NHL for dummies

Dette er strålende initiativ. Er mange smådetaljer som jeg også lurer på underveis i sesongen

Vi tar en kjapp gjennomgang av de vanligste regelbruddene vi ser i løpet av en kamp.
Isen blir delt opp i tre soner, som er viktig for å forstå enkelte avgjørelser.



De vanligste lovbruddene som stopper spillet fører ofte til en ny dropp avhengig av hva det er dømt for. Det er fire "soner" det droppes i, i tillegg til midtsirkelen. Det er defensiv sone, som er dropp på en av sidene foran eget mål. Så har man drop i nøytral sone, som deles opp i defensiv og offensiv sone innenfor blålinjene, samt midtsirkelen ved starten av omgangene og ved scoringer. Og så har man drop i offensiv sone. Siden droppen tas på er avhengig av hvilken side lovbruddet skjer på.
Offside
Offside-regelen er egentlig ganske enkel, men allikevel så er den tydeligvis vanskelig å føre i praksis. Pucken må krysse blålinja i den offensive sonen før den bakerste skøyten til den offensive spilleren krysser linja i sin helhet. Dette er linjedommerne sitt ansvar primært. Her vil det droppes i den nøytrale defensive sonen til laget som lagde offsiden.

Man kan også se at hvis en angrepsspiller er i den offensive sonen før pucken entrer sonen, så har man det som kalles en Delayed offside. Da vil linjedommeren løfte armen for å markere at spillet er offside, men spillet stanses ikke før angrepsspilleren rører pucken. For å nullstille offsiden må derfor angrepsspilleren ut av den offensive sonen før de kan entre den på nytt igjen.

Icing
Icing dømmes når man dumper pucken bak midtlinjen over den rød linja ved motstanderens mål. Det er enkelte ting som gjør at icing ikke dømmes:

• Hvis keeperen forlater creasen sin for å nå pucken. Keeperen trenger ikke å nå pucken for å avbryte icingen.
• En medspiller når den rød mållinja først.
• Hvis en av dommerne mener at pucken har vært innom en spiller før den krysset linja.
• Hvis en av dommerne mener at det var en pasning, så kan dommeren avbryte icingen.

Når det dømmes for icing, blir pucken droppet i laget som dømmes for icing sin defensive sone.

Goalie interference
Der man tidligere ikke fikk gå inn i creasen til keeperen, har spillere nå lov til å entre denne, men får ikke være i veien at keeperen skal kunne muligheten til å bevege seg for å utføre en redning.
Det er heller ikke lov til å prøve å dytte pucken inn om keeperen ligger over pucken, da dette vil regnes som en goalie interferene.

Denne regelen kan være litt vanskelig å forstå i praksis, da keeper kan virke i overkant beskyttet i enkelte tilfeller. Primært kan man forholde seg til at så lenge dommerne mener at spillerne kunne unngått kontakten med keeperen, så vil det dømmes for goalie intereference. En screen foran keeper, som kun hindrer sikten til keeperen, er derimot lovlig.

En annen diffus regel rettet mot keeperne er at de ikke kan krysse midtlinjen med pucken. Selv om Patrick Roy prøvde seg en gang i tiden.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Kicking
Når en spiller prøver å score ved å sparke pucken inn. Hvis dommeren tolker bevegelsen som en sparkebevegelse, vil en eventuell scoring annuleres. Hva som faktisk er en sparkebevegelse er derimot mer diffust om dagen.

De forskjellige type penaltyene som gir minutter på benken kan deles opp i to kategorier, minor og major penalties.

Når det skjer en straffbar handling, stopper spillet først når laget som får straffen har kontroll på pucken. Dette markeres ved at dommeren holder armen rett opp inntil spillet stanses. Når dommeren løfter hånden og man har god kontroll på laget, er det vanlig at man tar ut keeper for å skape overtall.

Det blir da kalt ett power-play for laget som spiller med en mann mer på isen, og short-handed for laget med en mann mindre. Ved minor penalties nulles straffen hvis laget som er i overtall scorer ett power-play mål. Ved major penalties vil ikke en powerplay-scoring nulle straffen.

Major penaltyene er mer alvorlige hendelser, som gir minst fem straffeminutter, helt opp til matchstraff. Minor penalties kan også bli dømt som en major penalty avhengig av graden, spesielt slashing kan komme under dette.

Blant de vanligste minor penaltyene finner vi blant annet flere av disse nedenfor, som gir to minutter I boksen. Det kan også deles ut en dobbel minor, som gir fire minutter i boksen.

Tripping
Når man får motspilleren til å snuble, enten ved å felle dem med sticken eller kroppen.

High stick
Når man treffer motspilleren med sticken over skulderhøyde, uavhengig om det er med vilje eller det er et uhell.

Interference
Når man prøver å hindre motspilleren uten å prøve å aktivt nå pucken eller takler en spiller uten kontroll på pucken.

Hooking
Når man bruker sticken til å enten holde igjen eller hindre motstanderen i å bevege seg.

Roughing
Når man står i en scrum hvor to eller flere spillere samles uten at det bryter ut en slåsskamp. Vanligvis deles roughing ut når en spiller «slår» en motspiller med hanskene på. Slagene kommer gjerne mens man holder drakten til motspilleren, og slaget ser mer ut som man dytter hverandre, bare opp i ansiktet.

Closing hand on the puck
Man vil se at spillere tar i mot pucker i luften med hånda, men denne skal da fås ned på isen igjen så fort som mulig. Det er altså ikke lov til å dekke pucken med hånda, dette vil føre til en to minutters straff. Det er heller ikke lov til å kaste pucken som en pasning eller feks mot målet.

Holding
Når man tar tak i motspillerens kroppsdel, drakt eller stick for å holde igjen eller hindre motstanderen i å bevege seg fremover.

Elbowing
Når man forlenger armen og albuen i ett forsøk på å takle motstanderen. Elbowing kan også bli dømt hvis man prøver å skape seperasjon mellom seg selv om motstanderen og treffer med albuen.

Kneeing
Når man takler en motspiller med kneet.

Cross-checking
Når man takler en motspiller med sticken, hvor begge hender er på sticken og den ikke er i kontakt med isen.

Embellishment
Rett og slett filming.

Delay of game
Når man stanser spillet unødvendig, bevisst eller ubevisst. Dette kan være tilfeller som:

*Skyte pucken ut av banen mens man er i defensiv sone. Merk at dette ikke gjelder hvis pucken går over vantet ved benkene.

• At byttene ikke blir utført riktig, og man har for mange mann på isen samtidig.
• At man løsner målet bevisst for å stanse spillet. Keepere kan også, ved noen sære anledninger, få dette ved å feks ta av seg hjelmen mens spillet fortsatt går. Eksemplifisert av Binnington her:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Charging
Når en spiller tar uforholdsmessig stor fart og skøyter en lengre distanse for å takle en motspiller.
Charging blir ofte dømt hvis man tar mer enn to strides i retning motspilleren man takler. Dommere ser også etter om skøytene forlater isen før taklingen i tillegg til farten man kommer inn med.

Slashing
Slashing kommer i litt forskjellige former, men det blir dømt på når man enten slår motspilleren med sticken sin, eller ødelegger motspillerens stick med sin egen.

En typisk slashing-hendelse er hvis man for eksempel prøver å løfte motspillerens stick, men treffer hånden/armen til motspilleren i stedet. Mer alvorlige hendelser med slashing er å slå motspillerne på beina, enten for å provosere eller for å ta igjen for en tidligere hendelse.

Spearing
Der de fleste hendelsene hvor man får en penalty på grunn av sticken, som high sticking, ofte er utilsiktet er ikke dette tilfellet med spearing. Dette er når en spiller bruker sticken spesifikt for å stikke motspilleren, gjerne i mage-regionen.

Spearing dømmes også for uavhengig av om man treffer motspiller eller ikke. Om man bommer på forsøket får man en dobbel minor, mens hvis man treffer blir det en major penalty Skades motspilleren av spearingen vil man også få en matchstraff.

Boarding
Når man sender motspilleren med ansiktet først på en måte inn i vantet som sees på som en måte som vil skade motspilleren, enten gjennom å trippe eller takle en motspiller bakfra. Det defineres ofte som om at man gjerne etter om man treffer nummeret på drakten på ryggen til motspilleren med taklingen.

Check from behind
Går litt sammen med boarding her, men det gjelder også for resten av isen når man takler en motspiller i en sårbar eller forsvarsløs stilling bakfra, som setter motspilleren i fare for alvorlig(e) skade(r).

Check to the head
Når man treffer motspilleren i enten nakke, hals eller hodet i en takling. Dette kan enten være med sin egen stick, skulder til hodet eller lignende.

Fighting
For en idrett som har blitt definert som «I once went to a fight, and a hockey game broke out» så er denne kanskje selvforklarende. Fights vil i utgangspunktet bli definert som når to spillere dropper hanskene. Det er mange uskrevne regler rundt selve fightingen, som sikkert kan tas i sin egen del, men det slås hardt ned på for å få fightingen ut av idretten.
Fighting i seg selv gir 5 minutter major penalty, men blir man sett på som den som startet fighten kan må få to ekstra minutter under regelen som går på om man er Instigator/aggressor for fighten. Dette er gjerne ved å være den som dropper hanskene først, slår først eller skøyter en lengre distanse for å starte en fight.

Trapezoid
Dette er en regel som det er mye meninger rundt, og som det nok garantert vil være så lenge den er aktiv.



Trapezoiden er det markerte området bak målet. Det er kun innenfor disse to røde strekene at keeperen kan spille pucken bak mål. Hvis de beveger seg utenfor trapezoiden med pucken, vil det føre til en minor penalty for laget.

Man har også tre ekstra former for straff som kan benyttes. Dette er da misconduct, game misconduct og match penalty.

Misconduct
Ved misconduct vil laget ikke bli short handed, men spilleren som får straffen må holde seg av isen i 10 minutter. Hvis det dømmes misconduct kombinert med feks en minor penalty må spilleren i boksen i ti minutter, samtidig som en medspiller som har vært på isen (ved de fleste tilfeller) samtidig også gå i boksen for de to minuttene. Når disse to minuttene er over, så spiller lagene med like mange spillere til misconduct straffen er unnagjort.

Game misconduct
Egentlig samme greia som med misconduct, men her får ikke spilleren vende tilbake til isen igjen. Det er kanskje spesielt ved boarding at man ser disse straffene deles ut.

Match Penalty
Den strengeste straffen man kan få i ligaen, og deles ofte ut hvis motspillerne blir skadet og må forlate isen. Ved en match penalty kastes spilleren fra kampen, og det blir automatisk fem minutter i boksen for en annen spiller, i motsetning til game misconduct, som handler mer om hva det faktisk dømmes på.

Det kan være at det er enkelte ting som er litt dårlig og/eller klønete forklart, og andre ting man kunne gått mer i dybden på, men prøver å holde det så enkelt som mulig. Still gjerne spørsmål om det er noe som er uklart.

Og hvis det er noe som er veldig uklart og/eller feil så si gjerne i fra, så får jeg oppdatert innlegget

Posisjoner og formasjoner

Det er lett å skru på en hockeykamp og tenke at det ikke er noe struktur i spillet, men det er jo selvsagt ikke så enkelt. Men man kan vel kalle det strukturert kaos, for de som ser på hockey uten å helt forstå hva som skjer.

Hockey er jo heller ikke noe som anbefales å se på TVen med en gang, da det kan være vanskelig å forstå hva som skjer, og idretten er absolutt mye bedre live. I hvert fall i starten, før man skjønner litt av spillet og hvor pucken vil flytte seg. Tenkte å gå litt inn på taktikkdelen på et litt senere tidspunkt, da det nok trenger ett eget innlegg alene. Men for nye seere, eller folk som ser fra tid til annen, så tenkte jeg å starte med de forskjellige formasjonene og posisjonene ute på isen.

Posisjoner:

Det er ganske fast hvordan lag spiller ifht posisjoner ute på isen. Man har to backer i forsvar, og tre angrepsspillere. Venstre ving/kant, center og høyre kant/ving. På norsk blir også vingene kalt løpere for så vidt, så her kan man se at navnene på rollene kan veksles litt på. Og bakerst på isen finner man selvsagt keeperen i mål. Dermed er det seks mann på hvert lag, men man regner det som fem mann da keeper som ofteste ikke er med i beregningen i tilfeller hvor man feks har too many men on the ice.



Forsvarsspillere sin hovedoppgave er selvsagt å stanse motstanderne fra å score mål i mot, men med den moderne utviklingen så ser man flere og flere forsvarsspillere som er utrolig sterke offensivt, og har evnene til å skape ett overtall i offensiv sone som gjør det vanskeligere å forsvare seg i mot. Primært ønsker man å få satt opp en backduo som har riktige hender. Man ønsker seg primært en righty på høyresiden, og en lefty på venstresiden, men det er ikke alltid like enkelt. Historisk sett har man sett at det lønner seg å være en høyrehendt høyreback i NHL, og disse har gjerne dominert lønningslistene opp igjennom blant forsvarsspillerne. Blant unge up and coming forsvarsspillere, samt unge og etablerte stjerner i ligaen, så er det mange høyrehendte backer. Cale Makar, Adam Fox, Alex Pietrangelo, Moritz Seider, Charlie McAvoy, Doughie Hamilton, Erik Karlsson, Aaron Ekblad er alle rightys, av eldre stjerner finner man spillere som Brent Burns, Drew Doughty, Seth Jones og PK Subban, og blant de unge finner man en spiller som Simon Nemec som er righty.

Og mye av grunnen til at disse får godt betalt, utenom at de er gode forsvarsspillere, er at det historisk sett er ett overflod av venstrehendte hockeyspillere. Victor Hedman, Roman Josi, Miro Heiskanen, Rasmus Dahlin, Quinn Hughes, Bowen Byram, Devon Toews, Shea Theodore, Josh Morrisey, Thomas Chabot, Hampus Lindholm, Jakob Chychrun og blant de unge finner man spillere som Owen Power, Cam York og Luke Hughes som er lefty.

Gode høyrehendte backer er derfor utrolige viktige for ett lag, da de ofte har bedre vinkler på skuddene sine og vil oftere havne i skuddsituasjoner hvor det også vil dukke opp farlige returer, da man skyter ofte mot det som er keepers blocking side og ikke inn mot hansken til keeper, som ofte venstrebackene får.

I tillegg til dette offensivt må de være gode på å backcheking, hvor man ønsker å redusere offensive muligheter i den nøytrale sonen når det kommer brudd i mot, derfor må de være gode på å skate baklengs i tillegg til å kunne holde tempoet høyt når de skater fremover.

Det viktigste for backer er ofte å vite hvilke rom de skal ta ut, og at man ikke blir for aggresive mot mann direkte. Man ønsker primært at backene låser av sin side på isen, hvor det ønskes at de fokuserer på å stenge av sitt hjørne av vantet opp til drop sonen på sin defensive side og inn foran mål. Hvis man ønsker å se hvor viktig det er for NHL-trenere at defensive spillere faktisk er displinerte foran eget mål og ikke jager mann mann, så er Rasmus Ristolainen under John Tortella egentlig rent pensum innenfor den moderne hockeyen.

Man deler også gjerne opp forsvarsspillerne i tre forskjellige kategorier:

- Offensive defenceman
Disse ofrer gjerne en del av det defensive for det offensive i spillet. De har ofte et godt skudd, og god nærteknikk, samt at de leser spillet i offensiv sone godt. Erik Karlsson er selve protypen på den offensive forsvarsspilleren i ligaen.

- Shutdown defenceman
Spillere som skinner defensivt, men som ikke har evnene eller egenskapene til å være en trussel i offensiv sone. Disse høres ikke særlig lukseriøse ut som toppspillere, men de er kanskje den aller viktigste spilleren på laget på mange måter, siden de har en evne til å la alle andre rundt seg skinne uten at de tar mye fokus selv. McAvoy, Tanev og Heiskanen er typiske shutdown Ds som holder skyhøy klasse.

- Two-way defenceman
Dette er ikke en kategori som blir brukt veldig mye, da man gjerne enten plasserer spillere i de to overnevnte kategoriene i stedet. Men dette er da spillere som er sterke i begge soner, uten at det går særlig på bekostning av noen av delene av spillet deres, men de er ikke like ekstreme i spissferdighetene som de to andre. De bidrar i alle spillets faser. Rasmus Dahlin og Victor Hedman er to spillere som kan falle under denne kategorien.

Offensivt finner man altså tre spillere, hvor man også finner lagets leder ute på isen i form av centeren.

Centeren er lagets viktigste spiller, og er på mange måter lagets quarterback. Det er ofte her man finner de største stjernene, som styrer laget sitt offensivt, da de dikterer tempoet på spillet og det er ofte de som har hovedansvaret for å flytte pucken inn i offensiv sone. De har ofte en ekstrem teknikk, som gir dem muligheten til å navigere trangt sentralt på isen, og er ofte noen av de smarteste spillerne ute på isen og finner rom ikke mange andre finner.

De har også ett stort ansvar for hele isen. De har en av lagets viktigste oppgaver i face-offene, og det er gjerne her man finner centere som skiller seg markant ut. Har man centere med høye tall i faceoffprosenten, så har man også pucken mye mer i laget. Dette er ikke en direkte undervurdert egenskap, men den er nok ikke like høyt verdsatt hos alle som det er hos NHL-trenere. Derfor vil man ofte se, spesielt på 3. og 4. rekka, at trenere velger spillere som fansen primært ikke foretrekker at skal spille, fordi de ofte vinner faceoffene sine. Hvis man ønsker å se en av ligaens virkelige store faceoff-stjerner, så holder Anze Kopitar fortsatt koken i Los Angeles Kings.

Centerne har også ett stort ansvar defensivt, og må dekke store rom hele veien. Dette blir ofte beskrevet som 200 ft spillere, hvor spillere som Patrice Bergeron og Jonathan Toews var de store ledestjernene i mange år. Two-way forwards er på mange måter drømmespilleren til mange coacher der ute, og dette er også en av hovedgrunnene til at blant annet Detroit Red Wings og Steve Yzerman var så gira på Nate Danielson under sommerens draft.

Man ser også at flere av de store stjernene på centerposisjonen er hardtarbeidende two-way forwards. Elias Pettersson, Sebastian Aho, Nico Hischier og Alexander Barkov er alle centere som jobber knallhardt begge veier, men som fortsatt har en x-faktor i det offensive spillet sitt.

Men det er gjerne playmakerne av centerne som ofte blir sett på som de aller største stjernene. De leser spillet på et skyhøyt nivå, og skaper høydepunkter etter høydepunker. Vi prater da selvsagt om centere som Sidney Crosby, Connor McDavid, Leon Draisatl, Nathan MacKinnon, Jack Hughes, Jack Eichel og en som Dylan Larkin kan man også kaste inn her nå. Når disse har pucken vet man at hva som helst kan skje, og man må bare være forberedt på det uforberedte.

Og så har man en som Auston Matthews, som er mer en sniper, og derfor litt utradisjonell i centerrollen. Primært inne som målscorer, så skaper han ofte sjanser for seg selv, men det har fungert over lengre tid nå. Det er disse gutta NHL ønsker å bygge profilen til ligaen rundt, og det med god grunn.

Rundt centeren finner man to vinger på hver sin kant.

På den høyre vingen vil man ofte finne lagets toppscorere. Disse besitter ofte et veldig godt skudd, og beveger seg ofte slik at man finner at de kan få gode skuddmuligheter som går lynkjapt når de først mottar pucken, og de får gjerne sjansene hvor keeper ikke rekker å skli over for å dekke sin venstre side. Typiske spillere man finner her er typer som David Pasternk, Brock Boeser, Sam Reinhart, Teuvo Teravainen og Brandon Hagel. Inn mot moderne tid, så er Patrick Kane det beste eksempelet på hva en høyreving i NHL skal være.

Videre så er det viktig at disse jobber hardt langst vantet for pucken, og hvis det blir brudd i mot, er ofte høyre vingen forventet at skal jobbe hardt med backcheckingen inn mot nøytral sone. En som ofte får mye kritikk, men som leverer jevnt på det han faktisk skal levere på, er Mitch Marner. En høyrekant som er utrolig målfarlig, og jobber hardt gjennom hele skiftet. Ikke alltid like god på å bruke kroppen riktignok, og det er ofte her det faller litt igjennom for fansens del.

På motsatt kant finner man også skuddsterke spillere, som man ofte ser høyt oppe på scoringslistene. Litt som med backene, så er det ofte de på høyresiden av isen som får beste skuddvinkler, men i motsetning til backene så taper ikke kantene like mye på å spille med sticken motsatt av hvilken side av isen man spiller på. Høyrehendte venstrevinger er ofte ekstremt målfarlige, med Aleksander Oveckhin som selveste ledestjerna på dette punktet. Venstrevingene har mye av de samme arbeidsoppgavene som høyrekanten, men i defensiv sone hvor kantene ligger oppe ved blålinja, så har venstrekanten ofte oppgaven med å jage etter bruddet mellom forsvarsspillerne og hvis det blir et brudd lengre bak på isen så er det venstrekanten som primært skal stikke avgårde for å skape rom og få en eventuelt breakout pass under overgangen.

Blant vingene finner man kanskje størst utvalg blant spillertypene. Man har alt fra playmakere som Zuccarello, Keller og Panarin og two-way forwards som Marchand og Marner , til snipere som Kaprizov og Robertson til power forwards som Ovechkin og Tkachuk-brødrene.

Formasjoner:

Det er ofte tre formasjoner man ser går igjen i NHL, men det er ofte kun to av disse som blir brukt.
Dette er 1-2-2 og 1-3-1.

1-2-2 er fort den vanligste, og som ofte er den tryggeste taktikken for veldig mange, og blir ofte brukt i den offensive sonen. Det er en offensiv spiller som leder forecheckingen og presset, mens de to andre offensive spillerne dekker sine sider av isen bak spilleren som leder presset. Backene står bak avhengig av situasjonen i tilfelle det er slik at motstanderne klarer å spille seg gjennom presset og inn i nøytral sone. Hele målet med formasjonen er å presse motspilleren med pucken til å velge side for å enten gå med pucken selv, eller for å se etter et pasningsalternativ eller dumpe pucken inn. Når motspilleren har valgt side, så vil spilleren som dekker den siden gå opp og hjelpe forcheckeren og man vil få ta mann i presset, og backen vil fylle etter.

Dette er en veldig simpel, men effektiv taktikk, og derfor er det noe man ser igjen på flere nivåer.

1-3-1 er en nyere taktikk, som har hatt sine øyeblikk gjennom hockeyhistorien. Tampa Bay Lightning ble beryktet for å benytte seg av denne taktikken, og det hele toppet seg da de møtte Flyers i 2011.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Der 1-2-2 har sine likheter med 1-3-1, så har den noen vesentlige forskjeller. I 1-3-1 har man også en offensiv spiller som leder forecheckingen, men der det var to offensive spillere i 1-2-2 som dekket kantene, så er det en offensiv spiller og en back som dekker kantene, mens den siste offensive spilleren tar plass sentralt på isen, og den siste backen står igjen. Og det er denne sentrale spilleren som har blitt det kontroversielle trekket i formasjonen. Det blir lagt inn som en type felle, og det er vanskelig å bryte gjennom den nøytrale sonen, uten at man får brudd i mot. Samtidig er det en taktikk som har sine svakheter, og hvis man klarer å bryte gjennom og kommer seg inn i den offensive sonen så er dybden i forsvaret ganske svakt, siden man med 1-3-1 satser alt på å bryte ned spillet i den nøytrale sonen. Generelt sett så blir 1-3-1 sett på som en ganske kjip taktikk, i hvert fall så lenge stillingen viser 0-0.

Den siste taktikken, som ikke blir brukt spesielt ofte, er 2-3. Det er en taktikk som krever en nøye balansegang mellom det å være aggressiv og passiv i presset. Her er det konstant to spillere som leder an presset, mens tre spillere står igjen. Hvis motstanderlaget klarer å vende pucken over til motsatt side, vil den spilleren bakerst som står høyeste måtte presse opp, og man står igjen med kun to spillere bak, noe som gjør at man er fryktelig sårbar.

Derfor er det ikke en taktikk som blir brukt ofte, men man kan se det fra tid til annen.

Grittys Chromeback skrev:

Trapezoid
Dette er en regel som det er mye meninger rundt, og som det nok garantert vil være så lenge den er aktiv.

Trapezoiden er det markerte området bak målet. Det er kun innenfor disse to røde strekene at keeperen kan spille pucken bak mål. Hvis de beveger seg utenfor trapezoiden med pucken, vil det føre til en minor penalty for laget.

Man har også tre ekstra former for straff som kan benyttes. Dette er da misconduct, game misconduct og match penalty.

Klikk for å utvide...

Som medgangssupporter av San Jose (med andre ord lite NHL for tiden... Men fikk interesse etter å ha spilt NHL 97 da jeg var liten) og trodde jeg kunne alle reglene (ish) var denne ny.

Takker

Dette var en perfekt tråd for meg siden jeg er mer glad i NHL på PlayStation enn de ekte kampene. Men jeg kom tilfeldigvis over en oversikt på Facebook som viste de tre største hatlagene til alle lagene i NHL. Og det jeg beit meg merke i var følgende: bortsett fra Seattle Kraken som ikke hadde dem på topp 3 var Toronto Maple Leafs enten nummer 1 eller 2 hos hvert eneste lag i NHL. Og da ble jeg fryktelig nysgjerrig. Hvorfor er de så mislikt?

PapaSmurf skrev:

Hvorfor er de så mislikt?

Klikk for å utvide...

Toronto er det mest populære laget i Canada til tross for manglende suksess sportslig.

Det betyr at media i Canada gir laget veldig mye mer oppmerksomhet enn resten.

Med størst fanbase har de også de desidert mest irriterende fansene også. Alt dette til tross for manglende suksess.


Om du finner denne dokumentaren ett sted så gir den også et lite innblikk i canadisk kultur og Toronto som by og også Leafs.

Til slutt denne sangen, selv om den tar for seg Canada mer. Alberta sang riktignok. Humor sang.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Her en fersk tweet fra idag som beskriver hvorfor Toronto er mislikt. De får alt gratis når de ikke fortjener noe.

Kan sammenlignes litt med Vålerenga i fotball i Norge. Masse oppmerksomhet som om det var et topplag når det er langt fra realiteten

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler