PapaSmurf
Moderator
- 4 Jul 2023
- 6.613
Siden jeg enn så lenge nærmest er alene på forumet tar jeg meg den frihet å skrive en personlig start på klubbtråden.
Klokka 19.00 den 19. juni 1911 inviterte Klaus Andersen til idrettsplassen i Molde med det formål å starte en fotballklubb.
Allerede første dagen hadde klubben som de døpte International fått 32 medlemmer.
Jeg lurer på hva de hadde tenkt om de fikk se hva de sådde spiren til den gangen.
5 seriemesterskap, 5 cupmesterskap og stadige suksessrike tokt ute i Europa.
Siden de kalte laget International hadde de nok kanskje et lite håp om at klubben skulle oppnå det den faktisk har oppnådd.
Selv begynte jeg min karriere på stadiontribunene midt på 80-tallet, den gang var jeg mest opptatt av å samle tomgods. Men jeg fikk da med meg mer og mer av det som skjedde ute på banen. Jeg satt innhyllet i tobakksrøyken til pappas blå strek og forelsket meg sakte, men sikkert i idretten og MFK mens jeg tømte posen med bringebærdrops. Det var av og til så spennende at jeg knaspret i meg hele posen. Selv om pappas formaninger om å spise dem slik drops er ment å spises kom innimellom rullingstrekkene.
Jeg hadde jo mine favorittspillere, men alle disse kom og forsvant uten å oppnå legendestatus. Geir Sperre, Jan Erlend Kruse og Bjørn Nilsen. Men de selv om de på ingen måte nådde dit at de er malt på veggen på inngang 13 så var de i det minste mine idoler.
Jeg har vært heldig. Livet som fotballsupporter inneholder mye smerte, og det har vi ikke vært forskånet for. Men jeg har fått opplevd enorme ting. Jeg har stolt reist rundt i Europa, jeg har fått holde seriemesterpokalen sammen med Daniel Berg Hestad og jeg har fått tatt på skotuppen som sendte ballen over muren til 3-2 den 24. november 2013. Selv om drømmen om å en gang spille på MFK ble av det heller kortvarige slaget har jeg gitt blod svette og tårer på tribunen.
Det å heie på MFK er aldri kjedelig. Det er alltid noe som skjer. Enten det er av det hyggelige slaget eller mindre hyggelige slaget så er det alltid noe. Ingen er likegyldige til MFK. Det liker jeg. Vi sprer bølger av følelser ut over nasjonen. Enten det er hat eller kjærlighet så bryr folk seg alltid om Molde Fotballklubb
I dag er det jeg som tar med pappa på kamp. Jeg begynte aldri å røyke, han slutta. Men bringebærdropsene er med.
Heia Molde og la oss sørge for at resten av denne sesongen blir magisk!
Sist redigert: