- 7 Jul 2023
- 1.036
Limer herved inn åpningsinnlegget fra FD.
Sesongen 2022 er over, og da er det på tide å se fremover mot 2023 og nok et spennende friidrettsår! Fortsetter det som i 2022, bør det ligge an til nok et godt år for norsk friidrett. I sesongens største mesterskap VM ble det (som i OL året før) tre medaljer med ett gull, ett sølv og én bronse, og i EM ble det hele seks medaljer, da med fordelingen tre gull, ett sølv og to bronse. Det ble også god uttelling i U18-EM (to gull og tre sølv), og flere norske rekorder ble slettet, flere av dem også regelrett smadret. Norsk friidrett viser hele tiden fremgang, og det er vel enn så lenge ingen grunn til å tro at den skal stoppe når vi nå går inn i et nytt år.
For å ta en litt mer detaljrik oppsummering av 2022 først, så kan vi jo starte med VM, som ble avholdt i Eugene. Norge hadde etter et fint OL året før naturlig nok også forhåpninger her, og våre fremste utøvere leverte nok en gang et fantastisk mesterskap. Jakob Ingebrigtsen greide riktig nok ikke å "forsvare" OL-gullet sitt fra året før og måtte nøye seg med sølv der bak en Jake Wightman i kjempeform, men han slo kraftig tilbake på 5000 og tok et overlegent gull der, uten å være truet på noen som helst måte. I tillegg greide OL-sølvvinner Eivind Henriksen også å forsvare innsatsen sin fra Tokyo året før og fulgte opp med en sterk bronsemedalje i slegge. Dessverre så fikk jo Karsten Warholm store deler av sin sesong ødelagt på grunn av en skade han fikk i sesongdebuten et par måneder før. Han rakk uheldigvis ikke å komme tilbake i sin beste form til VM og sluknet dessverre i finalen. Men det er jo fint å vite at selv om vi tok tre medaljer, finnes det fortsatt forbedringspotensial. Flere andre viste seg også frem, så norsk friidrett kan absolutt være fornøyd med VM-innsatsen totalt sett, selv om noen ikke helt innfridde, men sånn vil det jo alltid være.
I EM i München ble det også - som man kunne håpe på - en norsk medaljefest, altså med tre gull, ett sølv og to bronse. Jakob Ingebrigtsen "slapp" å møte Wightman på 1500-meteren i EM og kunne da cruise inn til gullet der, og det samme kunne han forutsigelig nok på 5000, slik at han forsvarte begge gullene han tok fire år tidligere i forrige EM. Dermed har han fire gull på fire EM-starter - en helt kurant statistikk for 22-åringen fra Sandnes. Karsten Warholm tok Norges siste gull i mesterskapet med mesterskapsrekord 47.12 på 400 meter hekk og viste da at han var tilbake på et meget bra nivå etter skadeproblemene tidligere i sesongen. Sølvmedaljen Norge tok var en heller overraskende en: Zerei Kbrom Mezngi, som gjorde sin mesterskapsdebut i en alder av 36 år, stakk fra resten av feltet og kjempet lenge for å holde unna inn til gull, men måtte se seg slått av italienske Crippa helt på slutten. Likevel ble det en sensasjonell sølvmedalje på ny pers. Snakk om å prestere når det gjelder. Begge de to bronsemedaljene ble tatt i tekniske øvelser. Eivind Henriksen presterte å ta sin tredje medalje på rad i et internasjonalt seniormesterskap i slegge og begynner virkelig å bli en aldri så liten medaljegrossist. Artig at han endelig har fått ut potensialet sitt etter å ha kjempet i så mange år. I tillegg ble det som de fleste nok husker også bronse på Pål Haugen Lillefosse i stav - wonderboyen med alle juniorgullene har endelig blitt voksen! Seks medaljer ble altså fasit, og det med skadeproblemer for Karoline Bjerkeli Grøvdal som gjorde at hun mislyktes i mesterskapet, samt at også Line Kloster ikke fikk det til etter sykdom i forkant og Lene Retzius rett og slett ble tatt av nervene. Det sier noe om standingen til norsk friidrett at så mange medaljekandidater kan mislykkes, og likevel tar man altså seks medaljer. Så får vi håpe at damene lykkes bedre ved neste anledning. Roma 2024 kan bli riktig så morsomt.
Vi må jo også nevne juniormesterskapene med et par ord. Dessverre ble det ingen medaljer i U20-VM, men det var ikke så overraskende med alle skadeplagene som Henriette Jæger har hatt, samt at tikamptalentet Abraham Sandvin Vogelsang også var skadet og kom sent igang med sesongen. Jæger imponerte likevel voldsomt med en fjerdeplass og flott ny pers på 400 meter (vanskelig å be om noe mer med hennes skadehistorikk de par seneste sesongene), og Vogelsang ble også nummer fire i tikamp. Disse to får forhåpentligvis en sjanse til å revansjere seg i U23-EM denne sesongen. I U18-EM ble det derimot mange medaljer, fem i tallet, med to gull og tre sølv. Bastian Elnan Aurstad tok et oppskriftsmessig gull på guttas 400 meter hekk, mens Malin Hoelsveen imponerte kraftig da hun tok hjem jentenes 800 og viste seg som en meget habil avslutter. Ellers har vi jo et kjempetalent på gang på mellom-/ langdistanse i Andreas Fjeld Halvorsen - det er bare at nederlenderne har et enda større et på gang i Niels Laros, som "snøt" vår mann for gullet (i den grad man kan si det slik, da Laros var overlegen) både på 1500 og 3000. Men to sølv skal man absolutt ikke kimse av. I tillegg ble det et gledelig sølv på medleystafetten, der Aurstad med en rett og slett magisk ankeretappe førte Norge inn til sølvet. Han delte sølvet med Jonathan Hertwig-Ødegaard, Sebastian Berntsen, Even Elias Grannes Pedersen og Sindre Strønstad-Løseth (sistnevnte løp kun forsøket, der Aurstad stod over).
I tillegg til mesterskapene får man jo nevne at Jakob Ingebrigtsen satte verdensrekord på 1500 innendørs, og at han delte beste mannlige friidrettsutøver i Europa med Mondo Duplantis, samt at han også ble nominert til beste friidrettsutøver i verden. Han tok i tillegg hjem Diamond League-trofeet på 1500 meter. Så nok en gang en magisk sesong for supermannen fra Sandnes. Flere damer presterte også utenom mesterskapene. Karoline Bjerkeli Grøvdal slettet den norske rekorden til Ingrid Kristiansen på 5000 meter med flotte 14:31.07. Lene Retzius høynet nivået sitt og satte norsk rekord i stav til 4.70, så endelig har vi også noen i damestav som kan blande seg i toppen av store internasjonale konkurranser når hun får det til. Line Klosters norske rekord 53.91 på 400 meter hekk kan også nevnes som bunnsolid. I tillegg til disse satte jo også Pål Haugen Lillefosse og Sondre Guttormsen norsk rekord i stav, som de enn så lenge deler med 5.86. Markus Rooth tok den norske rekorden i tikamp med 8307 poeng, og like bak ham har vi Sander Aae Skotheim med 8298. Spennende å se hvem av de to som har den norske rekorden etter 2023, for den kan utmerket godt forbedres enda mer av en av de to unggutta som begge naturlig nok fortsatt er i full utvikling. Det ble også norsk rekord i slegge for kvinner gjennom Beatrice Nedberge Llano (72.10) og på 4x400 meter for kvinner (3:28.58), og det er fortsatt rom for forbedring der også. Vi kan jo også nevne EM i terrengløp, der jo både Jakob Ingebrigtsen og Karoline Bjerkeli Grøvdal forsvarte sine gull. Det var jo et fint plaster på såret for Grøvdal etter at banemesterskapene gikk i vasken. Ingeborg Østgård tok også sølv i damenes U20-klasse, akkurat som hun gjorde i 2021.
Så hva kan man se frem til i 2023? Jo, vi får for eksempel et nytt VM, og denne gangen på et hakket mer komfortabelt sted tidssonemessig, når vi skal til Ungarn og Budapest. Våre medaljevinnere i år, Jakob Ingebrigtsen (både 1500 og 5000) og Eivind Henriksen (slegge), skal forsvare sine medaljer her. Særlig for førstnevnte bør jo dette være en god mulighet om han holder seg skade- og sykdomsfri, men også Henriksen har vist en fantastisk egenskap til å ta ut sitt aller beste i mesterskapsfinaler, og det vil være enormt imponerende om han greier det enda en gang i Budapest. I tillegg skal Karsten Warholm revansjere seg på 400 meter hekk, og han vil selvfølgelig være en soleklar medaljekandidat (og kanskje også gullkandidat om han kommer opp på gamle høyder) på den distansen, om det ikke dukker opp en skade i år også. Så får man se hvilke andre som kan utfordre om medaljene, om noen. Stavgutta Pål Haugen Lillefosse og Sondre Guttormsen kan dog begge være kandidater om de klarer å heve seg enda et nivå fra sesongen som var. Karoline Bjerkeli Grøvdal kan kanskje lukte på noe med optimale løp på 5000 og 10000, men oddsen for at hun blir akkurat for svak i avslutningene mot afrikanerne er vel ikke så veldig høy. Ellers har vi jo to meget store mangekamptalenter i Sander Aae Skotheim og Markus Rooth, men vi får se om ikke dette mesterskapet kanskje kommer hakket for tidlig for en medaljekamp. Line Kloster og Amalie Iuel kan begge være finalekandidater på 400 meter hekk om de treffer optimalt med form, og så får vi se om løpere som Narve Gilje Nordås og Filip Ingebrigtsen får en bedre sesong enn de hadde i år. I kule var jo Marcus Thomsen i VM-finale i år, og det er nok også et fornuftig mål for neste år. Henriette Jæger kan være et spennende navn i sjukamp om hun har kommet seg over skademarerittet og kommer seg på rett spor med utviklingen igjen; tross suksess på 400 meter i 2022 samt mange fine sprintresultater før skadene, virker det som det fortsatt er sjukampen som fremfor alt står i fokus for henne. Så er det jo alltid spennende hvem som kan ta steg og vise seg frem. Er jo masser av talentfulle norske friidrettsutøvere for tiden, så at noen av dem har stor fremgang er jo ikke utenkelig.
Et par spennende juniormesterskap kommer også. Det er for eksempel et U23-EM i finske Espoo som jeg tror blir fryktelig spennende med norske øyne. Vi har et meget talentfullt U23-kull i 2023, så her kommer det til å være fryktelig mange norske medaljekandidater om alle stiller (og så er det jo selvfølgelig ikke sikkert om de gjør det, da). Er egentlig bare å nevne i fleng: Pål Haugen Lillefosse, Simen Guttormsen, Sander Aae Skotheim, Markus Rooth, Henriette Jæger, Abdullahi Dahir Rabi, Ingeborg Østgård, Lotta Flatum, Andrea Rooth, Håvard Bentdal Ingvaldsen, Henrik Flåtnes, Kaja Mørch Pettersen og Tobias Grønstad er vel fort utøvere som kan ha muligheter ut fra resultater i 2022. I tillegg har vi spennende utøvere som Andreas Ofstad Kulseng, Andreas Grimerud, Andreas Haara Bakketun, Lakeri Ertzgaard, Ole Jakob Høsteland Solbu, Andrea Modin Engesæth, Elisabeth Thon Rosvold, Esten Hansen-Møllerud Hauen, Moa Abounnachat Bollerød, Ina Halle Haugen og Maren Bakke Amundsen som kanskje kan få til noe bra, spesielt om de utvikler seg enda litt mer. Vil også si at 4x400-laget for menn kan bli meget bra. Bakketun - Grimerud - Kulseng - Ingvaldsen er et meget bra lag på U23-nivå. Damelaget på samme distanse kan sikkert også gjøre det fint, med Jæger, Ertzgaard, Rooth og Amundsen. Litt synd at Josefine Tomine Eriksen og Kaitesi Ertzgaard er 00-modeller og dermed akkurat for gamle for U23, de hadde vært verdifulle å ha med her.
Det er også et U20-EM neste år med spennende norske utøvere som kan gjøre det bra. Det avholdes i Jerusalem, altså samme sted som arrangerte U18-EM i 2022. Dette mesterskapet inkluderer utøvere født fra 2004 til 2007, men det er nok 05-kullet som fremfor alt er Norges største håp her. Bastian Elnan Aurstad og Malin Hoelsveen tok jo begge gull i U18-EM og vil helt sikkert være sterke medaljekandidater her om ikke noe helt spesielt skjer. Andreas Fjeld Halvorsen kan være en kandidat både på 1500 og 3000, men han var ikke blant de tre beste fra 04 og nedover i Europa i år på noen av distansene (fire på 3000, riktig nok). Sebastian Berntsen i lengde er også interessant, men han må klare å stabilisere seg på sitt høyeste nivå, og helst også øke høyestenivået sitt litt om han skal være en medaljekandidat.
I tillegg har vi også talentfulle 400-jenter i Line Safaa Al-Saiddi (06) og Hannah Rebekah Murai-Ubby (07), men spørsmålet er om ikke minst én av disse kommer til å prioritere EYOF som holdes i Maribor (NFIF har vel riktig nok brukt å sende enkelte yngre juniorer til U20-EM også, så vi får se hva de gjør. Kommer kanskje an på hvordan de presterer kommende sesong). I samme situasjon som Al-Saiddi og Murai-Ubby finner vi 06-modell Håkon Moe Berg (1500/3000), som det blir spennende å se hvordan utvikler seg frem mot denne sesongen. Dessuten har jeg også lyst til å nevne en fantastisk spennende 07-modell i Embla Njerve (stav), som kan bli spennende å se i EYOF. Det kan også den talentfulle 07-sprinteren Neo Dobson og den lovende mangekjemperen Susanne Tveit Amundsen, og noen av 06-modellene vi så i U18-EM i 2022 kommer nok til å dukke opp igjen. Flere kommer nok i tillegg til å ta steg og hevde seg bra.
Som vanlig vil jeg tillegge: Det er bare å fylle på med nyheter, resultatoppdateringer og meninger, uansett hva det måtte være, bare det er saklig og det har noe med friidrett å gjøre. Som åpningsinnlegget i den opprinnelige VGD-tråden så fint sier: Ingen begivenhet er for liten, ingen for stor. Her er det absolutt rom og anledning for å nerde litt for oss som ønsker det.
Så til den litt mer praktiske delen av dette åpningsinnlegget.
Interessante stevner i 2023:
Seniormesterskap:
2/3-5/3: Innendørs-EM, Istanbul
23/6-25/6: Lag-EM, Silesia
6/7-8/7: NM, Jessheim
19/8-27/8: VM, Budapest
Internasjonale juniormesterskap:
13/7-16/7: U23-EM, Espoo
23/7-29/7: EYOF, Maribor
7/8-10/8: U20-EM, Jerusalem
Diamond League:
27/4: Shenzhen
5/5: Doha
6/5: Shanghai
28/5: Rabat
2/6: Roma
9/6: Paris
15/6: Oslo (Bislett Games)
30/6: Lausanne
2/7: Stockholm
21/7: Monaco
23/7: London
31/8: Zürich
8/9: Brüssel
16/9-17/9: Eugene
Diverse andre stevner:
28/1-29/1: NM/UM mangekamp innendørs, Sandnes
2/2: Karsten Warholm Invitational, Ulsteinvik
12/12: Nordisk innendørslandskamp, Karlstad
18/2: VM terrengløp, Bathurst
18/2-19/2: NM innendørs, Bærum
20/5-21/5: NM/UM mangekamp, Moss
27/5-28/5: Nordisk mesterskap senior, København
3/6: Trond Mohn Games, Bergen
8/6: Jessheim 1500m Elite, Jessheim
10/6-11/6: Nordisk mesterskap mangekamp, Borås
30/6: Boysen Memorial, Oslo
22/7-23/7: Nordisk U20-mesterskap/landskamp, Norge (TBD)
25/8-27/8: Junior-NM, Sandnes
8/9-10/9: Ungdomsmesterskapet, Bergen (Fana)
10/12: EM terrengløp, Brüssel
Ellers finnes det mye bra stevner på terminlisten til World Athletics.
Andre nyttige lenker:
World Athletics' hjemmeside
European Athletics' hjemmeside
Norges friidrettsforbunds hjemmeside
Årsstatistikker og topplister
Verdensranking
Norsk årsstatistikk
Verdensrekorder m.m.
Europarekorder
Norske rekorder
Og da gjenstår det bare å ønske alle et riktig godt friidrettsår!
Sesongen 2022 er over, og da er det på tide å se fremover mot 2023 og nok et spennende friidrettsår! Fortsetter det som i 2022, bør det ligge an til nok et godt år for norsk friidrett. I sesongens største mesterskap VM ble det (som i OL året før) tre medaljer med ett gull, ett sølv og én bronse, og i EM ble det hele seks medaljer, da med fordelingen tre gull, ett sølv og to bronse. Det ble også god uttelling i U18-EM (to gull og tre sølv), og flere norske rekorder ble slettet, flere av dem også regelrett smadret. Norsk friidrett viser hele tiden fremgang, og det er vel enn så lenge ingen grunn til å tro at den skal stoppe når vi nå går inn i et nytt år.
For å ta en litt mer detaljrik oppsummering av 2022 først, så kan vi jo starte med VM, som ble avholdt i Eugene. Norge hadde etter et fint OL året før naturlig nok også forhåpninger her, og våre fremste utøvere leverte nok en gang et fantastisk mesterskap. Jakob Ingebrigtsen greide riktig nok ikke å "forsvare" OL-gullet sitt fra året før og måtte nøye seg med sølv der bak en Jake Wightman i kjempeform, men han slo kraftig tilbake på 5000 og tok et overlegent gull der, uten å være truet på noen som helst måte. I tillegg greide OL-sølvvinner Eivind Henriksen også å forsvare innsatsen sin fra Tokyo året før og fulgte opp med en sterk bronsemedalje i slegge. Dessverre så fikk jo Karsten Warholm store deler av sin sesong ødelagt på grunn av en skade han fikk i sesongdebuten et par måneder før. Han rakk uheldigvis ikke å komme tilbake i sin beste form til VM og sluknet dessverre i finalen. Men det er jo fint å vite at selv om vi tok tre medaljer, finnes det fortsatt forbedringspotensial. Flere andre viste seg også frem, så norsk friidrett kan absolutt være fornøyd med VM-innsatsen totalt sett, selv om noen ikke helt innfridde, men sånn vil det jo alltid være.
I EM i München ble det også - som man kunne håpe på - en norsk medaljefest, altså med tre gull, ett sølv og to bronse. Jakob Ingebrigtsen "slapp" å møte Wightman på 1500-meteren i EM og kunne da cruise inn til gullet der, og det samme kunne han forutsigelig nok på 5000, slik at han forsvarte begge gullene han tok fire år tidligere i forrige EM. Dermed har han fire gull på fire EM-starter - en helt kurant statistikk for 22-åringen fra Sandnes. Karsten Warholm tok Norges siste gull i mesterskapet med mesterskapsrekord 47.12 på 400 meter hekk og viste da at han var tilbake på et meget bra nivå etter skadeproblemene tidligere i sesongen. Sølvmedaljen Norge tok var en heller overraskende en: Zerei Kbrom Mezngi, som gjorde sin mesterskapsdebut i en alder av 36 år, stakk fra resten av feltet og kjempet lenge for å holde unna inn til gull, men måtte se seg slått av italienske Crippa helt på slutten. Likevel ble det en sensasjonell sølvmedalje på ny pers. Snakk om å prestere når det gjelder. Begge de to bronsemedaljene ble tatt i tekniske øvelser. Eivind Henriksen presterte å ta sin tredje medalje på rad i et internasjonalt seniormesterskap i slegge og begynner virkelig å bli en aldri så liten medaljegrossist. Artig at han endelig har fått ut potensialet sitt etter å ha kjempet i så mange år. I tillegg ble det som de fleste nok husker også bronse på Pål Haugen Lillefosse i stav - wonderboyen med alle juniorgullene har endelig blitt voksen! Seks medaljer ble altså fasit, og det med skadeproblemer for Karoline Bjerkeli Grøvdal som gjorde at hun mislyktes i mesterskapet, samt at også Line Kloster ikke fikk det til etter sykdom i forkant og Lene Retzius rett og slett ble tatt av nervene. Det sier noe om standingen til norsk friidrett at så mange medaljekandidater kan mislykkes, og likevel tar man altså seks medaljer. Så får vi håpe at damene lykkes bedre ved neste anledning. Roma 2024 kan bli riktig så morsomt.
Vi må jo også nevne juniormesterskapene med et par ord. Dessverre ble det ingen medaljer i U20-VM, men det var ikke så overraskende med alle skadeplagene som Henriette Jæger har hatt, samt at tikamptalentet Abraham Sandvin Vogelsang også var skadet og kom sent igang med sesongen. Jæger imponerte likevel voldsomt med en fjerdeplass og flott ny pers på 400 meter (vanskelig å be om noe mer med hennes skadehistorikk de par seneste sesongene), og Vogelsang ble også nummer fire i tikamp. Disse to får forhåpentligvis en sjanse til å revansjere seg i U23-EM denne sesongen. I U18-EM ble det derimot mange medaljer, fem i tallet, med to gull og tre sølv. Bastian Elnan Aurstad tok et oppskriftsmessig gull på guttas 400 meter hekk, mens Malin Hoelsveen imponerte kraftig da hun tok hjem jentenes 800 og viste seg som en meget habil avslutter. Ellers har vi jo et kjempetalent på gang på mellom-/ langdistanse i Andreas Fjeld Halvorsen - det er bare at nederlenderne har et enda større et på gang i Niels Laros, som "snøt" vår mann for gullet (i den grad man kan si det slik, da Laros var overlegen) både på 1500 og 3000. Men to sølv skal man absolutt ikke kimse av. I tillegg ble det et gledelig sølv på medleystafetten, der Aurstad med en rett og slett magisk ankeretappe førte Norge inn til sølvet. Han delte sølvet med Jonathan Hertwig-Ødegaard, Sebastian Berntsen, Even Elias Grannes Pedersen og Sindre Strønstad-Løseth (sistnevnte løp kun forsøket, der Aurstad stod over).
I tillegg til mesterskapene får man jo nevne at Jakob Ingebrigtsen satte verdensrekord på 1500 innendørs, og at han delte beste mannlige friidrettsutøver i Europa med Mondo Duplantis, samt at han også ble nominert til beste friidrettsutøver i verden. Han tok i tillegg hjem Diamond League-trofeet på 1500 meter. Så nok en gang en magisk sesong for supermannen fra Sandnes. Flere damer presterte også utenom mesterskapene. Karoline Bjerkeli Grøvdal slettet den norske rekorden til Ingrid Kristiansen på 5000 meter med flotte 14:31.07. Lene Retzius høynet nivået sitt og satte norsk rekord i stav til 4.70, så endelig har vi også noen i damestav som kan blande seg i toppen av store internasjonale konkurranser når hun får det til. Line Klosters norske rekord 53.91 på 400 meter hekk kan også nevnes som bunnsolid. I tillegg til disse satte jo også Pål Haugen Lillefosse og Sondre Guttormsen norsk rekord i stav, som de enn så lenge deler med 5.86. Markus Rooth tok den norske rekorden i tikamp med 8307 poeng, og like bak ham har vi Sander Aae Skotheim med 8298. Spennende å se hvem av de to som har den norske rekorden etter 2023, for den kan utmerket godt forbedres enda mer av en av de to unggutta som begge naturlig nok fortsatt er i full utvikling. Det ble også norsk rekord i slegge for kvinner gjennom Beatrice Nedberge Llano (72.10) og på 4x400 meter for kvinner (3:28.58), og det er fortsatt rom for forbedring der også. Vi kan jo også nevne EM i terrengløp, der jo både Jakob Ingebrigtsen og Karoline Bjerkeli Grøvdal forsvarte sine gull. Det var jo et fint plaster på såret for Grøvdal etter at banemesterskapene gikk i vasken. Ingeborg Østgård tok også sølv i damenes U20-klasse, akkurat som hun gjorde i 2021.
Så hva kan man se frem til i 2023? Jo, vi får for eksempel et nytt VM, og denne gangen på et hakket mer komfortabelt sted tidssonemessig, når vi skal til Ungarn og Budapest. Våre medaljevinnere i år, Jakob Ingebrigtsen (både 1500 og 5000) og Eivind Henriksen (slegge), skal forsvare sine medaljer her. Særlig for førstnevnte bør jo dette være en god mulighet om han holder seg skade- og sykdomsfri, men også Henriksen har vist en fantastisk egenskap til å ta ut sitt aller beste i mesterskapsfinaler, og det vil være enormt imponerende om han greier det enda en gang i Budapest. I tillegg skal Karsten Warholm revansjere seg på 400 meter hekk, og han vil selvfølgelig være en soleklar medaljekandidat (og kanskje også gullkandidat om han kommer opp på gamle høyder) på den distansen, om det ikke dukker opp en skade i år også. Så får man se hvilke andre som kan utfordre om medaljene, om noen. Stavgutta Pål Haugen Lillefosse og Sondre Guttormsen kan dog begge være kandidater om de klarer å heve seg enda et nivå fra sesongen som var. Karoline Bjerkeli Grøvdal kan kanskje lukte på noe med optimale løp på 5000 og 10000, men oddsen for at hun blir akkurat for svak i avslutningene mot afrikanerne er vel ikke så veldig høy. Ellers har vi jo to meget store mangekamptalenter i Sander Aae Skotheim og Markus Rooth, men vi får se om ikke dette mesterskapet kanskje kommer hakket for tidlig for en medaljekamp. Line Kloster og Amalie Iuel kan begge være finalekandidater på 400 meter hekk om de treffer optimalt med form, og så får vi se om løpere som Narve Gilje Nordås og Filip Ingebrigtsen får en bedre sesong enn de hadde i år. I kule var jo Marcus Thomsen i VM-finale i år, og det er nok også et fornuftig mål for neste år. Henriette Jæger kan være et spennende navn i sjukamp om hun har kommet seg over skademarerittet og kommer seg på rett spor med utviklingen igjen; tross suksess på 400 meter i 2022 samt mange fine sprintresultater før skadene, virker det som det fortsatt er sjukampen som fremfor alt står i fokus for henne. Så er det jo alltid spennende hvem som kan ta steg og vise seg frem. Er jo masser av talentfulle norske friidrettsutøvere for tiden, så at noen av dem har stor fremgang er jo ikke utenkelig.
Et par spennende juniormesterskap kommer også. Det er for eksempel et U23-EM i finske Espoo som jeg tror blir fryktelig spennende med norske øyne. Vi har et meget talentfullt U23-kull i 2023, så her kommer det til å være fryktelig mange norske medaljekandidater om alle stiller (og så er det jo selvfølgelig ikke sikkert om de gjør det, da). Er egentlig bare å nevne i fleng: Pål Haugen Lillefosse, Simen Guttormsen, Sander Aae Skotheim, Markus Rooth, Henriette Jæger, Abdullahi Dahir Rabi, Ingeborg Østgård, Lotta Flatum, Andrea Rooth, Håvard Bentdal Ingvaldsen, Henrik Flåtnes, Kaja Mørch Pettersen og Tobias Grønstad er vel fort utøvere som kan ha muligheter ut fra resultater i 2022. I tillegg har vi spennende utøvere som Andreas Ofstad Kulseng, Andreas Grimerud, Andreas Haara Bakketun, Lakeri Ertzgaard, Ole Jakob Høsteland Solbu, Andrea Modin Engesæth, Elisabeth Thon Rosvold, Esten Hansen-Møllerud Hauen, Moa Abounnachat Bollerød, Ina Halle Haugen og Maren Bakke Amundsen som kanskje kan få til noe bra, spesielt om de utvikler seg enda litt mer. Vil også si at 4x400-laget for menn kan bli meget bra. Bakketun - Grimerud - Kulseng - Ingvaldsen er et meget bra lag på U23-nivå. Damelaget på samme distanse kan sikkert også gjøre det fint, med Jæger, Ertzgaard, Rooth og Amundsen. Litt synd at Josefine Tomine Eriksen og Kaitesi Ertzgaard er 00-modeller og dermed akkurat for gamle for U23, de hadde vært verdifulle å ha med her.
Det er også et U20-EM neste år med spennende norske utøvere som kan gjøre det bra. Det avholdes i Jerusalem, altså samme sted som arrangerte U18-EM i 2022. Dette mesterskapet inkluderer utøvere født fra 2004 til 2007, men det er nok 05-kullet som fremfor alt er Norges største håp her. Bastian Elnan Aurstad og Malin Hoelsveen tok jo begge gull i U18-EM og vil helt sikkert være sterke medaljekandidater her om ikke noe helt spesielt skjer. Andreas Fjeld Halvorsen kan være en kandidat både på 1500 og 3000, men han var ikke blant de tre beste fra 04 og nedover i Europa i år på noen av distansene (fire på 3000, riktig nok). Sebastian Berntsen i lengde er også interessant, men han må klare å stabilisere seg på sitt høyeste nivå, og helst også øke høyestenivået sitt litt om han skal være en medaljekandidat.
I tillegg har vi også talentfulle 400-jenter i Line Safaa Al-Saiddi (06) og Hannah Rebekah Murai-Ubby (07), men spørsmålet er om ikke minst én av disse kommer til å prioritere EYOF som holdes i Maribor (NFIF har vel riktig nok brukt å sende enkelte yngre juniorer til U20-EM også, så vi får se hva de gjør. Kommer kanskje an på hvordan de presterer kommende sesong). I samme situasjon som Al-Saiddi og Murai-Ubby finner vi 06-modell Håkon Moe Berg (1500/3000), som det blir spennende å se hvordan utvikler seg frem mot denne sesongen. Dessuten har jeg også lyst til å nevne en fantastisk spennende 07-modell i Embla Njerve (stav), som kan bli spennende å se i EYOF. Det kan også den talentfulle 07-sprinteren Neo Dobson og den lovende mangekjemperen Susanne Tveit Amundsen, og noen av 06-modellene vi så i U18-EM i 2022 kommer nok til å dukke opp igjen. Flere kommer nok i tillegg til å ta steg og hevde seg bra.
Som vanlig vil jeg tillegge: Det er bare å fylle på med nyheter, resultatoppdateringer og meninger, uansett hva det måtte være, bare det er saklig og det har noe med friidrett å gjøre. Som åpningsinnlegget i den opprinnelige VGD-tråden så fint sier: Ingen begivenhet er for liten, ingen for stor. Her er det absolutt rom og anledning for å nerde litt for oss som ønsker det.
Så til den litt mer praktiske delen av dette åpningsinnlegget.
Interessante stevner i 2023:
Seniormesterskap:
2/3-5/3: Innendørs-EM, Istanbul
23/6-25/6: Lag-EM, Silesia
6/7-8/7: NM, Jessheim
19/8-27/8: VM, Budapest
Internasjonale juniormesterskap:
13/7-16/7: U23-EM, Espoo
23/7-29/7: EYOF, Maribor
7/8-10/8: U20-EM, Jerusalem
Diamond League:
27/4: Shenzhen
5/5: Doha
6/5: Shanghai
28/5: Rabat
2/6: Roma
9/6: Paris
15/6: Oslo (Bislett Games)
30/6: Lausanne
2/7: Stockholm
21/7: Monaco
23/7: London
31/8: Zürich
8/9: Brüssel
16/9-17/9: Eugene
Diverse andre stevner:
28/1-29/1: NM/UM mangekamp innendørs, Sandnes
2/2: Karsten Warholm Invitational, Ulsteinvik
12/12: Nordisk innendørslandskamp, Karlstad
18/2: VM terrengløp, Bathurst
18/2-19/2: NM innendørs, Bærum
20/5-21/5: NM/UM mangekamp, Moss
27/5-28/5: Nordisk mesterskap senior, København
3/6: Trond Mohn Games, Bergen
8/6: Jessheim 1500m Elite, Jessheim
10/6-11/6: Nordisk mesterskap mangekamp, Borås
30/6: Boysen Memorial, Oslo
22/7-23/7: Nordisk U20-mesterskap/landskamp, Norge (TBD)
25/8-27/8: Junior-NM, Sandnes
8/9-10/9: Ungdomsmesterskapet, Bergen (Fana)
10/12: EM terrengløp, Brüssel
Ellers finnes det mye bra stevner på terminlisten til World Athletics.
Andre nyttige lenker:
World Athletics' hjemmeside
European Athletics' hjemmeside
Norges friidrettsforbunds hjemmeside
Årsstatistikker og topplister
Verdensranking
Norsk årsstatistikk
Verdensrekorder m.m.
Europarekorder
Norske rekorder
Og da gjenstår det bare å ønske alle et riktig godt friidrettsår!
Diskutopia er kommet for å bli!
