- 15 Jul 2023
- 168
Har alltid vært glad i spill, gambling og den slags. Har tenkt mye på et paradoks innenfor Lotto.
Vi tar utgangspunkt i Lotto slik vi kjenner det i Norge. Målet er 7 rette, og det trekkes hver lørdag kveld 7 tilfeldige tall mellom 1 og 34. Totalt finnes det 5 379 616 ulike rekker. Når et tall er trukket, legges det naturligvis ikke tilbake i trommelen, slik at vinnerrekken blir 7 ulike tilfeldige tall, for eksempel rekken 4-11-13-19-22-25-31 som, som er en plausibel vinnerrekke.
Mitt spørsmål er da: Har det noe å si for vinnersjansen/return on investment hvilke tall du krysser av for? Kan man benytte algoritmer, systemer, mønstre osv. og forvente høyere avkastning enn andre spillere?
En del av meg sier ja, og en del av meg sier nei:
Ja: La oss se for oss i hodet at vi deler de 34 kulene i 2 bolker. 1-17 i den ene, og 18-34 i den andre. La oss si at tallet 3 er det første tallet som trekkes. Da kan man jo argumentere for at det neste tallet som trekkes har en sannsynlighetsovervekt for å være mellom 18-34, ettersom et lavt tall ble trukket, og det er da 16 mulige tall igjen å trekke mellom 1-17, mens det er 17 mulige tall igjen å trekke mellom 18-34. Erigo bør man f eks heller krysse av for tallet 22, istedenfor tallet 6, for eksempel. Eventuelt kan vi gjøre samme øvelse, og dele de 34 tallene i 2 bolker. 17 partall, 2-4-6 osv, og 17 oddetall, 3-5-7 osv. La oss igjen si at kveldens første lottotall ble tallet 3, som er oddetall. Da kan man argumentere for at det er større sjanse for at neste tall er et partall, da det er 17 tilgjengelige partall mot kun 16 tilgjengelige oddetall. Dermed bør man krysse av et partall som tall nummer to i rekken sin.
Nei: Alle rekker er like sannsynlige. Tallene blandes, maskinen vet ikke hvilke tall den trekker, og således har rekken 1-2-3-4-5-6-7 akkurat like stor sjanse å bli trukket som for eksempel 2-4-6-8-10-12-14 eller en mindre symmetrisk som 2-8-11-17-19-26-32.
En annen måte å angripe hele problemstillingen er jo å fjerne tallet fra kulene, og skrive et guttenavn på hver kule istedenfor. Man kan vel da med sikkerhet si at 7 random guttenavn trekkes tilfeldig, og at alle rekker er like sannsynlige/usannsynlige? De 34 navnene er listet opp i forkant, og rekka Pål-Ole-Eskil-Hans-Kurt-Bengt-Sivert burde være akkurat like grei å fylle ut som f eks Andreas-Esten-Ove-Niklas-Mikael-Pål-Klaus.
Hva tror dere?
Spiller det noen rolle hvilke tall man krysser av, eller har det ikke noe å si what so ever?
I et gjennomsnittlig liv kan man, hvis man spiller fra man er 18 år til man er 80 år gammel, delta i ca 3276 ulike trekninger, så de fleste lottorekker vil man aldri se på sin vei uansett. Hadde alt blitt annerledes om vi levde 1 milliard år, og kunne spilt mer systematisk over en større sample-size?
Tvi tvi, og måtte fortuna være med deg!
Vi tar utgangspunkt i Lotto slik vi kjenner det i Norge. Målet er 7 rette, og det trekkes hver lørdag kveld 7 tilfeldige tall mellom 1 og 34. Totalt finnes det 5 379 616 ulike rekker. Når et tall er trukket, legges det naturligvis ikke tilbake i trommelen, slik at vinnerrekken blir 7 ulike tilfeldige tall, for eksempel rekken 4-11-13-19-22-25-31 som, som er en plausibel vinnerrekke.
Mitt spørsmål er da: Har det noe å si for vinnersjansen/return on investment hvilke tall du krysser av for? Kan man benytte algoritmer, systemer, mønstre osv. og forvente høyere avkastning enn andre spillere?
En del av meg sier ja, og en del av meg sier nei:
Ja: La oss se for oss i hodet at vi deler de 34 kulene i 2 bolker. 1-17 i den ene, og 18-34 i den andre. La oss si at tallet 3 er det første tallet som trekkes. Da kan man jo argumentere for at det neste tallet som trekkes har en sannsynlighetsovervekt for å være mellom 18-34, ettersom et lavt tall ble trukket, og det er da 16 mulige tall igjen å trekke mellom 1-17, mens det er 17 mulige tall igjen å trekke mellom 18-34. Erigo bør man f eks heller krysse av for tallet 22, istedenfor tallet 6, for eksempel. Eventuelt kan vi gjøre samme øvelse, og dele de 34 tallene i 2 bolker. 17 partall, 2-4-6 osv, og 17 oddetall, 3-5-7 osv. La oss igjen si at kveldens første lottotall ble tallet 3, som er oddetall. Da kan man argumentere for at det er større sjanse for at neste tall er et partall, da det er 17 tilgjengelige partall mot kun 16 tilgjengelige oddetall. Dermed bør man krysse av et partall som tall nummer to i rekken sin.
Nei: Alle rekker er like sannsynlige. Tallene blandes, maskinen vet ikke hvilke tall den trekker, og således har rekken 1-2-3-4-5-6-7 akkurat like stor sjanse å bli trukket som for eksempel 2-4-6-8-10-12-14 eller en mindre symmetrisk som 2-8-11-17-19-26-32.
En annen måte å angripe hele problemstillingen er jo å fjerne tallet fra kulene, og skrive et guttenavn på hver kule istedenfor. Man kan vel da med sikkerhet si at 7 random guttenavn trekkes tilfeldig, og at alle rekker er like sannsynlige/usannsynlige? De 34 navnene er listet opp i forkant, og rekka Pål-Ole-Eskil-Hans-Kurt-Bengt-Sivert burde være akkurat like grei å fylle ut som f eks Andreas-Esten-Ove-Niklas-Mikael-Pål-Klaus.
Hva tror dere?
Spiller det noen rolle hvilke tall man krysser av, eller har det ikke noe å si what so ever?
I et gjennomsnittlig liv kan man, hvis man spiller fra man er 18 år til man er 80 år gammel, delta i ca 3276 ulike trekninger, så de fleste lottorekker vil man aldri se på sin vei uansett. Hadde alt blitt annerledes om vi levde 1 milliard år, og kunne spilt mer systematisk over en større sample-size?
Tvi tvi, og måtte fortuna være med deg!
