Den store fisketråden

Jeg regner med at det er enkelte her som liker å fiske. Enten det er hobbyfiskeren som drar makrell en gang eller to i sommerferien eller fluefiskenerden som sitter med 8 fluebokser langs elva eller midt i skauen og studerer klekkingstadiene til insektet ørreten tar.
Felles for de fleste er at dette er noe man gjør for gøy.

Her kan vi dele tips og råd, historier både med og uten fangst, diskutere steder og strategier osv osv.

Dessuten ble jeg lovet en tommel for å opprette tråden. Så da venter jeg bare på å 'hove inn'

Er dette Norges raskest voksende diskusjonsforum for friluftsliv og fiske?

Likte å fiske for mange år siden. Fisket både på sjø, vann og elv. Var rett som det er ute å fisket. Så dalet interessen og til slutt ble det kjedelig og har ikke fått lysten igjen. Liker fortsatt friluftsliv da og vandrer gjerne i skog og fjell - men uten fiskestang.

Rart dette. Skulle ønske jeg fortsatt hadde interessen fordi jeg likte det veldig godt. Hva som gjorde at jeg ikke likte å fiske lenger skjønner jeg egentlig ikke selv engang.

Fiskestanga er alltid med på turer i naturen. Går som regel i mark og flue.

Henningsen skrev:

Dessuten ble jeg lovet en tommel for å opprette tråden

Klikk for å utvide...

Løfte holdt,og tommel overlevert.
Jeg fisker kun i ferskvann. Lærte i Jakten på Monsterkveita med Bård,og Lars at jeg er en slags "synder" da jeg foretrekker slukstang,selv om jeg liker å fiske med flue
Men jeg er som regel på overnattingsturer med telt,og styr da jeg fisker,så det blir bare stress å dra med mange stenger. Og skal jeg ha med mer enn èn,så blir det enda en slukstang for å kunne ha ute en stang med mark for å "sondere",og sjekke ståa mens jeg prøver ut sluk,spinner,eller flue (med dupp) på den andre slukstanga. Jeg har en fluestang også,men bruker den veldig lite.
Syntes fjellfiske er desidert mest gøy,men jeg bor ikke i nærheten av så mange fjell,så da blir det en litt lengre tur en sjelden gang,selv om jeg ville foretrukket å kunne dra en,eller to netter med hyppigere frekvens.
Hardangervidda er absolutt favoritt. Der har jeg vært omtrent hver sommer siden jeg kunne gå. Først med foreldre,så alene (eller med venner) når man fikk førerkort.

Personlig liker jeg havfiske best med alle mulighetene (og fiskestørrelsene) det gir. Rushet med 8 makreller på stanga på sekunder er utrolig morsomt. Men det er lite som er mer tilfredsstillende enn å få en brukbar fisk med sluk. Jeg trente en del med fluestang for mange år siden og kjøpte til og med stanga. Fiskefluene hadde jeg allerede laget for mange år siden. Men så ble den aldri brukt.

Selv fisket jeg mye som liten, vet ikke helt hvor interessen kom fra da ingen i familien fisket, men den var ganske ekstrem. Det ble et opphold pga piker vin og sang, og deretter småunger, men når jeg tok det opp igjen så har det vært fluefiske hele veien. Jeg eier kun fluestenger og bruker de til alt. Prøver også å legge inn noen turer hvor jeg prøver å fange noe nytt på flue.
Bruker så mye tid jeg kan på det, og i ferskvann etter ørret så er det kun tørrflue, resten av tiden går det i sjøørret, gjedde, makrell, lyr, havabbor og alt mulig rart.
Hovedsaklig er det ørret på tørt, gjedde og sjøørret jeg bruker mest tid på.
Så det går i fluefiske hele året, men de senere årene så har det vært lite fra midten av januar sånn ca til omtrent midten av mars.
"Dødtiden" skyldes først og fremst nedgangen i bestandene i oslofjorden.

"Det teller bare når den er tatt på flue" er en ting vi fleiper litt med. Sitatet er hentet fra gjeddefluefiskeguru Niclas Bauer.

Kul_Djevel skrev:

Rart dette. Skulle ønske jeg fortsatt hadde interessen fordi jeg likte det veldig godt. Hva som gjorde at jeg ikke likte å fiske lenger skjønner jeg egentlig ikke selv engang.

Klikk for å utvide...

Da har du jo alle forutsetninger for å vekke den til live igjen da. I,og med at du liker å gå i skogen,og fjellet. Tror at hvis du treffer bra med neste destinasjon,og har med fiskestang til et vann der det er bra med fisk,så blir det gøy igjen. Jeg var forrige sommer ved noen fjellvann der jeg visste at fiskeforeningen i området hadde satt ut ørret for å holde bestanden oppe noen år i forveien,og for å være ærlig så var det vanskelig å rive seg løs for å komme seg tilbake til sivilisasjonen. Men man gikk jo tom for essensielle ting etterhvert,så da måtte man bare dra. Plenty med sprelsk,passe stor fjellørret var dog vanskelig å komme seg vekk fra.

"Bare ett kast til"

Det oppsummerer vel fiskegalskapen ganske enkelt og greit.

Henningsen skrev:

Det oppsummerer vel fiskegalskapen ganske enkelt og greit.

Klikk for å utvide...

Det gjør egentlig det her også

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

HAHAHAHAHA!!!

Jeg kan bare ikke like "sportsfiskere" som hiver fangsten tilbake i det våte elementet.

E.T. skrev:

Jeg kan bare ikke like "sportsfiskere" som hiver fangsten tilbake i det våte elementet.

Klikk for å utvide...

I utgangspunktet enig. Selv om det ikke er svart/hvitt. Reguleringsdrevet c&r er selvfølgelig noe annet, og jeg kan i en viss grad godta det hvis man får f.eks uhensiktsmessig størrelse/art på fisken, da skal den selvsagt ikke være skadet og man skal gjøre det så skånsomt som mulig. Men folk som bedriver fiske nesten utelukkende som sport har jeg lite til overs for.

Catch and release har man måttet forholde seg til i alle tider gjennom minstemål, av nyere dato maksmål og kjønn på fisken og fredning av enkelte arter.
I tillegg har man bestander og fisk trykk å ta hensyn til.
Jeg baserer mitt fiske i stor grad på c&r og setter ut omtrent alt jeg får. Det er for å bevare mest mulig fisk i sjøen/vannet/vassdraget.

Selvfølgelig er det etiske dilemma med det, men fisken tåler det godt og fiske er nå engang noe vi gjør for gøy uansett. Ingen i Norge fisker av nødvendighet lenger, og bruker man sportsfiskeutstyr så er det nøyaktig samme plage man utsetter fisken for frem til den slås ihjel eller gjenutsettes.

Hadde jeg tatt opp alt jeg fanger hadde jeg desimert bestander enkelte steder og jeg hadde ikke fått brukt opp alt, og lite er mer meningsløst enn at fangsten kastes etter å ha ligget for lenge i fryseren.

Henningsen skrev:

Catch and release har man måttet forholde seg til i alle tider gjennom minstemål, av nyere dato maksmål og kjønn på fisken og fredning av enkelte arter.
I tillegg har man bestander og fisk trykk å ta hensyn til.
Jeg baserer mitt fiske i stor grad på c&r og setter ut omtrent alt jeg får. Det er for å bevare mest mulig fisk i sjøen/vannet/vassdraget.

Klikk for å utvide...

Da er det jo reguleringsdrevet. Utsetting med forvaltningshensikt blir også noe annet, så lenge det er derfor man gjør det og ikke bare bruker det som unnskyldning. Men så er det ikke sånn at det å sette ut all fisk eller å bevare flest mulig individer nødvendigvis er det beste for bestanden.

Henningsen skrev:

Selvfølgelig er det etiske dilemma med det, men fisken tåler det godt og fiske er nå engang noe vi gjør for gøy uansett. Ingen i Norge fisker av nødvendighet lenger, og bruker man sportsfiskeutstyr så er det nøyaktig samme plage man utsetter fisken for frem til den slås ihjel eller gjenutsettes.

Klikk for å utvide...

Noen arter tåler det bra, andre ikke. Her er det forskjeller, og det spiller jo inn hvordan man håndterer fisken, og det er mye rart ute og går.
Jeg fisker fordi det selvfølgelig er gøy men også fordi det er god matauk. Det å høste av naturen med hensikt å spise det man får bygger på gamle tradisjoner og legitimerer fisket. At det ikke er nødvendig fordi vi i dag kan skaffe oss maten vi trenger på butikken endrer ikke på det.

Henningsen skrev:

Hadde jeg tatt opp alt jeg fanger hadde jeg desimert bestander enkelte steder og jeg hadde ikke fått brukt opp alt, og lite er mer meningsløst enn at fangsten kastes etter å ha ligget for lenge i fryseren.

Klikk for å utvide...

Åpenbart. Man tar selvfølgelig det man har bruk for, men da kan man heller stoppe fisket når man er fornøyd. Og komme tilbake en annen gang. Og ikke fortsette bare for spenningen og gleden, det er nå sånn jeg ser det.

Det er et moralsk dilemma, og jeg synes det er ganske lett å være i mot på et prinsippielt grunnlag, vi forstyrrer naturen ved å bedrive c&r. Men det er som sagt ikke svart/hvitt.

Henningsen skrev:

Selvfølgelig er det etiske dilemma med det, men fisken tåler det godt og fiske er nå engang noe vi gjør for gøy uansett. Ingen i Norge fisker av nødvendighet lenger, og bruker man sportsfiskeutstyr så er det nøyaktig samme plage man utsetter fisken for frem til den slås ihjel eller gjenutsettes.

Klikk for å utvide...

Jeg kan bare ørret, og for ørret er det null problem med c&r. Har steder hvor jeg har fisket samme fisk flere ganger, en gang fanget jeg en på 1,8 kg 2 ganger på samme dag. Totalt har jeg tatt akkurat denne fisken 5 forskjellige år - sist gang var den over 2 kg. Er ikke uvanlig å få samme fisk år etter år (tar bilde av dem). Det er selvfølgelig utrolig viktig å gjøre det riktig; mothaksløs krok, knuteløs håv, raskest mulig inn til håven, minst mulig håndtering av fisken osv.

Har noen ganger fått tilbakemeldinger på at det er så sabla dumt med c&r, gjerne av folk som pælmer uti småfisk selv og spiser oppdrettslaks. Gidder liksom ikke.

Fader, nå fikk jeg lyst til å fiske. Vokste opp 25 meter fra en større elv. Gjedde, abbor, ørret.
Mange, veldig mange, kveldsmåltid var nystekt abbor på brødskive. Abbor var gøy. Siden de går i stim kunne man få flere på kort tid, og de kunne bli ganske store der - opp i mot halvkiloen.
To ganger fikk jeg også sik på stang - de 2 eneste, tror jeg. Siken har så liten munn at det ikke er så vanlig å få den på stang. En gang var på mark over natta, den andre med favorittsluken - Toby 12 gram. Alt beit på Tobyen på den tida - gjedde, ørret, sik og abbor.
Isfiske av og til hos morfar - bål, brent pølse, kalde tær og småabbor hjem til pus.

Henningsen skrev:

Selvfølgelig er det etiske dilemma med det,

Klikk for å utvide...

Jeg gjør det jeg "alltid har gjort" fordi det er sånn jeg tror det er best. Uten å vite,så nøkkelordet her er tror.
Jeg fisker kun i ferskvann,og stort sett i fjellvann,bekker,og elver. I mange av tjernene er det sykt mye småabbor. Da tar jeg opp alt jeg får,tar med noen hjem til katten,og lar resten være igjen til reven.
Ørret derimot slipper jeg alltid ut hvis de er små. De som er store nok blir med hjem,og blir spist. Slipper aldri ut fisk som er stor nok til å spises
95% av fisken jeg får er ørret/abbor. En,og annen gjedde her,og der,og en enda sjeldnere sik innimellom. Slipper aldri gjedde tilbake.

Så gøy med liv i forumets trivligste tråd.
Jeg fikk lyst til å si litt om mine erfaringer rundt bestander og uttak av fisk. Dette mine meninger basert på laaang erfaring fra praktisk fiske, foreningsarbeid og dugnadsarbeid, tidvis sammen med meget dyktige folk innen sitt felt.
Jeg kultiverer også noen vann selv.

Først og fremst vil jeg si at følger man reglene så gjør man ikke noe galt. Det er bra folk kommer seg ut og fisker!
Men regelverket er mangelfullt og ikke alltid oppdatert.
Dette blir ganske grunnleggende.

Ørret i ferskvann, hvis vannet/vassdraget har gyting så kan det ofte være et problem at det blir for mye fisk, det medfører at man sitter igjen med overbefolket bestand med småfisk og fisk i dårlig kondisjon. Da bør man se bort fra minstemål og ta opp alt man får for å tynne bestanden. Det fiskes for lite. Garnbruk for tynningsfiske er bra og tiltak i bekken for å forhindre gyting vil være nødvendig.

Er det utsetting av fisk så er jeg måteholden med uttak, spesielt om utsetter er flink til å sette lite nok fisk, og tar kanskje en fisk en sjelden gang i blant, og gjenutsetter resten.
uansett så setter jeg alltid ut stor fisk. Det er trofefisk man drømmer om, og kan den fanges igjen så er det viktigere for meg enn en middag.

Stor ørret er drømmefisk og disse setter jeg alltid ut. Gjenfangst og deres fordeler på gytebekken gjør at de bør bevares.

Småfallen abbor så er det bare å ta alt man kan. Tynningsfiske med teiner o.l er glimrende, få ut mest mulig så de som er igjen får bedre næringsforhold.
Større abbor kan man greit ta litt av, men blir de skikkelig store så har de akummulert mye giftstoffer og er ikke sunt å spise. De er også trofeer som gjerne kan fanges igjen.

Gjedde er en undervurdert sportsfisk, og gjedde på flue har blitt en av favorittene. Det er dritgøy!
Ønsker man å regulere bestanden av gjedde i et vann så er den beste regulatoren gjedda selv. Spesielt de store gjeddene spiser masse smågjedde. Storgjedda er gammel og det er få av de, og de er trofefisk. Dessuten er de fulle av giftstoffer de største gjeddene. Gjedde på over ti kilo på flue er action!
Tar man ut de store gjeddene så eksploderer bestandene av smågjedde og de kan gjøre ekstra innhogg i bestander av annen fisk.

Sjøørret, har blitt enormt populært å fiske, fisktrykket har økt enormt og bestandene er presset av ødelagte gyteområder og lakselus.
I sjøen finnes ikke problemet med overbefolkning så man ønsker mest mulig gyting.
Etter min mening er minstemålet for lavt. Jeg mener det bør økes til 45 cm siden alle da vil ha gytt minst en gang.
Her bør det også innføres maksmål da stor ørret har enorme fordeler i gytebekken, den graver dypere groper, yngelen blir større og mer levedyktig og mengden rogn øker eksponentielt med størrelsen. Jeg slipper alltid ut stor sjøørret pga dette.
Med økt fisktrykk så bør man være forsiktig med uttaket.

Og så kommer man til det med gjenutsetting, det er en effektibv måte å sørge for mer fisk, og man bør lære å gjøre det riktig. Helst bør man bruke mothakeløse kroker, man må kjøre fisken hardt og effektivt. Bruke hov, gjerne med gumminett, det må i hvert fall være vått.
Håndteringen bør være minimal, og fisken bør ikke være over vann lenge (noen sekunder for å løsne krok og et bilde går greit)
Man må aldri klemme rundt fiske, spesielt området rundt gjeller, og buken er sårbare.
Det kan være lurt å la fisken hvile i håven før gjenutsetting.

Dette var bare noen tanker jeg har gjort meg, og vi har sikkert et variert publikum på forumet så for noen er det nytt, for andre helr basic.
Men som sagt, ut og fisk, det er det viktigste!

Cabal skrev:

Jeg kan bare ørret, og for ørret er det null problem med c&r. Har steder hvor jeg har fisket samme fisk flere ganger, en gang fanget jeg en på 1,8 kg 2 ganger på samme dag. Totalt har jeg tatt akkurat denne fisken 5 forskjellige år - sist gang var den over 2 kg. Er ikke uvanlig å få samme fisk år etter år (tar bilde av dem). Det er selvfølgelig utrolig viktig å gjøre det riktig; mothaksløs krok, knuteløs håv, raskest mulig inn til håven, minst mulig håndtering av fisken osv.

Har noen ganger fått tilbakemeldinger på at det er så sabla dumt med c&r, gjerne av folk som pælmer uti småfisk selv og spiser oppdrettslaks. Gidder liksom ikke.

Klikk for å utvide...

Fantastiske fisker!
Det er mye vann mellom hver ørret på den størrelsen, så disse gjelder det å bevare så godt man kan.
En forutsetning for c&r er at ting gjøres riktig som du sier.
Tatt på flue antar jeg?

Selv fisker jeg utelukkende med flue, enten det er ørret, sjøørret, gjedde, havabbor, makrell osv osv.