Hvilken film så du sist?

[Spock]

Savner VH1 Classic, men MTV 80s er vel i grunn mye av det samme, selv om variasjon kan sikkert diskuteres.

En ler ofte når man ser 80-90-talls amerikanske filmer med tv på kjøkken, stua, soverom osv, men ja, en har jo 2 tver med ikke akkurat stor avstand unna hverandre selv.

Noen har gått så langt så de har tv skjerm innpå toalettet også.

Har ikke tv på badet - men brukbart anlegg med subwoofer og flere høytalere, går av og på med lysbryteren - mates av en dab radio som er stilt inn på classic rock stasjon for tiden. Må jo synge i dusjen

For en del år siden bodde jeg i en leilighet hvor det var dør inn til badet fra stua - rett der tven sto. Det var da man hadde crt tv - var vel 28" eller noe på en liten benk med videospilleren i. Den hadde hjul på - slik at jeg kunne snu den mot badet og sitte i badekaret og glane vhs filmer. Badeskum & kald pils - perfekt.

Savner det opplegget, nå har jeg bare dusj.

 

[Spock]

Filmtittingsutstyret den gangen - sent 80 tall:

Fjernkontroll via ledning - ser ut som jeg har reparert den også

Noen som kjenner igjen hva som vises på tven? Hint - dyrebutikk.

 

[Heisenberg]

Filmtittingsutstyret den gangen - sent 80 tall:

Fjernkontroll via ledning - ser ut som jeg har reparert den også

Noen som kjenner igjen hva som vises på tven? Hint - dyrebutikk.

Pet Shop Boys - You Were Always On My Mind

 

[Spock]

Pet Shop Boys - You Were Always On My Mind

Ja!

til deg

 

[Heisenberg]

Ja!

til deg

Morsom video med han rare gubben som skravler i vei.

 

[Spock]

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

 

[Spock]

Morsom video med han rare gubben som skravler i vei.

Gubben er Joss Ackland - kjent fra utallige filmer:

Joss Ackland | Actor, Soundtrack

Known for: Jakten på Röd Oktober, Dödligt vapen 2, Bill & Teds galna mardrömsresa

www.imdb.com

 

[SirJames]

Godzilla Minus One (2023)

En film som er gjennomtenkt og vellaget, selv om jeg ikke er 100 % enig med @ElGuaje vedr "finishen" på selve Godzilla. Kan strekke meg til 90 % enig. En av filmens største fortrinn er imidlertid ikke spesialeffektene, men det faktum at man blir mye mer engasjert i karakterene her enn i andre filmer av samme type. Og det trekker mye opp.

Kudos til regissør Takashi Yamazaki for et godt levert håndverk.

8/10

 

[Spock]

Backlogging igjen - en blu ray utgave handlet for en stund siden av:

The Boston Strangler (1968)

Kul film - en del bruk av "multiple image" opplegg - veldig stilig - hvorfor er dette ikke mer i bruk i dag??

Filmen er basert på mordene som fant sted i Boston på tidlig 60 tall- og etterforskningen som fant sted.

Må si jeg fant filmen veldig interessant - gay bar på 60 tallet?? Ellers mange kjente fjes å se - godt laget. Henry Fonda & Tony Curtis er veldig gode. Spørs om ikke denne må inn på min top 20 liste over 60 talls-filmer.

Vekslende bildekvalitet på blu rayen - men stort sett bra.

 

[Spock]

Godzilla Minus One (2023)

En film som er gjennomtenkt og vellaget, selv om jeg ikke er 100 % enig med @ElGuaje vedr "finishen" på selve Godzilla. Kan strekke meg til 90 % enig. En av filmens største fortrinn er imidlertid ikke spesialeffektene, men det faktum at man blir mye mer engasjert i karakterene her enn i andre filmer av samme type. Og det trekker mye opp.

Kudos til regissør Takashi Yamazaki for et godt levert håndverk.

8/10

Denne har jeg ventet lenge på skal dukke opp i Apple shopen! Håper det ikke er lenge til.

 

[SirJames]

Denne har jeg ventet lenge på skal dukke opp i Apple shopen! Håper det ikke er lenge til.

Eventuelt kan du streame den på Prime Video Japan via VPN.

Men da må du isåfall snakke flytende japansk..

 

[Spock]

Eventuelt kan du streame den på Prime Video Japan via VPN.

Men da må du isåfall snakke flytende japansk..

Ja - nei denne må jeg ha minst engelsk tekst til.

Filmen finnes å kjøpe fra f.eks Cdjapan - men med kun japanske tekst. Det blir å vente - det kan gjerne bli først til høsten - eller kanskje i begynnelsen av 2025

 

[PUNQ]

Ble ikke dagen for store film opplevelser, men grei underholdning var det til tider. To stk. musikaler. Den ene var Somebody Loves Me (1952), der Betty Hutton dominerte, og Because You're Mine (1952) der Mario Lanza's fantastiske stemme var det som var i fokus. Begge veldig lette opplevelser som burde hatt litt mer å tilby, men fortsatt okay showcase for two store talenter som er mest glemt i dag. Begge 5/10.

Apache War Smoke (1952) var en økonomisk western fra MGM. Den ga i allefall mange kjente ansikt noe å gjøre, selv om film ikke hadde all verden å tilby. 4/10

De to beste filmene jeg så i dag var begge Europeiske. La tratta delle bianche [Girls Marked Danger] (1952), der Hollywood skurk Marc Lawrence blir lånt til Italia for å ødelegge damers liv. En av de tidligste filmene der Sophia Loren er lenge nok på skjermen til å bli gjenskjent. Ikke lenge før hennes karriere blomstrer. Så var det Fernadel's Le fruit défendu [Forbidden Fruit] (1952). Kanskje noe usympatisk om en eldrene man som finner deg en yngre kjæreste, men den hadde noe for seg. Direkte og til tider ærlig. Begge 6/10

Så ble det familie tid på kvelden med en Filippinsk komedie. John en Marsha ngayon '91 (1991) med Dolphy og Marical Soriano. Regner med at ikke så mange her pleier å sette på tullete Asiatiske komedier som dette, men vi pleier å ha det gøy med det. Hva som skjer på skjermer er veldig hulter til bulter, som om de finner på hva de skal gjøre mens de lager filmen. Går katastrofalt dårlig noen ganger, men denne var alright. 5/10

 

[Fringegirl]

Manhattan (Prime) - rating 7/10.
Altså, det er mye bra jeg kan si om filmen, men dessverre drukner jo dette i støyet som følger Woody Allen. Når jeg så filmen så var det kliss umulig å ikke tenke på alle kontroversene som har fulgt Woody Allen med incest-anklagene og giftemål med Mia sin adoptivdatter, spesielt når i filmen er han 42 år og dater en 17åring. Det var så mange sitater i filmen som bare gjorde det hele ekstra creepy når man vet hva som skjedde i etterkant. Filmen kunne fått en høyere rating pga de fantastiske bildene i svart/hvitt alene, jeg likte filmen godt.

Interessant nok så var Mariel Hemingway bare 16 år i filmen (og kysset i taxien med Woody var hennes første kyss --ugh), i tillegg så ba Woody henne med til Paris dagen hun ble 18 år, noe hun hadde vett nok til å si nei til.

Manhattan (1979) ⭐ 7.8 | Comedy, Drama, Romance

1h 36m | 11

www.imdb.com

 

[Fringegirl]

The odd life of Timothy Green (Disney) - rating 5/10.
Søt liten film, kanskje mer ment for familie.

Berättelsen om Timothy Green (2012) ⭐ 6.6 | Comedy, Drama, Family

1h 45m | PG

www.imdb.com

Boss baby 2 (Netflix) - rating 4/10.
Hakket dårligere enn første filmen.

Baby-bossen 2: Familjeföretaget (2021) ⭐ 5.9 | Animation, Adventure, Comedy

1h 47m | 7

www.imdb.com

 

[PUNQ]

En veldig gjennomsnittlig film dag. Blir ofte sånn når man ser alt. Mens dere kan se fra øverste hylle, så setter jeg pris på hva jeg finner kronologisk fra film verdenen, selv om det betyr at det ikke er så mange store filmer hver dag.


I går så jeg en film med Nida Blanca fra 1991, men i dag kom jeg over en film fra nesten 40 år tidligere da hun nettopp hadde startet sin karriere, Babaeng hampaslupa (1952). Hun viste personlighet og en humoristisk timing allerede her. Ender opp med å bli litt for romantisk, men grei selv om det var mye skade på den tilgjengelige print'en av filmen. 4/10. Så også Hihintayin kita (1952), som var mindre interessant. Hjalp lite at her var det skuespillere jeg ikke kjente mye til. 3/10

Horizons West (1952) var en veldig god western med Hollywood dritsekken Robert Ryan i spissen. En historie om grådighet og korrupsjon. Flott Technicolor, og så var Rock Hudson der som en av de mer likanes personene. Men den manglet et dypere forhold mellom familie og karrakterene til å bli en ekte klassiker, 6/10. Var nok den beste jeg så i dag, selv om den fikk god konkurranse fra...

The Ring (1952), der en ung Meksikansk mann prøver seg på boxing. Kanskje mer viktig, tar opp problemer med å være Meksikansk i USA på 50-tallet. Blir litt vel Hollywood, noe som tar bort råheten rundt det, men dette var en av de første filmene som tar opp temaet. Første gang Rita Romero får være leading lady. Hun lager fortsatt film i dag i en alder av 92! Når man stort sett ser filmer fra gamle dager blir man alltid overrasket når man ser film der noen fortsatt lever. 6/10.

Night Without Sleep (1952) hadde en god ide om en mann som våkner opp etter en fyllekule og tror han har drept noen, men de pakket den inn i en veldig kjedelig atmosfære. Som en slags kvinne-film noir. 4/10

 

[Fringegirl]

Busters Verden (HBO) - rating 6/10.
Gjensyn, men aldri ratet tidligere. Var nok mer begeistret som barn da jeg så denne, men sjarmerende er den fortsatt. Mulig jeg hører feil og dansk er vanskelig slik, men virker som de banner i filmen som jo er interessant for en barnefilm i grunn. Men så er den jo fra 80 tallet.
Tok et gjensyn med den nå siden jeg ikke er sikker på om den fortsatt er på HBO fra imorgen av.

Busters fantastiska värld (1984) ⭐ 7.1 | Comedy, Family

1h 31m | Btl

www.imdb.com

 

[Frank.N.Steen]

Diverse film sett over pinsen:

Mean Guns (1997)

Skuffende tam og irriterende Albert Pyun action-thriller hvor en gruppe lystmordere blir låst inne i et større fengselskompleks, da for å kjempe om en større pengesum. Tross navn som Christopher Lambert og Ice-T blir dette aldri mer enn ei seig og unødig lang 1 time og nesten 50 minutter med under middels sen 90-talls "underholdning".
Ice-T hadde en noenlunde "lik" survival of the fittest thriller i Surving the Game (1994), der er total overlegen og bad ass, mens Lambert dukket opp ei nokså actionfylt futuristisk fengselseventyr i Fortress (1992), men Mean Guns har ingen ting med "Cult Movie" å gjøre, som 101 Films forsøker å selge den som.

4/10

Warlock III: The End of Innocence (1999)

Alltids likt de originale filmene med Julian Sands, kanskje ingen store skrekk klassikere men ei viss b-film sjarm og Sands bidro med en interessant og karismatisk bad guy. 3ern er utgitt lenge etter og fremstår som en ganske så forglemmelig rett på video tittel. Noen irriterende studenter havner innpå et gammelt gods og plutselig får de besøk av en lokal "arkitekt" (Bruce Payne) og så starter rare ting å skje.

En del random sexscener og BDSM fetisj blir slengt inn som unødig filler, men det er ingen sjarm, stemning eller spenning å finne og den overlegent svakeste i franchisen.

3/10

No Hard Feelings (2023)

Varmen tærer på om dagene, sliter med søvn og valg av film er gjort basert på humør og da blir det som det blir.
Flere lovpriste denne som ei slags comeback for rølpete teen-sex komedie ala American Pie på tampen av 90-tallet, men nei, det ble lite moro og enda en bomtur.

4/10

Megamind vs. the Doom Syndicate (2024)

Megamind var vel ikke så gæren, men fremsto som en ikke fullt så artig utgave eller alternativ til den mye bedre Despicable Me. Denne oppfølgeren innehar ikke mange fra originalen og visstnok ei film/pilot for en tv-serie?
Igjen, varmen preger humør og filmvalg og denne ble raskt mer random bakgrunnsstøy og tvilsomt noe man egentlig ville fått særlig igjen av, dersom en ga den litt mer oppmerksomhet.

3/10

 

[PUNQ]

Dagens desidert største film var The Lusty Men (1952). Litt treg til tider, men med MYE personlighet. Må bli sånn når Robert Mitchum og Susan Hayward måtes, og med Arthur Kennedy som en likanes dritsekk. Hayward's alvorlige ansikts uttrykk vil få enhver man til å bli svak. Hun stjeler filmen! 7/10

Ikke så interssant var The Lost Hours (1952), en Britisk B-film med Mark Stevens. Ble aldri spennende, 3/10. Bing Crosby & Jane Wyman i Just for You (1952) var grei underholdning, selv om den var litt for stueren, selv for Bing, 5/10. I Altri tempi - Zibaldone n. 1 [In Olden Days] (1952) prøver Alessandro Blasetti å fortelle så mange historier i løpet av 2 timer han kan. Tar med seg en haug med Italienske stjerner, men de fleste historiene blir for korte til å gjøre noen inntrykk. Bare Gina Lollobrigida når henne flotte figur i retten leverte stort, 6/10.


Det ble også et par Skandinaviske filmer i dag. Janne Vängman i farten (1952), som ga noen Astrid Lindgren følser selv om det ikke var noen barn involvert. De voksene var barnslige nok. Ikke noen merkverdig film, men var litt morsom hvis man liker den gamle Svenske stilen, 4/10.

Norsk film ble det også! Det var sparsommelig med Norsk film i gamle dager, så jeg er glad hver gang jeg kommer over en. Vi vil skilles (1952) med Espen Skjønberg og første kona til Henki, altså Randi Kolstad, som vil skilles. Veldig varierende kvalitet, men den traff til tider med sine ekteskapelige problemer. Var en fare for at det kunne bli tørt som bare det, men noe humor blir det underveis, mest fra Sjønbergs side. 4/10

 

[Elgen]

Cannery Row (1982)

I rollene: Nick Nolte, Debra Winger, Audra Lindley, Frank McRae, M. Emmet Walsh og Sunshine Parker blant andre. Regi: David S. Ward

Alltid kjekt å oppdage "nye" filmer og denne ble jeg oppmerksom via podcasten Vintage video podcast som ser ut som de prøver på noe av det samme som "(80s All Over" forsøkte men måtte gi opp. Å gå gjennom alle filmene på 80-tallet en for en. Så langt har de 367 episoder og har kommet til 1982 (!)

Link til youtube-kanalen

Men altså filmen er basert på to bøker av John Steinbeck, Cannery Row (1945) og Sweet Thursday (1954) og handlingen er lagt til 1930-tallet.
Cannery Row er en gatestump der mange rare skapninger holder til, Doc (Nolte) er en marinebiolog som forsker på sjødyr for å selge dem til butikker og universitet blant annet. Han har et eget laboratorium med diverse akvarier. Litt lenger bort i gaten ligger Bear Flag Restaurant som egentlig er et bordell. Videre så holder noen uteliggere og alkoholikere også til i Cannery Row. Alle ser ut til å like Doc, og det er forståelig da han hjelper til der det trengs.
Opp i alt dette kommer en dag ei dame, Suzy (Winger) og hun søker jobb på det hun tror er en restaurant. Etter at bordellmammaen har forklart hva de egentlig selger så får Suzy prøve seg der.

En litt underlig film dette men ser tydelige tegn til en Steinbeck-historie. Etter hvert får vi vite mer om bakgrunnen til Doc, karakteren til Nolte og det er fascinerende.
Nolte spiller glimrende her som vanlig og er både tøff og sårbar. Winger passer kanskje ikke helt inn her, kan ikke forklare helt hvorfor. M. Emmet Walsh har også noen flotte øyeblikk. Det var en virkelig god karakterskuespiller som nylig gikk bort.

Kanskje ikke en skjult perle men verdt å sjekke ut for alle som er glad i film.
Jeg gir denne en solid 7/10