VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Onsdag 20.november 1985, Hampden Park, Glasgow: Skottland-Australia. Interkontinental playoffinale første kamp. Avspark: 20.00. Dommer: Vojtech Christov, Tsjekkoslovakia.

Endelig er det dags for å kåre hvilken av de to samveldestatene som skal få VM-pass. 62 329 er det offisielle tilskuertallet i Glasgow denne ikke altfor kjølige novemberkvelden. Åtte grader viser temperaturmåleren. Arrangøren har sørget for å vanne matta før avspark, noe de australske kommentatorene mener vil være en klar fordel for hjemmelaget.

Jeg har dessverre ikke de to lagenes innbytterbenker, men startelleverne foreligger i det minste, og der merker vi oss med én gang at Alex Ferguson har valgt å gi debut til West Ham-spissen Frank McAvennie. Han får spille spiss med Kenny Dalglish, som her gjør sin 99. landslagsopptreden. Ellers er Steve Nicol inne i Richard Goughs sted på høyrebacken, og Davie Cooper får plass ute på venstreflanken. Slik stiller skottene i 4-4-2:

..............................................1. Jim Leighton
2. Steve Nicol - 6. Willie Miller - 5. Alex McLeish - 3. Maurice Malpas
8. Gordon Strachan - 4. Graeme Souness (k) - 10. Roy Aitken - 11. Davie Cooper
.............................7. Kenny Dalglish - 9. Frank McAvennie

Det er naturligvis en bunnsolid oppstilling med plenty rutine. Snittalderen er opp mot 28 år, og hver enkelt av de elleve har i snitt snaut 27 landskamper.

Australias landslagssjef Frank Arok har ingen overraskelser å komme med i sin ellever, som vi begynner å bli godt kjent med nå. Jeg kjører copy&paste (siden også trøyenummereringen er på stedet hvil):

......................................................1. Terry Greedy
.....................................................4. Charlie Yankos
2. Alan Davidson - 6. Steve O'Connor - 5. Dave Ratcliffe - 3. Graham Jennings
....................7. Joe Watson - 11. Oscar Crino - 10. Ken Murphy
......................................9. John Kosmina (k) - 8. Dave Mitchell

Skottland setter ganske raskt Australia under press, og det vil vedvare nærmest omgangen ut. De kjører høyt tempo og aggressiv forechecking, og det er tydelig at gjestene ikke er vant til å møte en motstander av såpass høy kvalitet. Når australierne vinner ballen, greier de sjelden å holde den i laget i flere trekk før skottene overtar igjen. Det virker i innledningen kun å være et spørsmål om tid før den første scoringen kommer, og etter seks minutter dukker stopper Miller opp med ei avslutning utenfor fra ti meter. Fire minutter etter er det Dalglish som tester Greedy fra skrått hold, men målvakta holder stand selv om ballen går via beinet til McAvennie. Videre større muligheter uteblir, men vi ser Souness prikke et venstrebensskudd i klypene på Greedy fra 23-24 meter etter 19 minutter. På det tidspunktet begynner den enorme intensiteten å avta noe, og Australia greier så vidt å holde hodene over vannflata. Det var et lengre og veritabelt press de var under det første drøye kvarteret, og skottene er nok småirriterte over at de ikke greide å utnytte det kraftige overtaket.

Australierne markerer ut de to skotske spissene, og vi ser Ratcliffe mot Dalglish (det låter nærmest som en byduell i Liverpool), mens O'Connor orienterer seg mot debutant McAvennie. Det går to-tre minutter før Liverpool-spissen blir felt av sin oppvarter, og etter fem og et halvt minutt belønnes Ratcliffe med gult for sin andre felling, hvilket gjør Dalglish temmelig hissig. Det er åpenbart ingen god idé for stopperen å fortsette langs den linja han har valgt, for da vil Socceroos fort reduseres til ti mann. Et så tidlig kort kan gi Dalglish mer manøvreringsrom. Senere i omgangen, så vidt etter halvtimen, får også O'Connor gult, men i stedet for at han tok for seg i en duell med McAvennie, så hadde han en liten feide med Aitken, som også havnet i den tsjekkoslovakiske dommerens synderegister. Unødvendig.

Det er fint lite Australia har å by på inne på skotsk halvdel. De har mot tampen av omgangen ett angrep der de greier å sy sammen flere trekk, som ender med at venstreback Jennings kommer rundt og til innlegg, uten at det blir noe mer av det. Mitchell har vært foretaksom der han ofte trekker ut i korridorene, mens Kosmina stort sett har blitt spist opp av det skotske stopperparet. På midten har Crino vært den som har utmerket seg, både gjennom en skikkelig solid defensiv innsats og fin ballbehandling når han har hatt muligheten til å holde i kula. Verken Watson eller Murphy har kommet særlig inn i matchen, selv om sistnevnte for så vidt hadde gjestenes eneste avslutning i løpet av de første 45 da han avanserte og skjøt svakt utenfor fra 22 meter etter 26 minutters spill.

Hos hjemmelaget bidrar begge backene fint, men spesielt Nicol på høyresiden har vært nyttig så langt. De dobler mye på kant, og Jennings på den australske venstrebacken møter to opplagte motspillere i Nicol og Strachan. Man ser ikke like mye til Malpas/Cooper motsatt. Dalglish har virket smågrinete omgangen igjennom, mye på grunn av røff behandling. Bildene er utstyrt med australske kommentatorer, der Liverpool-spilleren Craig Johnston er sidekick. Han råder klubbkameraten til å ignorere australiernes forsøk på å fyre ham opp, selv om jeg ikke tviler på at Johnston har et hjerte som banker for hjemlandet i dette oppgjøret. På midten er Souness/Aitken ganske overlegne mot gjestenes trio. Sistnevnte kommer til en stor mulighet når han setter hodet til en Strachan-cross sju minutter før pause. Han greier imidlertid ikke å styre ballen innenfor rammeverket.

