VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Polen - Belgia, 11. september 1985. Vi er i Chorzow blant ca. 70,000 tilskuere til den helt avgjørende kampen om seieren i Gruppe 1, og dermed også den direkte VM-billetten til Mexico. Ståa er den at Polen kvalifiserer seg med uavgjort i kraft av flere scorede mål enn Belgia. Guy Thys menn må vinne for å sikre seg direkteplass til Mexico. Den som blir nummer to må ut i et dobbeltoppgjør mot Nederland om retten til VM-plass.

Polen har et par rufsete kamper bak seg siden den viktige seieren i Albania (og Bonieks praktscoring) da de sist spilte om kvalikpoeng. Først tapte polakkene 1-0 i Malmö mot Sverige i en privatkamp i august. Der manglet Boniek, men ellers var laget ganske toppet. Bare én uke før skjebnekampen mot Belgia, røk de på et nytt nederlag borte mot Tsjekkoslovakia, men denne gangen med et ganske b-preget mannskap. Nå i Chorzow er alle de beste tilgjengelig igjen.


POLEN
----------------------------- 1. Józef Młynarczyk
----------------------------- 3. Kazimierz Przybyś
2. Krzysztof Pawlak - 5. Roman Wójcicki - 4. Marek Ostrowski
----------------------------- 6. Waldemar Matysik
7. Dariusz Dziekanowski - 8. Ryszard Komornicki - 10. Jan Urban
-------------- 9. Zbigniew Boniek (k) - 11. Włodzimierz Smolarek

Benk: Eugeniusz Cebrat (Målvakt), Andrzej Buncol , Andrzej Pałasz, Tadeusz Dolny, Jan Karaś

Landslagssjef Antoni Piechniczek gjør bare én forandring fra laget som slo Albania i mai, og det er på midtbanen hvor Ryszard Komornicki kommer inn for Andrzej Buncol, som sitter klar på benken i dag. Jeg har som vanlig tjuvtittet på åpningsminuttene og det virker som Boniek fortsetter i sin angrepsrolle hvor han har vært fremgangsrik og direkte avgjørende i seirene mot Albania og Hellas.

Belgia spiller utelukkende VM-kvalifiseringskamper i kalenderåret 1985, og har ikke vært i aksjon siden seieren mot Polen på Heysel i mai. Det kan virke som Guy Thys ommøblerer en hel del i de bakre rekker, i alle fall posisjonsmessig, for nå er stjernebacken Eric Gerets tilbake etter sin lange karantene. Gerets går selvfølgelig inn på høyrebacken. Franky Van der Elst er sweeper, Georges Grün midtstopper og den gamle sweeperen Michel Renquin er flyttet ut på venstreback. Frank Vercauteren er ute av laget, muligens halvskadet siden han er tilgjengelig på benken. Gerard Plessers får sjansen på venstre midtbane. I tillegg er Jean-Marie Pfaff tilbake mellom stolpene, som er en ekstra trygghet.

BELGIA
-------------------------------- 1. Jean-Marie Pfaff
-------------------------------- 4. Franky Van der Elst
----------- 2. Eric Gerets - 6. Georges Grün - 5. Michel Renquin
8. Enzo Scifo - 11. Jan Ceulemans (k) - 7. René Vandereycken - 3. Gerard Plessers
------------------- 9. Erwin Vandenbergh - 10. Eddy Voordeckers

Benk: Jacky Munaron (målvakt), Michel De Wolf, Lei Clijsters, Marc Degryse, Frank Vercauteren

Det er skotten Bob Valentine som er dommer. Billedkvaliteten på tapen fra Chorzow er glimrende. Her skal det gå an å få med seg detaljer. Vi er klare til avspark.

pol-bel-01: Slaski Stadion, et erketypisk østblokkanlegg.
pol-bel-02: Belgias lag
pol-bel-03: Polens lag
pol-bel-04: Spennende VIP-tribune. Jeg synes den høye mannen (nr. 2 fra venstre) likner mye på den legendariske sovjetiske keeperen Lev Jasjin. Og mannen med barten i bakgrunnen i lysere frakk, kan vel muligens være fagforeningskjempen Lech Wałęsa.
 

Vedlegg

  • pol-bel-01.png
    pol-bel-01.png
    1,3 MB · Sett: 9
  • pol-bel-02.png
    pol-bel-02.png
    1,4 MB · Sett: 6
  • pol-bel-03.png
    pol-bel-03.png
    1,3 MB · Sett: 8
  • pol-bel-04.png
    pol-bel-04.png
    1,4 MB · Sett: 10
Det har vært få bidrag fra meg de siste dagene, men jeg skal få kjørt i gang en preview på POL-BEL i løpet av kvelden.
"Når solen skinner ned på nasjonen, så får skriveprosjekter seg et skudd for baugen", heter det i ordtaket. Et gammelt kinesisk ordtak, vel å merke, men det er ikke mindre velfungerende blant oss her på bjerget. Med tanke på at sommeren står for døren og allerede velvillig gir oss en forsmak på hva som venter, så er det kanskje like greit at vi nærmer oss en endelig konklusjon på prosjektet, selv om det vil komme et tomrom og trenge seg på i kjølvannet av det siste sparket på ballen nede i Melbourne 4.desember.
Den som blir nummer to må ut i et dobbeltoppgjør mot Nederland om retten til VM-plass.
Det hersker vel ingen særlig tvil om at playoffderbies mellom Belgia og Nederland er hva som klinger best. De to har naturlig nok en lang internhistorikk å se tilbake på, og de møttes i VM-kvalik så nylig som for Spania '82. Selv om kun Belgia av de to kvalifiserte seg for den turneringen, så vant Nederland hjemmedysten med hele 3-0 14.oktober '81. Foruten et vennskapsspill 21.september 1983 (1-1 i Brussel), så er matchen i Rotterdam det siste møtet de to naboene imellom. Jeg er ikke så sikker på at Belgia vil føle seg trygge på avansement dersom det nå viser seg å bli dem som må ut i disse to kontinentale playoffoppgjørene, for Nederland har historisk sett et ganske klart tak på dem. Visst er det et ganske annet 'Oranje' i dag kontra på 70-tallet, men de har fortsatt kvaliteter, selv om de for så vidt ble greit parkert av Ungarn i sin kvalikpulje.
Landslagssjef Antoni Piechniczek gjør bare én forandring fra laget som slo Albania i mai, og det er på midtbanen hvor Ryszard Komornicki kommer inn for Andrzej Buncol, som sitter klar på benken i dag.
Jeg har gjort som deg og smugtittet på det første drøye kvarteret, og det kan virke som om Komornicki er foretrukket framfor den mer offensive og lekne, og også mindre fysisk utrustede, Buncol i en rolle mer sentralt på midtbanen, trolig for å legge til litt mer balanse i oppsettet. I de to kvalikbortekampene nylig har de jo behøvd å vinne; her holder det fint med uavgjort. Skulle det røyne på, så får man heller ty til Buncol, Pałasz eller en av de andre reservene for å jage eventuell utlikning i sluttfasen. Komornicki inn sentralt på midten er kanskje mer interessant enn spennende.
I tillegg er Jean-Marie Pfaff tilbake mellom stolpene, som er en ekstra trygghet.
Det skal være klasseforskjell mellom ham og Jacky Munaron, men det må sies at sistnevnte leverte en plettfri forestilling i 2-0-gevinsten i hjemmekampen mot polakkene. Belgierne kan målvakter. I tillegg til duoen i denne kvaliken, så har de også en kar residerende hos Standard i Liège ved navn Michel Preud'homme, som allerede som 20-åring i '79 landslagsdebuterte (ok, så nevner jeg kun ham fordi jeg sitter med en fasit som forteller hva han siden skal bli til, selv om han nå ikke har vært i aksjon internasjonalt siden et 3-2-tap borte mot Frankrike i kvalifiseringen for VM i '82).

Jeg ser ellers du har plassert Renquin som venstreback og Plessers ute til venstre i en midtbanefirer. Det er helt sikkert gode argumenter for å gjøre det. Jeg hadde imidlertid i utgangspunktet trodd at Thys hadde valgt seg det defensivt mer enn stødige 5-3-2-oppsettet i en så vanskelig og ikke minst betydningsfull bortematch, med Renquin som den ene av to markeringsstoppere, og med Plessers ute på venstrebacken, og med Ceulemans som den dype sentralt på midten omgitt av indreløpere i form av Scifo (høyre) og Vandereycken.
pol-bel-04: Spennende VIP-tribune. Jeg synes den høye mannen (nr. 2 fra venstre) likner mye på den legendariske sovjetiske keeperen Lev Jasjin. Og mannen med barten i bakgrunnen i lysere frakk, kan vel muligens være fagforeningskjempen Lech Wałęsa.
Gode observasjoner. Det er ikke vanskelig å argumentere for en fysiologisk likhet med den gamle stjernekeeperen Jasjin, som du sier. Det samme kan sies om Wałęsa, ja (merk den artige diakritikken under e-en i navnet hans. Den gjør at man i uttale får en slags n-lyd etterpå, og selv om man vil huske fra de mange nyhetsreportasjene på NRK fra 80-tallet at reportere og kommentatorer uttalte navnet "Lekk Valesa", så er "Valensa" (som enkelte av disse nyhetsfolkene selv den gang forsøkte seg med) klart nærmere sannheten, selv om vi også har en tvist i l-en i navnet hans, som bringer uttalen i retning av en engelsk -w. Med tanke på en slags tillagt n-lyd, så finner vi det samme i artikulasjonen av stadionnavnet: Stadion Śląski. Her vil det også lyde som en slags -n for oss etter den første vokalen), som jo var en mektig skikkelse i den polske fagrøyrsla nå midt på 80-tallet. "Solidarność" hadde et tosifret antall millioner i medlemsmasse, så her hadde regjeringen virkelig sin fulle hyre med å holde misnøyen mot det kommunistiske styresettet nede på et manøvrerbart nivå.
 
Jeg ser ellers du har plassert Renquin som venstreback og Plessers ute til venstre i en midtbanefirer. Det er helt sikkert gode argumenter for å gjøre det. Jeg hadde imidlertid i utgangspunktet trodd at Thys hadde valgt seg det defensivt mer enn stødige 5-3-2-oppsettet i en så vanskelig og ikke minst betydningsfull bortematch, med Renquin som den ene av to markeringsstoppere, og med Plessers ute på venstrebacken, og med Ceulemans som den dype sentralt på midten omgitt av indreløpere i form av Scifo (høyre) og Vandereycken.
Jeg ville, med det heidundrende forbeholdet at jeg ikke har sett kampen, valgt å tolke forsvarsoppstillingen på samme måte som deg. Hva man tolker som kantspillere og hva man tolker som backer, kan naturligvis være sterkt situasjonsavhengig i en 5-3-2 eller 3-5-2, men jeg ville (også i forventning til hvordan jeg mener å huske Belgia stilte i VM 1986) forvente noe mer i retning av dette:
-------------------------------- 4. Franky Van der Elst
----------- 2. Eric Gerets - 6. Georges Grün - 5. Michel Renquin - 3 Gerard Plessers
(og så får vi se hva kampen i praksis bringer!)

Renquin virker å ha vært en ytterst allsidig forsvarsspiller. I EM 1980 spilte han venstreback i den klassiske oppstillingen Gerets - Millecamps - Meeuws - Renquin, i VM 1982 var han ikke på laget i de første kampene men kom inn som høyreback da Gerets ble skadet i et sammenstøt med Pfaff som enkelte mener ble skjebnesvangert for Belgias videre opptreden i den turneringen, uten begge disse nøkkelspillerne.
Men altså Renquin: tidligere i kvalifiseringsrunden vi nå befatter oss med, har vi vel sett ham som sweeper, og nå i senere tid som markeringsstopper. Eller er han nå tilbake på sin gamle venstrebackplass?

Gode observasjoner. Det er ikke vanskelig å argumentere for en fysiologisk likhet med den gamle stjernekeeperen Jasjin, som du sier. Det samme kan sies om Wałęsa, ja (merk den artige diakritikken under e-en i navnet hans. Den gjør at man i uttale får en slags n-lyd etterpå, og selv om man vil huske fra de mange nyhetsreportasjene på NRK fra 80-tallet at reportere og kommentatorer uttalte navnet "Lekk Valesa", så er "Valensa" (som enkelte av disse nyhetsfolkene selv den gang forsøkte seg med) klart nærmere sannheten, selv om vi også har en tvist i l-en i navnet hans, som bringer uttalen i retning av en engelsk -w.
For å begi oss inn på et språklig/historisk sidespor, mener jeg å huske at at denne skipselektrikeren og streiken han ledet, kom ganske så overraskende på nyhetsredaksjonene. I den første fasen var det derfor langt fra overraskende at nyhetsoppleserne kjørte svært bokstavnært på "Lekk Valesa". Så fikk NRK en korrespondent på plass som kunne polsk, Dag Halvorsen, som uttalte navnet tilnærmet riktig - men da fikk han visst beskjed om at dette ble for forvirrende for folk som hadde vent seg til å høre Lekk Valesa, og som kunne komme til å tro at denne "Waoensa" som det nå var blitt tale om, var en annen person. Kompromissmessig ble det da til at man sa Valensa.
Bjørge Lillelien på radio, stilt overfor en polsk skihopper med en anselig mengde z-er i navnet, uttalte "vi kaller ham Lekk Valesa".
 
Avspark. Det virker litt smånervøst innledningsvis i Chorzow. To forsiktige lag som vil kjenne litt på hverandre. Polakkene har jo VM-billetten i lomma før avspark og vil se hva belgierne har å komme med i starten her. Det er ikke mye, for å være helt ærlig. Guy Thys stilte opp baktungt i bortekampene mot Hellas og Albania i desember '84 og lyktes ikke særlig godt med det. Det er noe av det samme nå.

Jeg sliter med å forstå hvorfor Frank Vercauteren sitter på benken i en så viktig kamp, en av Europas beste spillere i sin posisjon. Her må det ha skjedd noe uventet i forkant. Skade på oppvarmingen? Bråk med Thys? Gerard Plessers spiller jo ute til venstre også, men løser jo ikke rollen på samme måte som den meritterte Anderlecht-vingen. Jeg synes Plessers har en litt mer offensiv rolle i kampen enn at han kan innlemmes i en bakre femmer her. En polsk kilde (laczynaspilka.pl) har ham som venstre midtbane i en diamant. Renquin virker å være venstrebacken som ligger bak Plessers, men det er i alle fall en lagoppstilling som er mer defensiv enn om Vercauteren skulle spilt der ute. Det kan vi i alle fall være enige om. På høyresiden regjerer i hvert fall Eric Gerets. Han blir utfordret et par ganger mot kjappe Smolarek. Den duellen kan bli viktig utover i kampen, ikke minst i andre omgang når spillerne begynner å kjenne det.

Når klokka tikker mot 15 minutter får vi noe som kan tegnes ned som en liten målsjanse. Jan Urban tester Pfaff fra langt hold, men målvakten redder kontrollert. Det oppstår enorme forventingsbrøl på tribunene hver gang Zibi Boniek får ballen og setter fart i lengderetningen. Det skjer ikke ofte, men skulle man duppe av på trebenken, så våkner man brått hvis Roma-stjernen har ballen. Rødtoppen byttet beite i Italia etter 1984/85-sesongen og flyttet til hovedstaden. Serie A-sesongen åpnet bare tre dager før denne avgjørende VM-kvalifiseringskampen og Roma vant borte mot Atalanta. Boniek spilte hele kampen for sin nye klubb.

Belgia skaper sin første sjanse etter 20 minutter. Plessers spiller en fin ball igjennom til Eddy Voordeckers litt skrått i boksen og avslutningen til lysluggen havner i nettveggen - på utsiden. Belgia får noen brukbare dødballsituasjoner i løpet av den første halvtimen som ødsles bort av dårlig 'sørving'.

De store sjansene i omgangen kommer når det gjenstår syv-åtte minutter til pause. Boniek kommer seg rundt på høyrekanten og slår inn foran mål til Jan Urban, men Franky Van der Elst får kastet seg foran og renser unna. Dette så ut som en sikker scoring ellers. Det påfølgende hjørnesparket fra Dariusz Dziekanowski slås flatt inn litt ute i feltet, og der kommer Boniek og banker ballen hardt på innsiden av stolpen, men ballen spretter ut parallelt med mållinjen og treffer nesten den andre stolpen også. Nærmere scoring er det vanskelig å komme.

I en litt fastlåst og forsiktig første omgang er det fortsatt målløst i Chorzow halvveis. Hjemmelaget har VM-billettene i lomma fortsatt.

Pause: Polen - Belgia 0-0


pol-bel-05: Zibi Boniek og Eric Gerets.
pol-bel-06: Eddy Voordeckers nede for behandling. Michel Renquin står bak. I bakgrunnen sitter tre belgiske reserver. Fra venstre: Frank Vercauteren, Jacky Munaron og Lei Clijsters.
pol-bel-07: Den polske venstrebacken Marek Ostrowski.
pol-bel-08: Boniek fortviler etter stolpeskuddet.
 

Vedlegg

  • pol-bel-08.png
    pol-bel-08.png
    1,2 MB · Sett: 7
  • pol-bel-07.png
    pol-bel-07.png
    1,2 MB · Sett: 5
  • pol-bel-06.png
    pol-bel-06.png
    1,6 MB · Sett: 6
  • pol-bel-05.png
    pol-bel-05.png
    1,4 MB · Sett: 5
Renquin virker å ha vært en ytterst allsidig forsvarsspiller.
Takk for at du gjør deg flid med å redegjøre for Renquins forskjellige forsvarsroller fra og med 1980-EM. Dersom vi innlemmer dette mesterskapet i kapittelet "nyere belgisk landslagshistorie", så bør kanskje Michel Renquin vurderes for pallplass i grenen "undervurderte belgiske landslagsforsvarere". Han var en kar som i årevis var der eller deromkring i et laguttak i internasjonale mesterskap, og jeg lurer litt på hva som gjorde at han ikke fikk plass i EM-troppen i Frankrike? Var det slik at han gjorde seg litt persona non grata i landslagsmiljøet ved å flytte til Sveits i kjølvannet av '82-VM? Han fikk kun et fåtall landskamper i den perioden (tre år) han residerte hos Servette.

Når det gjelder belgiere og posisjonsallsidighet, så synes jeg det er et gjentakende fenomen. I denne kvaliken har vi for eksempel sett Gerard Plessers som markeringsstopper, som venstreback og nå som venstre midtbanemann. Vi har sett Georges Grün som både høyreback og markeringsstopper, i tillegg til Renquins roller som libero, markeringsstopper og nå altså venstreback. Fenomenet skulle gjenta seg under kvaliken for Italia '90.
For å begi oss inn på et språklig/historisk sidespor, mener jeg å huske at at denne skipselektrikeren og streiken han ledet, kom ganske så overraskende på nyhetsredaksjonene. I den første fasen var det derfor langt fra overraskende at nyhetsoppleserne kjørte svært bokstavnært på "Lekk Valesa". Så fikk NRK en korrespondent på plass som kunne polsk, Dag Halvorsen, som uttalte navnet tilnærmet riktig - men da fikk han visst beskjed om at dette ble for forvirrende for folk som hadde vent seg til å høre Lekk Valesa, og som kunne komme til å tro at denne "Waoensa" som det nå var blitt tale om, var en annen person. Kompromissmessig ble det da til at man sa Valensa.
Takk for redegjørelse. Nå husket jeg ikke Dag Halvorsen og hans åpenbare innflytelse konkret, men jeg erindret at det periodevis ble forsøkt en slags "Vaoensa"-uttale, noe som jo rimet dårlig med vår stavemåte av navnet hans, og som dermed virket både fjern og uforståelig. At det kom et slags dekret som fjernet polsk uttale av Wałęsa-navnet hos Norsk rikskringkasting var under omstendighetene forståelig, spesielt i lys av at han i lengre tid allerede var identifisert som "Valesa" her hos oss.
Bjørge Lillelien på radio, stilt overfor en polsk skihopper med en anselig mengde z-er i navnet, uttalte "vi kaller ham Lekk Valesa".
😁 Dette er det Monty Python-klasse over.
Jeg synes Plessers har en litt mer offensiv rolle i kampen enn at han kan innlemmes i en bakre femmer her.
Etter å ha tittet på åpningsomgangen én gang til er jeg nødt til å si meg enig med deg: Plessers spiller faktisk ute til venstre i en midtbanefirer heller enn (ving)back i 5-3-2. Han ligger markant høyere i banen enn Gerets på høyresiden, mens Renquin utvilsomt trekker ut i et slags venstrebackterritorium. Særlig i åpningskvarteret er dette tydelig, hvor polakkene ennå er litt avventende, mens de jo gradvis skal spise seg inn i omgangen og overta kommandoen. Det er en flott tungvektsduell vi er vitne til etter hvert, og det er alltid godt å se et oppvakt østblokkland styre og stelle hjemme bak jernteppet.

Den er ikke helt bortkastet den ekstra robustheten polakkene får gjennom Komornickis nærvær sentralt på midten, der han helt klart har en mindre offensiv rolle enn hva vi hadde sett av Buncol i Aten, for eksempel. Det er nærliggende å tro at Piechniczek har følt et større behov for økt tilstedeværelse sentralt mot en erfaren belgisk midtbane enn hva som var tilfelle da de var ute etter begge poengene i Hellas. Her er det jo et belgisk lag som har til gode å gjøre mål ute som er nødt til å jage scoring (i hvert fall etter hvert), mens polakkene ikke føler på akkurat dét stressmomentet. Det er en taktisk fornuftig polsk tilnærming vi ser. Videre synes jeg også de får en ekstra offensiv dimensjon når Urban står ute til venstre i midtbanekvartetten. Han er god på å føre ball i høyt tempo, søker seg gjerne innover mot sentrale strøk på offensiv tredjedel, og jeg synes han har mer å fare med enn hva vi eksempelvis har sett av Buncol. Med Dziekanowski på motsatt kant får man for så vidt en del av det samme som hva Urban bringer, og i sum blir det en offensiv slagkraftig enhet når pasningene sitter og spillet glir. Det er bare så synd de ikke får scoringen sin når Boniek klinker ballen i innsiden av stolpen der mot slutten av omgangen.
Boniek spilte hele kampen for sin nye klubb.
La oss i samme slengen også ta med at det samtidig var åpningsrunde i Serie B. Cremonese falt jo ned umiddelbart etter sin ene Serie A-sesong i 84/85, og tilbake på andrenivået var de på tur til Sardinia for å møte Cagliari i første match. Władysław Żmuda er stadig i Cremona-klubbens eie, og spilte også samtlige 90 minutter da hjemmelaget vant 1-0. På dette tidspunktet er han 31 år og, får vi tro, stadig i Piechniczeks søkelys, men like uunnværlig som tidligere i landslagskarrieren er han åpenbart ikke lenger.
Eddy Voordeckers
Om jeg har virket krass mot Buncol hos polakkene i løpet av denne kvalifiseringen, så er det kanskje ikke all verden i forhold til hva jeg måtte mene om vesle Voordeckers. Kun i veldig små glimt synes jeg han har vist tendenser som kan fortelle hva landslagsledelsen ser i ham, men i sum er det han har levert svært begrenset. Ikke at Vandenbergh har satt fyr på denne kvalikgruppa, han heller, men der vet vi i det minste at det bor en goalgetter av rang. Med Voordeckers får man mye virring ute i korridorene, og jeg synes han har fint lite ved seg som gjør at han forsvarer gjentatte uttak i elleveren. Jeg får kanskje bare sutte på den sure eplebiten og erkjenne at Guy Thys og kumpanene i det belgiske trenerteamet tross alt har noe større bedømmingskompetanse enn hva jeg selv har.
...og dette ble jo nøyaktig det sammensuriumet jeg fryktet når jeg forsøkte å sitere fra to forskjellige innlegg, men la gå.
 
Den andre omgangen i Chorzov sparkes omsider i gang. Jan Urban pådrar seg tidlig et gult kort når han sparker ned Georges Grün i fint driv fremover. Samme Grün ofres få minutter senere når Guy Thys gjør sitt første bytte av offensiv karakter. Marc Degryse, en 20 år gammel angriper fra Club Brugge, kommer inn i stedet. Thys er ikke redd for å gi unge spillere mye ansvar. Det har vi allerede sett med Scifo.

Det er Polen som skaper omgangens første sjanse når klokka runder 55 minutter. Etter et hurtig frispark ute på kanten, slår Boniek en lekker pasning til Dziekanowski på vei inn i boksen, men spissen skyter over hardt presset av Renquin.

Det spillemessige overtaket til Belgia vokser seg stadig sterkere utover i kampen. Friskusen Scifo har mye ball og etter en times spill kommer han seg rundt på høyrekanten og slår inn foran mål til Ceulemans som bare kan bukke ballen i nettet, men Matysik kommer i mellom og renser unna i grevens tid.

Antoni Piechniczek begynner å innse at gjestenes overtak snart kan føre til mål og foretar seg et defensivt bytte omtrent midtveis i omgangen. Vingen Smolarek tas av banen og erstattes av en mann med flere defensive fibre; Andrzej Pałasz.

Pałasz bruker ikke lang til på å presentere seg. Han drar i vei et skudd fra langt hold som Pfaff må gi retur på, men ingen polakker er i nærheten klare til å hugge.

Belgia virker som det klart bedre laget, men har satt seg selv i en vanskelig situasjon med poengsløseri mot bunnlagene i gruppa. Den prisen betaler de nå. Polen virker farligst på overganger, og selv om Smolarek er byttet ut er det temposterke folk i de fremre rekker fortsatt.

Thys tar ut spissen Vandenbergh etter 73 minutter og setter innpå Lei Clijsters. Det virker ikke spesielt offensivt, synes jeg. Men servicen til Vandenbergh har ikke vært den beste i denne kampen, og Belgia må prøve andre veier til mål. Dette er en kamp hvor Mlynarczyk må ut og plukke mange baller i feltet i fast grep. Han er sterk der, den polske målvakten. Han fremstår trygg i valgene sine når han er på en av mange turer ut fra mållinjen.

En annen polsk spiller som skinner litt, er Jan Urban. Han legger ned manns jobb på midten for å bryte opp spillet til den klart bedre belgiske midtbanen. Klokka tikker Polens vei etter mørkets frembrudd i Chorzow og det litt halvdårlige flomlyset kommer til syne.

Kampens skotske dommer, Bob Valentine, tvinges til en tøff avgjørelse etter 85 minutter. Eric Gerets fosser frem langs høyrekanten og felles omtrent på streken ved straffeområdet av Kazimierz Przybyś, men dommeren trekker ballen utenfor og dømmer frispark, ikke straffe. Gerets raser, men vår vinkel gir ingen tydelige svar på om dommeren gjorde det riktige. Jeg sitter med følelsen av at dette ville blitt dømt straffe hadde det hendt i Brussel.

Piechniczek og de andre kan puste ut. I sluttminuttene byttes selveste Boniek ut til fordel for Andrzej Buncol. Gerard Plessers prøver seg med et skudd, men Mlynarczyk redder igjen. Den siste halvtimen har det egentlig vært belgisk enveiskjøring, men det holder ikke for gjestene. Det blir målløst i Chorzow og Polen tar VM-billetten. Alle flokker seg rundt Mlynarczyk etter sluttsignalet. Målvakten blir dagens helt. Polen er klare for sitt fjerde strake VM-sluttspill, men inntrykket er at dette laget ikke holder samme format som tidligere kvalifiserte polske VM-lag.

Belgia skal ut mot Nederland i to prestisjetunge oppgjør med én VM-billett på spill. De kampene ser i alle fall jeg frem i mot med spenning og glede.

Polen - Belgia 0-0.


pol-bel-09: Jan Urban.
pol-bel-10: Marc Degryse.
pol-bel-11: En nervøs polsk landslagssjef Antoni Piechniczek (hendene på hodet).
pol-bel-12: Józef Młynarczyk, en keeperhelt som holdt den avgjørende nullen.
 

Vedlegg

  • pol-bel-12.png
    pol-bel-12.png
    1,2 MB · Sett: 6
  • pol-bel-11.png
    pol-bel-11.png
    1 MB · Sett: 6
  • pol-bel-10.png
    pol-bel-10.png
    1,1 MB · Sett: 6
  • pol-bel-09.png
    pol-bel-09.png
    1,1 MB · Sett: 6
Bare én uke før skjebnekampen mot Belgia, røk de på et nytt nederlag borte mot Tsjekkoslovakia, men denne gangen med et ganske b-preget mannskap.
Jeg hadde ikke tittet på lagoppstillingene fra dette oppgjøret før nå, men ser at både tsjekkoslovakere og polakker stilte b-preget. Hjemmelaget hadde fra start én debutant (stopper Jiří Jeslínek fra Slavia Praha) samt hele tre spillere som deltok på landslaget for andre gang (Luboš Kubík også fra Slavia Praha, og videre presentasjon burde være unødvendig, Vladimír Hruška fra Bohemians Praha, som vi rakk å stifte bekjentskap med tidligere i denne tråden i forbindelse med arbeidet med Tsjekkoslovakias pulje, hvilket også gjaldt midtbanemannen Karel Kula fra Baník Ostrava), mens tre navn vi etter hvert skulle lære godt å kjenne, Ivan Hašek, Jozef Chovanec og Milan Luhový, alle fikk sin femte landskamp. Fra benken gjorde ytterligere én mann sin debut: En 19-årig spiss fra Rudá Hvězda (RH Cheb) ved navn Tomáš Skuhravý.

Hos Polen der i Brno fantes også én startende debutant: Józef Dankowski, stopper fra Górnik Zabrze. Han later til å ha dannet stopperpar med klubbkollega Tadeusz Dolny, en kar vi har sett figurere på innbytterbenken i minst én av de tidligere kvalikkampene, i tillegg altså til i stormatchen hjemme mot Belgia, men som ikke har sluppet til på banen. Dette skulle visst bli hans sjuende og aller siste landskamp. Piechniczek kjørte tungt på spillere fra Górnik, for hele fem mann i startelleveren kom derfra. De tre andre var målvakta Eugeniusz Cebrat, Włodzimierz Ciołek (deltok i VM i '82 - flankespiller?) med kapteinsbindet, samt den etter hvert velkjente Andrzej Pałasz, som jeg gjerne hadde sett få mer spilletid i løpet av denne kvaliken. Et par interessante navn kom også innpå i løpet av den andre omgangen: Angriperen Jan Furtok, den kommende Bundesliga-proffen, erstattet Dariusz Dziekanowski ved halvtid, mens norgesvennen Kazimierz Sokołowski fikk sin landslagsdebut da han kom inn for Jan Karaś midtveis i omgangen. Han hørte i årevis hjemme i Pogoń Szczecin, og skulle kun få én landslagsinvolvering til, nemlig da Polen møtte Nord-Korea (!) hjemme i treningskamp (2-2) i oktober '86.

Skjermskudd 2103 - fra den polske benken under oppgjøret mot Belgia i Chorzów, og jeg vil mene at vi fra venstre ser henholdsvis Jan Karaś, Andrzej Buncol og Andrzej Pałasz.

Som et ps. kan jeg også nevne at Hellas-Polen finnes tilgjengelig i sin helhet via Youtube nå, hvilket den ifølge informasjonen tilknyttet bildene skal ha gjort i fire måneder. I så fall må den ha blitt sluppet fri for allmuen ikke lenge etter at jeg bestilte den fra lysskye bander. Også der mangler avslutningen, ser det ut til, uten at jeg har foretatt noen sammenlikning for å se om klippet ender ved samme punkt som min. Forskjellen mellom min teip og den som finnes på Youtube er at sistnevnte endrer til farget visning mot slutten av den første omgangen. Min forblir sorthvit gjennom de 85 minuttene jeg har tilgjengelig.
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2103).png
    Skjermbilde (2103).png
    273,2 KB · Sett: 7
Da er endelig jeg også i mål med Polen-Belgia, og den som fortsetter å mene at 0-0-kamper være kjedelige kan bare gå og legge seg. Fy flate for en intensitet og ei nerve gjennom hele matchen, og det til tross for at begge lag fant det vanskelig å komme til de helt store mulighetene. Dziekanowskis ti minutter ut i den andre omgangen forble antakelig matchens største.

Thys hadde lagt opp taktikken ganske mesterlig, vil jeg si, slik de etter hvert skulle dominere den andre omgangen. Nå blir naturligvis matchen også preget av at ett lag fint lever med 0-0, mens det andre absolutt må fram og jakte scoring. Den første omgangen benyttet belgierne til å se hva polakkene hadde å komme med, og jeg synes også hjemmelaget hadde ok kontroll det første snaue kvarteret av den andre omgangen, men da Thys plukket av Grün til fordel for den unge angriperen Degryse endret kampbildet seg. Vi så samtidig en taktisk omlegging til det jeg nok vil kalle 3-4-3:

Pfaff
Gerets - Van der Elst - Renquin
Scifo - Vandereycken - Ceulemans - Plessers
Vandenbergh - Voordeckers - Degryse

Vi så imidlertid Vandereycken, mannen med den utsøkte pasningsfoten, legge seg temmelig dypt, og at han trakk ned for å bistå forsvarslinja ved behov. Gerets lå bredere på sin side enn hva Renquin gjorde motsatt, eller - han var i alle fall mer villig til å bidra framover fra sin høyreside, mens Renquin nærmest utelukkende hadde defensive plikter. Ceulemans måtte hanskes med den robuste Matysik i store deler av oppgjøret, og det var nærmest punktmarkering. Ergo hadde den store Club Brugge-stjerna vanskelige kår. Vandenbergh forble merkelig tam kampen igjennom, og han skulle jo også ofres når Thys satte inn Clijsters for å la Ceulemans få friere tøyler offensivt, der han la seg i en slags trekvartistarolle bak de to angriperne, slik Voordeckers hadde oppholdt seg der etter belgiernes første bytte.

Det kom en del innlegg i boks, og disse håndterte enten forsvarerne, der både Wójcicki og ikke minst libero Przybyś var strålende, eller Młynarczyk, som hadde et utall involveringer i felt, der han kom fra samtlige som seiersherre. Ikke rart polakkene stormet til målvakta si etter at dommeren blåste for full tid ett minutt inn i tilleggstiden. Nå synes jeg også at Piechniczek gjorde kloke taktiske vurderinger, og de ble ikke mindre farlige de gangene de våget seg framover av at Pałasz erstattet Smolarek. Skuddet fra 25 meter, som spratt rett foran Pfaff, var det bra trøkk i. Urban forsvant til tider litt ut av oppgjøret, men hadde også flere gode involveringer, mens jeg har lite å utsette på Ostrowski etter denne forestillingen, der han riktignok aldri ble noen Wdowczyk offensivt, men hvor han viste forsvarsspill av høy klasse mot en såpass vanskelig motstander som Scifo, samtidig som han utviste ballsikkerhet på høyt nivå når spillet foregikk på hans side med hjemmelaget i besittelse.

Visst etablerte Belgia i lengre perioder spill inne på hjemmelagets halvdel, men de evnet ikke å finne nøkkelen til å låse opp det polske forsvarsverket, og 0-0 var, for meg, et helt ok utfall i denne stormatchen. Jeg anbefaler @ormondroyd å se matchen dersom han ikke har gjort det. Den holdt høyt nivå.

Da har vi denne tabellen før puljas siste kamp, som ikke vil påvirke topp 2:

1. Polen 6 3 2 1 10-6 8
2. Belgia 6 3 2 1 7-3 8
3. Albania 5 1 1 3 5-8 3
4. Hellas 5 1 1 3 4-9 3

Gjenstående: 30.oktober - Albania-Hellas. Der sliter vi nok en gang med å finne bilder fra Tirana, så vi får se hva vi kan greie å vri ut av det oppgjøret.
 
Onsdag 30.oktober 1985, Stadiumi Qemal Stafa: Albania-Hellas. Avspark: 14.30.

Tradisjonen tro hadde albanerne holdt seg langt unna alt som kunne minne om treningskamper og vennskapelige feider, så sist de var i aksjon var nøyaktig fem måneder i forveien, da de hadde tapt 1-0 hjemme for Polen etter Bonieks scoring midtveis i den første omgangen. Det vi imidlertid skal bite oss merke i er at sjefstrener Shyqyri Rreli ikke lenger er den som sitter ved roret. Kanskje kan det skyldes at det albanske forbundet mener han burde ha fått mer ut av det spillermaterialet han har til rådighet? Mulig er det også en søkt teori, all den tid de var regnet som et av kontinentets aller svakeste landslag. Inn for Rreli hadde kommet en kar ved navn Agron Sulaj. Kun 32 år gammel hadde den tidligere Flamurtari-forsvareren allerede flere års tjeneste bak seg som trener for nettopp Vlorë-klubben, som i UEFA-cupen i 86/87-sesongen skulle levere de for albansk klubbfotball kanskje største enkeltprestasjonene til da gjennom å spille 1-1 hjemme og så 0-0 borte (!) mot Barcelona i UEFA-cupen (exit på bortemål). Det hjalp fint lite med et britisk angrepspar bestående av Lineker og Hughes for katalanerne i disse to oppgjørene.

Til sin landslagstrenerdebut hadde Sulaj valgt seg ut disse elleve fra start:

Perlat Musta - Hysen Zmijani, Skënder Hodja, Muhedin Targaj (k), Arjan Bimo - Bedri Omuri, Sulejman Demollari, Shkëlqim Muça, Mirel Josa - Arben Minga, Eduard Abazi

Det virker forholdsvis overkommelig å plassere disse elleve i terrenget basert på den kunnskapen vi har ervervet oss i løpet av kvaliken. Det er flere utøvere det er lett å like blant disse, og enkelte besitter også kvaliteter som hører hjemme selv på et internasjonalt nivå. Tro om det kanskje er den unge, energiske Josa som har utmerket seg mest blant utespillerne? Målvakta Musta har også bidratt med gode inntrykk underveis.

Jeg gjetter altså på en 4-4-2, selv om det er et par helt ferske fjes for oss i forhold til hva vi har sett i de fem første kampene deres: Bimo skal ifølge bio-en være venstreback, så da føles det naturlig å plassere ham der (i den grad man kan stole på Wiki...som jeg har for vane å si). Omuri har vi vel sett i et par forskjellige posisjoner tidligere? Jeg mener at han blant annet har vikariert på venstrebacken, som nok synes å være en posisjon albanerne ikke har et utpreget førstevalg i. Ellers har han vel også figurert som kant på midten, så da har jeg valgt å stedfeste ham dit i denne elleveren. På topp har jeg plassert lagets eneste debutant i dette oppgjøret, nemlig 21-åringen Abazi fra Dinamo Tirana. Her kan det også se ut til at flere posisjoner er mulig, blant annet offensiv midtbane. Basert på de øvrige ti innslagene, finner jeg det imidlertid mest sannsynlig at han var Mingas partner på spissplass, selv om vi for så vidt har sett albanerne også i en 4-5-1 i løpet av kvalifiseringen, hvor da Agustin Kola har vært den som trakk ut mot venstre i en midtbanefemmer. Uten billedbevis for denne matchen forblir oppsettet kun antakelser. La meg også ta med at Agustin Kola fikk komme inn etter pausen, da han erstattet debutant Abazi.

Vi ser at Albania skal lede 1-0 til pause. Det er Omuri som har fått registrert scoringen i sitt navn, og den inntraff i det 26. minutt, forteller beretningene (Transfermarkt har faktisk Muça som målgjører, men det er de sørgelig alene om, så jeg tror vi forholder oss til Omuri som målgjører). Assistentmaker blir verre å identifisere.

Hos grekerne var det stadig Miltos Papapostoulou som regjerte, og, får vi tro, Alekos Sofianidis som assisterte. De hadde spilt treningskamp hjemme mot Bulgaria to uker i forveien, deres eneste internasjonale involvering siden den stygge 4-1-hjemmesmellen mot Polen i mai, og det hadde endt med 2-0-tap. Det gresk landslagsfotball eventuelt måtte ha følt på av fremganger gjennom 0-0 mot Belgia og 2-0 mot Albania, begge hjemme, var for lengst historie. Her måtte de opp i ringa for å få med seg to poeng, slik at de i alle fall unngikk sisteplassen i pulja. Disse elleve tok til banen i Tirana for grekerne:

Nikos Sarganis - Giorgos Skartados, Kostas Mavridis, Stelios Manolas, Nikos Alavantas - Pavlos Papaioannou, Petros Michos, Lakis Papaioannou, Savvas Kofidis - Nikos Anastopoulos (k), Tasos Mitropoulos

Her er det i hovedsak spillere vi kjenner fra kvalikens gang, selv om det også er to nye navn: Mavridis og (Pavlos) Papaioannou hadde begge debutert i tapet for bulgarerne 16.oktober. Førstnevnte skulle vokse seg ganske stor i landslagsmiljøet, og jeg husker ham som libero fra kvaliken for Italia '90. Ergo antar jeg at han har fått den fri forsvarsrollen også her når vi ser de øvrige besetningsmedlemmene. Det ene, vesle forbeholdet jeg har er at Michos jo spilte libero for grekerne i Polen i starten av kvalifiseringen, men han har jo siden hatt den defensive rollen sentralt på midten. Der tipper jeg han har fortsatt i Albania. Skartados hadde kommet inn som høyreback underveis i hjemmetapet for polakkene, da han samtidig skjøv Alavantas, det oppgjørets startende høyreforsvarer, over til venstresiden. Da er det nærliggende å tro at det er slik rangordningen de to imellom har vært også her. 26-åringen Pavlos Papaioannou (ingen familiebånd til dette lagets store regissør 'Lakis' Papaioannou) tilhører AEK, og skal ha brasiliansk mor. Ukjent spiller for meg, men i lys av de øvrige starterne så spår jeg plass for ham på midtbanens høyreside. I løpet av andre omgang kom kjenningene Kostas Antoniou (49 min, for Pavlos Papaioannou) og Giorgos Semertzidis (81 min, for Lakis Papaioannou) inn, begge trolig som direkte erstattere for sine forgjengere rent posisjonsmessig.

Grekerne sørger for i hvert fall å få med seg det ene poenget når de utlikner i det 54. minutt. Målscorer er Skartados, som putter for første gang i landslagssammenheng i det som er hans fjerde opptreden. Ett poeng er imidlertid ikke tilstrekkelig for grekerne, som, ganske sikkert fryktelig skuffende, ender sist i pulja.

Sluttabell:

1. Polen 6 3 2 1 10-6 8
2. Belgia 6 3 2 1 7-3 8
3. Albania 6 1 2 3 6-9 4
4. Hellas 6 1 2 3 5-10 4

Med det er også pulje 1 over, og vi har fire playoffoppgjør å se fram til, med mindre @jakral eller andre skulle ha invnendinger i forhold til en eventuelt ny gjennomgang av gruppe 5.

For ordens skyld: Disse playoffkampene det er snakk om avvikles som følger, og da med de kontinentale møtene først:

16.oktober 1985 - Belgia-Nederland (avvikles altså før belgiernes gruppe en gang er ferdigspilt!)
20.november 1985 - Nederland-Belgia

Interkontinental playoff:

20.november 1985 - Skottland-Australia
4.desember 1985 - Australia-Skottland

Her er vi åpenbart nødt til å erverve oss litt kjennskap til det australske laget før vi setter i gang.

Skjermdump: Hovedtrener Agron Sulaj stående, mens vedkommende umiddelbart til høyre for ham skal være en kar ved navn Leonidha Çurri, som omtales som "Flamurtari-legende". Det kan virke som om sistnevnte ledet klubben da de oppnådde to ganger uavgjort mot Barcelona et snaut år etter kvalikmatchen mot Hellas. Çurri kan muligens ha vært Sulajs assistent på landslaget. Uvisst hvor og når bildet er tatt.
 

Vedlegg

  • Albania 1986.jpg
    Albania 1986.jpg
    60,1 KB · Sett: 4
UEFA Gruppe 5
02/05-84 Kypros 1 – 2 Østerrike (mål på YT)
Nå kan det godt være jeg er komplett udugelig hva videoteksøk gjelder, men jeg makter simpelthen ikke finne igjen scoringene fra dette oppgjøret. Jeg fór stort sett over Kypros-laget med harelabb i min sologjennomgang av kvalikpulje 5, og jeg ønsker mer kjøtt på beinet der, så jeg er strengt tatt for at vi kjører ei fellesøkt for å ta unna denne pulja i duoskap. Låter det helt urimelig? Eller frister det mest å gyve rett løs på de fire playoffmatchene?
 
Målpoeng (mål + assist) - UEFA gruppe 1

4
(2 + 2) - Zbigniew Boniek (Pol)
3 (3 + 0) - Bedri Omuri (Alb)
3 (3 + 0) - Dariusz Dziekanowski (Pol)
3 (3 + 0) - Włodzimierz Smolarek (Pol)
3 (2 + 1) - Frank Vercauteren (Bel)
2 (2 + 0) - Enzo Scifo (Bel)
2 (1 + 1) - Agustin Kola (Alb)
2 (1 + 1) - Nico Claesen (Bel)
2 (1 + 1) - Andrzej Pałasz (Pol)
2 (0 + 2) - René Vandereycken (Bel)
1 (1 + 0) - Mirel Josa (Alb)
1 (1 + 0) - Arben Minga (Alb)
1 (1 + 0) - Erwin Vandenbergh (Bel)
1 (1 + 0) - Eddy Voordeckers (Bel)
1 (1 + 0) - Nikos Anastopoulos (Gre)
1 (1 + 0) - Kostas Antoniou (Gre)
1 (1 + 0) - Tasos Mitropoulos (Gre)
1 (1 + 0) - Dimitris Saravakos (Gre)
1 (1 + 0) - Giorgos Skartados (Gre)
1 (1 + 0) - Marek Ostrowski (Pol)
1 (0 + 1) - Jan Ceulemans (Bel)
1 (0 + 1) - Georges Grün (Bel)
1 (0 + 1) - Lakis Papaioannou (Gre)
1 (0 + 1) - Petros Xanthopoulos (Gre)
1 (0 + 1) - Jan Karaś (Pol)
1 (0 + 1) - Krzysztof Pawlak (Pol)
1 (0 + 1) - Jan Urban (Pol)
1 (0 + 1) - Dariusz Wdowczyk (Pol)
1 (0 + 1) - Jerzy Wijas (Pol)

I denne gruppa mangler assisten på Omuris 1-1 scoring i BEL-ALB og på samme manns 1-1 scoring i POL-ALB. Vi har heller ikke bilder fra gruppas siste kamp, ALB-GRE (1-1), så disse scoringene vet vi ikke hvordan kom.

Nå kan det godt være jeg er komplett udugelig hva videoteksøk gjelder, men jeg makter simpelthen ikke finne igjen scoringene fra dette oppgjøret. Jeg fór stort sett over Kypros-laget med harelabb i min sologjennomgang av kvalikpulje 5, og jeg ønsker mer kjøtt på beinet der, så jeg er strengt tatt for at vi kjører ei fellesøkt for å ta unna denne pulja i duoskap. Låter det helt urimelig?
Jeg synes det låter rimelig med full gjennomgang, ja. Støtter den. Det vil være litt merkelig hvis Gruppe 5 bare utelates sånn uten videre. Det var vel din plutselige interesse for Tibor Nyilasi som gjorde at det ble en tjuvstart på prosjektet der. Det er lett å la se rive med.
 
Det har tatt oss snaut ni måneder å møysommelig ta for oss seks av sju kvalikgrupper i UEFA-sonen, og visst er det bare rett og rimelig at også pulje 5 skal få den oppmerksomheten den fortjener. Den første 90-minutteren vi vil ta for oss er nabofeiden mellom Ungarn og Østerrike fra slutten av september i '84. Det er allerede gjestenes andre av totalt seks matcher, siden de tjuvstartet ballet ute i Middelhavet så tidlig som 2.mai. Så vidt jeg ser er dette tredje gang de møtes i VM-kvalik, for det hendte også før '66-turneringa i England (Ungarn kvalifiserte seg) og i forkant av '74-sluttspillet i Vest-Tyskland (dit ingen av dem kvalifiserte seg).

Litt ergerlig er det at vi ikke har kåret våre respektive ellevere for hver pulje vi har arbeidet oss gjennom. Det hadde fungert som ei rettesnor når vi til slutt skal nominere 11+5 for hele UEFA-sonens kvalik.
 
Før vi gyver løs på UEFA-sonens kvalifiseringspulje 5 (Kypros, Nederland, Ungarn og Østerrike) kan det være greit å ta med seg et lite bakteppe. La oss se litt på hvordan de gjorde det i den foregående kvalifiseringen, samt ta en liten kikk på hvilke som regnes som nøkkelspillere hos de respektive nasjonene.

Kypros: Sammen med Luxembourg, Malta og Albania sorterer de nederst på den europeiske rangstigen. Dette er deres sjuende VM-kvalifisering siden starten før Chile-VM-et i '62, og på 32 kamper har de én seier og én uavgjort, i tillegg til de 30 tapene. Gevinsten kom hjemme mot Nord-Irland i 1973 (1-0). Her i dette selskapet kan de neppe vente seg mye. De spiller heller nesten ikke treningskamper, og de gangene de så gjør er det nesten utelukkende mot Hellas. Av seks treningskamper siden starten på 80-tallet har fem vært mot den større naboen. I kvaliken for europamesterskapet i '84 greide de to oppsiktsvekkende uavgjortresultater hjemme: Både Tsjekkoslovakia og verdensmester Italia måtte vende hjem med kun 1-1 i sekken. Håpet deres ligger i at en middels preparert gressbane hjemme enten i Limassol eller i hovedstaden Nicosia skal sørge for liknende skreller i dette kvalikspillet. Mulige nøkkelspillere: Målvakta Andreas Konstantinou, stopperen og kapteinen Nikos Pantziaras, og kanskje også den lettbente midtbanemannen Giannakis Yiangoudakis. Vi får forsøke å bli kjent med dem utover i turneringen.

Nederland: Etter to strake VM-finaler på 70-tallet har nederlenderne slitt med generasjonsskiftet sitt, og de har nå mistet både VM i '82 og EM i '84. Med tanke på at flere av klubblagene holder akseptabelt nivå: Vil de greie å utfordre østerrikerne og ungarerne i kamp om den direkte VM-billetten? Det var som kjent med minimal margin, for å si det mildt, at de mistet europamesterskapet nå sist, etter at de ble slått av Spania på målstreken i kvalifiseringen. 6-1-1 på åtte kamper var helt klart godkjent, og de kunne lite gjøre som ferdigspilte da de var avhengige av at ikke Malta tapte med mer enn ti mål for spanjolene i puljas siste kamp...
Nederland har flere interessante spillere på vei opp, men det spørs om ikke denne kvaliken kommer litt tidlig for folk som Feyenoords Ruud Gullit (21/22), Frank Rijkaard (21/22, Ajax), Ronald Koeman (21, Ajax), Gerald Vanenburg (20, Ajax) og Marco van Basten (20, Ajax) med flere. I backlinja blir ventelig Feyenoord-kapteinen Ben Wijnstekers blant nøkkelspillerne i denne kvaliken, mens den erfarne Willy van de Kerkhof er kontinuitetsbærer på midten. Vil den 27-årige Feyenoord-angriperen Peter Houtman være den de må feste sin lit til for scoringer?

Ungarn: Med unntak av turneringene i 1970 og '74 har ungarerne vært gjengangere i det mest fornemme selskapet. De forsvant imidlertid ut etter det innledende gruppespillet både i Argentina og i Spania, og er på retur internasjonalt om man sammenlikner med epoken der folk som Puskás, Hidegkuti, Kocsis og Bozsik herjet og ga dem VM-finale i '54. EM-kvaliken deres nå sist var en skuffende affære der de endte som fjerde av fem lag i pulje med blant annet dansker og engelskmenn. Hjemmetapet for Hellas var kanskje bunnpunktet. De er nødt til å heve seg dersom de skal tukte østerrikere og nederlendere her, og håpe at den relativt nyansatte treneren György Mezey kan få til en flying start når han skal forsøke å sette sitt preg på et blankt lerret. Siden starten av kalenderåret har de spilt åtte vennskapslandskamper med litt varierende hell. Hjemmekampen mot østerrikerne i kvalikåpningen kan komme til å gi en del svar. Enkelte kontinuitetsbærere finnes stadig med, som den defensive eneren Imre Garaba (stopper, midtbane) og den offensivt utsøkte Tibor Nyilasi, mens det allerede i lengre tid har gått gjetord om 21-åringen Lajos Détári.

Østerrike: Litt i likhet med naboen er også østerrikerne kanskje noe på en internasjonalt nedadgående kurve. De har riktignok deltatt i de siste to VM-ene, og sågar kommet seg videre til det andre gruppespillet, men i EM-kvalifiseringen sist havnet de et stykke bak Vest-Tyskland og Nord-Irland, selv om de hadde fire hjemmekamper uten å slippe inn mål. Det er stadig en del erfaring i landslagstroppen, og vi vil nok se folk som målvakt Friedrich Koncilia, liberoen Bruno Pezzey, stopperen/midtbanespilleren Heribert Weber og angriperne Walter Schachner/Hans Krankl spille viktige roller. Skorter det kanskje litt på etterveksten? Den unge Austria Wien-spissen Anton Polster har fått sin landslagsdebut før VM-kvalikstarten, og så finnes en 21-årig midtbanespiller ved navn Gerald Willfurth det muligens forventes litt av, men utover det er det ikke mange som virker å være på vei opp og fram. Jeg tenderer i retning av å favorisere Ungarn nå før gruppa sparker i gang.

Første kamp: 2.mai 1984 - Kypros-Østerrike.
 
UEFA-sonens kvalifiseringsgruppe 5, første kamp: 2.mai 1984, Makáreio Stádio, Nicosia - Kypros mot Østerrike.

Ute i Makedonitissa-forstaden sydvest i den kypriotiske hovedstaden skulle Kypros arrangere puljas første av 12 oppgjør. Litt spesielt var det at både kyprioter og østerrikere hadde møtt Hellas som siste motstander før kvalikstarten. Ok, så vet vi at Kypros "alltid" møtte Hellas når de skulle spille treningslandskamper, men at østerrikerne skulle kopiere dem uka etter, 18.april, to uker før dysten her i Nicosia, var kanskje ikke helt forventet. Uka før hadde Kypros maktet 1-1 i Aten, mens Østerrike og Hellas spilte 0-0 i Wien. Dersom fotball var matematikk, og det vet vi jo at det er (høhø...), så må kypriotene få favorittstempelet mot Østerrike.

Det er ydderst lite å hente der ute i forhold til hva som foregikk denne maikvelden i den kypriotiske hovedstaden. Ok, så vet vi at Østerrike vant 2-1, og at målene ble scoret av Martin Gisinger (0-1) og Herbert Prohaska (1-2), i tillegg til at Paskhalis Christoforou hadde utliknet til 1-1 på et tidspunkt der i den andre omgangen. Ergo fikk man den favorittseieren de fleste nok hadde sett for seg, selv om det var med knappest mulig margin. Men ok, det var heller ikke oppsiktsvekkende, all den tid kypriotene jo hadde opplevd en del såkalte hederlige tap i hjemmekvalikmatchene sine også tidligere.

Andreas Konstantinou
Kostas Miamiliotis - Kleitos Erotokritou - Nikos Pantziaras (k) - Giorgos Kezos
Giannakis Yiangoudakis - Pavlos Kounnas - Filippos Dimitriou - Kostas Foti
Lefteris Kouis - Fanis Theophanous

Oppsettet stemmer temmelig sikkert ikke med hvordan kypriotene artet seg i terrenget. Først utover i kvaliken vil vi forstå hvordan deres bulgarske trener Vasil Spasov ønsket å plassere sine elleve. Enkelte navn her kjenner jeg igjen fra kvaliken for Italia '90, der Yiangoudakis var den store spilleren og sågar mannen med kapteinsbindet. Her var han ennå kun 25, og hadde nok ikke helt opptjent tilstrekkelig med rangpoeng til å utfordre stopperen Pantziaris i så måte. Sistnevnte var 30 år og mannen med flest landskamper blant dem: 37 i tallet. Tja. Jeg tror jeg stopper der. Det har lite for seg å utbrodere mer om en ellever jeg har fra minimal til null peiling på.

Hos gjestene fant vi disse elleve:

Friedrich Koncilia
Bernd Krauss - Bruno Pezzey - Erich Obermayer - Johann Pregesbauer
Martin Gisinger - Heribert Weber - Herbert Prohaska (k) - Walter Hörmann
Walter Schachner - Richard Niederbacher

Jeg er litt usikker på rangordningen mellom de to sentralforsvarerne her. Var ikke Obermayer også libero? Pezzey vet vi med visshet var det. Krauss var jo han som valgte Østerrike over fødenasjonen Vest-Tyskland. Sentralmidtbanen mistenker jeg besto av d'herrer Weber og Prohaska. Sistnevnte er det ingen særlig tvil om at var den store playmakeren, mens Weber nok hadde et utvidet defensivt ansvar. Gisinger og vesle Hörmann på hver sin flanke. Schachner som den store av de to der framme, hvor Belgia-proffen (!) Niederbacher kanskje ikke er den som frambringer de største aha-opplevelsene blant østerrikekjennere her hjemme.

Kampen hadde en israelsk dommer, Menahem Asjkenazi, de færreste av oss har hørt om, men 49-åringen hadde faktisk dømt Norge i VM-kvalikkamp for England '66, da vi utrolig nok maktet å få med oss et bortepoeng fra Øst-Europa etter 1-1 mot Jugoslavia. Hans mest berømmelige match må nok ellers sies å være Portugals vanvittige 5-3-seier mot Nord-Korea i kvartfinalen nettopp i verdensmesterskapet i England.

En tabell er jo fåfengt etter én kamp, men for å være etterrettelig:

1. Østerrike 1 1 0 0 2-1 2
2. Nederland 0 0 0 0 0-0 0
Ungarn 0 0 0 0 0-0 0
4. Kypros 1 0 0 1 1-2 0

I påvente av neste kamp i kvalikpulje 5 hadde supporterne et europamesterskap å meske seg med, vel å merke om det ble vist der de holdt til. Jeg vet med sikkerhet at britene kun ble vist gruppespilloppgjøret mellom Vest-Tyskland og Spania, samt finalen, mens vi her i Norge skal ha blitt avspist kun med finalen som direktematch, i tillegg til enkelte resymeer underveis. Tro hvordan det så ut hos disse fire nasjonene? Viste kypriotisk fjernsyn rubbel og bit fra Euro '84? Jeg har mine tvil.

Neste kamp: 26.september - Ungarn mot Østerrike.
 
Jeg er litt usikker på rangordningen mellom de to sentralforsvarerne her. Var ikke Obermayer også libero? Pezzey vet vi med visshet var det.
Jeg hadde akkurat de samme funderingene rundt Østerrikes lag like før du postet ditt innlegg. Skulle til å trykke 'Svar' og så dukket ditt innlegg opp. Mye er usikkert rundt rollefordelingen mellom Pezzey, Obermayer og Weber. Hvem av de to førstnevnte er sweeper? Er Weber stopper eller sentral midtbane? Vi får vente til senere kamper. Erich Hof kan ikke kjøre med en femmer bak mot Kypros. Det nekter jeg å tro. Det er nok en 4-4-2 med en av de tradisjonelle forsvarerne flyttet opp på midten. Ellers er mine inntrykk de samme som dine rundt de øvrige østerrikske spillerne med ferskingene Hörmann og Gisinger som løpegutter rundt Prohaska.
Schachner som den store av de to der framme, hvor Belgia-proffen (!) Niederbacher kanskje ikke er den som frambringer de største aha-opplevelsene blant østerrikekjennere her hjemme.
Niederbacher har en kjempesesong for Waregem i Belgia og snuser på toppscorertittelen der. Er han den nye storscoreren som skal ta over for Hans Krankl? :unsure:
 
Mye er usikkert rundt rollefordelingen mellom Pezzey, Obermayer og Weber. Hvem av de to førstnevnte er sweeper? Er Weber stopper eller sentral midtbane?
Om vi skal ta utgangspunkt i nylig landslagshistorikk, så viser visuell research at Obermayer, som var landslagskaptein til og med VM i '82, var den som lå bakerst, tidvis også som en forholdsvis dyp libero. Pezzey lå framfor ham og hadde lisens til å avansere med ball, mens Weber var den som i utgangspunktet holdt tilbake sentralt på midten der han lå i spann med Prohaska (for noen spillere!). Da seinsommer'n i '82 kom og det begynte å stundes mot EM-kvalifisering, så hadde den nye forbundssjefen Erich Hof forfremmet 'Schneckerl' til ny landslagskaptein, selv om Obermayer stadig fantes med. Det kunne vært interessant å vite litt om dynamikken i den østerrikske troppen på det tidspunktet. Hvordan tacklet for eksempel Obermayer det å ikke lenger være mannen med bindet over armen etter (riktignok kun) to år som landslagsanfører? Prohaska var for så vidt den store stjerna, selv om han nå var hjemme igjen i østerriksk Bundesliga etter tre sesonger i Serie A (Internazionale/Roma). Stadig nå i 1984 er det Prohaska som løper rundt med kapteinsbindet.

Når det gjelder Heribert Weber, så tenker jeg som deg på ham som forsvarer, men jeg må innrømme at en del timer med østerriksk 80-tallslandslagsball har vist at han meget gjerne også spilte sentralt på midten. Han var forresten en aldeles utsøkt hodespiller, selv om han ikke hadde røsligheten til for eksempel Pezzey. Spenst og timing fantes en masse. Allsidig type, som jeg også mener å ha sett som indreløper i 4-3-3, uten at jeg kan bekrefte det med en bestemt match sånn fra toppen av hodet.

Under VM i '82 spilte de 4-4-2, og en midtbanekonstellasjon kunne se slik ut:

Roland Hattenberger - Herbert Prohaska - Heribert Weber - Reinhold Hintermaier

På topp hadde de stjerneduoen Walter Schachner/Hans Krankl. Hvor befinner seg imidlertid en kar som Kurt Jara i dette bildet? Han ville fylle 34 i oktober '84, så han var åpenbart ingen ungfole lenger, men hadde vel heller ikke kunngjort at han hadde gitt seg med landslagsfotball? Han hadde meldt overgang til sveitsisk seriefotball i 1981, men til tross for dette fikk han bli med til Spania-VM i '82, hvor han imidlertid kun fikk én omgang i løpet av Østerrikes fem kamper.
Niederbacher har en kjempesesong for Waregem i Belgia og snuser på toppscorertittelen der. Er han den nye storscoreren som skal ta over for Hans Krankl? :unsure:
Aha! Kjekt å vite. Jeg ser nå at han hadde 24 seriemål på 33 kamper i Belgia under 83/84-sesongen, og at det medførte overgang til den relative nyvinningen Saint-Germain i Paris, hvor det nok ikke skulle flyte like bra for ham i 84/85. De fem scoringene han skulle erverve seg den Ligue 1-sesongen kom alle i løpet av en drøy måned fra ultimo september. Men ja, at han spilte på Kypros først i mai '84 er i lys av dette langt fra oppsiktsvekkende, selv om Krankl vel heller ikke har annonsert at han har trukket seg fra internasjonal fotball.
 
Ungarn - Østerrike, 26. september 1984. Dette er definitivt en godbit i kvaliksirkuset til VM. Begge land deltok både i 1978 og 1982 og har med en rekke navngjetne spillere med solid VM-erfaring. Vi er på legendariske Nepstadion i Budapest, en bane som var fryktet i gamle dager under velmaktsdagene til Ferenc Puskas & Co. Den klassen holder ikke Ungarn lenger, men det finnes nok kvalitet i troppen til György Mezey til å slå både Østerrike og senere Nederland i denne gruppa.

Ungarn inviterte VM-vertene Mexico til en privatlandskamp i Budapest noen få uker før Østerrike kom på besøk, men led et 2-0 nederlag der i en kamp hvor stjernen Hugo Sanchez ikke spilte. Nå må Ungarn vise seg fra en bedre side med poeng på spill.

I stedet for min vanlige tjuvtitt på åpningsminuttene for å danne meg et bilde over formasjonene, kan vi heller lete i Diskutopias annaler hvor godeste Mike så denne kampen i fjor sommer under sine Tibor Nyilasi-studier. Ungarn stiller altså slik i en frekk 4-2-2-2 med fem blad József:

------------------------- 1. József Andrusch
2. József Csuhay - 3. Antal Róth - 5. József Kardos - 4. József Varga
-------------------- 6. Imre Garaba - 8. Antal Nagy
------------------ 10. Lajos Détári - 9. Tibor Nyilasi (k)
---------------- 7. József Kiprich - 11. Marton Esterházy

Benk: Sandor Sallai (mangler fire)

Østerrike da? Etter den knepne seieren i kvalikpremieren borte mot Kypros har flere spillere forsvunnet ut fra lagoppstillingen til Erich Hof. Bernd Krauss på høyreback er ute for godt og erstattes av Johann Dihanich (Austria Wien). Rutinerte Erich Obermayer er også ute og inn i forsvaret kommer Gerald Messlender (Admira Wacker). På midtbanen må Walter Hörmann vike for Felix Gasselich (Ajax) og på topp forsvinner goalgetteren fra belgisk fotball, Richard Niederbacher, ut til fordel for talentfulle Toni Polster (Austria Wien). Siden seieren i Nicosia har Østerrike også tapt 3-1 mot Danmark i Idrætsparken i en privatlandskamp et par uker før denne Ungarn-kampen.

Østerrike stiller muligens slik. Er litt usikker på plasseringen til Gisinger og Gasselich. Det vil vel bli tydeligere etter hvert.

----------------------------- 1. Friedrich Koncilia
------------------------------- 5. Bruno Pezzey
-------- 2. Johann Dihanich - 3. Gerald Messlender - 4. Johann Pregesbauer
11. Felix Gasselich - 6. Heribert Weber - 8. Herbert Prohaska (k) - 10. Martin Gisinger
------------------- 7. Walter Schachner - 9. Anton Polster

Benk: Walter Hörmann, Alfred Drabits (mangler tre)

Velkjente Michel Vautrot fra Frankrike dømmer. Vi er klare for avspark.
 

Vedlegg

  • hun-aut-01.png
    hun-aut-01.png
    993,4 KB · Sett: 4
Avspark. Det kjempes hardt om initiativet i denne kampen innledningsvis. Det er to jevne lag som begge vil styre. Tibor Nyilasi snurrer rundt med to østerrikere i en driblesekvens som gir bra lydnivå på Nepstadion. Håper på mer av dette utover. Den ungarske kapteinen spiller forresten i trøye #8, ikke #9 som jeg skrev i formasjonsoppsettet.

Det er en hel del etterslengere i åpningsfasen her. Dommer Vautrot er på vei ned i skjortelomma flere ganger, men lar spillet gå før han etter seks minutter ikke har noe valg. Felix Gasselich får gult kort for en felling av Imre Garaba. Minuttet etter får József Kardos det gule for nedsparking av Prohaska.

Jeg opplever likevel dette som en fin fotballkamp mellom to spillende lag. Det er pasninger langs bakken og fikse kombinasjoner som gjelder, snarere enn lange baller og dueller. Det skal bli spennende å se hvordan begge disse lagene står til Nederland senere. Jeg er svært begeistret for Spielführer Herbert Prohaska i denne førsteomgangen. Det er han som styrer alt utpå her fra sin dype midtbaneposisjon. Kloke valg med ballen og lav feilprosent. Han kan både ta med seg ballen gjennom ledd, strø pasninger ut mot kantene og samtidig fungere som et skjold foran forsvaret.

Østerrike er det beste laget i begynnelsen her, uten at det skapes så mange målsjanser ut av ballbesittelsen. Ungarn sliter litt med å skape noe som helst. Johann Dihanich får gult kort når han feller József Kiprich i full fart fremover. Kiprich er den mest aktive av de ungarske angrepsspillerne. Han jobber og sliter ute på sin høyre kant, ofte mot Johann Pregesbauer.

Østerrike tar plutselig ledelsen etter 23 minutter på det som er kampens første reelle målsjanse. Hurtige Walter Schachner blir spilt igjennom med en direktepasning fra egen banehalvdel av det jeg tror er Johann Dihanich(?). Schachner avslutter sikkert med utsiden av foten forbi keeper Andrusch inn via stolpen. Det er Schachners scoring nummer 21 for Østerrike i hans 51. landskamp.

Det tar nesten en halvtime før Ungarn vasker frem en brukbar målsjanse. Lajos Detari fanger opp en ball i returrommet etter en dødball og får skyte fra 18 meter, men skuddet går halvmeteren utenfor.

Ungarn tar over styringen av kampen etter Østerrikes ledermål. Det sprekker litt opp bak hos gjestene mot slutten av omgangen og Ungarn slipper til med skudd fra gode posisjoner, men avslutningene har for dårlig kvalitet. Marton Esterházy drar seg fri på venstresiden og skyter fra spiss vinkel, men Koncilia redder rutinemessig. Like før pausesignalet skyter Detari rett på Koncilia fra fin posisjon inne i boksen.

Inntrykket ved pause er at Østerrike styrer det meste av spillet innledningsvis, men at pendelen svinger over til Ungarn under det siste kvarteret. Det har vært begrenset med store målsjanser under de første 45, men gjestene har tatt vare på sin ene store som gjør utslaget i målprotokollen halvveis.

Pause: Ungarn - Østerrike 0-1.


hun-aut-02: Ungarns landslagssjef György Mezey.
hun-aut-04: Østerrike tar ledelsen. Ballen på vei mot stolpe inn. Schachner klar til å feire.
 

Vedlegg

  • hun-aut-02.png
    hun-aut-02.png
    916,1 KB · Sett: 3
  • hun-aut-04.png
    hun-aut-04.png
    949,9 KB · Sett: 3
Jeg er svært begeistret for Spielführer Herbert Prohaska i denne førsteomgangen. Det er han som styrer alt utpå her fra sin dype midtbaneposisjon. Kloke valg med ballen og lav feilprosent. Han kan både ta med seg ballen gjennom ledd, strø pasninger ut mot kantene og samtidig fungere som et skjold foran forsvaret.
Den østerrikske kapteinen sorterer blant de aller beste i løpet av de første 45. Han er lite annet enn en fabelaktig fotballspiller. Det Austria Wien-laget med ham og Nyilasi sammen bør virkelig bli gjenstand for et studie etter hvert.
Hurtige Walter Schachner blir spilt igjennom med en direktepasning fra egen banehalvdel av det jeg tror er Johann Dihanich(?).
Jeg føler meg ganske sikker på at det er Martin Gisinger. Vedkommende er litt smålys i luggen, og vi ser St. Gallen-mannen ofte plassert litt ut mot høyre på midtbanen. Det rimer godt med posisjonen for assistmakeren her.
Schachner avslutter sikkert med utsiden av foten forbi keeper Andrusch inn via stolpen. Det er Schachners scoring nummer 21 for Østerrike i hans 51. landskamp.
Han er bombesikker, Walter Schachner. Samtidig skal Einar Arne Antal Róth nok si seg fornøyd med at han ikke traff på tacklingsforsøket av den østerrikske spissen, for det ville fort gitt rødt kort, selv i 1984.

Jeg stiller meg ellers litt undrende til mine tidligere posisjonsvurderinger av noen av disse ungarerne. Det går fint an å forsvare 4-3-3 som hjemmeformasjon, og så er arbeidsfordelingen blant Kardos/Garaba/Nagy ganske interessant. At Róth er libero hersker det ingen tvil om; han ligger konstant som bakerste mann. Kardos er nok den mest offensive av det nevnte trekløveret, og det går an å forsvare ham som midtbanemann i denne omgangen. Garaba er muligens vel så mye en Vorstopper som defensiv midtbanemann, og så ligger Nagy som den berømte dreggen der på midten. Jeg har ofte vært raus i omtalen av nettopp József Kardos, selv om han nok ikke hadde noen udelt heldig førsteomgang. Forhåpentlig kommer han mer til sin rett etter pausen, selv om det er en tung sentralmidtbane hos Østerrike i form av Weber og Prohaska han er oppe mot. Nyilasi føler jeg dessuten ligger et hakk lenger framme i banen enn hva Détári gjør, og kanskje fortjener han benevnelsen hengende spiss. Han har ikke gjort all verden ut av seg, selv om man ser sporer til slepenheten hans ved enkelte anledninger.

Pezzey er en helt overlegen sjef der bak hos gjestene. Han kler utvilsomt liberorollen. Alene har Werder Bremen-forsvareren mer enn tre ganger så mange landskamper som de øvrige tre forsvarsbesetningsmedlemmene Dihanich, Messlender og Pregesbauer. Sistnevnte hadde et par tendensiøse raid i lengderetningen, men la vel mye kraft i crosserne sine. Schachner var utvilsomt det største uromomentet av de to spissene, men den 20-årige Polster er jo kun med for tredje gang i landslagssammenheng, så man får gi ham tid til å venne seg til nivået.

2107 - Erich Hof er enda et medlem i den uhyre lange rekka 80-tallstrenere som satt på benken og nikotinerte seg
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2107).png
    Skjermbilde (2107).png
    562,2 KB · Sett: 1
Jeg føler meg ganske sikker på at det er Martin Gisinger. Vedkommende er litt smålys i luggen, og vi ser St. Gallen-mannen ofte plassert litt ut mot høyre på midtbanen. Det rimer godt med posisjonen for assistmakeren her.
Jeg var i grunnen klar til å akseptere dette Gisinger-forslaget, men så leser jeg omsider i en ungarsk aviskilde at det er Toni Polster som slår pasningen. På bildene fra tapen med de samfulle 90 minuttene av kampen, er det ikke lett å si om det stemmer, men etter en titt på høydepunktfilmen (som har bedre kvalitet), er jeg villig til å være enig. Det likner veldig på Polster. Du får ta en titt selv her om du likevel står fast ved Gisinger i stedet.

(mitt referat fra 2. omgang kommer om noen minutter)
 

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp