Parøkonomi

Rainmaker skrev:

Det er nok viktig at begge parter i et forhold har penger de kan bruke selv, uten å "klarere" det eller rettferdiggjøre det ovenfor den andre.

Klikk for å utvide...

Ja det er veldig viktig.
Skal et samliv fungere over tid så tror jeg det er avgjørende at man lever som to selvstendige individer som velger å leve sammen.

Jeg har aldri hatt en partner.
Men jeg bor sammen med min mor. Vi deler alle regninger og innkjøp.
Noen ting betaler vi riktignok for hver for oss, klær og underholdningsting feks.
Men alt av faste utgifter deles likt.

Interessant tema!

Vi har ingen felles økonomi i form av kontoer eller direkte innsyn i bank etc selv om vi vet ganske godt hva vi ca har og tjener. Faste utgifter deles relativt likt, og større ting som ferier og dyrere innkjøp deler vi på. Hverdagslige ting som mat, restaurant og innkjøp til barn går ganske hulter til bulter uten å føre regnskap.

Jeg bryr meg ikke og det gjør ikke hun heller, og vi sier litt flåsete oss imellom at det eneste vi aldri er uenige om (krangler) er økonomi.

Når året er over pleier vi å gå summere opp større utgifter og diverse felles inntekter for å se om vi har truffet sånn noenlunde. Som regel har jeg gått noe i minus men det gir lite mening i at hun skal betale meg det bare for at jeg skal gå litt oftere i butikken.

Nå har vi romslig økonomi og tjener ikke vilt forskjellig, så det gjør vel metoden (eller mangel på metode) enklere. Det viktigste for meg utover utgifter og at jeg får gjort det jeg har lyst til er at jeg får satt av de faste beløpene jeg har bestemt meg for hver måned til investeringer etc.

Sløsing, spandabel, gjerrig, bevisst, konsekvenstenking..Styrt av kjønn, personlighet etc ? min duo tjener greit, men er stort sett tomme ved lønningsdsg (bortsett fra noe pensjonsgreier osv som ligger i bakgrunn). Jeg forventer det, partner overrasket.. Merkelig..