Det står målløst til pause, hvilket Australia naturligvis skal være meget godt tilfreds med. Jeg tar meg selv i å sitte og håpe at de står distansen så lenge som mulig, slik at de beholder et visst håp om VM-billett før returmatchen to uker senere. De er et hardtarbeidende og sympatisk lag, selv om det er litt som å se et FA-cupoppgjør mellom et lag fra øverste og et lag fra tredje nivå dette her.
 
Den andre omgangen åpner ikke like intensivt som den første, selv om det er skottene som opprettholder initiativet. De er sterkere, mer bevegelige, bedre teknisk, og det er vanskelig for Australia å få til noe som helst eget spill. For all del: Utgangspunktet deres er helt utmerket så lenge det forblir målløst. De vil åpenbart ikke ta sjanser framover i det hele tatt før de eventuelt føler at de er nødt. Vertskapet ønsker garantert et forsprang før returmøtet, og selv om det så litt sluggish ut i åpningsminuttene etter pause, så huker Souness tak i taktpinnen igjen ganske snart, og den opplagte Strachan fortsetter å gi australierne hodebry fra sin posisjon til høyre på midtbanen. Sju minutter ut i den andre omgangen har Crino vært ute med litt latinamerikanske unoter etter at Strachan hadde spilt fra seg ballen, for dommer belønner den argentinskfødte midtbanespilleren med gult for det som kan ha vært en liten hånd opp i ansiktet.

Når McAvennie forsøker å galoppere igjennom 12 minutter etter pause felles han av Jennings, og da får Rangers-vinga Davie Cooper sjansen til å skyte fra 22 meter. Det er ingen strålende målvaktsprestasjon når Greedy forlater hjørnet sitt og inviterer Cooper til å prikke ballen ned mot det venstre hjørnet for 1-0. Pent utført, og langt fra ufortjent. Like fullt irriterende for gjestene, som hadde forsvart seg heroisk. Kun tre minutter senere står det 2-0 når Dalglish header McAvennie igjennom. Spissen chipper ballen over den utrusende Greedy. Plutselig viser skottene seg effektive som bare det. Så store vansker som Socceroos har hatt med å skape sjanser foran Leighton, så virker i alle fall første møte å være avgjort. Med en halvtime igjen å spille kan Skottland dessuten fint punktere hele playofftvekampen allerede i kveld hvis de fortsetter beleiringen av gjestenes siste tredjedel.

Souness står fram som den suverene lederen, og australierne virker å ha enorm respekt for ham. De tør nesten ikke gå i duell med ham, og samtidig tar Sampdoria-esset for seg når han kommer i nærheten av motstanderne. Også Dalglish har en periode rundt scoringene hvor han virkelig er i siget, selv om Johnston i kommentatorbua minner oss på at han har dårlig med spilleminutter i beina de siste ukene. Tidligere hadde sjefskommentator Peter Wilkins fablet om et mulig bytte for McAvennie, men han ser plutselig ut som en million etter å ha scoret. Kan hende blir det i stedet Dalglish som får sette seg etter hvert.

Etter 65 minutter kunne skottene ha punktert det hele når Aitken fyrer av rett på Greedy fra midt i feltet. Målvakta greier ikke å holde, og returen havner hos McAvennie, som imidlertid ikke greier å pirke ballen forbi den australske sisteskansen. Det skal drøye helt til sju minutter før slutt før de varter opp med den neste gode muligheten, og igjen er Strachan foretaksom ute på sin kant der han forserer og slår inn på innbytter Graeme Sharp (inn for King Kenny, ja), som under oppvarting av O'Connor header via forsvareren og så vidt utenfor. To minutter senere er McAvennie igjen i fokus, og denne gangen burde han helt klart ha satt sitt andre for kvelden når han står på fire meter og ikke får stokket beina etter Greedys retur på Sharps skudd.

Man ser også at australierne ikke helt greier å stå distansen, for det er lite saft igjen i beina deres de siste ti minuttene. De hadde tatt av Watson, som ikke hadde noen heldig opptreden, og erstattet ham med Jim Patikkas med snaut 20 minutter igjen, og de gjør et andre bytte med kun tre minutter igjen når en småskadet O'Connor må av til fordel for Skottland-fødte Robbie Dunn. Spissparet får stå kampen ut, men verken Mitchell eller især Kosmina har noen god kamp der de effektivt nøytraliseres av det skotske forsvaret. Langt bedre da syntes jeg den Davidson som hadde vært litt rufsete mot både israelere og New Zealand greide seg. Sliteren Murphy fikk gult for nedsparking av den andre skotske innbytteren Jim Bett minuttet før full tid.

2-0 var et minimum av hva et slikt kampbilde fortjente, men Skottland vil nok føle at de er i stand til å sågar vinne mot australierne der nede. De har mer enn et halvt bein i Mexico allerede, selv om Ferguson og Roxburgh selvsagt vil gjøre alt som står i deres makt for at spillerne ikke skal havne i noen undervurderingsfelle.

2295 - Australias høyreback Alan Davidson, for tiden hjemmehørende i Notts Forest, forstår ikke hvorfor dommer Christov gir Skottland frispark når han har vært i duell med Davie Cooper. Davidson har for øvrig australsk far og japansk mor.
2296 - Davie Cooper gjør 1-0
2297 - ...og McAvennie 2-0
2299 - Souness, Cooper og Dalglish diskuterer seg imellom i forbindelse med et frispark ute i venstrekorridoren
2300 - her er øyeblikket som for evig og alltid vil hjemsøke Frank McAvennie dersom Skottland skulle gjøre det utenkelige og tape med 3-0 i Australia: Han rekker ikke å reagere når returen fra Terry Greedy havner foran ham
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2295).png
    Skjermbilde (2295).png
    873,1 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (2296).png
    Skjermbilde (2296).png
    662,6 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2297).png
    Skjermbilde (2297).png
    685,1 KB · Sett: 5
  • Skjermbilde (2299).png
    Skjermbilde (2299).png
    829,6 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2300).png
    Skjermbilde (2300).png
    792,2 KB · Sett: 4
  • Skjermbilde (2301).png
    Skjermbilde (2301).png
    716,7 KB · Sett: 5
Onsdag 4.desember 1985, Olympic Park Stadium, Melbourne: Australia-Skottland. Interkontinental playoff andre kamp. Avspark: 20.00. Dommer: José Wright, Brasil.

Tråden går ubønnhørlig mot endestasjonen, med mindre vi skulle bestemme å se på kvalifiseringen for én eller flere av de øvrige konføderasjonene. Som tidligere avklart virker det å finnes begrenset med billedmateriale der ute, selv om CONMEBOL gir oss noe. Hvorvidt vi anser det som tilstrekkelig til å kunne gjøre noen god vurdering eller ei får bli opp til rådet å avgjøre.

Her er det uansett klart for den aller siste kampen, nummer 120 i rekka, som involverer en UEFA-representant, når Skottland nå har reist til den sydlige halvkule for å forsvare 2-0-ledelsen sin fra første møte med Australia i Glasgow. Slik den kampen artet seg er det fint lite som tyder på at vertskapet skal ha noen særlig mulighet, men klisjeen påminner oss alltid om at "større undere har skjedd". Skulle Socceroos greie å sette Skottland til side her, så vil det likevel være en av VM-historiens aller største bomber. Så klar tale føler jeg er på sin plass selv en lørdag morgen.

Det skotske laget kom i hovedsak på fredag, altså fem døgn før kampdagen. Her skulle intet overlates til tilfeldighetene. Graeme Souness kom som siste tilskudd i går. Søndag hadde han spilt hele kampen for Sampdoria, som slo Roma 1-0 hjemme på Luigi Ferraris-stadionet, med Moreno Mannini som matchvinner mot et hovedstadslag som stilte med Giuseppe Giannini, Toninho Cerezo, 'Zibi' Boniek og Carlo Ancelotti på midtbanen. Vi merker oss at verken Steve Nicol, Kenny Dalglish eller Gordon Strachan deltar. Liverpool og Manchester United legger for tiden beslag på de to øverste plassene på den engelske førstedivisjonstabellen, og klubbene så seg neppe råd med å slippe viktige brikker. Dalglish er, som kjent, spillende manager på Anfield, og har kun deltatt i åtte seriekamper denne høsten i England.

Hos australierne så er, som vi vet, stopper Steve O'Connor suspendert (og kanskje også skadet? Han gikk jo av mot slutten sist), og i hans sted stiller i stedet Robbie Dunn, som vi lærte i løpet av forrige match at er født i Skottland (det var han som fikk erstatte O'Connor på tampen der). Han hadde visstnok flere familiemedlemmer til stede den kvelden i Glasgow. Vi ser videre at motoren på midten, Joe Watson, mangler, og inn for ham har kommet Jimmy Patikas. Han har fått et par cameos i de kampene jeg har sett av Australia, uten å etterlate noe større inntrykk. Jeg merket meg at kommentatorene både i hjemmemøtet med Israel og i Glasgow sist kalte ham angriper, men Patikas kom utvilsomt inn i Watsons indreløperrolle i begge oppgjør. Det er dermed ganske sikkert her han spiller også i kveld.

Reserver utover de som etter hvert skal komme inn har det ikke lyktes meg å oppdrive. Olympic Park Stadium er fullsatt, hvilket betyr nesten 30 000 mennesker på plass. Atmosfæren oppunder kampstart virker i hvert fall god, og det er å anta at også en og annen skotsk supporter har gjort den lange reisen for å være til stede.

2306 - Australias kaptein er som vanlig spissen John Kosmina, som står bokført med 24 scoringer på 46 kamper for Socceroos. På Hampden ble han fortært av det skotske stopperparet
2308 - Graeme Souness er stadig, i en alder av 32, en av Europas aller beste midtbanespillere. I det første møtet var han enerådende på midtfeltet
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2308).png
    Skjermbilde (2308).png
    740,5 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2306).png
    Skjermbilde (2306).png
    452,1 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (2305).png
    Skjermbilde (2305).png
    1 MB · Sett: 4
  • Skjermbilde (2304).png
    Skjermbilde (2304).png
    1.014,3 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (2303).png
    Skjermbilde (2303).png
    839,6 KB · Sett: 6
Den første omgangen i Sydney er en jevnspilt affære, og dersom det skulle være behov for bevis på hvor stor forskjellen kan være på hjemme- og bortebane, så ser man den demonstrert i disse to playoffkampene. Australia har sågar vært hakket bedre enn skottene omgangen sett under ett, og ikke minst har de hatt den suverent største muligheten. Etter 22 minutter får Kosmina stå på blank og heade når Mitchell først har grunnlurt McLeish på australsk høyreflanke, før han avanserer og slår inn på spissmakkeren og kapteinen sin. Kosmina hadde kun trengt å styre ballen mot en av sidene, men den går rett på Leighton, som er heldig og parerer.

Ifølge den skotske kommentatorekvipasjen, så har Australias trener Arok sagt at "vi er verdens beste lag i lufta". En sannhet med en del modifikasjoner, naturligvis, men at de mange røslige australierne sørger for å gi skottene en påminnelse om at dobbeltmøtet ennå ikke er kjørt er hevet over tvil. De har nok sett litt ukomfortable ut, gjestene, og kanskje spesielt fram til den gedigne Kosmina-muligheten. Jeg skal ikke si at piffen gikk ut av hjemmelaget etter den, men rett etter kom skottene til sin beste mulighet for omgangen, hvilket var da McStay tok med seg ballen og skar innover fra høyrekanten. 22 meter fra mål klinket han til med venstrebeinet, og Greedy var nødt til å fiste ballen over til hjørnespark. Ellers så vi venstreback Malpas med flere fine løp offensivt, mens Speedie hele tiden var den arbeidssomme av de to på topp. McAvennie begynte også i glimt å vise at han er en nifs angriper når han får de rette ballene å jobbe med, selv om det kun ble nesten her. På midten var ikke Souness i nærheten av å dominere som han hadde gjort i hjemmemøtet, for de to australske indreløperne, Patikas og Murphy, viste at de også ønsket å være med og leke. I denne første omgangen gikk de begge utenpå Crino i midtbanetreeren. Særlig i første halvdel av omgangen var den bevegelige Patikas delaktig. Han hadde også fart til å true rommet mellom den skotske midtbanen og backfireren.

Fryktelig synd for matchen, selvsagt, at ikke australierne fikk ledermålet, men om de skulle få til en liknende mulighet i løpet av det første kvarteret etter pause, og ikke minst at de setter den, så vil dette bli interessant. Skottene har ingen grunn til å føle seg for komfortable her. Tenk om det skulle bli skjebnesvangert at de stiller uten Liverpool- og Manchester United-spillerne sine.

La meg ta med at den brasilianske dommer Wright ga ett gult kort: Tre-fire minutter før pause havnet Souness i synderegisteret etter en altfor sen tackling på "skotten" Dunn.

2309 - Dundee Utd-backen Maurice Malpas med en fin førsteomgang
2310 - skumring over Olympic Park Stadium i Sydney, der det rakk å bli mørkt før første omgang var over
2312 - Dave Ratcliffe slår av en spøk med Graeme Souness
2316 - libero Charlie Yankos tok femmetersutspillene for hjemmelaget
2319 - Davie Cooper startet på høyreflanken, men vekslet over til sin faste plass på venstrekanten allerede etter fem minutter. Paul McStay spilte deretter på høyresiden, med Souness og Roy Aitken inne sentralt
2322 - Dave Mitchell med Alex McLeish halsende etter. Mitchell er i ferd med å servere Kosmina på blank
2326 - Skottland-sjef Alex Ferguson. Er det noen som drar kjensel på assistenten hans til venstre for ham?
2329 - McStay tester Greedy fra 22 meter
2331 - Yankos og Frank McAvennie har hatt en liten tête-à-tête
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2331).png
    Skjermbilde (2331).png
    922,7 KB · Sett: 3
  • Skjermbilde (2329).png
    Skjermbilde (2329).png
    693,6 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2326).png
    Skjermbilde (2326).png
    935,3 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2322).png
    Skjermbilde (2322).png
    423,9 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2319).png
    Skjermbilde (2319).png
    664,9 KB · Sett: 4
  • Skjermbilde (2316).png
    Skjermbilde (2316).png
    1,1 MB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2312).png
    Skjermbilde (2312).png
    700,6 KB · Sett: 4
  • Skjermbilde (2310).png
    Skjermbilde (2310).png
    796,4 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (2309).png
    Skjermbilde (2309).png
    747,3 KB · Sett: 5
2. omg.

Det var ingen bytter i pausen. Den målløse stillingen sørget for å gi oss det forventede bildet med australsk press og heroisk skotsk forsvarskamp. Australierne imponerer her på hjemmebane mot proffene fra Nord-Europa, og dominerer i banespillet. Souness er nok en del preget av å ha kommet sent til Sydney, og greier ikke å gripe fatt i kampen slik han gjorde hjemme. Det er de mer entusiastiske socceroosgutta som fortsetter å styre, og de to indreløperne Patikas og Murphy i særdeleshet står fram. Førstnevnte er den neste til å teste Leighton med et skudd målvakta må parere sju minutter etter pause. Minuttet deretter ble antakelig skottene snytt for straffe når Cooper stormer inn i feltet og virker å bli lagt i bakken av den røslige Dunn. Ingen åtgjärd fra det brasilianske dommerteamet. Når kampen nærmer seg timen, holder skottene på å score etter at McStays chip inn i feltet finner McLeish, som header ned mot bakre stolpe, der McAvennie og Speedie begge kjemper for å nå ballen før den går over dødlinja. Det er den vesle Chelsea-angriperen som får støveltuppen på den, og fra skrå vinkel trykker han den over tverrliggeren.

Etter hvert vet man at australierne er nødt til å begynne og ta større risika for å få lederscoringen sin. Skottene bevarer roen, og stopperparet McLeish/Miller står godt imot de australske spissene også denne gang. Kosmina har to relativt anonyme kamper; Mitchell gjør litt større vesen av seg. Det er imidlertid ikke all verden de makter å skape som gjør at Leighton har grunn til å føle seg truet på ny. Etter 69 minutter veksler Arok ut Crino til fordel for Žarko Odžakov, som tar over i den sentrale av de tre midtbaneposisjonene. Han skal straks utmerke seg med opplagt spill, og han kommer til hjemmelagets to neste muligheter: To minutter etter at han har entret matta klinker han til på et frispark fra 25 meter, og Leighton får et par fingertupper på ballen for australsk corner. Når kvarteret gjenstår kjemper Odžakov seg gjennom og sørger for en mulighet som omtrent er like stor som den Kosmina hadde før pause: Innbytteren forsøker å tre ballen inn ved stolpen når Leighton kommer ut og møter ham én mot én, men ballen går så vidt til venstre for mål. Man formelig ser hvordan Arok og hans skotske assistent Eddie Thomson pines på benken. Rett i forkant av Odžakovs mulighet hadde han spilt sitt siste trekk gjennom å ta ut stopperen Dunn til fordel for angriperen Frank Farina. Australia avsluttet i 4-3-3.

Til tross for tapper kjemping greier ikke slitne australiere å sette skottene ordentlig under trykk det siste kvarteret. Gjestene utviser ro gjennom kvalitet og erfaring, og står vertskapet av. En Mitchell-heading etter corner fra høyre går et stykke utenfor fem minutter før slutt, men på det tidspunktet virker de gule og grønne å ha innsett at dette ikke går. Det hadde vært lite å si på om de vant matchen, men manglet den vesle kylan i de to store avslutningsøyeblikkene de karret seg til. Den skotske kommentatorduoen gir det meste av æren for den skotske sammenlagttriumfen til Leighton, som de mener må være den beste 'keeperen de har produsert i landet på i hvert fall et par tiår.

Sammenlagtscore: Skottland 2-0 Australia. Skottene til VM i Mexico.

2339 - Greedy by name, greedy by nature. Han er solid, den australske sisteskansen
2340 - Crino, Murphy og Jennings er de tre australierne vi ser i muren
2343 - klassisk Charlie Yankos-positur, der den australske liberoen venter på å slå ballen framover, eller inn i feltet, som ved denne anledningen. En naturlig autoritet i de bakre rekker, og han skulle komme til å bære kapteinsbindet for Australia i den neste VM-kvaliken
2349 - min 'MoM' for anledningen - den utrettelige Kenny Murphy. Denne matchen er uten tvil det beste jeg har sett av ham i de fem kampene jeg har hatt gleden av å bli kjent med australierne
2351 - Žarko Odžakov - 21 gode minutter på banen
2355 - Arok er i ferd med å spille ut sitt siste kort: Sydney City-spissen Frank Farina, som snart skal komme til å gjøre seg godt bemerket som målgjører i Europa
2358 - Odžakov er nær å gjøre 1-0
2361 - den skotske landslagssjefen. Uten tyggegummi. For den som eventuelt måtte lure på spørsmålet fra forrige postering: Det var den kommende Rangers-sjefen Walter Smith, assistent og U21-landslagstrener, som satt til venstre for ham
2362 - skotsk jubel ved full tid: Graeme Souness omfavner gjerne Yankos i triumfens øyeblikk

(ok, det ble mye socceroos, men selv om skottene helt klart fortjente å gå videre over to kamper, kunne australierne si seg svært tilfreds med måten de framstilte seg selv på, og da spesielt i hjemmemøtet)
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2362).png
    Skjermbilde (2362).png
    858,3 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (2361).png
    Skjermbilde (2361).png
    755,2 KB · Sett: 8
  • Skjermbilde (2358).png
    Skjermbilde (2358).png
    673,1 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (2355).png
    Skjermbilde (2355).png
    917,6 KB · Sett: 10
  • Skjermbilde (2351).png
    Skjermbilde (2351).png
    824,1 KB · Sett: 4
  • Skjermbilde (2349).png
    Skjermbilde (2349).png
    812,3 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2343).png
    Skjermbilde (2343).png
    672 KB · Sett: 9
  • Skjermbilde (2340).png
    Skjermbilde (2340).png
    914,7 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (2339).png
    Skjermbilde (2339).png
    1 MB · Sett: 8
Sammenlagtscore: Skottland 2-0 Australia. Skottene til VM i Mexico.

Solid jobb, Mike. Da er i alle fall UEFA-delen av VM-kvaliken gjennomgått. Som ventet ble Skottland for sterke, selv om Australia sikkert lærte en del av oppgjøret på Hampden og var bedre forberedt i returen. Det å tape en interkontinental VM-playoff skulle bli en tradisjon for Australia i årene som fulgte. Det tok ytterligere tjue år med frustrasjon før Guus Hiddink ledet dem til VM i Tyskland 2006.

Skottland til VM gjennom kvalifiseringsspill altså for fjerde gang på rad. Sammen med Polen er de alene om dette i UEFA-regionen. De øvrige landene som har deltatt i alle de fire siste VM-turneringene (1974-86) har hatt friplass som mester eller vert minst én gang.

Hva nå? Skal tråden gå inn i en ny fase hvor vi følger de VM-klare lagene frem mot Mexico, som trådtittelen hinter om, via VM-trekningen og med sluttdato 31. mai 1986 i en slags dagbokaktig stil gjennom andre halvdel av fotballsesongen 1985/86 (inkludert klubbfokus), eller er det slutt her?
 
Hva nå? Skal tråden gå inn i en ny fase hvor vi følger de VM-klare lagene frem mot Mexico, som trådtittelen hinter om, via VM-trekningen og med sluttdato 31. mai 1986 i en slags dagbokaktig stil gjennom andre halvdel av fotballsesongen 1985/86 (inkludert klubbfokus), eller er det slutt her?
Alternativene dine utelukker en kikk på for eksempel CONMEBOL, og jeg heller i retning av å være enig: Det finnes for lite videomateriale tilgjengelig, i alle fall om jeg skal dømme ut fra Footballia (og ikke Youtube). Samtidig så nekter jeg ikke for at det kunne vært gøy også...

Heller enn at vi skal sette sluttstrek her, så virker det langt mer fristende å gjøre som du sier, nemlig å kjøre en form for dag til dag-føljetong fram mot VM-start. Har du en klar forestilling om hvordan konseptet vil arte seg?
 
Alternativene dine utelukker en kikk på for eksempel CONMEBOL, og jeg heller i retning av å være enig: Det finnes for lite videomateriale tilgjengelig, i alle fall om jeg skal dømme ut fra Footballia (og ikke Youtube). Samtidig så nekter jeg ikke for at det kunne vært gøy også...

Tok en gjennomgang av videomaterialet fra Conmebol-kvaliken. Det finnes faktisk en hel del. Bedre enn ventet. Prosentmessig sikkert på høyde med hele kamper i UEFA-regionen. Kampene som står oppført på Footballia kan like gjerne også finnes på Youtube. Det har jeg ikke dobbeltsjekket ennå:


GRUPPE 1
Colombia - Peru
Venezuela - Argentina (Hele kampen på Footballia)
Colombia - Argentina (Hele kampen på Footballia)
Venezuela - Peru (hele kampen på YT)
Peru - Colombia
Argentina - Venezuela (Hele kampen på Footballia)
Peru - Venezuela
Argentina - Colombia (Hele kampen på Footballia)
Venezuela - Colombia (hele kampen på YT)
Peru - Argentina (Hele kampen på Footballia)
Colombia - Venezuela
Argentina - Peru (Hele kampen på Footballia)

GRUPPE 2
Ecuador - Chile
Uruguay - Ecuador
Chile - Ecuador (hele kampen på YT)
Chile - Uruguay (hele kampen på Footballia)
Ecuador - Uruguay (hele kampen på YT)
Uruguay - Chile (hele kampen på Footballia)

GRUPPE 3
Bolivia - Paraguay
Bolivia - Brasil (hele kampen på Footballia)
Paraguay - Bolivia
Paraguay - Brasil (hele kampen på Footballia)
Brasil - Paraguay (hele kampen på Footballia)
Brasil - Bolivia (hele kampen på Footballia)

1. RUNDE PLAY-OFFS
Paraguay - Colombia
Colombia - Paraguay
Chile - Peru (Nesten hele kampen på YT)
Peru - Chile (Hele kampen på Footballia)

SLUTTRUNDE PLAY-OFFS
Paraguay - Chile (Hele kampen på Footballia)
Chile -Paraguay (Nesten hele kampen på YT)

Totalt antall kamper: 30
Finnes i sin helhet: 20
 
Det er godt du tok deg bryet med å sjekke hva som finnes på Youtube; det hadde ikke jeg gjort. Min tanke var at de 14 kampene Footballia har i arkivet sitt, så vidt under 50 %, ikke helt var tilstrekkelig til å gjøre seg opp noen veldig god formening om CONMEBOL-kvaliken, siden også 12 av de kampene de viser fra gruppespillet (totalt 24 kamper) kun er oppgjør der enten Argentina, Brasil eller Uruguay er involvert. Vi er for så vidt kjent med fra UEFA-sonen at de mindre nasjonene ble viet mindre sendeflate, så kanskje er det jeg som er i overkant petimeter. Likevel:

Argentina - seks av seks
Brasil - fire av fire
Uruguay - to av fire

Det er Footballias beholdning for gruppespillet. Ecuador får vi ikke i det hele tatt via kartoteket deres. Nå som du imidlertid har avslørt at Youtube gir oss ytterligere fire matcher fra de innledende 24, så er det vel en no-brainer å kjøre på med CONMEBOL på samme vis som vi tok for oss UEFA-puljene?
 
nemlig å kjøre en form for dag til dag-føljetong fram mot VM-start. Har du en klar forestilling om hvordan konseptet vil arte seg?

Jeg tenkte at vi kunne prøve å følge med på hva som foregår i de VM-kvalifiserte landene fra helg til helg hvis det er mulig. Resultater og lagoppstillinger fra serie og e-cupspill skal det være mulig å grave frem, og eventuelt fremheve noe som er verdt å nevne. Kanskje har Spiller X scoret hat-trick i en kamp og så var han ikke med i forrige landslagsuttak etc. Dette vil kreve at vi finner noen faste kilder som kan levere noenlunde stabilt. Tilgang på gode aviser fra ulike land som ikke ligger bak noen form for mur. Jeg tror at Spania og Italia stiller bra der. Men vi får komme tilbake til dette senere.

Nå som du imidlertid har avslørt at Youtube gir oss ytterligere fire matcher fra de innledende 24, så er det vel en no-brainer å kjøre på med CONMEBOL på samme vis som vi tok for oss UEFA-puljene?
Ja, med tanke på materialet som finnes, så kan vi ikke droppe Conmebol nå. Selvfølgelig skal vi ha Diegos preludium i tråden.
 
Jeg tenkte at vi kunne prøve å følge med på hva som foregår i de VM-kvalifiserte landene fra helg til helg hvis det er mulig.
En luftig idé, men ja, hvorfor ikke? Det vil kunne kartlegge utøverne rimelig greit inn mot VM, slik at man får en best mulig forståelse av hver enkelts tilstand når lekene starter.
Ja, med tanke på materialet som finnes, så kan vi ikke droppe Conmebol nå.
Og dersom vi ønsker å gå kronologisk til verks, så vil det være pulje 2 som først står på agendaen. Den avvikles i løpet av en drøy måned fra 3.mars til 7.april 1985, og rommer Chile, Ecuador og Uruguay. Både pulje 1 (Argentina, Colombia, Peru og Venezuela) og pulje 3 (Bolivia, Brasil og Paraguay) sparker i gang 26.mai. Hvis vi nå skal følge kronologien, så vil Ecuador mot Chile i Quito være første oppgjør ute. Den står som vi ser ikke på den lista du har presentert over, og vil følgelig ikke være mulig å se 90 minutter fra. Det finnes et sammendrag som skal være rundt 25 minutter langt, og det er da noe. Først må vi vel få på plass litt bakgrunnsstoff, slik at vi vet litt mer om hvordan de ti CONMEBOL-nasjonene står nå på den europeiske senvinteren og vårparten i '85. Quito er jo en litt tungnem destinasjon for tilreisende av høydeårsaker: Mer enn 2800 meter over havet befinner den ecuadorianske hovedstaden seg. De skulle møte både chilenerne og uruguyanerne der, mens jeg vet at de fire år senere skulle avvikle begge sine VM-kvalikhjemmekamper i Guayaquil nede i lavlandet. Høyden gir nok en viss fordel, selv om de om lag 800 meterne som skiller Quito fra bolivianske La Paz nok gjør at sistnevnte er langt mer ekstrem i så måte.
 
Ecuador: To poeng på fire kamper i sin Copa América-gruppe i 1983 (ja, mer enn halvannet år i forveien, men andre "nylige" turneringer å forholde oss til har vi ikke), selv om det for all del må poengteres at de sto i pulje med Argentina og Brasil. Begge de to uavgjorte kom mot argentinerne, 2-2 både hjemme og borte, mens de tapte 1-0 hjemme og 5-0 borte for brasilianerne. Etter siste kamp spilte de ikke igjen før nesten 15 måneder senere, men da hadde de plutselig seks (!) kamper i løpet av en liten toukersperiode, med to kamper mot USA og fire møter med sentralamerikanske nasjoner. Denne rekka ga fire uavgjorte og to tap. På nyåret i '85 hadde Ecuador først to kamper mot Øst-Tyskland (som vi husker fra tidligere i tråden), der de både vant og tapte med 3-2, før Finland (!) ble slått 3-1. De hadde en fjerde kamp i februar da de slo Bolivia hele 3-0 som siste sparring før kvalikalvoret skulle starte.

Det er ikke mengder med informasjon om 1985-utgaven av Ecuador lett tilgjengelig der ute, men det kan se ut til at de hadde en trener ved navn António Ferreira, uten at dét er et navn som sier noen av oss noe særlig. Under Copa América-turneringen i '83 hadde de med et par spillere i troppen som jeg drar kjensel på fra arbeidet med VM-kvaliken for Italia '90: Stopperen Tulio Quinteros fra Barcelona (den ecuadorianske versjonen) og midtbanemannen Hamilton Cuvi fra Filanbanco i Guayaquil. Helt usannsynlig at disse også er med for Ecuador her i kvalifiseringen for Mexico '86 er det ikke. Ellers er nok majoriteten her spillere vi trenger å bli kjent med fra bunnen av. Det er antakelig forbeholdt de to oppgjørene vi har tilgjengelig i sin helhet.

Chile: De hadde deltatt i VM i '82, hvor de var i pulje med Algerie, Vest-Tyskland og Østerrike, og hvor de tapte for alle disse. I Copa América året etter, ei turnering som ikke ble avviklet hos én vertsnasjon slik som er tilfellet i dag, men hvor nasjonene møtte motstanderne etter hjemme- og borteprinsippet, gjorde de det skapelig i gruppe med kommende mester Uruguay og det evige slaktofferet Venezuela. Men: De greide faktisk ikke å vinne sin avsluttende kamp i Caracas, som endte 0-0. Det som virkelig var oppsiktsvekkende med det var at chilenerne hadde avansert på Uruguays vegne med seier, siden de hadde sterkere målforskjell. Luis Ibarra hadde ledet dem i det kontinentale mesterskapet, men var deretter blitt avskjediget. Målløst i Venezuela var naturligvis ikke godt nok, og særlig ikke når situasjonen krevde seier for avansement. Nå i 1985 var landslagstreneren en kar ved navn Pedro Morales.

I 1984 hadde chilenerne kun spilt tre landskamper, alle mot motstandere fra utenfor CONMEBOL, nemlig England (0-0 i Santiago i juni), Canada (borte i juli, også 0-0), samt Mexico hjemme i oktober (1-0). I februar '85 hadde de, som ecuadorianerne, et tungt program. Fire oppkjøringsmatcher ble det den måneden: 1-0 mot Paraguay, 2-0 mot et Sør-Amerika-turnerende Finland, 1-1 mot Colombia, og til slutt et 2-1-tap for Peru, alle hjemme.

På spillerfronten, om jeg tar utgangspunkt i Copa América-troppen, drar vi kjensel på navn som målvakta Roberto Rojas og angriperne Osvaldo Hurtado og Juan Carlos Letelier, mens jeg fra den neste VM-kvaliken også nikker gjenkjennende til backen/midtbanemannen Alejandro Hisis (som skulle ha en personlig feide med Romário i den skandaleombruste 1-1-matchen mot Brasil i Santiago, hvilket resulterte i utvisning for brassen allerede etter to minutter) og midtbanestrategen Jorge Aravena, som i '89 var landslagssjef Orlando Aravenas nevø.

Siden det er Ecuador og Chile som er første par ut på parketten, kan vi kanskje vente med en tilstandsrapport hos Uruguay til de skal i aksjon?
 
Ecuador - Chile, 3. mars 1985. Vi begynner da med Gruppe 2 siden den ble avviklet først rent kronologisk. Jeg har fått spadd opp lagoppstillingene med benker, men vi mangler altså de samfulle 90 minuttene fra dette oppgjøret og får ta til takke med det som finnes av sammendrag og eventuelle scoringer. Kampen spilles i Quito på Estadio Olímpico Atahualpa og ligger på nesten 2800 meters høyde. Kampen legges vel der og ikke ved kysten i Guayaquil fordi det er god trening med tanke på tynnluftsfotballen det som kjent skal spilles også i Mexico-VM.

Ecuador ledes som sagt av brasilianeren Antonio Ferreira eller Antoninho som han populært kalles. Laget skal etter sigende spille 4-3-3 basert på en chilensk kilde. Alle spillerne er tilknyttet hjemlige klubber. Barcelona ser fasjonabelt ut ved første øyekast, men er altså Barcelona SC fra Guayaquil.

Israel Rodríguez (Emelec)
--
Flavio Perlaza (Barcelona)
Wilson Armas (El Nacional)
Holger Quiñónez (Barcelona)
Hans Maldonado (El Nacional)
--
Elías Denegri (El Nacional)
Marcelo Hurtado (Filanbanco)
José Villafuerte (El Nacional)
--
José Moreno (Liga de Quito)
Fernando Baldeón (El Nacional)
Ermen Benítez (El Nacional)

Benk: Pedro Latino (målvakt) (Filanbanco), Hamilton Cuvi (Filanbanco), Luis Capurro (Filanbanco), Horlen Klinger Ortiz (Filanbanco), Lupo Quiñónez (Barcelona).


Chile ledes av Pedro Morales og stiller i hva som i samme kilde oppfattes som 4-4-2. Her er det flere kjente navn inkludert en europabasert spiller, nemlig Patricio Yañez i Real Valladolid. Han havnet der rett etter Spania-VM '82. Yañez var en av få chilenere som gjorde brukbart fra seg i den turneringen.

Roberto Rojas (Colo-Colo)
--
Lizardo Garrido (Colo-Colo)
Eduardo Gómez (Cobreloa)
Mario Soto Benavides (Cobreloa)
Luis Hormazábal (Colo-Colo)
--
Miguel Ángel Neira (Universidad Católica)
Patricio Mardones (Universidad Católica)
Alejandro Hisis (Colo-Colo)
Jorge Aravena (Universidad Católica)
--
Patricio Yáñez (Valladolid)
Juan Carlos Letelier (Cobreloa)

Benk: Óscar Wirth (målvakt) (klubbløs), Leonel Herrera (Colo-Colo), Héctor Puebla (Cobreloa), Hugo Rubio (Cobreloa), Osvaldo Hurtado (Universidad Católica)
 
Patricio Yañez
Han fikk en god del sesonger i spansk fotball, og var en temmelig energisk vingtype. Nå har jeg tittet på det 25 minutter lange klippet, der billedkvaliteten rett nok er rimelig skral, men vi skal ikke klage når vi tross alt har muligheten til å se mer enn kun scoringene. Yáñez gjør mye ut av seg i Quito, og uten at jeg skal foregripe begivenhetene for mye, så kan jeg røpe at han tegner seg for assist ved Leteliers scoring.
Roberto Rojas
Jeg nevnte så vidt skandalekampen i Santiago mellom Chile og Brasil i '89 (kvaliken for Italia '90), men for de fleste er det jo returoppgjøret i Brasil som er kvalikoppgjøret man husker fra den pulja. Det var der Rojas feiket å ha blitt truffet av en kinaputt som ble kastet fra tribunen, hvilket først fikk kampen avbrutt, før Chile senere ble kraftig straffet av FIFA, blant annet med utestengelse fra den neste VM-kvalifiseringen. Likevel skal vi ikke glemme at han var ei over middels god målvakt, så han var utvilsomt blant profilene i denne Chile-gjengen.
Jorge Aravena
Som klippene skal vise: Aravena var alltid fus på offensiv dødball, eller i hvert fall frispark innenfor det han anså som skuddhold. Det var brukbart med trøkk i venstreslegga hans.
Héctor Puebla
Enda et kjent navn fra kvaliken for Italia '90: Puebla spilte venstreback den gang, men var ving av legning, og bidro masse framover. Jeg håper vi får anledning til å se ham også i dette kvalikspillet.
En litt smålur angriper uten altfor mye tempo, men med et visst "spelsinne", som svenskene gjerne sier. Mot slutten av tiåret skulle han få kamper i Bologna i Serie A.

Edit: En annen kar som skulle finnes som levning også i kvaliken fire år senere, var den ecuadorianske spissen Ermen Benítez. Jeg husker ham som en ganske tung midtspiss som ikke hadde all verden å spille på utover å være et oppspillspunkt, og ikke et altfor bevegelig et. Her er han fire år yngre, så kanskje var det noe mer ved ham i denne kvalifiseringen.
 
Sist redigert:
Ecuador har aldri vært i noe VM-sluttspill tidligere, men ca. 50,000 forventningsfulle tilskuere har møtt opp i Quito når en ny kvalifisering skal innledes mot Chile. Gjestene er en betydelig mer prominent fotballnasjon og var som kjent i VM 1982 uten å imponere veldig.

Bildene fra sammendraget i Quito er dårlige og ustabile. Håper ikke dette blir standarden fremover. Det innledes med et enormt langt utspill fra femmeteren av Chile-keeper Roberto Rojas som nesten går i mål på andre siden etter bare ett sprett i bakken. Kollegaen i det andre buret, Israel Rodriguez, blir tatt helt på senga og vi får nesten en keeperscoring. Vi er i Sør-Amerika nå hvor alt kan skje på en fotballbane. Her får vi ambisiøse frisparkforsøk fra avstander ingen europeere ville brydd seg om å tenke på engang. Teorien om at ballen oppfører seg annerledes gjennom lufta her i høyden får i alle fall vann på mølla.

Etter 32 minutter tar Chile ledelsen. Patricio Yañez kommer rundt på venstresiden etter et par fine driblinger og slår et innlegg mot Juan Carlos Letelier, som har rykket seg løs og header i mål fra seks meter. Han må litt ut og heade tilbake der, fint utført rent teknisk.

Ti minutter senere blir Ecuador tildelt et klart straffespark. Jeg ser ikke hvem som blir felt eller hvem som feller. Hans Maldonada utlikner i alle fall sikkert fra krittmerket med et hardt vristspark høyt opp i målet. Rojas velger feil side.

Like før pause får vi to utvisninger, men jeg sliter med å se hva som skjer på disse grøtete bildene uten repriser. Det ligger en ecuadorianer på bakken som antakelig har vært i sammenstøt med Juan Carlos Letelier, målscoreren som da blir utvist. Samtidig får hjemmelagets Holger Quiñónez også marsjordre av den brasilianske dommeren Jose Roberto Wright.

Etter pausen er det noen få sjanser, primært til bortelaget som bør nevnes. Det er en kjempemulighet til Chile hvor Yañez atter en gang er arkitekt etter et nydelig raid på venstresiden og pasning 45 grader ut, men Patricio Mardones klarer på en utrolig måte å skyte i tverrliggeren fra fem meter når han bare har nettmasker foran seg. Kanskje kan han skylde på ujevnt underlag der.

Senere fyrer Chiles kaptein Jorge Aravena løs fra langt hold og treffer oversiden av tverrliggeren. Ecuador ypper seg på slutten med noen halvsjanser, men poengdeling må sies å være et bra resultat for hjemmelaget. