Det har vært mange interessante diskusjoner i UO-tråden, og for å unngå at slike "forsvinner" og er vanskelig å finne igjen når en turnering er over, så oppretter jeg en tråd for slikt. Høy temperatur, i all vennskapelighet mellom tennisfrelste kan man vel likevel si, virkelig interessant, selv om jeg (foreløpig) ikke har meldt meg på.
Tenkte først å se litt nærmere på diskusjonen mellom hvor annerledes det har vært med Masters de siste årene, kontra under "de fire store" sin prime, hvor Berdych vs. Zverev ble benyttet som eksempel i diskusjonen mellom @Skraevadottir og @drazyc.
Her har jo åpenbart Zverev merittene på sin side. Men på den annen side har han vunnet sine masters/sluttspill/OL etter at alt annet enn GS ble nedprioritert av "de tre store", hvor også spesielt Nadal og Federer og ikke minst Murray ikke var like sterke som før. Men snuoperasjonen i semien i OL mot Djokovic var sterk, og finaleseiere mot Djokovic (grus) og Federer (hard court) i masters i 2017 er virkelig ikke til å kimse av, samt også sluttspillet i 2018 hvor Federer og Djokovic ble slått i henholdsvis semi og finale. De tre andre mastersene fikk han til sammenligning nokså "billig", sammenlignet med konkurransen noen år tidligere, og det er interessant å merke seg at han, foruten OL-gullet og den imponerende triumfen i sluttspillet, begge i 2021, på ingen måte har levd opp til forventningene, basert på hva han presterte da han var 20-21.
Når det gjelder Berdych, så kan det være interessant å sjekke litt rundt de fire store i f.eks. Masters, fra, la oss si, 2005, hvor Berdych tok sin eneste «store» tittel som 20-åring, uten å møte noen av de «store» på veien akkurat den gang. Han har jo dårlig statistikk mot de «fire store», hvor svært mange av tapene naturlig nok har kommet nettopp i store turneringer. Men tenkte mer å se på hvordan masters, herunder inkl. sluttspillet, har fordelt seg, for å sjekke konkurransen.
2005: Federer 4, Nadal 4, Berdych 1, Nalbandian 1.
2006: Federer 5, Nadal 2, Robredo 1, Roddick 1, Davydenko 1.
2007: Federer 3, Nadal 3, Djokovic 2, Nalbandian 2.
2008: Nadal 3, Djokovic 3, Murray 2, Davydenko 1, Tsonga 1.
2009: Nadal 3, Federer 2, Murray 2, Dadydenko 2, Djokovic 1.
2010: Nadal 3, Federer 2, Murray 2, Ljubicic 1, Roddick 1, Söderling 1.
2011: Djokovic 5, Federer 2, Murray 2, Nadal 1.
2012: Djokovic 4, Federer 3, Nadal 2, Ferrer 1.
2013: Nadal 5, Djokovic 4, Murray 1.
2014: Djokovic 5, Federer 2, Nadal 1, Wawrinka 1, Tsonga 1.
2015: Djokovic 7, Murray 2, Federer 1.
2016: Djokovic 4, Murray 4, Nadal 1, Cilic 1.
2017: Federer 3, Nadal 2, Zverev 2, Dimitrov 2, Sock 1. (Djokovic 0).
2018: Nadal 3, Djokovic 2, Zverev 2, Del Potro 1, Isner 1, Medvedev 1.
2019: Djokovic 2, Nadal 2, Medvedev 2, Federer 1, Tsitsipas 1, Thiem 1, Fognini 1,
2020: Djokovic 2, Medvedev 2 (resten avlyst pga. pandemi)
2021: Zverev 3, Djokovic 1, Nadal 1, Medvedev 1, Norrie 1, Hurkacz 1, Tsitsipas 1 (Shanghai avlyst).
2022: Djokovic 2, Alcaraz 2, Tsitsipas 1, Fritz 1, Carreno Busta 1, Coric 1, Rune 1 (Shanghai avlyst).
2023: Alcaraz 2, Medvedev 2, Djokovic 1, Rublev 1, Sinner 1.
Selvsagt vanskelig å si hva man skal lese ut fra dette.
Det jeg merker meg mest er kanskje at Wawrinka kun har én tittel. Konkurransen i hans «prime», fra 2014-2016, var særdeles sterk, hvor det kun var 3 av 30 titler som gikk utenfor «de fire store», hvor kun «Stanimal-mode» gjorde det mulig å vinne slams, sikter da primært til finalene i FO 2015 og UO 2016.
Fra 2011-2016 gikk altså hele 56 av 60 (!) av disse ti årlige titlene til «de fire store». Men da Berdych var 20-25 år, fra 2005-2010, så gikk «bare» 47 av 60 titler dit, så noen muligheter hadde han. Men fra 2017-2023, fra da Zverev begynte å vinne noe, så har altså «kun» 22 av 59 gått til «de fire store», så det har selvsagt vært helt andre «arbeidsforhold» for de «nest beste» disse årene.
Like fullt har Zverev vist noen glimt Berdych aldri maktet, og man kan jo si at Berdych hadde en klart enklere vei til sin ene tittel enn hva Zverev har hatt til flere av sine. Samtidig tror jeg nok Berdych ville hatt helt andre meritter om han hadde vært født i 1997, alt annet likt.
Tenkte først å se litt nærmere på diskusjonen mellom hvor annerledes det har vært med Masters de siste årene, kontra under "de fire store" sin prime, hvor Berdych vs. Zverev ble benyttet som eksempel i diskusjonen mellom @Skraevadottir og @drazyc.
Her har jo åpenbart Zverev merittene på sin side. Men på den annen side har han vunnet sine masters/sluttspill/OL etter at alt annet enn GS ble nedprioritert av "de tre store", hvor også spesielt Nadal og Federer og ikke minst Murray ikke var like sterke som før. Men snuoperasjonen i semien i OL mot Djokovic var sterk, og finaleseiere mot Djokovic (grus) og Federer (hard court) i masters i 2017 er virkelig ikke til å kimse av, samt også sluttspillet i 2018 hvor Federer og Djokovic ble slått i henholdsvis semi og finale. De tre andre mastersene fikk han til sammenligning nokså "billig", sammenlignet med konkurransen noen år tidligere, og det er interessant å merke seg at han, foruten OL-gullet og den imponerende triumfen i sluttspillet, begge i 2021, på ingen måte har levd opp til forventningene, basert på hva han presterte da han var 20-21.
Når det gjelder Berdych, så kan det være interessant å sjekke litt rundt de fire store i f.eks. Masters, fra, la oss si, 2005, hvor Berdych tok sin eneste «store» tittel som 20-åring, uten å møte noen av de «store» på veien akkurat den gang. Han har jo dårlig statistikk mot de «fire store», hvor svært mange av tapene naturlig nok har kommet nettopp i store turneringer. Men tenkte mer å se på hvordan masters, herunder inkl. sluttspillet, har fordelt seg, for å sjekke konkurransen.
2005: Federer 4, Nadal 4, Berdych 1, Nalbandian 1.
2006: Federer 5, Nadal 2, Robredo 1, Roddick 1, Davydenko 1.
2007: Federer 3, Nadal 3, Djokovic 2, Nalbandian 2.
2008: Nadal 3, Djokovic 3, Murray 2, Davydenko 1, Tsonga 1.
2009: Nadal 3, Federer 2, Murray 2, Dadydenko 2, Djokovic 1.
2010: Nadal 3, Federer 2, Murray 2, Ljubicic 1, Roddick 1, Söderling 1.
2011: Djokovic 5, Federer 2, Murray 2, Nadal 1.
2012: Djokovic 4, Federer 3, Nadal 2, Ferrer 1.
2013: Nadal 5, Djokovic 4, Murray 1.
2014: Djokovic 5, Federer 2, Nadal 1, Wawrinka 1, Tsonga 1.
2015: Djokovic 7, Murray 2, Federer 1.
2016: Djokovic 4, Murray 4, Nadal 1, Cilic 1.
2017: Federer 3, Nadal 2, Zverev 2, Dimitrov 2, Sock 1. (Djokovic 0).
2018: Nadal 3, Djokovic 2, Zverev 2, Del Potro 1, Isner 1, Medvedev 1.
2019: Djokovic 2, Nadal 2, Medvedev 2, Federer 1, Tsitsipas 1, Thiem 1, Fognini 1,
2020: Djokovic 2, Medvedev 2 (resten avlyst pga. pandemi)
2021: Zverev 3, Djokovic 1, Nadal 1, Medvedev 1, Norrie 1, Hurkacz 1, Tsitsipas 1 (Shanghai avlyst).
2022: Djokovic 2, Alcaraz 2, Tsitsipas 1, Fritz 1, Carreno Busta 1, Coric 1, Rune 1 (Shanghai avlyst).
2023: Alcaraz 2, Medvedev 2, Djokovic 1, Rublev 1, Sinner 1.
Selvsagt vanskelig å si hva man skal lese ut fra dette.
Det jeg merker meg mest er kanskje at Wawrinka kun har én tittel. Konkurransen i hans «prime», fra 2014-2016, var særdeles sterk, hvor det kun var 3 av 30 titler som gikk utenfor «de fire store», hvor kun «Stanimal-mode» gjorde det mulig å vinne slams, sikter da primært til finalene i FO 2015 og UO 2016.
Fra 2011-2016 gikk altså hele 56 av 60 (!) av disse ti årlige titlene til «de fire store». Men da Berdych var 20-25 år, fra 2005-2010, så gikk «bare» 47 av 60 titler dit, så noen muligheter hadde han. Men fra 2017-2023, fra da Zverev begynte å vinne noe, så har altså «kun» 22 av 59 gått til «de fire store», så det har selvsagt vært helt andre «arbeidsforhold» for de «nest beste» disse årene.
Like fullt har Zverev vist noen glimt Berdych aldri maktet, og man kan jo si at Berdych hadde en klart enklere vei til sin ene tittel enn hva Zverev har hatt til flere av sine. Samtidig tror jeg nok Berdych ville hatt helt andre meritter om han hadde vært født i 1997, alt annet likt.