- 8 Jul 2023
- 3.818
Tittelen på tråden er inspirert fra ett eller annet ukeblad på 80 tallet, som jeg ofte moret meg over. De fleste har vel vært midtpunktet i en pinlig situasjon av varierende grad. Alt fra, "au det var jo litt flaut" til å genuint ønske at et hull åpnet seg under deg.
Jeg har ett eksempel på det siste, og to på det første. I 1992 var jeg og min daværende på kaféen til et nyåpnet kjøpesenter i byen. Jeg kjøpte oss to cola (glassflasker) og to pizzahorn på hver sin asjett i glass. Alt ble plassert på et brett som jeg skulle bære til bordet.
Det var lørdags formiddag og stappe fullt med folk. Da jeg var kommet omtrent halveis til bordet våres, tråkket jeg på noe sleipt på gulvet. Det eneste jeg husker er at føtterne var høyere enn hodet i fallet, samt det uutholdelige og langvarige spetakkelet av glass som singlet på steingulvet.
Jeg ble med ett kjøpesenterets midtpunkt.
En annen litt mildere flause var da jeg hadde et nyseanfall i bilen, rett før jeg skulle ut å snakke med noen. (Rundt 1998) Da jeg gikk ut og pratet med denne personen, merket jeg at hun ofte tok seg litt til nesen. Litt sånn ubevisst på en måte. Etter samtalen satte jeg meg inn i bilen, og så meg i speilet. Da hadde jeg altså nyst ut en seig snørrklyse som hadde lagt seg på venstresiden av nesen.
Og til slutt...
Jeg gikk nedover Nordre Gate i Trondheim for et par år siden, og fikk et rusk på den ene øyet som gjorde at jeg måtte blunke med kun det øyet. Det kjipe var at jeg på det samme tidspunktet tilfeldigvis fikk øyenkontakt med en person, som åpnebart måtte tro at at jeg flørtet.
Måtte denne tråden bli lang...
Jeg har ett eksempel på det siste, og to på det første. I 1992 var jeg og min daværende på kaféen til et nyåpnet kjøpesenter i byen. Jeg kjøpte oss to cola (glassflasker) og to pizzahorn på hver sin asjett i glass. Alt ble plassert på et brett som jeg skulle bære til bordet.
Det var lørdags formiddag og stappe fullt med folk. Da jeg var kommet omtrent halveis til bordet våres, tråkket jeg på noe sleipt på gulvet. Det eneste jeg husker er at føtterne var høyere enn hodet i fallet, samt det uutholdelige og langvarige spetakkelet av glass som singlet på steingulvet.
Jeg ble med ett kjøpesenterets midtpunkt.
En annen litt mildere flause var da jeg hadde et nyseanfall i bilen, rett før jeg skulle ut å snakke med noen. (Rundt 1998) Da jeg gikk ut og pratet med denne personen, merket jeg at hun ofte tok seg litt til nesen. Litt sånn ubevisst på en måte. Etter samtalen satte jeg meg inn i bilen, og så meg i speilet. Da hadde jeg altså nyst ut en seig snørrklyse som hadde lagt seg på venstresiden av nesen.
Og til slutt...
Jeg gikk nedover Nordre Gate i Trondheim for et par år siden, og fikk et rusk på den ene øyet som gjorde at jeg måtte blunke med kun det øyet. Det kjipe var at jeg på det samme tidspunktet tilfeldigvis fikk øyenkontakt med en person, som åpnebart måtte tro at at jeg flørtet.
Måtte denne tråden bli lang...