Er nok ikke noe fasitsvar, men i mange tiår har folk kjempet for lavere pensjonsalder, men når mange nådde den så fortsatte di og jobbe, får både pensjon og lønn, der må det bli endringer.Det er så gale ja? Ja jeg kjenner saktens til hvordan det er å være på gulvet, de på toppene og lenger ned til arbeidsledere, produksjonsjefer etc fra andre næringer. Fagforeningsfolk for den del. Der var mye skarv der. Det har nok vært mye sånt overalt. Har ikke vært i arbeidslivet siden 2010, og trodde kanskje det var blitt bedre sånn sett nå, men det har sikkert vært for naivt å tro.
Akk ja, hva skal vi gjøre med det da? Det er vel å kjempe videre med å forsøke endre på system og holdninger. Mennesker må mer i fokus. Et lyspunkt kan være, understreker kan være, faktisk at andelen eldre øker. Det er tydeligvis noe politikerne ikke liker særlig, vi kan lese ut av dem at de frykter den såkalte "eldrebølgen" bokstavelig talt. De vet nok at de overdriver det store pushet på at folk må føde langt mer, produsere flere barn, for å holde antallet yngre så høyt som mulig ift antallet eldre. Regner ikke med at de tror på, at det blir et så grasalt behov for menneskelig arbeidskraft som de får det til å høres ut som. De kunne ønsket den nye utviklingen mer velkommen, og framholdt at verdiene skal komme folk til gode, uansett om der er behov for dem produktivitets-messig eller ikke. Men den paniske tanken på at vi må følge det rotteracet som kalles "vekst" overdøyver det.
Når de eldre blir i et større flertall, får de naturligvis mer de skal ha sagt. Det kan utgjøre et håp om at mer fornuftige argumenter om hvordan livet bør være, etterhvert vinner sterkere fram.
Forslaget om borgerlønn vurderer jeg å støtte.
Skal pensjonsalder økes så kommer det ferre unge ut i arbeidslivet, afp var en ordning for mannen på gulvet i sin tid, men det ble ødelagt