare at rundt 1998-99 var det hele spillefilmer som TV3 kjørte ei SMS avstemming med, og aldri vant den jeg selv ønsket å se.

Prøvde i desperasjon å overbevise mamma og pappa til å sende inn noen stemmer, men ville ikke hjulpet.

Tror enkelte av disse avstemningene var rigga, for skrekkfilmene ble alltid danka ut av disse dølle romantiske komediene eller tårevåte dramaene, som vant overlegent. Hvem pokker vil se noe slikt på fredagskvelden da? Gi meg blod, gørr og action for alle penga!!!

Vel, en hadde alltids gode gamle TVNorge, de skuffet ikke på action og skrekkfilmer i helgene på tampen av 90 og utover tidlig 00-tallet. Så slapp en også å kaste bort penger og tid på disse SMS "konkurransene".

Nå er vel også Tekst-tven rimelig historie. Men en gang i tid var det jo også stedet for å holde seg oppdatert på alt fra siste innen fotball, overganger, værutsikter, kinoprogram og til ukentlige musikk og filmlister hvor en kunne følge favorittene og se hvor høyt de kom eller hvor kjapt ut igjen det bar.

Men tekst-tven hadde også noe for de voksne, med sex-telefoner og den slags.
En i klassen greide å skaffe foreldrene sine en gedigen monsterregning i posten, og alt skyldtes visst bare "ringte feil telefonnummer og glemte å legge på røret."

De kjøpte ikke den unnskyldningen nei.

Jeg kjøpte ny (gammel) kassettspiller på Finn i år (eller i fjor).

Bestilte også en haug med kassetter der.

Mange kassetter har bedre lydkvalitet enn man skulle tro.

Alle de gamle kassettene fra barndommen spiller faktisk fortsatt, så jeg vil tro at en gammel uspilt kassett spiller perfekt.

Spilte nylig denne som jeg bestilte fra Eventyrhuset:
Maj Britt Andersen: "Tamme erter & villbringebær" (1990)
Lyden er veldig god.

Filmkaren skrev:

Mange kassetter har bedre lydkvalitet enn man skulle tro.

Alle de gamle kassettene fra barndommen spiller faktisk fortsatt, så jeg vil tro at en gammel uspilt kassett spiller perfekt.

Klikk for å utvide...

Mulig at de mange kjipe bånn-salat episodene fra barndommen stadig er ei lei påminnelse om baksiden med musikkassetten. Men har jo også beholdt flere som må være flere tiår gamle, og spiller stadig utmerket.

Filmkaren skrev:

Spilte nylig denne som jeg bestilte fra Eventyrhuset:
Maj Britt Andersen: "Tamme erter & villbringebær" (1990)
Lyden er veldig god.

Klikk for å utvide...

Har benyttet Eventyrhuset ved et par anledninger selv, både for VHS og musikkassetter.
Når det gjelder Maj Britt, kom en vel aldri lenger enn Folk er Rare 2 (1989), som en fikk til bursdag i hop med min aller første kassettspiller (med hodetelefoner). Den skulle jeg virkelig ønsket at Norske Albumklassiker serien en dag (i hop med Folk er Rare 1) utga i CD format, da disse er det vel mange som har gode minner til.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Barnemusikkskivene på den tid (Maj Britt, Knutsen og Ludvigsen, Gustav Lorentzen osv) var kvalitet hele veien over, og der tekster og musikk bar preg av artister som virkelig brydde seg, og ikke prøve å cæshe inn på å gjøre all slags gyselige Smurfe Hits coverlåter av allerede fæle one hit wonders utover 90-tallet.

Klart, gode musikkminner og slikt bidrar kanskje litt det også.

Angående Eventyrhuset, så fant jeg omsider Gustav Lorentzens album Bli Blid (1990), og var ikke klar over at det var utgitt på CD, men måtte bare slå til når en så oppdaget ei pent brukt utgave.
Fantastisk barneskive der blander humor, lekne melodier samt noen triste og alvorlige sådan, men aldri at det blir en snakke-ned holdning mot de unge lytterne.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Maj Britt Andersen var aldri noen stor favoritt i barndommen.
Jeg kjøpte denne kassetten på lokalbutikken:
Tida går så altfor fort (1987)


Og flere kassetter kjøpte jeg ikke med henne.
Jeg har fortsatt kassetten, så jeg kan spille den når jula er her.
Har ikke spilt den på mange år.

I løpet av voksenårene så har jeg kjøpt:
-begge "Folk er rare!" albumene på LP (1986 og 1988)
-Rippel Rappel på CD (1994)
-Samlingen "Livet er ei vise" [3 CD] (2015) (Viser både for barn og voksne)
+ noen andre album som ikke er barnerelaterte.

Da jeg fikk 3CD samlinga så fant jeg ut at hun synger på "Vann-vittig" fra TV serien "Blekkulf" og den husker jeg fra barne-tv.
"Det er vann vannvittig å tro at havet er en diger do!"

Den Gustav Lorentzen CDen har jeg også vært på utkikk etter, men det får vel holde å strømme den.
Jeg hadde aldri noen kassetter med hverken ham eller Knutsen & Ludvigsen.
Men, jeg kjøpte "Ludvigsens hostesaft" (1987) på førsteutgaven av CDen.
Lyden på den er ikke særlig imponerende.

Inspirert av en annen tråd, så kom en til å tenke på når en begynte å oppdage "voksenbladene" til pappa, som ofte lå litt skjult under gamle VG og Aftenposten avisbunker ved sengebordet.
I starten så var jo Vimenn babes som fenget all interesse, men over tid begynte en jo å engasjere seg litt i de mange dyptgående artiklene om historie, eventyr og ulike tragiske mordsaker, samt at sexvitsene og de erotiske novellene var heller ikke så gærne.

Synes også det var mistenkelig mange av de lettkledde damene som kom fra Jessheim i en periode.
Tror bladet til slutt fjerna Vimenn pikene og var vel et par andre voksenblader som prøvde å henge seg på, ala Mann og et norsk eller nordisk Playboy variant, men disse ble muligens heller kortlevde rivaler.

Alt i alt, disse var vel heller uskyldige sammenlignet med en del andre voksenblader. En kompis hadde fordelen med to eldre brødre, og der hadde fått tak i blader hvor det var ganske så heftige ting som ble avbildet, med full busk (både her og der) og kjønnsorganer i heftig bevegelse.

Uansett, det hendte det kom en litt ekstra intens banking på gutteromdøra mi, for da hadde pappa oppdaget at midtsidepiken i Vimenn bladet var "forsvunnet" og selvsagt så visste jeg ingenting om hvor hun hadde tatt veien.