Sveits avtaler vs EØS

Men toll på fisk, sjømat og tjenesteeksport. Som vil sette flere titalls tusen norske arbeidsplasser i fare.

Norge har en tollfri kvote og slipper også handelshindringer som disse landene må gjennom, som er dyrt, tidkrevende og byråkratisk. Derfor er norsk næringsliv godt fornøyde med dagens gode, forutsigbare avtale som ikke setter norsk velferd og arbeidsplasser i fare.
Tull, vi har toll på fisk og sjømat den dag i dag. Til EU vel å merke, vi eksporter tollfritt og uproblematisk til en rekke andre land.
 
Vi bør tilstrebe å få avtaler etter modell fra Sveits.

Første bud er å bruke det handlingsrommet som faktisk finnes i EØS og si nei til det vi ikke ønsker å ta inn.

Og jo, store deler av verden handler med EU igjennom frihandelsavtaler. Helt uproblematisk.
På setning 1 og 2 så er vi helt enige, men jeg tror ikke det er realistisk å få til samme tilknytning som Sveits. Da har jeg større tro på en reforhandling av EØS og et klarere skille mellom direktiver som bryter ned handelshindringer (f eks felles regler for bruk av tilsetningsstoffer i mat) og direktiver som ikke gjør det (det meste som har med ACER å gjøre).

På setning tre så gjentar du bare en påstand du aldri har tatt deg bryet med å argumentere for at er sann, aldri imøtegått motsvar med annet enn hersketeknikk og ærlig talt gitt et meget kraftig inntrykk av at du rett og slett mangler kunnskapen til å kunne vite om den overhodet kan stemme.

Påstanden din er riv ruskende feil, og inntil du begynner å forsvare den på et vis som tyder på at du faktisk har lest deg opp på på temaet slik at du kan delta i en saklig debatt så må jeg nesten slutte å i det hele tatt prøve å svare deg i god tro neste gang du kommer med den.
 
På setning 1 og 2 så er vi helt enige, men jeg tror ikke det er realistisk å få til samme tilknytning som Sveits. Da har jeg større tro på en reforhandling av EØS og et klarere skille mellom direktiver som bryter ned handelshindringer (f eks felles regler for bruk av tilsetningsstoffer i mat) og direktiver som ikke gjør det (det meste som har med ACER å gjøre).

På setning tre så gjentar du bare en påstand du aldri har tatt deg bryet med å argumentere for at er sann, aldri imøtegått motsvar med annet enn hersketeknikk og ærlig talt gitt et meget kraftig inntrykk av at du rett og slett mangler kunnskapen til å kunne vite om den overhodet kan stemme.

Påstanden din er riv ruskende feil, og inntil du begynner å forsvare den på et vis som tyder på at du faktisk har lest deg opp på på temaet slik at du kan delta i en saklig debatt så må jeg nesten slutte å i det hele tatt prøve å svare deg i god tro neste gang du kommer med den.
En reforhandling av EØS kommer neppe på tale, jeg har mer tro på at en forhandler en ny avtale etter at EØS er sagt opp.

Ellers vet jeg ikke helt hva du mener jeg skal forsvare? At store deler av verden handler problemfritt med EU igjennom frihandelsavtaler?
 
Tull, vi har toll på fisk og sjømat den dag i dag. Til EU vel å merke, vi eksporter tollfritt og uproblematisk til en rekke andre land.
Vi har en tollfri kvote samt redusert toll på fisk og sjømat, takket være eøs-avtalen. Sier vi opp avtalen mister vi dette, derfor advarer næringslivet og økonomene mot det.
 
Ellers vet jeg ikke helt hva du mener jeg skal forsvare? At store deler av verden handler problemfritt med EU igjennom frihandelsavtaler?
Problemfritt er det ikke, de har langt flere tekniske handelshindringer som er kostbare, byråkratiske og tidkrevende, som fullverdige medlemmer av DIM slik som Norge slipper.
 
En reforhandling av EØS kommer neppe på tale, jeg har mer tro på at en forhandler en ny avtale etter at EØS er sagt opp.

Ellers vet jeg ikke helt hva du mener jeg skal forsvare? At store deler av verden handler problemfritt med EU igjennom frihandelsavtaler?

Gjere resten av verda det, handlar dei med det indre markedet like fritt som Norge eller er det noko du påstår? Ikkje så lenge sidan gjorde Frankrike eit grep for å begrense kinesiske bil sal i Frankrike.
 
Problemfritt er det ikke, de har langt flere tekniske handelshindringer som er kostbare, byråkratiske og tidkrevende, som fullverdige medlemmer av DIM slik som Norge slipper.
Alle som skal eksportere til EU har de samme kravene til produkter som skal selges innad i EU. Og de samme kravene til dokumentasjon.

Dersom dette er så krevende som du påstår er det merkelig hvordan industrien har flagget ut i fra EU til Asia.
 
Gjere resten av verda det, handlar dei med det indre markedet like fritt som Norge eller er det noko du påstår? Ikkje så lenge sidan gjorde Frankrike eit grep for å begrense kinesiske bil sal i Frankrike.
De har tilgang til DIM, EU oversvømmes av produkter produsert i Asia.
 
På setning 1 og 2 så er vi helt enige, men jeg tror ikke det er realistisk å få til samme tilknytning som Sveits. Da har jeg større tro på en reforhandling av EØS og et klarere skille mellom direktiver som bryter ned handelshindringer (f eks felles regler for bruk av tilsetningsstoffer i mat) og direktiver som ikke gjør det (det meste som har med ACER å gjøre).

For min egen del tror jeg begge deler er tilnærmet utelukket. Muligens kan man reforhandle/justere på EØS noe, men en større overhaling har jeg liten tro på.

I denne anledning kan vi jo ta med noen sitater fra siste NOU angående temaet, noe som er langt mere relevant enn ymse villfarelser fra en forhenværende Klassekampen- og Nationen-journalist;

"Uttalelsene fra EUs sentrale organer (omhandlende Sveits og forhandlinger om en institusjonell overbygning for alle de bilaterale avtalene) illustrerer en utvikling, som også brexit-forhandlingene er
eksempel på, der EU i mindre grad aksepterer særordninger og «cherry-picking» og der det er
en forventning om at ikke-medlemmer som ønsker å delta i det indre marked enten godtar de
spilleregler som gjelder eller trekker seg ut av samarbeidet.

I desember 2023 ble det klart at EU og Sveits ville gå videre for å gjenoppta forhandlinger om en
institusjonell overbygning for samarbeidet. Det ble i denne sammenheng lagt opp til egne ordninger for tvisteløsning for hver av de bilaterale avtalene, det vil si at man ikke skulle ta sikte på å etablere en felles overbygning for alle avtaler. Forhandlingene skulle dessuten omfatte en utvidelse
av samarbeidet til områdene elektrisitet og mattrygghet (relatert til markedsadgang) og folkehelse (blant annet relatert til samarbeidet om grensekryssende helsetrusler og deltakelse i EUs
smittevernbyrå ECDC og EUs helseprogrammer). Utkast til mandat for forhandlingene ble
raskt vedtatt av det sveitsiske Forbundsrådet. Kommisjonen fremmet i desember en anbefaling
til Rådet om mandat for forhandlingene. Den 12. mars 2024 godkjente Rådet at Kommisjonen, på
vegne av EU, kunne igangsette forhandlinger med Sveits om en ny bilateral avtale."

"Utvalget er bedt om å foreta en vurdering av erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra
sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Samarbeidet disse landene har med EU er ulikt, etablert på
ulike tidspunkt og med parter som har helt forskjellige politiske og økonomiske forbindelser til
EU.

Alle de tre tilknytningsformene skiller seg fra EØS-avtalen på flere avgjørende punkter. Ingen av
disse avtalene gir samme tilgang til det indre marked som det EØS-avtalen gjør."

"Gjennomgangen viser at EUs avtaler med Sveits, Storbritannia og Canada dekker færre
områder og i mindre grad sikrer markedsadgang enn det EØS-avtalen gjør. Etter utvalgets vurdering, gir EØS et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, som samlet sett ivaretar flere
interesser og behov."
 
For min egen del tror jeg begge deler er tilnærmet utelukket. Muligens kan man reforhandle/justere på EØS noe, men en større overhaling har jeg liten tro på.

I denne anledning kan vi jo ta med noen sitater fra siste NOU angående temaet, noe som er langt mere relevant enn ymse villfarelser fra en forhenværende Klassekampen- og Nationen-journalist;

"Uttalelsene fra EUs sentrale organer (omhandlende Sveits og forhandlinger om en institusjonell overbygning for alle de bilaterale avtalene) illustrerer en utvikling, som også brexit-forhandlingene er
eksempel på, der EU i mindre grad aksepterer særordninger og «cherry-picking» og der det er
en forventning om at ikke-medlemmer som ønsker å delta i det indre marked enten godtar de
spilleregler som gjelder eller trekker seg ut av samarbeidet.

Dette burde jo være det sentrale momentet for hele diskusjonen. Kan man, som en kontrafaktisk historisk diskusjon, drøfte om vi kunne fått samme ordning som Sveits i 1992, og om det eventuelt hadde vært lurt/bedre enn det vi har nå? Ja, det kan man diskutere, og jeg mener ikke svaret er åpenbart.

Men kan vi få samme ordning som Sveits har? Nei, det er det knapt verdt å bruke tid på å diskutere. EU vil ikke inngå noen slik avtale nå, det står ikke på menyen.
 
"Gjennomgangen viser at EUs avtaler med Sveits, Storbritannia og Canada dekker færre
områder og i mindre grad sikrer markedsadgang enn det EØS-avtalen gjør. Etter utvalgets vurdering, gir EØS et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, som samlet sett ivaretar flere
interesser og behov."

Det interessante her er hva dette betyr.
Eller står det listet opp i NOU'en hva vi har som ikke Sveits har?

Har dette blitt vurdert opp i mot vår selvråderett? Og hvor mye vi gir fra oss i forhold til hva vi får?
 
Det interessante her er hva dette betyr.
Eller står det listet opp i NOU'en hva vi har som ikke Sveits har?

Har dette blitt vurdert opp i mot vår selvråderett? Og hvor mye vi gir fra oss i forhold til hva vi får?

Vi har ikke bare èn, men to, NOU'er som tar for seg dette inngående. Det er bare å lese av hjertens lyst.

1) - fra 2012. https://www.regjeringen.no/contenta...d8b2341/no/pdfs/nou201220120002000dddpdfs.pdf

2) - fra i år.
 
Alle som skal eksportere til EU har de samme kravene til produkter som skal selges innad i EU. Og de samme kravene til dokumentasjon.

Dersom dette er så krevende som du påstår er det merkelig hvordan industrien har flagget ut i fra EU til Asia.
Nei, medlemmer av DIM slipper en rekke tekniske krav og dokumentasjon. Det er nettopp det som er en av fordelene med EØS-avtalen.

Industrien flagget ut pga. høye skatter og lønninger, men flytter nå tilbake til vesten fordi det ikke er nok kompetent arbeidskraft der og lønningene og kostnadene har økt.
 
Dette burde jo være det sentrale momentet for hele diskusjonen. Kan man, som en kontrafaktisk historisk diskusjon, drøfte om vi kunne fått samme ordning som Sveits i 1992, og om det eventuelt hadde vært lurt/bedre enn det vi har nå? Ja, det kan man diskutere, og jeg mener ikke svaret er åpenbart.

Men kan vi få samme ordning som Sveits har? Nei, det er det knapt verdt å bruke tid på å diskutere. EU vil ikke inngå noen slik avtale nå, det står ikke på menyen.
Det står ikke på menyen så lenge ingen tar opp temaet.

Som Vermnes er inne på i kronikken, det er begrenset hvor langt EU kan presse Sveits, enhver avtale må kunne gå igjennom i en folkeavstemning.

Følger vi samme spor her i Norge, så vil vi få en avtale som ivaretar norske interesser i betydelig større grad enn det EØS gjør pr d.d.
 
Nei, medlemmer av DIM slipper en rekke tekniske krav og dokumentasjon. Det er nettopp det som er en av fordelene med EØS-avtalen.

Industrien flagget ut pga. høye skatter og lønninger, men flytter nå tilbake til vesten fordi det ikke er nok kompetent arbeidskraft der og lønningene og kostnadene har økt.
Så du mener norske produksjonsbedrifter ikke trenger å dokumentere at de oppfyller kravene til CE godkjenning? Det var en dristig påstand :p

Industrien ville ikke flyttet ut dersom det medførte at de mistet tilgangen til å eksportere til EU, eller tilgangen til DIM om du vil.
 
Det interessante her er hva dette betyr.
Eller står det listet opp i NOU'en hva vi har som ikke Sveits har?

Har dette blitt vurdert opp i mot vår selvråderett? Og hvor mye vi gir fra oss i forhold til hva vi får?
Nei, disse NOUene er dessverre preget av at bestiller ønsker et positivt syn på EØS.

Sveits har også gjennomført en evaluering, de konkluderte med at deres avtale var betydelig bedre enn EØS, særlig med tanke på selvråderett og det faktum at de ikke var underlagt noen overnasjonal domstol.
 
Industrien ville ikke flyttet ut dersom det medførte at de mistet tilgangen til å eksportere til EU, eller tilgangen til DIM om du vil.
De flyttet ut før det indre markedet ble til, nå flytter mange tilbake fordi de mangler arbeidskraft, kostnadene i de asiatiske landene har blitt for høye, og de ønsker tollfri adgang til DIM.
 
De flyttet ut før det indre markedet ble til, nå flytter mange tilbake fordi de mangler arbeidskraft, kostnadene i de asiatiske landene har blitt for høye, og de ønsker tollfri adgang til DIM.
Nå er du tilbake til å bare finne på ting. DIM ble etablert i 1986, utflaggingen av industrien har for det meste skjedd etter dette, særlig de siste årene.
 

Tråder du følger

Tilbake
Topp