Grittys Chromeback's Mega Draft-tråd

Jeg fortsetter den store draft-tråden min her inne, hvor vi kommer til å følge nye og kanskje litt eldre draft-klasser gjennom året. Siden denne ble opprinnelig startet før årets draft, så legger jeg inn innleggene som var større her i åpningsinnlegget, før vi fortsetter tråden som vanlig:

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg tenker at det er fint å kunne samle opp det som for veldig mange, og da også spesielt undertegnede, sitt store årlige høydepunkt.

Nemlig NHL sin årlige draft!

Lagde en tråd for 2022-draften for to år siden, men tenker jeg heller ønsker å holde det litt mer samlet og ryddig i en stor tråd, da aktiviteten her inne ikke nødvendigvis tilsier behov for årlige tråder.

Uansett, tenkte å starte med litt info om årets draft class, i det som blir spådd i å bli ett av de aller beste kullene i NHL sin historie. Så fallhøyden er stor her.

1101_WheelersPrelim2023Draft.jpg


Det er forsåvidt ikke så stor spenning rundt hvem som skal gå som årets #1, i motsetning til i fjor, hvor man fikk en liten bombe da Montreal valgte Slafkovsky som #1.

Bedard har alltid vært 2023 sin soleklare #1er, og det har vært absolutt ingen endringer der gjennom årene. Tvert i mot bekrefter han bare gang på gang hvorfor han er den soleklare eneren i årets draft, og hvorfor han blir sett på som ett generasjonstalent. Det store spørsmålet, og kanskje den det er aller størst spenning rundt før årets draft, er hvor kommer russiske Matvei Michkov til å havne? Spilleren som ble sett på som den største utfordreren til Bedard opp igjennom har nå mer eller mindre blitt passert av Fantilli som #2, mens svenske Leo Carlsson har etablert seg som favoritten til å gå som #3 og blir nå ratet som det beste talentet fra utenfor Nord-Amerika. Men talentet til Michkov har det aldri vært noe i veien med, så her kan noen potensielt sikre seg en fremtidig stjerne selv om han ikke kommer til NHL tidligst før 2026, som en slags fremtidig Kaprizov. Om han i det hele tatt kommer da?

Året draft blir gjennomført i Nashville, 28.-29.juni, og som vanlig er det syv runder.

Årets trekning for hvilket pick man får vil bli holdt den 8.mai.

Ducks er mer eller mindre sikret ett top 3 pick, Blue Jackets det samme med ett topp 4 pick, og Chicago ett topp 5 pick. Siden man kun kan få to #picks i løpet av en femårsperiode, så er det ingen av årets kandidateter som står i fare for å miste retten til Bedard.

Tenker også at det kan bli lagt opp muligheten for mock drafts når den tid nærmer seg.

Kommer til å gå igjennom litt av hvilke spillere som skiller seg ut frem mot draften og hvilke lag som har hvilke picks i hvilke runder frem mot 28.-29. juni, før man flytter blikket og begynner å se på 2024 klassen også.

I år er det ett ganske klart moment av angrepsspillere som blir ratet høyt, neste år vil vi se at dett er mer balansert bakover.

Kjør tråd, og god draft når den tid kommer :D

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Før vi går videre på spillerne i årets draft, er det ett spesifikt lag jeg vil gå nærmere inn på. Kanskje ligaens største sovende gigant;

Detroit Red Wings

762776_crop_exact.jpg


Den ikoniske klubben med 11 Stanley Cups gjennom historien, flest av de amerikanske lagene, og tredje flest i ligaen bak Canadiens og Leafs.

Allikevel var deres siste bøtte sist i 2007-2008 sesongen, da de slo Penguins 4-2 i finalen. Siden den gang har det derimot vært trauste tider i selveste Hockeytown.

Nå derimot begynner ting å se ekstremt lovende ut, anført av en av klubbens aller største helter opp igjennom, Steve Yzerman, som tok over for Ken Holland i 2019 da sistnevnte dro til Oilers.

Yzerman forlot derimot Tampa rett før de begynte å dominere de siste årene, men man kan ikke legge skjul på hvor viktig jobben han gjorde for dem faktisk la grunnlaget for deres back to back Stanley Cup triumfer, og tre finaler på rad.

Dermed var The Yzerplan igang i Detroit.

En av årsakene til at fremtiden til at Detroit ser så lovende ut, er mye på grunn av Steve Yzermans helt latterlige evne til å finne talenter i draften, samtidig som han ikke er redd for å gi opp spillere for lagets beste langsiktig. Som man blant annet så da han ga slipp på Hronek og Bertuzzi, for å frigi både med kapital i draften, men også mer tid på isen for spillerene bak som kommer opp og frem.

Siden Yzerman tok over i april 2019, har han hatt 28 draftpicks før han igjen sitter med 10 picks før årets draft.

Og her kommer noen helt absurde statistikker som underbygger hva Yzerman faktisk kan få til i en draft.

Mellom 2007 og 2016 har det blitt draftet 1800 spillere etter den første runden. Blant disse finner man en 4% sjanse for å finne en som scorer minst 20 mål i ligaen.

Med Yzerman går disse tallene opp til 10%.

I samme periode så har man ligamessig en sjanse på 0.7% for å finne en 40 målscorer etter den første runden.

Med Yzerman er tallene på 3%.

I sommer har Yzerman to picks i 1st round, tre picks i 2nd round og ett pick 3rd round, før han har fem picks igjen fordelt i round 4, 5, 6 og 7.

Detroit Red Wings er ikke noe tittelkandidat med det aller første, men fy så spennende de ser ut per 12.05.2023.

Anført av talenter som Seider, Raymond og Edvinsson, hvor man også har en som Larkin som ikke er eldre enn 26 år, blir det utrolig spennende å følge dette Detroit-laget de neste årene.

Kanskje vil man se spillere som Jonathan Berggren også ta det virkelige steget opp neste år.

Hva vil The Yzerplan føre til? Vil man ende opp med å se bøtta i Detroit igjen om ikke sånn alt for mange år?

Uansett ett lag å følge med på hva de vil finne på i Nashville i juni.

Draften nærmer seg med stormskritt, og vi ser litt nærmere på de som ikke ikke er årets konsensus #1, da det mest interessante med Bedard er om Blackhawks kommer til å bruke han som center eller winger.

Bedard har stort sett blitt dyttet vekk fra center når han har vært med USA og spilt mot eldre internasjonale spillere, og jeg vil tro at det skjer i Chicago også, men så vil alltid spørsmålet ligge der om de kommer til å prøve å rendyrke han som center fra dag 1 til tross for størrelsen han besitter med sine 178 cm og 84 kg.

Utenom det er det ikke sånn veldig mye mer spennende å diskutere rundt han.

I motsetning til Bedard, så er det ingen som er bekymret for størrelsen til Adam Fantilli som 99% setter som årets andrevalg, og jeg blir veldig overrasket om Ducks velger noen andre her.

cut.jpg


Michigan Wolverine sin stjernecenter, som strekker seg 188 cm i 2023 og ligger på 85 kg, har hatt ett utrolig sterkt år i NCAA. 36 kamper spilt, hvor resultatet er 30 mål, 35 assists og 65 målpoeng i 2022-23 sesongen.

Fantilli blir av mange naturlig sammenlignet med Jack Eichel, som også ble draftet bak ett generasjonstalent kalt Connor tilbake i 2015, men Fantillis 1.81 målpoeng per kamp er bedre enn Eichel sitt snitt på 1.78 i draft året deres.

For Canada har han 7 kamper i WJC-20, med 5 målpoeng over syv kamper, hvor det ble to mål og tre assist for 18-åringen. For Canada i WC har han to assist så langt fordelt over fire kamper.

Fantilli er noe helt spesielt og vant årets Hobey Baker-pris, hvor han slo blant annet spillere som Logan Cooley (Coyotes) og Matthew Knies (Leafs) for å vinne prisen. Dette som freshman i college, noe som gjør han til den tredje spilleren som har gjort dette, ved siden av ikke helt ukjente navn som Paul Kariya som gjorde det først i 93 og nevnte Jack Eichel i 2015.

Fantilli blir av mange beskrevet som en god gammeldags to-veis center, som allerede er veldig god både offensivt og defensivt, men kombinert med den moderne flair’en de unge gutta kommer opp med nå. Han har god oversikt over isen, og er en veldig god distributør av pucken i offensiv sone, samtidig som han ikke er redd for å dele ut en trøkk.

Fantilli har riktignok spilt på ett veldig sterkt Michigan-lag og har ikke blitt testet sånn ordentlig defensivt, men han har levert over all forventning for en såpass ung spiller på collegenivået.

Det store spørsmålet er om Fantilli tar ett år til i NCAA eller ikke. Vil tro at han får i hvert fall ett år til på collegenivå, bare for å utvikle og modne spillet sitt enda mer. Spørsmålet er om han har mer å oppnå på dette nivået personlig?

Uansett hvem som ender opp med Fantili, så er han ikke en trøstepremie for laget som drafter han.

Her prater vi fort om et face of the franchise-potensiale som nok mange lag ligger langflate etter.

Og hvem kan vel ikke elske et ansikt som dette?

adam-fantilli-2022-2933.jpg


Men det er ikke bare Fantilli som kjemper om å gå først etter Bedard.

I Sverige har man nemlig fått oppleve potensielt fremtidig storhet i Leo Carlsson.

cut.jpg


Den venstrehendte svensken er som både Bedard og Fantilli en spiller man kan bekle både som center og wing.

Der han er tre måneder yngre enn Fantilli, så strekker 05-modellen seg noen centimetre lengre enn canadieren med sine 190 cm og 88 kg.

Svensken blir av mange tippet som den største utfordreren som nummer to i årets draft, men de aller fleste holder han som årets klare #3, selv om noen ser på han helt nede som #6 i årets draft, uten at det er noe dårlig i denne klassen. Han er uansett regnet som årets #1 fra Europa.

Hovedårsaken til at jeg tror at Carlsson havner i Colombus er på grunn av Jarmo Kekalainen, finnen som tok over som General Manager i Blue Jackets tilbake i 2013. Det er vel en dårlig skjult hemmelighet at finnen er glad i spillere fra Europa, og når han da med 99% sannsynlighet får lov til å drafte Europas #1 på pick #3, så virker dette som ett ganske sikkert valg.

22-23 sesongen for Carlsson har stort sett vært en positiv opplevelse. I SHL leverte han 25 målpoeng for Örebro i grunnserien, med 10 mål og 15 assist fordelt over 44 kamper. I play-offen så leverte han 9 målpoeng(1+8) over 13 kamper, da de tapte i semifinalen mot Skallefteå.

Carlsson virker som han har det aller meste.

Han er til tross for sine 190 cm lynrask på isen, han har ett overblikk som ikke ser ut til å stå alt for mye tilbake i forhold til de to canadierne, hvor han som regel er lynkjapp med avleveringene etter at han har mottatt eller vunnet pucken tilbake. Han er også fryktelig god på å styre det defensive spillet med sticken sin, enten i form av å stenge av rom, låse pucken mellom hans om motstanderens stick eller ved å løfte sticken bakfra for å forstyrre takket være rekkevidden hans.

Han er også knallgod med pucken på sticken. Det er rolig og kontrollert stort sett hele tiden, og som veldig mange unge fremadstormende spillere har de en helt egen evne til å finne rom i trange situasjoner.

Som for eksempel her:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

I tillegg til dette så vil han selv som center klare å benytte seg av farten sin, noe som nok kommer til å være en ekstremegenskap han vil dra godt nytte av.

Takket være ramma på svensken er han også god på å beskytte pucken, og han kan fort bli en pest og plage foran goaliene hvor han er god på å plassere seg riktig for deflections foran mål.

Til tross for dette har han enkeltområder han må utvikle seg på for å bli en ordentlig god NHL center.

Han må jobbe med skuddene sine, da han ikke har den aller beste onetimeren, og selv om han er en fysisk spiller må han fortsette å utvikle forecheckingen sin. Mye av dette henger nok sammen med at han veksler mellom center og wing gjennom en kamp, noe som gjør det mer utfordrende å vite når han skal forechecke til riktig tid.

Alt i alt er Leo en ekstremt spennende spiller. Jeg tror og er ganske sikker på at han går som #3 i sommer, og Columbus vil ende opp med en utrolig spennende spiller som på sikt kan bli deres 1C.

Han har alle verktøyene for å bli det, og det virker også som at han er villig til å jobbe hardt for det.

Runder av her med topp tre, hvor det er da er to canadiere og en svenske. Nedover på listen vil vi finne mer amerikansk, og her er det også ekstremt mye spennende for lagene som ikke har ett top 3 pick.

Fantilli og Carlsson kan man for øvrig følge nærmere under årets World Cup som pågår i disse dager.

Da årets draft class er såpass tung offensivt så starter jeg i den enden. Spillerne kommer ikke i noen form for rangering, men jeg tenker at jeg skal prøve å sortere de så godt som mulig mellom centere og winger som det går an, men det er en del spillere som bekler begge roller på lagene sine, så det får gå som det går. Jeg starter med centerne, og her kommer blant annet to spillere som har vokst veldig på meg de siste månedene, og har blitt personlige favoritter utenom de på topp tre.

Vi fortsetter i Canada en liten stund til, hvor vi vinner Winniepeg Ice som spiller i WHL. Her finner man blant annet en jeg personlig er veldig svak for, selv om han falt i fjorårets draft, fra ett top 3 pick, til å bli plukket opp av Sabres på pick 9. Matthew Savoie har hatt en veldig god sesong for Winniepeg Ice, med sine 95 målpoeng i deres regular season fordelt over 62 kamper og 29 målpoeng over 19 kamper i play-offen deres. Men det var en spiller som snek seg foran Savoie på antall målpoeng i deres regular season, fordi Zach Benson nådde 98 målpoeng(36+62) over 60 kamper i regular season. Han havnet litt bakpå i play-offen ifht nevnte Savoie, hvor det "kun" ble 17 målpoeng over 15 kamper da Winniepeg Ice ble slått på målstreken i WHL-finalen mot Seattle Thunderbirds som vant serien 4-1.

Winniepeg Ice har levert en sesong for historiebøkene, og mye av grunnen til dette er Zach Benson.

Zach_Benson-$.jpg


Zach Benson er en type som hadde fort vært en top 3 kandidat i andre draftklasser, men i dette kullet faller han nok akkurat utenfor. Med sine 178 cm og enorme playmakerferdigheter så er han en type som fort sammenlignes med Bedard, men der Bedard har en litt tyngre kroppvekt på 84 kg er Benson veldig på den lettere siden med sine 72 kg. Dermed er han nok en type spiller som trenger noen år til i WHL for å få lagt på seg noen kilo for å bli klar for NHL. Det derimot Benson tjener på er at han har en arbeidsmoral som er helt utenom det vanlige i denne klassen. Det er flere som har notert ned at Benson er den spilleren som jobber hardest i spillets tre faser av de man kan drafte i år. Dette kombinert med det som blir beskrevet som potensielt elite hockey IQ for NHL, så har man fort en pakke som kan lede rekkene i mange år fremover. Som med Bedard, så vil jeg tippe at Benson vil bli dyttet ut på vingene frem til han eventuelt har størrelsen til å bekle center-rollen. Han må jobbe litt med tempoet på skøytene for å ta det virkelig store neste steget. Selger meg kanskje fort her, men jeg tror at Benson fort blir årets steal. Ikke fordi de over han blir noen dårlige spillere, men det å få en såpass potensielt god spiller utenfor top 3 er en gavepakke for lagene som kommer bak Hawks, Ducks og Jackets i draften. Spørsmålet er om det allerede er Sharks som slenger seg på han, eller om han potensielt faller enda lengre? Sett han bli ranket helt ned mot #14, men det har jeg vanskeligheter for å se skje. Canadiens på #5 virker på mange måter som det ideelle stedet å lande for Benson i år.

Vi fortsetter videre med centerne våres, og da skal vi til den første spilleren representert av USA i årets draft klasse.

Oliver Moore er en fryktelig interessant type, og det virker ikke helt som om at speiderne heller blir helt klok på nivået hans. Han blir beskrevet som et one-of-a-kind talent i årets draft, samtidig som han blir ranket alt fra #6, helt ned til pick #20.

MooreOliver.jpg


Der de spillerne nevnt tidligere ofte blir får skryt for ferdighetene med pucken, så er det skøyteferdighetene som gjør Moore attraktiv, for Moore er lynrask med det som blir beskrevet som en superkraft. Moore har blant annet å vise til at den eneste som har hatt flere offensive transitions i Nord-Amerika enn han er Connor Bedard. Det er nesten en fjerdedel av pasningene hans som blir registrert på som risikable i offensiv sone, så han er en spiller som tør å ta sjanser offensivt, samtidig som han er en av spillerne som genererer flest skudd i årets klasse. Det han kanskje har mest å gå på for å gjøre han til en virkelig world beater, er å benytte seg av ferdighetene sine mot mer etablert forsvar også, og ikke bare i overgangene. Får han hevet nivået sitt på puckføringen i offensiv sone så vil han være ett fantastisk tilskudd til ligaen. Moore har for øvrig knyttet seg til Universitet hos Minnesota i NCAA college, som også er hjemstaten hans.

Moore er en spiller som har steget på listene til mange, men spørsmålet er bare hvor han kommer til å bli plukket opp til slutt. Moore sier selv at typer han ser opp til er MacKinnon og Larkin, så kan man gjøre seg opp en tanke selv om hva slags type han blir sett på som.

Nestemann på listen er en som virkelig har benyttet muligheten de siste månedene, som toppet seg under WJC da USA slo Sverige i finalen. Det som blir beskrevet som ett av de morsomste talentene i årets draft ble også poengkongen i WJC i tillegg til finaleseieren. Med sine 20 målpoeng (9+11) skøyt verdien til Will Smith i være på diverse rankinger, som ligger jevnt ett sted mellom 5.-10. picket.

Will-Smith-USNTDP-scaled.jpg


Smith er en type som minner meg litt om Blue Jackets Kent Johnson, som bare er utrolig gøy å se ute på isen. Will Smith er en av de aller sterkeste prospektene med pucken, og en mot en er han ett mareritt for motstandernes forsvar, og han er ekstrem på å utnytte små områder hvor han utfordrer uredd i offensiv sone. Han er heller ikke særlig redd for å prøve på risikable pasninger i offensiv sone. Men ved siden av x-faktoren hans, så er det en del som må jobbes med fremover for å ta det virkelige steget. Han er definitivt et prospekt som er best offensivt, der han har mye å gå på defensivt. Defensivt er han også best når han får lov til å skape brudd via interceptions, og ikke må stå så mye i mann. Han har også en del å gå på i delen som gjelder transitions begge veier, samt det å stå mer frem hvis rekkekameratene hans ikke klarer å fore han med puckene han ønsker seg.

Som rent offensivt prospekt er det få som er like gøyale og spennende som Smith, men han er et tålmodighetsprosjekt. Han har også, som den 14(!) personen i familien, knyttet seg til Boston University og NCAA hockey fra og med neste sesong. Han har nok godt av i hvert fall ett år i NCAA, og vil nok se han ta steg her de neste årene.

Avslutter denne center-lista med ett navn som blant annet blir knyttet veldig opp mot Flyers, hvis han fortsatt er tilgjengelig på pick #7. Egentlig kan man bare klippe og lime ut halvparten av avsnittet om Will Smith, for det er mange likheter mellom han og spilleren som havnet på tredjeplass på poenglista i årets WJC, Ryan Leonard.

LeonardHunchedOver-scaled-e1673921397759.jpg


De er jevngamle, der Leonard er født i januar, mens Smith er født i mars. Begge er 1.80, men Leonard har 4 kilo på Smith med sine 82 kilo. Begge to er høyrehendte centere som har knyttet seg til Boston i NCAA fra og med neste år. Men der man får ett offensivt fyrverkeri i Smith, så får man en mer komplett pakke i Leonard. For å si det som en del skribenter gjentar ofte i beskrivelsen av han: He´s got the dog in him, samtidig som all underliggende data tilsier at han er verdt ett høyt pick, noe som gjør at han har etablert seg som et pick innenfor rekkevidden 5-15 etter å ha startet sesongen mer i regionen som ett late first round pick i område 25-32.

Han er vel tilnærmet det man kan kalle en toveisspiller, som ikke er redd for å gjøre grovarbeidet hjemover. Han er det man kan kalle en "simpel" offensiv spiller, men han er utrolig effektiv i det han gjør. Han må nok utvikle denne delen ganske mye for at det skal kunne funke i NHL, hvis ikke vil han fort bli avslørt når nivået blir betraktelig høyere. Litt sånn typisk Philly-spiller man ser i Ryan Leonard, så får man se om han er tilgjengelig på #7.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
The Curious Case Of Matvei Michkov​

Etter centerne ville det vært naturlig å gå igjennom vingene, men da kommer man ikke utenom denne herremannen, og det fortjener sitt eget innlegg av flere årsaker.

Michkov-1638372001-1024.jpg


Den russiske høyrevingen er omtrent uten tvil det nest beste prospektet i årets draft bak Bedard. Denne draft class'en har egentlig alltid vært en Bedard v Mickhov frem til årets sesong, hvor det er absolutt ingen som aner hvor Michkov kommer til å havne.

Så hva er det som har skjedd?

For å først forstå hypen rundt Matvei, må vi bla noen år bakover i kalenderen. Tilbake i 2019/20 gikk Matvei inn i sin andre sesong hos Lokomotiv-2004 Yaroslavl U16. Denne sesongen ble helt absurd for 2004-modellen i fra Perm. Altså, disse tallene er så latterlig ville at det er ikke rart at Matvei skjøt seg opp som en soleklar utfordrer for å gå #1 mot Bedard.

På 26 kamper hadde den venstrehendte vingen følgende statistikk, her er det bare å holde på hatten. 26 kamper spilt. 70 mål. 39 assist. 109 målpoeng. 2.69 mål per kamp. 4.19 målpoeng per kamp.

Året etter tok 16-åringen det hele ett steg videre. Han gikk over til MHL-U20 og fortsatte å knuse rekorder. Hans 56 poeng (38g, 18a) er det meste noen 16-åring har registrert i en enkelt MHL-sesong. Listen over navn han han slo med denne rekorden inkluderer nåværende NHL-spillere Nikita Kucherov (54), Pavel Buchnevich (44), Kirill Kaprizov (34), Kirill Marchenko (26), Grigori Denisenko (22) og Klim Kostin ( 21). Samme sesong så tapte han og Russland gullet mot Bedard og Canada i 2021 da de møttes i 2021 IIHF World Under-18 Championship. Selv om det var Bedard som stakk av med gullet, så var det Matvei som dro hjem som poengkongen med 16 points (12+4) og han ble kåret til turneringens MVP. De 16 poengene var den nest høyeste summen for en 16-åring noensinne i U18-turneringen, kun bak de 18 poengene som Ovechkin (2002) og Mikhail Grigorenko (2011) scoret i sine respektive turneringer. Bare Ovechkin scoret flere mål (14) i sin alder av 16 år.

Samtidig slo han rekorden til Ovi som tidenes yngste spiller for Russlands A-landslag da han debuterte som 16-åring.

Sesongen etter ble han kalt opp til KHL, men det var ikke der han skulle få vist seg ordentlig frem helt enda. Han fikk riktignok med seg fem målpoeng (2+3) over 13 kamper i KHL.

Det var i MHL han fortsatt skulle få vist seg virkelig frem, og han fant sitt aller beste under play-offen da SKA-1946 St. Petersburg vant sluttspillet i MHL. I grunnserien leverte han 51 målpoeng (30+21) over 28 kamper, mens i sluttspillet leverte han 17 målpoeng (13+4) over 17 kamper. Og hvem scoret det avgjørende målet?

Svaret er selvsagt Matvei Mickhov.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Dermed kan man trygt si at talentet til Mickhov er det absolutt ikke noe tvil om. Så hvorfor faller han sånn fryktelig?

Det er det flere årsaker til. Forrige sesong var det man kan kalle en turbulent sesong, hvor han har etter hvert ble lånt ut til HK Sochi i KHL, hvor han fikk 27 kamper og leverte 20 målpoeng (9+11).

Han trøblet blant annet med skader, som etter denne litt spesielle hendelsen før sesongen i det hele tatt starten, i en sommerturnering i Sochi. Det gjorde at sesongen startet med ett skadeopphold på to måneder. Han trøblet litt i starten av sesongen hos SKA, og ble flyttet mellom KHL, MHL og VHL før han ble lånt ut til Sochi hvor han fikk mer istid per skift.

Dødsfallet til faren i april hjalp nok heller ikke på i det som allerede hadde vært en relativt turbulent sesong.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Michkov har riktignok det høyeste poengsnittet gjennom tidene for noen draft-eligible spillere fra KHL med sine .67 poeng per kamp.

Matvei sitt talent har gått det som kanskje blir beskrevet som å ha gått i en full sirkel. Der han først ble ansett som ett superspennende talent, ble han senere beskrevet som en endimensjonal spiller. Nå som draften begynner å nærme seg, begynner man igjen å se på hvor mange spennnede verktøy russeren faktisk har. Han har gått fra å levere helt enorme tall, til å slite litt mer mot voksne spillere. Men man må ikke glemme at gutten fortsatt kun er 18 år, og født i starten av desember.

Samtidig så er det mange faktorerer utenom isen som påvirker statusen rundt Mickhov også. Han har en kontrakt i KHL ut sesongen i 2026. Dette er noe som isolert sett ikke er kjempebekymringsfullt, men spørsmålet er om Russland med deres geopolitiske status i 2023 noen gang kommer til å la Michkov forlate Russland. Det blir også spekulert i at dødsfallet til faren til Matvei også hang sammen med dette.

According to the radio voice of the Montreal Canadiens Martin McGuir, the mystery surrounding Andrey's death is even more perplexing, take a look:

‘Obviously, getting stories confirmed when it comes from Russia, you will understand that it is difficult. But it seems that his father was trying to invalidate the contract. His father's desire would have been to send him to North America quickly. That's why it's going to be a little 'touchy' this story because we don't know if the young man will be obliged to respect the contract he would have signed because no one can say clearly if he really signed this contract and if it's really 2 years, 3 years, 4 years that is on that contract. That's what's a little annoying in his case.'


Matvei er enormt god offensiv, det er omtrent ikke en eneste svakhet i spillet hans i offensiv sone. Defensivt står det verre til med. Han kan være veik og prøver å unngå å putte kroppen foran pucken. Han er ett talent utenom det vanlige, men det kommer til å kreve arbeid hvis han tar turen over til NHL.

Så det store spørsmålet før årets draft er, hvem tør å ta sjansen?

Det er ett lag som står frem som en favoritt, og som på mange måter gir mest mening. Washington Capitals som er #8 på tavla. Og Matvei kan fint falle rett i fanget til dem, da for klubbene over dem har tryggere valg som fortsatt står på tavla. Kanskje ikke det samme toppnivået som Matvei, men som man vet får lov til å utvikle selv og faktisk vet kommer til å ikle seg drakta.

Så hvorfor Capitals? Vel, svaret er så kjedelig som man kan få det: Alexander Ovechkin. Han står nært med Putin, og er det noen som kan få Michkov ut av Russland må det være Ovi.

Matvei Michkov er den enkeltspilleren som blir mest spennende å følge med på i Nashville.

For hvor i alle dager drar han...!?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bak Michkov så finnes det ikke sånn veldig mange rene vinger i årets draft, og det er noen hyller ned når det kommer i ren kvalitet, men det er to av disse guttene som kan bli virkelig gode.

En som har hatt en sesong som har blitt smått preget av skader mot slutten, så kan man fortsatt si at Andrew Cristall har hatt en virkelig god sesong.

20221119Tricity-0466-1-1024x683.jpg


For den venstrehendte vingen har levert en meget solid sesong for Kelowna Rockets i WHL, hvor han over 54 kamper har levert 95 målpoeng, fordelt over 39 mål og 56 assists. Og det med fem uker på sidelinjen mellom januar og februar, og totalt gikk han glipp av 14 kamper dette året. Dette gjør at han blant annet har like mange målpoeng i WHL som Savoie, som nevnt tidligere i tråden, men tenk hvor mange det kunne blitt med fjorten ekstra kamper. Pacen

Det gikk litt tråere i play-offen, hvor det kun ble fire kamper og ett mål.

Cristall kan, som tallene kanskje viser, beskrives som en enormt god playmaker. Han skaper helt enormt mye med sjanser, og han tør å slå pasninger ikke mange andre tør å gjøre. En av de aller beste egenskapene hans er blikket for spillet. Han slår gjerne pasninger i rom ingen andre ser kommer til å åpne seg, og dermed har han en x-faktor i spillet sitt som er gull verdt for det laget som velger han. Kanskje en av spillerne som kommer til å være best value for picket sitt hvis han faller langt nedover. All data ser ut til også å underbygge faktumet at Cristall fort en er av denne klassens virkelige undervurderte prospekter. Han er rangert alt fra #6, helt ned til #35 av Craig Button. I Pronman og Wheeler sin mock draft hadde de han på pick 29, noe jeg ser på som helt hinsides.

Cristall er enda en i denne klassen som er på den mindre siden, men forhåpentligvis så er det ikke det som er særlig utslagsgivende for han. Som Bedard og Benson er han registrert inn på 178 cm, med en vekt på 75 kg. Han er heller ikke den som har noe særlig utrpeget med toppfart over strake flater, som er nok det som gjør at flere speidere er usikre på han.

Men det er ingen som kan ta fra han blikket og teknikken. Så får man bare se om han klarer å få det ut på isen blant de mer voksne spillerne. Er nok igjen ett typisk prospekt som kommer til å spille seg ferdig i WHL før han er klar for NHL. Men som jeg gleder meg til å se han når han forhåpentligvis kommer opp.

Den eneste vingen igjen som er ordentlig spennende i mine øyne er en som nok kommer til å havne ett sted i området rundt pick 10-25, men det kan være at han faller litt lengre ned. Men det gjør han ikke noe mindre spennende for det. Eduard Šalé har akkurat rukket å bli 18 år, men som han fylte 10. mars, har tilbrakt en litt tung sesong bak seg for HC Kometa Brno i den tjekkiske Xtraliga i form av spilletid hvor det har blitt mest spilletid for fjerderekka.

DOU9523fa_profimedia_0670596708.jpg


Han har 43 kamper bak seg, men "kun" 14 målponeg for Brno i grunnserien, fordelt over 7 mål og 7 assist.

Råtalentet til Šalé blir beskrevet som topp 5 i årets draft klasse av enkelte, men det er nok ikke nok for å gå veldig høyt i år. Eller kanskje man får en positiv overraskelse i Nashville? Han blir ranket som alt fra top 7 helt ned mot å være ett veldig late first round pick i området rundt pick #30.

Det som gjør Šalé så utrolig spennende er ferdighetene hans med puck, her kan han parkere selv NHL-spillere når det kommer til tekniske ferdigheter og sanser på isen. Han har potensialet til å være en ving med hockey IQ helt på øverste hylle, med ett overblikk og måten han finner alternativer og rom i på isen som kan bli helt ekstremt. Han må bare få tid til å fortsette å utvikle spillet sitt mot voksne. Han må utvikle seg videre på den fysiske fronten, og han må fortsette å finne timingen på når han skal prøve å gå for brudd. Han er ofte litt for aggresiv, noe som kan sette lag- og lagkamerater under press.

Šalé kommer til å forhåpentligvis være ett scoop for lagene som skal velge mellom 10-20. Jeg kan se for meg at Yotes, Sabres, Red Wings og Jets er alle lag som kan være interesserte om han faller ned til dem.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Undertegnede kommer nok til å være veldig opptatt frem mot draftuken. Det blir ikke like utfyllende nå på de neste postene, så får bare beklage dette på forhånd, men tenker at litt er bedre enn ingentinng.

Etter å ha gått igjennom noen av som er best rankede og noen av de prospektene jeg liker best i årets draft, så ser man jo fort at det er en tungt offensiv gruppe i år, men det betyr ikke at det er er helt skrapt for lagene som ser etter å fylle opp med defensive prospekter.

Spilleren som det er den rådende konsensus om at blir ansett som det beste defensive prospektet i årets draft er den 18 år gamle svensken Axel Sandin Pellikka.

cut.jpg


Akkurat hvor han kommer til å gå er det store spørsmålet, men det virker som det blir i nærheten av #10, selv om noen nå begynner å spekulere i om han vil ligge rundt ett topp 5 pick. Om han eventuelt blir ett top 10 pick får vi snart vite.

Pellikka er en av årets desidert artigste prospekter å følge på isen. Litt for å følge den råde tråden i resten av draften så er selvsagt Pellikka sine styrker i den offensive delen av spillet. Han går godt på skøytene, og besitter gode egenskaper i form av raske hender, gode pasningsevener og ett hardt skudd. Han er også en spiller som er god å ha på blålinja, der han har en grunnleggende ro for å vente på riktige rom. Han får mye skryt for hvor tålmodig han er med pucken, og skøyteteknikken hans bidrar til å sideforskyve seg godt på skøytene langs blålinjen som gir han tid og rom til å finne de riktige valgene.

Rent spillemessig har det vært ett varierende år for svensken. Han har fått med seg 22 kamper i SHL, hvor bidragene har vært heller ujevne, men til gjengjeld levert han ett veldig godt U18 mesterskap for Tre Kronor.

Det Pellikka må utvikle seg på for å kunne ta steget opp til NHL er det defensive spillet. Han er ikke en liten spiller, men han må fortsette å legge på seg noen kilo for å virkelig få grunnrammen for å bli en effektiv forsvarsspiller. Det at han har en kontrakt ut sesongen i 2025 for Skellefteå gjør også at han nok har fine utviklingsrammer for dette de neste to årene

Samtidig så er det ikke noen som helst tvil om at svensken er en spiller de aller fleste har lyst til å kikke nærmere på. Han er en av spillerne som har det aller høyeste taket i årets draft, så handler det bare om å få hele talentet ut på isen. Pellika vil nok garantert utvikle seg til å bli en topp 4 D-man, spørsmålet er om han blir en 1D, 2D eller om han kommer til å bli en spiller som er mer effektiv på andrerekka. Blir ikke overrasket om han havner i for eksempel Wings på #9, eller Yotes på #12. Eller så kan fort Buffalo fylle på enda mer defensivt talent med sitt pick 13.

Videre på lista finner vi Dmitri Simashev.

2022_09_18_ALM_LOK-18.jpg


Er det noen lag som ønsker seg en ordentlig god shutdown d-man så trenger de ikke å se lengre enn hit. Russeren er nok fort årets beste forsvarsspiller i denne klassen, som ofte får skryt for å stanse motstanderne før de i det hele tatt har fått startet å etablere angrepene sine. Han er en ganske mobil spiller som funker godt begge veier, selv om han nok har en del å utvikle den offensive delen av spillet sitt for å bli en ordentlig trussel i NHL. Ikke at han er dårlig offensivt, han er trygg med pucken og fryktelig vanskelig å ta pucken fra, men han må utvikle seg for å ikke bare bli en defensiv back mot de aller beste.

Som med Michkov har Simashev en kontrakt løpende i KHL frem til 2025 for Lokomotiv Yaroslavl, men det har ikke vært like mye prat om han som med Michkov om farene for at han ikke kommer til å kunne forlate Russland og KHL.

Vi flytter oss videre fra Russland til Sveits og David Reinbacher.

David-Reinbacher-e1670507996766.jpg


Reinbacher er ett veldig interessant tilfelle. Kanskje klassens mest interessante spiller på en måte, til og med. Hadde man kun sett på ferdighetene til spillerne per i dag, så hadde Reinbacher lett vært ett topp 5 pick. Han blir sett på som en bedre spiller enn det for eksempel en Roman Josi var da han spilte i Sveits på samme. Reinbacher har egentlig ingen svakheter i spillet sitt, og blir sett på som spiller som kommer til å gå inn i NHL uten større problemer.

Allikevel vil man ikke tro at han går før man nærmer seg pick #20. Og hvorfor ikke, er det nok mange som undrer seg over. Problemet til Reinbacher er egentlig at styrkene hans også er svakhetene hans. Han har ingen svakheter, men han har heller ikke noen ekstreme egenskaper som mange lag ønsker å gå for. Han er en typisk spiller som faller under kategorien jack of all trades, master of none. Det betyr ikke at sveitseren ikke har ett spennende tak, men det gjør det mer uvisst. Han kan like gjerne bli en solid 4D som en god 2D. Kanskje til og med en 1Di fremtiden. Det har nok mye å si for utviklingen hans om hvor han havner, så dette er en av de spillerne jeg gleder meg aller mest til å se hvor havner hen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nå har jeg stort sett gått igjennom de to til fire spillerne som jeg har mest sansen for per idag for hver rolle, men det betyr at det fortsatt er ganske mange spillere igjen som kommer til å gå høyt, og mest sannsynlig kommer noen av disse også til å gå som topp 10 picks.

En som jeg har sansen for er Gavin Brindley.

20230210-ihm-brindley_AgUZ4.jpg


Høyrevingen fra Michigan, som også kan dyttes inn som center, har "hele pakken" hos enkelte speidere. Allikevel er det ikke noen konsensus om hvor han kommer til å gå om noen uker. Statistikken hans for forrige sesong for Wolverines er en sesong som forteller to historier. Første halvdel av sesongen sleit han med å skaffe seg målpoeng, i det som av en del blir beskrevet som litt uflaks for Brindley.

I den andre halvdelen av sesongen ble han rekkekameraten til Adam Fantilli og Rutger McGroarty, som ble draftet av Jets som 14. picket i fjorårets førsterunde. De første 14 kampene for sesongen stod Bindley kun med ett mål og seks målpoeng, og det inkludert en periode over ni kamper uten mål. Etter at Michigan endret på rekkene, så stod Brindley med 32 målpoeng og 11 mål på 27 kamper. Det er fort gjort å tenke at tallene ble pumpet da han spilte på en rekke med to ekstremt solide college-spillere, og det er for så vidt helt korrekt, men det er viktig å ta med seg at de underliggende tallene ikke endret seg dramatisk under sesongen som helhet. Mye av disse tallene ser faktisk veldig like ut som Oliver Moore sine underliggende tall, men Moore tør å ta litt flere sjanser kontra Brindley. Det er nesten heller ikke flere NCAA-spillere som tar flere offensive transitions enn Gavin. Mye av dette er fordi han er ekstremt god på å skape brudd.

Gavin er det man kan kalle en game-driver noe som burde gjøre han interessant for mange lag, men som en del andre spennende offensive prospekter i årets kull er han litt på den mindre siden rent fysisk sett. Eller Brindley er faktisk blant de minste med sine 175 cm og 71 kilo. Nå er jo fort Cole Caufield regnes som en outliner i forhold til størrelse i ligaen, men Brindley har faktisk fem cm å gå på i forhold til Cole. Vektmessig derimot har Brindley en del å gå på, og han må nok bruke resten av tiden i NCAA på å bygge muskler og fylle ut kroppen mer for å være klar for å spille med de store gutta. Men til tross for størrelsen så er ikke det defensive spillet hans så dårlig som man kanskje skulle tro, mye på grunn av evnene hans til å lese spillet.

Får han dette på plass, tror jeg han kommer til å bli knallgod. for resten av verktøykassa hans er full av fantastiske offensive ferdigheter. Hvor han havner derimot er ett annet spørsmål. Blir ikke sjokkert om han faller ned mot ett sted mellom pick 20 og 30 ett sted, og at han fullfører karrieren sin i NCAA før han signerer en entry-level deal etter det. Tror Wild, Kraken eller Yotes kunne vært fine steder for han å havne. Ser at de fleste tror taket hans er som en middle-six spiller, men jeg tror det er litt høyere. Litt avhengig av hvor han havner har jeg en følelse av at han fort blir i hvert fall en top six-winger, men tør ikke å spå for mye før han er ferdig på college.

Vi flytter oss fra Michigan og NCAA, til WHL og Moose Jaw Warriors, hvor vi finner Brayden Yager.

cut.jpg


Yager er enda en spiller som er vanskelig å plassere, og det er langt i fra noen enighet om hvor han kommer til å gå. Noen har han som ett top 10 pick, andre har han som ett late first round pick, helt ned mot pick #32. Ett av de aller største spørsmålene er hvor laget som velger han ser for seg hvordan han skal brukes, og det er nok ett valg de må ta relativt fort. Hvis han skal fortsette som center så er det en del som må jobbes med, for styrkene hans tilsier ganske klart at han burde bli satset på som en ren ving. Den største styrken hans er helt klart skuddet hans.

Han er også en spiller som får mye gode lovord for skøyteferdighetene sine, og hvordan han utnytter rommene og plassen han har foran seg. Dette er de to ferdighetene som gjør at han burde dyttes ut på vingen. En av de aller viktigste tingene Yager må jobbe med for å virkelig etablere seg som en NHL-spiller er å fullføre løpene hjem. På grunn av de solide ferdighetene hans på skøyter, så får han ofte snudd retningen sin fort og tar igjen bruddet, men han har en tendens til at han stanser opp før han er oppe i mannen eller rommet sitt.

Yager har potensialet til å bli en veldig solid top six winger i ligaen, om ikke enda høyere, men da må han bli satset på som ving. Som center vil nok mange av de sterkeste ferdighetene hans forsvinne med rollen, og taket hans vil nok dette ned ett plan eller to kontra ute på kanten. Derfor blir det veldig interessant å følge Yager inn mot draften, og se hva laget som drafter han har for en plan rundt han. Blues har to picks som #25 og #30, hvis Yager fortsatt er tilgjengelig her, vil jeg tro at han er en som vil være interessant for dem.

Vi flytter oss fra WHL til OHL, Sudbury Wolves og en jeg vurderte lenge å skrive om i posten om vingene med Cristall og Šalé, for det er der nivåt ligger for Quentin Musty.

Musty_NS_9377-e1676735819315.jpg


Musty har jeg virkelig sansen for, men som med veldig mange andre i årets kull litt nedover på lista så er speiderne virkelig ikke samstemte. Her prater vi om en spiller som blir spådd alt fra pick #11 helt ned til pick #44(!). Skulle Musty falle ned til å bi ett second round pick, så har vi fort sommerens steal, men jeg har vanskeligheter med å se han falle så langt ned. Man prater mye om taket til de forskjellige prospektene, men med Musty så er det nesten skuffende hvis han ikke blir en top six-winger i laget han drar til. Quentin er for øvrig også rent fysisk sett en spiller som er spennende. Venstreving, som skyter med venstre. 188 cm og 86 kilo. Han er også en fryktelig ung spiller i årets draft, da han er født 6.juni 2005, og blir 18 år først om to dager.

Han har hatt fantastisk skudd, og kreativiteten hans er noe som det må fortsettes å dyrkes. Han har en helt rå evne til å skape sjanser 5v5. Men han har også sine svakheter, og det er nok her de forskjellige speiderne ikke enes. Til tross for rammen hans må han fortsatt jobbe en del med rent fysisk, og så må han jobbe med skøyteferdighetene sine, særlig når han skal skifte retning fra bredde til bredde. Lengde til lengde har han gode, kraftfulle tak som gir han grunnlaget for hurtigheten hans rett frem som er veldig god per dags dato. Får han på plass de helt elementære skøyteferdighetene ved siden av dette, så kommer han til å bli knallgod. Både offensivt og defensivt, for nå i dag blir ofte litt for sent ute, spesielt i det defensive per juni 2023.

Men Musty kommer til å bli knallgod, og jeg blir smått sjalu på de som ender opp med han, for jeg er ganske sikker på at her sitter man med en potensiell amerikansk superstjerne. For så god kan han bli, men da må han jobbe med skøyteferdighetene sine først og fremst.

Vi tar flyet fra USA til Europa, og går til en spiller som kan være med på å løfte Slovakia til gamle storhetstider de neste årene, sammen med blant annet Slafkovsk og Nemec. Vi prater selvsagt om Dalibor Dvorský.

cut.jpg


Dette er en spiller som blir kraftig ryktet som Flyers sin favoritt på pick #7, med mindre det er noen store overraskelser blant de seks foran. Centeren fra Slovakia har hatt ett varierende draft-år, men han har fått mye god erfaring fra fjorårets sesong hvor han fikk 38 kamper for AIK i SHL. Målproduksjonen var så som så med 14 målpoeng (6+8). Slovaken sin største offensiv trussel er skuddet hans, men han har fortsatt mye å gå på i forhold til presisjonen på skuddene sine. Det som er hans aller største styrke er motoren hans. Han er en ekstremt dynamisk to-veis center, som ikke er redd for å falle dypt i defensiv sone for å bidra, før han flyr over isen for å bidra offensivt. Han er en relativt stor og tung spiller med sine 185 cm og 91 kg. Han skyter med venstre, noe som er interessant siden han også kan dyttes ut mot høyrevingen ved siden av å spille center. En spiller med hans skudd som kan få trekke inn fra høyrekanten kan fort være en veldig stor trussel.

Han vil nok være en av de spillerne som er mest klare for NHL fra dag en i årets draft, men han har kontrakt med AIK i ett år til, og det virker lurt å å prøve å etablere seg på det nivået før han tar turen over, uavhengig av hvem som velger han. Som med Musty så fyller han ikke 18 før om 11 dager.

Speiderne er riktignok uenige om hvor taket hans faktisk stopper, men litt som med Musty igjen, så er det nesten forventet at han i hvert fall skal være en 2C, eller top-6 winger. En spiller jeg gjerne ser i Flyers, selv om jeg fortsatt er veldig svak for Benson personlig. Tipper det er enten slovaken eller Leonard som havner i Philly, litt avhengig av hvem av disse som går som pick #5 og #6, og hvor langt Michkov faller.

Vi tar flyet tilbake til Nord-Amerika, og tilbake til WHL hvor vi finner Nate Danielson.

Danielson_Nate-e1673237234384.jpg


Nate har mistet litt av momentet han gikk inn i draft-året med, men Danielson er fortsatt ett prospekt som kanskje er ett av årets "tryggeste". Han har så mange gode ferdigheter, og det er ikke mange svakheter å peke ut. Blir vel fort litt lidende av at det er så ekstremt mange gode offensive prospekter i årets draft, og da spesielt centere. Jeg vil tippe på at han havner ett sted midt i årets first round. Jeg vil tro at ett lag som er midt i, eller planlegger en en rebuild, vil håpe at Danielson er tilgjengelig når det kommer til deres pick. En solid spiller som blir spådd å bli en solid 2C, som må utvikle variasjonen og kreativiteten i angrepsspillet sitt for å bli noe mer.

Jeg ville kanskje sammenlignet han med Beniers, med visse forbehold, som om at taket ikke nødvendigvis er det samme. I hvert fall offenstivt per 2023. Men da Beniers ble valgt av Kraken i 2021, så hørte man mye lignende. Vil ikke sammenlinge kullene heller, men Beniers ble spådd til å gå alt mellom #2 til #10 da man nærmet seg draften. Beniers ble spådd til å bli minst en solid 2C, og det var det Seattle valgte å ønske å bygge fremtiden rundt. Jeg vil tro at lagene i regionen 13-16 alle er aktuelle. Kanskje spesielt Penguins eller Preds. Vil tro at Flames også eventuelt ville takket og bukket hvis han faller ned til dem.

Avslutter dagen med å dra nesten helt hjem. Vi skal tilbake til Sverige og SHL, men denne gangen skal vi innom en danske. Oscar Fisker Mølgaard.

Oscar-Fisker-Molgaard.jpg


Det er mye prat om hvordan danskene har tatt oss igjen på isen som nasjon, og Oscar er kanskje ett av de aller tydeligste tegnene på hvor Danmark er på vei hen. Selv i det som fremstår som en såpass sterk draft class som det årets kull fremstår som per i dag, så har man altså en danske som blir ansett som ett late first round pick/early second round. Mølgaard har tilbrakt denne sesongen for HV71 i SHL, hvor han har fått 41 kamper. Det florerer ikke med målpoeng i SHL, da han kun står med 7 målpoeng (4+3). Men for en 18-åring som stort sett har tilbrakt året på tredjelinjen i SHL, så er det heller prestasjonene enn tallene man velger å se på når man skal prøve å bedømme dansken.

For det er mye som fremstår som ett veldig positivt prospekt når det kommer til hva han faktisk gjør på isen. Han jobber knallhardt begge veier, og spesielt langs vantet, og mye av oppmerksomheten han nå får som draften nærmer seg er måten han har tatt nivået i SHL på, og tilpasset spillet sitt i forhold til nivået. Mølgaard får mye skryt for hvordan han fremstår på isen. Han jobber knallhardt, og er ikke redd for å utfordrere fysisk større og sterkere spillere enn han selv. Han er god på å vite hvor han skal posisjonere seg både med og uten pucken, og han er konstant i bevegelse for å være tilgjengelig offensivt og dekke riktig mann og rom defensivt.

Det store spørsmålet rundt han er selvsagt hvor mange poeng han produserer, til tross for alt han har fått skryt for. Han skyter ikke spesielt ofte, faktisk skøt han minst i HV71 blant spillerne som spilte mer enn 25 kamper igjennom sesongen, med kun 17 skudd. De fleste målpoengene hans kom også gjennom at han fikk kriget inn løse pucker foran målet, eller deflections.

Det er nok å jobbe med for Mølgaard fremover. Jeg vil tro at han ikke går som ett first late pick. Det ville overrasket meg ganske stort, men det er gøy at han blir nevnt i denne settingen. Han har ett nivå som tilsier at han nok mest sannsnylig blir en rollespiller, og blir en trygg 3C. Men hvor taket ligger er vanskelig å si, da han har så mye han kan utvikle seg på, spesielt offensivt.

Siden denne draften inneholder ett av de største talentene vi har sett i moderne hockey, så ønsker jeg å skru klokka noen år tilbake og se litt mer generelt på draften i NHL som en helhet.

Etter at det ble klart at Blackhawks vant lotteriet, så oppstod det mye diskusjon rundt selve konseptet med lotteriet og hvordan det blir gjennomført. Jeg skal ikke gå mye mer inn på årets draft og lotteri, men på ett helhetlig nivå har jeg jo mine tanker om hvordan og hva som er viktig for draften. Det er spesielt mye prat rundt konseptet tanking blant fansen, men min personlige mening er at det ikke finnes noen toppatleter eller trenere som tanker sesongene sine med vilje for en spiller de ikke vet noe om, og at problemstillingen derfor blir ganske styrt og oppblåst av media og fansen.

Jeg mener at hovedpoenget for en tanking er at man ofte ser lag som er såpass dårlig stilt av ulike årsaker som gjør at General Mangeren som sitter med ansvaret ofte må rive opp grunnmuren for å starte på nytt. Man kan for eksempel enten se mot Chicago som etter å ha hatt en franchise som har vært elite i flere år, endte opp med en grunnstamme som var for gammel og for dårlig. Da har man nå kvittet seg med Kane og Toewes har gitt seg, og laget man sitter igjen med er rett og slett dårlig.

Men nå var det egentlig ikke dette jeg skulle skrive om, men mer om hvorfor draften er viktig å beholde selve grunnideen som hvordan den er i dag. Noen mener at lotteriet burde være åpent for alle, eller at en større andel av ligaen burde vært med i lotteriet om topp pickene. Personlig mener jeg ikke at lotteriet må åpnes for alle, og det er av litt ulike årsaker, men i dag skal jeg prøve å holde meg til utviklingen av talentene som går i draften, og her kommer jeg tilbake til åpningen av dette innlegget.

Connor Bedard blir sett på som ett generasjonstalent uten sidestykke, men skrur vi klokken tilbake noen få år tilbake så vil vi finne en som også ble hypet opp inn mot draften som ett generasjonstalent utenom det vanlige. Alexis Lafreniere ble sett på som ett helt spesielt talent da vi gikk inn mot draften i 2020. Lafreniere var den en av to spillere som hadde vunnet CHL Player of the Year, ved siden av Sidnei Crosby. Lafreniere går i sommer inn som RFA etter at rookie-kontrakten hans går ut, og man kan vil si at karrieren hans så langt har vært ett antiklimaks. Det samme kan man si om lagkamerat Kaapo Kakko som gikk som #2 i 2019, rett bak Jack Hughes, som har stått frem som en stjerne for Devils.

Og grunnen til at jeg fokuserer på Alexis og Kaapo er fordi begge ble draftet av ett New York Rangers som satset hardt på en rask rebuild, og de har vært en del utålmodige med disse to gutta. Jeg vil ikke si at de er noen buster noen av dem, men det må skje noe snart. Lafreniere kan man jo peke til at ferdighetene hans på selve skøytene ikke har vært gode nok for ligaen, men det er heller ikke noe han nødvendigvis ikke har fått utvikle heller hvis han hadde gått til ett lag som hadde hatt en annen tidsramme enn Rangers.

Jeg fant en statistikk som viser hvor stor forskjellen faktisk kan være for topp 5 picks, hvor vi har gruppe A og gruppe B.

Gruppe A består av Stützle, Beniers, Petterson, B. Tkachuck og Hischer. Denne gruppen som har en gjennonsnittid på isen over 15 minutter, og bidra i førstelinjene i powerplays.

Gruppe B består av Lafreniere, Hayton, Svechnikov, Kakko og Byfield. Denne gruppen har en gjennomsnittstid på under femten minutter, og minimalt til ingen bidrag i førstelinija i powerplay.

Gruppe A:

Time on Ice (TOI) Average: 16:40

Points Per Game (PPG): .70

Pace of points over 82 matches: 57

Gruppe B:

TOI: 13.13

PPG: .35

Pace of points over 82 matches: 29

Målsnitter er dermed ca halvert fra gruppe A til B.

Dette betyr ikke at man ikke kan bli en stjerne hvis man blir valgt av ett lag hvor man får mindre spilletid, men det viser at starten på karrieren kan bli mer skutt i været om man havner hos ett lag som gir deg flere muligheter fra starten av. Så kan man også si at statistikken er relativt smal, men synes det er interessant å se hvor stor forskjellen er.

Samtidig så utvikler spillere seg i forskjellige tempo, og noen har kanskje godt av å spille bak noen mentorer på laget.

Når det kommer til Lafreniere så regner jeg med at man vil se det samme som med Kakko i fjor, og at han får en brigdedeal på to år, eller så vil man kanskje se at han trades allerede i sommer. For Rangers har mye å tenke på, og det ville kanskje vært fint for Alexis å fått en ny start på ett nytt lag.

Ble mye mer tanker enn jeg hadde tenkt å få ned her nå, men håper det ikke er skrevet for knotete her nå.

Bare for å fylle på litt ekstra her:
I 2017 fikk Dale Tallon i Florida Panthers tak i "sin mann" da draften hadde kommet til det 10. picket i første runde. Florida Panthers valgte høyrevingen Owen Tippett, som hadde falt nedover på listene før draften, hvor han ble tippet til å gå mellom tredje og det sjette picket.

Tippett


Tippett ble sett på som ett stort utviklingsprosjekt av veldig mange, fordi det var en del å jobbe med i spillet hans, men med klassen desidert beste skudd så var han ett typisk high risk-high reward pick.

I Florida så fikk han aldri helt slå til, og på ett lag som satset alt på å vinne Stanley Cup finalen ble det aldri rom for han å utfolde seg. I 2022 så forsvant han til Philly som en del av pakken for Giroux, og selv på et møkk elendig Flyers-lag, så var Tippett en av få solskinnshistorier for ett lag som er i gjørma.

I 21/22 sesongen for Florida så hadde han en TOI på 12.32 over 42 kamper, og 14 målpoeng (6+8).

For Flyers i 22/23 har han fått masse rom som en top six forward, og muligheter på førstelinja i Power Plays, med en TOI på 17:26 over 77 kamper, som har resultert i 49 målpoeng (27+22).

Derfor er det også litt ekstra gøy å følge med på Detroit om dagen, som jeg skrev om lengre oppe i tråden, som er ekstremt gode på å gi plass til fremadstormende spillere. Så får man se om dette lønner seg i lengden, men jeg er veldig fan av det de prøver på.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Da er den første runden i draften over, og i natt var nok ett bevis på at draften virkelig lever sitt eget liv.

Vi kan jo starte med at det fremstår som en veldig dårlig idé å la keeperlegender være personen som offentliggør picket.

Ellers så ser man antydninger til at Vegas og Panthers sine run mot Stanley Cup-finalen har satt sine spor i ligaen denne første runden. Det er tydelig at at fysisk sterke spillere med relativt god teknikk har stått høyt på blokka til flere GMer, spesielt blant de offensive talentene.

Draften i seg selv bød på flere overraskelser.

1. Chicago Blackhawks - Connor Bedard (C)

2. Anaheim Ducks - Leo Carlsson (C)

3. Columbus Blue Jackets - Adam Fantilli (C)

4. San Jose Sharks - Will Smith (C)

5. Montreal Canadiens - David .......... Reinbacher (D)

6. Arizona Coyotes - Dmitry Simashev (D)

7. Philadelphia Flyers - Matvei Michkov (RW)

8. Washington Capitals - Ryan Leonard (RW)

9. Detroit Red Wings - Nate Danielson (C)

10. St. Louis Blues - Dalibor Dvorsky (C)

11. Vancouver Canucks - Tom Willander (D)

12. Arizona Coyotes (from Ottawa Senators) - Daniil But (LW)

13. Buffalo Sabres - Zach Benson (LW)

14. Pittsburgh Penguins - Brayden Yager (C)

15. Nashville Predators - Matthew Wood (LW)

16. Calgary Flames - Samuel Hanzek (LW)

17. Detroit Red Wings (from New York Islanders via Vancouver Canucks) - Axel Sandin Pellikka (D)

18. Winnipeg Jets - Colby Barlow (LW)

19. Chicago Blackhawks (from Tampa Bay Lightning) - Oliver Moore (C)

20. Seattle Kraken - Eduard Sale (LW)

21. Minnesota Wild - Charlie Stramel (C)

22. Philadelphia Flyers (from Los Angeles Kings via Columbus Blue Jackets) - Oliver Bonk (D)

23. New York Rangers - Gabe Perrault (RW)

24. Nashville Predators (from Edmonton Oilers) - Tanner Molendyk (D)

25. St. Louis Blues (from Toronto Maple Leafs) - Otto Stenberg (C)

26. San Jose Sharks (from New Jersey Devils) - Quentin Musty (LW)

27. Colorado Avalanche - Calum Ritchie (C)

28. Toronto Maple Leafs (from Boston Bruins via Washington Capitals) - Easton Cowan (RW)

29. St. Louis Blues (from Dallas Stars via New York Rangers) - Theo Lindstein (D)

30. Carolina Hurricanes - Bradley Nadeau (LW)

31. Colorado Avalanche - Mikhail Gulyayev (D)

32. Vegas Golden Knight - David Edström (C)

Fordelt over posisjoner ser det slik ut per nå, noen av centerne vil nok havne ute på vingen i løpet av noen år:

Centere: 12

RW: 4

LW: 8

D: 8

Fordelt over nasjonalitet ser det slik ut:

Canada: 12

Sverige: 6

USA: 6

Russland: 4

Slovakia: 2

Østerrike: 1

Tsjekkia: 1

Dette er også det første året siden 2008 at det ikke har blitt draftet en eneste spiller fra QMJHL i den første runden.

Tilbake til selve draften, hvor det virkelig gikk for seg, og det hele startet på pick 2. Der de aller fleste så for seg at Fantilli skulle bli en Duck, så gikk de eller for svenske Leo Carlsson. Uten å gå for mye i dybden her, så fremstår det som om at de heller ønsket hockey IQen til Leo kontra Fantilli sin pakke. Leo kommer nok til å være ett kjempepick for Ducks, men Columbus må jo virkelig takke og bukke her. De får en spiller som passer rett inn hos dem, spørsmålet er bare hva han velger å gjøre neste år. Columbus ønsker å pushe for ett play-off run, og jeg tror Fantilli kan hjelpe dem utover sesongen.

Det blir jo også litt ekstra press på Leo nå, i hvert fall hvis Fantilli vil gjøre det bra i Columbus, men tror alle er fornøyde her. Fantilli har jo også uttrykt offentlig at han ønsket seg til Columbus, så tipper at han er veldig fornøyd nå.

Dermed satt Sharks igjen med ett valg de hele veien har sett for seg, med mindre Columbus plutselig skulle tatt Smith som nummer tre. Trodde kanskje de ville ta sjansen på Michkov, men jeg takker og bukker for valget.
Som nevnt tidligere i tråden, så trades det sjeldent innenfor topp 10 i NHL draften, og det så vi i år også. Det var faktisk ikke en eneste trade som ble gjort i natt, men det var ikke fordi GMene ikke ønsket ut i fra det ryktene tilsier, men det var absolutt ingen som ville trade seg nedover. Man trodde kanskje at Montreal skulle trade ned, men de må ha fått sterke indikasjoner på at Yotes ønsket seg Reinbacher på #6. Med tanke på at Yotes tok Simashev som #6 allerede, viser at det nok ikke var mye rom for Habs å trade seg nedover for å få deres mann. Jeg tror både Reinbacher og Simashev (spesielt) ble tatt litt for tidlig, men draften viste virkelig hvordan klubber jobber ut i fra om de ønsker best prospect available (BPA) og fylle ut hvilke behov laget har i rekkene.

Jeg foretrekker helst at man går BPA, men jeg har full forståelse for at man ønsker å fylle ut behov, som for eksempel å gå så tidlig defensivt i en så god offensiv klasse. Colorado er ett eksempel som går for BPA på valg 31. når de velger å gå for Gulyayev i en allerede stacked defensiv talentgruppe de allerede har. At klubben går for det som blir beskrevet som Russlands Makar passer jo laget ekstremt bra.

Nattens soleklare vinner er uten tvil Blackhawks. Ikke bare får de ett generasjonstalent i Bedard på pick #1, men så får de f*en meg også Oliver Moore ved pick 19. Dermed har de mest sannsynlig både funnet sin fremtidige 1C og 2C, litt avhengig av hvordan Bedard vil bli benyttet i ligaen. Moore er klassens beste på skøyter, og har en enorm fart, og vil forhåpentligvis for Hawks del være blant ligaens bedre 2C'er om noen år.

Red Wings synes jeg også gjør en meget god draft, med Danielson og Pellikka. Lite å plukke på dem, selv om det kan settes spørsmålstegn om hvorvidt Danielson var det beste valget med pick #9. Men jeg liker det Yzer gjør i natt, Detroit ser som sagt ut som et lag som er potensielt enorme for fremtiden.

Man kommer ikke utenom Flyers. Briere gjør det riktige valger for Flyers sin del i natt, og får Matvei Michkov uten å måtte trade seg opp for det. Er som sagt fortsatt skeptisk til Bonk på #22, ville heller ha Gulyayev, men satser på at Briere og resten av teamet vet hva de gjør når de velger Bonk.

Sabres er også en liten vinner som får Benson på pick #13. Metro ser fryktelig vanskelig ut å være i de neste 10 årene. Ikke at det er noe nytt, men i natt fylles det altså opp med så mye talent i avdelingen.

Jeg liker Kraken sitt valg også i Sale, som igjen går for BPA, til tross for at de trenger å fylle opp med defensive talenter for fremtiden snart. Men Sale er for god til å la stå igjen på blokka, og som nevnt så kommer det mye spennende defensivt i neste års draft.

Til å runde av det positive så gjør nattens hjemmelag i Nashville en meget god draft i det som var Poille sin siste natt, og Trotz sin første store dag som fremtidig GM i Nashville. De havner litt som med Flyers, at de har ett kjempepick i Wood og så er nok Molendyk en liten reach, men det var tilsynelatende deres mann.

På den andre siden så er det noen jeg setter veldig spørsmålstegn ved. Honzek kan bli ett kjempevalg for Flames, men han kan like gjerne bli en bottom 6 forward, mest sannsynlig blir han noe midt i mellom. Ett helt greit pick, men som de fleste Flames-fansen skrev i natt: "Great pick, tell me how I should feel now".

Wild sitt pick i Charlie Stramel sliter jeg også veldig med å skjønne meg på, men det virker som sagt at størrelse har mye å si i årets draft.

Gabe Perreault burde være ett kjempepick for Ranger åp pick #23, det er helt åpenbart, men med historikken til Rangers å utvikle offensive talenter så er jeg veldig skeptisk på Perreault sine vegne.

Så kommer vi til selve elefanten i rommet, vi prater selvsagt om det som skjedde på pick #28. Trevliving sitt første pick som ny GM i Leafs er årets virkelige store overraskelse, noe man også ser på hvor Easton Cowan satt i salen.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Treliving pratet om før draften at dette ikke var hans valg, og det var allerede bestemt av speidergruppen før han fikk jobben, og at det var en fare for at fansen ikke ville like picket. Det kan jo fort hende det, for per i dag er Cowan ett helt vanvittig reach og når man kun har to picks igjen i runde 5 og 6 i årets draft så er det fryktelig sprekt å gå såpass av tavla som det Leafs gjorde her.

Det skal sies at Cowan fort kan være ett veldig godt pick, da han har hatt en kjempesesong for London Knights, og han er en type som Leafs trenger. Men, han er veldig ung og det er nok noen år til han eventuelt er klar for NHL. Det kan være at Leafs ikke turte å risikere å miste han, men Cowan er ikke ett first round pick anno 2023. Det jeg tror var meningen her var at Leafs har sett seg ut Cowan, og det var meningen at man skulle trade seg nedover for enten prospects og/eller flere picks i årets draft for å velge Cowan en gang i second round. Nå gikk de jo helt av bordet, og dette er ett pick som per 29.06.23 står til stryk i min bok.

Nå gleder jeg meg til en ny natt med mer drafting og flere potensielle bomber.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Da er hele draften ferdig, og etter å ha latt draften få ligge litt noen dager nå kan vi kan som forventet se tilbake på en meget spennende draft-klasse.

Første runde gikk som kjent som dette:

1. Chicago Blackhawks - Connor Bedard (C)

2. Anaheim Ducks - Leo Carlsson (C)

3. Columbus Blue Jackets - Adam Fantilli (C)

4. San Jose Sharks - Will Smith (C)

5. Montreal Canadiens - David Reinbacher (D)

6. Arizona Coyotes - Dmitry Simashev (D)

7. Philadelphia Flyers - Matvei Michkov (RW)

8. Washington Capitals - Ryan Leonard (RW)

9. Detroit Red Wings - Nate Danielson (C)

10. St. Louis Blues - Dalibor Dvorsky (C)

11. Vancouver Canucks - Tom Willander (D)

12. Arizona Coyotes (from Ottawa Senators) - Daniil But (LW)

13. Buffalo Sabres - Zach Benson (LW)

14. Pittsburgh Penguins - Brayden Yager (C)

15. Nashville Predators - Matthew Wood (LW)

16. Calgary Flames - Samuel Hanzek (LW)

17. Detroit Red Wings (from New York Islanders via Vancouver Canucks) - Axel Sandin Pellikka (D)

18. Winnipeg Jets - Colby Barlow (LW)

19. Chicago Blackhawks (from Tampa Bay Lightning) - Oliver Moore (C)

20. Seattle Kraken - Eduard Sale (LW)

21. Minnesota Wild - Charlie Stramel (C)

22. Philadelphia Flyers (from Los Angeles Kings via Columbus Blue Jackets) - Oliver Bonk (D)

23. New York Rangers - Gabe Perrault (RW)

24. Nashville Predators (from Edmonton Oilers) - Tanner Molendyk (D)

25. St. Louis Blues (from Toronto Maple Leafs) - Otto Stenberg (C)

26. San Jose Sharks (from New Jersey Devils) - Quentin Musty (LW)

27. Colorado Avalanche - Calum Ritchie (C)

28. Toronto Maple Leafs (from Boston Bruins via Washington Capitals) - Easton Cowan (RW)

29. St. Louis Blues (from Dallas Stars via New York Rangers) - Theo Lindstein (D)

30. Carolina Hurricanes - Bradley Nadeau (LW)

31. Colorado Avalanche - Mikhail Gulyayev (D)

32. Vegas Golden Knight - David Edström (C)

Første runde bar preg av flere overraskelser, og i en førsterunde hvor ingen tradet seg nedover sliter jeg fortsatt med å se hva Leafs holdt på med da de hadde pick #28.

Runde to fremstår også som en over gjennomsnittet dyp gruppe med gode spillere. Den store overraskelsen var vel at det ikke ble Hrabal som gikk først av goaliene. Hrabal var i diskusjonen om å være ett late first round pick, men Chicago Blackhawks valgte heller å ta Adam Gajan først av tavla med sitt pick #35. Dette gjorde at Arizona kunne med pick #37 i årets draft plukke opp Michael Hrabal. Flyers valgte altså Carson Bjarnason av goaliene, ett pick som er litt meh, men det kan fort være ett greit pick det. Blitt sett på som det tredje – fjerde beste goalia prospektet i årets draft, og han blir vel valgt på ett helt okei tidspunkt. Wings får også et ganske spennende goaliaprospekt i Trey Augustine.

Nevnte danske Fisker Mølgaard blir hentet av Seattle i årets andrerunde. Det kan bli spennende å følge han videre her, som nok mest sannsynlig blir en dybdespiller for Seattle. Eller en annen klubb hvis han blir tradet i fremtiden. Tror uansett at han vil ha en fremtid foran seg i ligaen.

Det er noen pick i denne runden jeg virkelig liker. Jeg har skrevet mye om det, men mener at Gavin Brindley er ett kjempepick av Columbus Blue Jackets. Ethan Gauthier som ble plukket opp av Tampa er også en spiller jeg er spent på hvor langt vil nå.

Jeg har også skrevet en del om Andrew Cristall, og dessverre for min del så havnet han altså i Washington. Håper at han får noen år nede i systemene mens Washington kjører ut Ovi sin periode hvor fokuset vel kun vil være målrekorden og Cristall kan få hevet spillet og svakhetene sine uten å være midt i søkelyset.

Beau Akey som går til Oilers har jeg også veldig sansen for, og for ett lag som trenger defensivt påfyll, er dette ett av pickene jeg liker best i årets draft. Beau er god og morsom å se på blålinja, og han flytter pucken strålende. Får han opp farten lit på skøytene, så har Oilers minst en Top 4 D-man her.

Til slutt i årets andre runde synes jeg også at man finner to fine prospekter, hvor Florida og Wild kan fort ha fått to veldig solide centere her på tampen.

Florida valgte altså Gracyn Sawchyn, en spiller med en stor motor og spiller på en måte som gjør at han fort kan være en fanfavoritt. Kan fort bli en middle 6 forward, men kan se for meg en fremtid som en eventuell 3C for Panthers, som også kan steppe opp som 2C.

Det var til slutt Wild som hentet Riley Heidt. Jeg forstår ikke hvordan han havnet her nede, men her sitter vi altså. I en draft hvor størrelse har vist seg å være viktig for flere lag, så faller Rilley langt ned med sine 180 cm. Et kjempepick av Wild, blir ikke overrasket om at han er stjerne i Minnesota om noen år og leder førsterekka deres i mange år fremover. Dette var vel egentlig Wild sitt first round pick, og så er Hanzek ett second round pick.

Jeg vil også trekke frem Etienne Morin. Der jeg mener at Flames gjør ett dårlig valg i førsterunden, så gjør de et pick med en veldig høy oppside i andrerunden.

En mulig dark horse som godt pick er Jersey sitt pick i Lenni Hämeenaho.

På motsatt side så tror jeg at Ducks har gjort ett kjempedårlig valg i Nico Myatovic, i hvert fall når man ser hva som går senere i runden.

Jeg skulle gjerne ha gått gjennom alle rundene, men det har jeg dessverre verken tid eller kapasitet til.

Men, som det er jo populært å kåre vinnere og tapere av drafter, så jeg kommer med en kjapp oppsummering av hva jeg tenker.

Jeg starter først med mitt eget Philadelphia Flyers. Egentlig var det litt det samme hva som skjedde resten av draften, for Flyers «vant» da de tok Matvei Michkov på #7. Nå etter draften virker det ikke som om at det er noen fare for at han ikke skal komme over, og han har vært ganske tydelig på at han kommer. Det virker egentlig som at han egentlig vil over allerede neste år, så får man se hva Philly eventuelt får ordnet med SKA. Personlig håper jeg at han ikke kommer over helt enda, men det er mest fordi det hadde vært en drøm hvis han kom over i 2026 og inn på entry-level kontrakten som 21-åring, når Bedard og Fantilli skal få sin første store kontrakt. Dette gir også Flyers tre år på å være rævva og bygge opp en ny stamme som er bedre rustet når Matvei først tar turen.

Bonk er jeg fortsatt litt sånn meh, til. Fornøyd om han blir en 4th D, om han blir en 3rd D så er det enda bedre. Alt annet er en positiv overraskelse. Om han blir en 6th eller 7th D, vil det ikke være en kjempeoverraskelse. Men nå er han en Flyers, og jeg håper selvsagt at han skal bli så god som mulig.

Bak disse er det veldig varierende valg fra Briere & co.

Ser nå at Wheeler faktisk hadde Bjarnason på sjette og sisteplass av keeperprospektene på sin liste, og det er kanskje litt der den meh-følelsen kommer fra.

Mener at det blir gjort to kjempevalg med Denver Barkey på pick #95, som var rekkekamerat med Easton Cowan i London Knights, som da Leafs valgte på #28. I Barkey mener jeg at man har funnet en potensiell top 6 forward, og vil være en kjempeverdi sett opp mot hvor i draften han ble valgt. Nå må bare Flyers lære seg å utvikle unge spillere.
For de gjør ett enda bedre pick på pick #120 i Alex Ciernik, som nok faller mye på grunn av størrelsen. Gleder meg til å følge slovaken fremover. Resten av draften var ganske meh, til og med kanskje litt dårlig, men det ser ut som om at de tar en del sjanser. Det viktigste var uansett signalet Flyers sitt FO sendte ut om at de er villige til å gå inn i en lang rebuild for å få gjort det riktig.

Ellers har jeg pratet mye varmt om Columbus Blue Jackets sin draft i diverse tråder nå.

Hvis man ser bort ifra Flyers og Mitchkov, så er Jackets årets vinnere i min bok.

Ducks føler jeg roter litt rundt etter den første runden, men Leo kommer til å bli knallgod. Det er det ingen tvil om.

Jeg likte veldig godt det jeg så fra Sharks og Blackhawks. Washington får tak i mye spennende, Sabres med Benson er det bare å se opp for.

Canes er Canes. De vet hvilke typer de vil ha, og går akkurat for det de ønsker.

Detroit ser jeg får litt blandede rapporter, men det er vanskelig å komme utenom at det er Yzer som styrer skuta deres. Gir de derfor litt ekstra goodwill. Jeg liker også draften deres bedre enn det ser ut til at andre gjør. Danielson går kanskje litt høyt, men jeg skjønner hvorfor Yzer ville ha han. De får kjempeverdi i Pellika og Augustine også, det er jeg helt sikker på. Noah Dower Nilsson tror jeg også er ett pick de kommer til å få fin verdi for.

På den motsatte siden er det umulig å komme utenom Leafs. Orker ikke engang å begynne på dette.

Rangers er jeg litt skeptisk til. Perrault er ett kjempevalg, men det var også Lafreniere og Kakko. Det at Rangers kjører på enda hardere for å være en contendor gjør at jeg regner med at Perrault ikke blir kalt opp helt enda. Forhåpentligvis får han utvikle seg i ro og fred noen år før han er klar. Resten av draften deres synes jeg de ikke gjør noe særlig ut av.
Yotes sine picks likte jeg ikke helt da draften pågikk, men det kan være at man blir litt lurt her, for det er ikke dårlige spillere de har fått tak i. De er bare valgt alt for høyt. Kanskje spesielt Simashev, som jeg er sikker på at kommer til å bli en kjempespiller, og nesten garantert en top 2 defender. Han er bare ikke et top 6 pick i årets draft. Det samme kan også sies om lagkameraten But. Ellers har de jo som kjent valgt mye stort, så får man se hvordan det lønner seg i fremtiden.

Boston hadde ikke mye å gjøre i årets draft, og fikk ikke så mye igjen for dette heller. Ikke at jeg tror at de bryr seg mye om det per 2023.

I den syvende runden fikk vi også ett rørende øyeblikk da Jerseys GM Tom Fitzgerald tradet bort deres pick #218 med Nashville, hvor David Poile fikk gjennomføre sitt siste pick i en NHL draft noen sinne. Tom Fitzgerald var Nashville sin aller første kaptein, da han ble utnevnt i 1998.

Takk for årets draft, og de som har fulgt tråden så langt, og vi begynner å gjøre oss klare for ett nytt år og en ny klasse for sommeren 2024 :D
 
NCAAs Frozen Four pågår for øvrig for fullt i disse dager, hvor Gabe Perreault noe uvant har vist frem sine dårligere sider.

Akkurat nå spiller Boston University mot Minnesota, hvor sistnevnte leder 2-1. Vinneren her vil gå videre til semifinalen hvor Denver allerede er klare etter å ha vunnet 2-1 mot Cornell tidligere.

På motsatt side av bracketen får vi blant annet en reprise, hvor Michigan State og Michigan spiller for en semifinaleplass hvor de vil møte vinneren av kampen mellom Boston College og Quinniepiac.
 
Akkurat nå spiller Boston University mot Minnesota, hvor sistnevnte leder 2-1. Vinneren her vil gå videre til semifinalen hvor Denver allerede er klare etter å ha vunnet 2-1 mot Cornell tidligere.
Da er det Boston University som tar seg til semifinalen etter å ha snudd kampen mot Minnesota, og vinner kampen 6-3.

Celebrini noterer for øvrig seg for tre målgivende, Tom Willander plukker også med seg en assist, mens Lane Hutson fikk med seg et mål.

De møter da et Denver-lag som stort sett vinner kampene sine med 2-1, mens BU helst scorer seks mål. Skal bli et interessant oppgjør om hvordan disse to lagene løser hverandres utfordringer.
 
Det var tid for revansje i natt, da Michigan fikk tatt skalpen til Michigan State i kampen om å bli det siste laget som går til Frozen Four. Lagene gikk inn til tredje periode med 1-1 på tavla, men med 4 mål i tredje periode fra Wolverines så endte kampen til slutt opp med 5-2.

I semifinalen vil de møte Boston College som måtte gå til OT for å slå Quinnipiac 5-4.
 
Tenker å komme med en oppdatering av listene rundt mai-måned, så får man se hvor mye listene har endret seg.
Ryktene sier at draft-lotteriet vil finne sted enten 6. eller 7. mai, men det er Seravalli som er kilden, så holder det litt på vent enn så lenge. Samtidig passer det godt med tidspunktet for lotteriet i fjor, som da ble avholdt 8. mai 2023.

Sitter å jobber litt med min endelige ranking, og jeg har et hårete mål om å komme med min topp 100 liste for draften. Enn så lenge ser det bra ut, hvor jeg per i dag er kommet til #50.

Men jeg må nok justere på tidsperspektivet litt, da jeg også ønsker å komme med en liste etter draften om hva de forskjellige lagene vil se etter, samtidig som det vil bli en slags mockliste av i hvert fall topp 10 i mai. Min endelige draftliste for 2024 vil da komme en gang i juni, er det nye målet mitt.
 
Det blir spennende å se hva Finland vil gjøre med Konsta. Det er ikke mange spillere som blir tatt ut til WC i draft-året deres. Det er i nyere tid kun Leo Carlsson, Fantilli, Reinbacher, Slafkovsky, Nemec, Jiricek, Power og Beniers som har hatt denne æren, og samtlige er minst et top 6 pick, og det er kun backene David, i Jiricek og Reinbacher, som har gått utenfor top 3.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Celebrini er valgt ut som en av tre finalister til årets Hobey Baker, sammen med Jackson Blake og Cutter Gauthier.

Vinneren kåres neste fredag, hvor det nok står mellom Celebrini og Cutter reelt, og Macklin burde være en knapp favoritt her.
 
Sitter å jobber litt med min endelige ranking, og jeg har et hårete mål om å komme med min topp 100 liste for draften. Enn så lenge ser det bra ut, hvor jeg per i dag er kommet til #50.
Kjapt spm for de som leser tråden, og som vil ha interesse av denne listen.

Jeg ser nå at denne kommer til å bli lang. Veldig lang, faktisk. Så jeg lurer rett og slett på hvordan den vil være best å lese.

Skal jeg dele dem opp innenfor 1-10, 11-20, 21-30 osv, og så legge dem under spoilertag, sånn at man kan åpne opp en og en bolk?

Eller bare gønne ut hele listen i en lang, tekst når alt er klart og draften nærmer seg?
 
Kjapt spm for de som leser tråden, og som vil ha interesse av denne listen.

Jeg ser nå at denne kommer til å bli lang. Veldig lang, faktisk. Så jeg lurer rett og slett på hvordan den vil være best å lese.

Skal jeg dele dem opp innenfor 1-10, 11-20, 21-30 osv, og så legge dem under spoilertag, sånn at man kan åpne opp en og en bolk?

Eller bare gønne ut hele listen i en lang, tekst når alt er klart og draften nærmer seg?
1-10 eller 1-20 og 21-40 osv. lettere å få oversikten hvis det er greit for deg
 
Ikke klar for draften før 2027, men kule nyheter! Tror WHL blir en bra utfordring videre for 14-åringen, veldig god offensivt, så får man se hvordan han tar nivået. Everett Silvertips har uansett fort et vanvittig lag de neste årene, og DuPont vil passe godt inn forhåpentligvis.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Der man følger med spenning om hvem som skal sikre seg den siste WC2-plassen i East, og man begynner å gjøre seg klar for playoff-hockey i ligaen, vender jeg blikket mot bunnen av tabellen.

Tenkte å følge lottery-racet inn med fire-fem kamper igjen av ligaen, og per i dag er ståa slik:

TeamGames PlayedPT%StreakOdds1st OVR%
San Jose Sharks77.286L118.5%25.5%
Chicago Blackhawks77.331L113.5%13.5%
Anaheim Ducks78.353L211.5%11.15%
Columbus Blue Jackets78.410L19.5%9.5%
Montreal Canadies77.455L38.5%8.5%
Arizona Coyotes77.461W27.5%7.5%
Ottawa Senators77.468W16.5%6.5%
Calgary Flames76.480L36.0%6.0%
Buffalo Sabres78.506L15.0%5.0%
New Jersey Devils78.506L13.5%3.5%
Seattle Kraken76.507W13.0%3.0%
Philadelphia Flyers78
.532
L72.5%0%
San Jose Sharks via Pittsburgh Penguins (Top 10 protected)78.538L12.0%
0%
Washington Capitals77.539L61.5%0%
Minnesota Wild77.539W10.5%
0%
St. Louis Blues78.588W10.5%0%

Flyers har ikke fått sin sedvanlige rekke med 10L denne sesongen, så nå ser det ut som vi er på vei.
Capitals er også helt ute av det om dagen, med sin 6L rekke.

San Jose er overlegent "best" på denne tabellen, så får vi se om lotteriet gjør dem noen tjenester.

Anaheim er også på vei til å kjøre reprise av fjoråret.

Penguins ser nå ut til å akkurat spille seg utenfor topp 10, etter å ha funnet formen om WC2-spotten, og ser dermed ut per nå til å miste sitt 1st til Sharks.

Calgary sitt pick er top 19 protected, mens Devils sitt er top 28 protected, dermed beholder begge lagene sine first round picks dette året.

Vi gleder oss til innspurten og lotteri!

Edit: Ett eller annet som har klønet seg til med tabellen som jeg ikke får fikset opp i per nå...
 
Sist redigert:
Da har Sharks clinchet årets sisteplass i ligaen etter nattens tap mot Wild, og med det best odds for #1.


TeamGames playedPT%StreakOdds1st OVR%
San Jose Sharks80.294L118.5%25.5%
Chicago Blackhawks79.323L313.5%13.5%
Anaheim Ducks81.352L211.5%11.5%
Colombus Blue Jackets81.395L49.5%9.5%
Montreal Canadiens80.462L28.5%8.5%
Arizona Coyotes80.469W27.5%7.5%
Ottawa Senators80.475W26.5%6.5%
Calgary Flames79.487W16.0%6.0%
Seattle Kraken79.500L25.0%5.0%
New Jersey Devils81.500L13.5%3.5%
Buffalo Sabres81.506L13.0%3.0%
Minnesota Wild80.531W12.5%0%
Philadelphia Flyers81.537W22.0%0%
San Jose Sharks (via Pitts)80.538L11.5%0%
Detroit Red Wings80.544W10.5%0%
St. Louis Blues80.556L10.5%0%

Med en til tre kamper igjen av ligaen er det ikke spesielt mye spennende som kan skje her, og lotterirekka ser mer eller mindre "satt" ut. Noen lag kan klatre eller falle en til tre plasser, men lista vil ikke endre seg massivt til torsdag 18.04.
 
Da har vi følgende rekkefølge før lotteriet.

1. San Jose Sharks
2. Chicago Blackhawks
3. Anaheim Ducks
4. Columbus Blue Jackets
5. Montreal Canadiens
6. Arizona Coyotes
7. Ottawa Senators
8. Seattle Kraken
9. Calgary Flames**
10. New Jersey Devils**
11. Buffalo Sabres
12. Philadelphia Flyers
13. Minnesota Wild
14. San Jose Sharks via Pittsburgh Penguins*
15. Detroit Red Wings
16. St. Louis Blues.

* Hvis Penguins flyttes opp tll top 10 gjennom lotteriet, får de tilbake picket sitt, og San Jose får deres 2025 first-round pick.

** Disse er beskyttet innenfor tradens rammer, og både Flames og Devils vil beholde sine pick i år uavhengig av lotteriet.
 
Lukter det en viss nordmann på pick 13? Minnesota Wild?

Tror det kunne vært en bra match
Kan absolutt være en mulighet, men har en liten følelse på at de kan ta en litt annen vei enn vår mann.

Drømmematchen min for Brandsegg er Detroit, må jeg innrømme. 100% ett Stevie Y-pick.

Men hadde jo selvsagt vært gøy med han til Philly, selv om matchen ikke er der helt.
 
I dag starter U18-VM i Finland hvor flere av gutta som er klare for draften får en siste mulighet til å vise seg frem foran speiderne.

Det spilles i to puljer.

Gruppe A består av Finland, Latvia, Norge, Slovakia og USA.

Gruppe B består av Sverige, Canada, Sveits, Tsjekkia og Kazakhstan.

På Team Canada kan det være verdt å merke seg Harry Mews, Harrisson Brunicke, Marek Vanacker, Maxime Masse, Jett Luchanko, Ryder Ritchie, Tij Iginla, Liam Greentre og Charlie Elick. Goalie Carter George er også verdt å nevne. Gavin McKenna og Roger McQueen er med i de to neste draftene, og kan bli interessant å se hvordan gjør det.

Av de norske gutta så er det ingen som er verdt å merke seg i årets tropp blant de beste i 24-draften. MBN er ute med skade etter å ha blitt operert for jumpers knee. Stian Solberg blir vel mest sannsynlig å se i en VM-tropp senere i mai.

Vertsnasjonen Finland har en del spennende å komme med, men det er Aron Kiviharju alle har øynene rettet mot. Vært skadet nesten hele sesongen, så her har han muligheten til å vise hvor han hører hjemme i årets draft. Så har man Emil Hemming som kan vise seg mer frem offensivt, samt Konsta Helenius og Veeti Vaisanen.

På Team USA har vi mesterskapet Cole Eiserman må levere i, og her har han også muligheten til å bli toppscorer for USNTDP og ta fra Cole Caufield rekorden.

Uten Eiserman, har vi også Cole Hutson, EJ Emery, Teddy Stiga, Kamil Bednarik, Trevor Connelly, Max Plante, Christian Humphreys og Will Skahan som man må følge tatt. Man får også muligheten til å følge neste års #1 prospect i James Hagens, og se om han forsvarer posisjonen som 2025s #1 her mot slutten av sesongen.

Tsjekkia er som Finland, hvor man har enkeltspillere som spiller for å befeste posisjonen sin eller stige oppover rankingen i et siste forsøk på dette. Adam Jiricek sitter som Kiviharju med en sesong kort oppsummert som skadet, og må prestere i årets turnering. Så har man andre spillere som Tomas Galvas som med et godt mesterskap kan bli et hett samtaleemne mellom speiderne. Adam Jecho og Maxmilian Curran er to til jeg trekker frem fra årets tsjekkiske tropp til slutt.

Tre Kronor har fire spillere jeg ønsker å se mer av. Melvin Fernström har muligheten til å ta store steg på diverse rankinger her, det samme med Alexander Zetterberg. På backsiden har man to av de mest interessante spillerne i årets mesterskap å følge i Alfons Freij og Leo Sahlin Wallenius. Det kan for så vidt også være verdt å merke seg lillebror Eklund i Victor Eklund.
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp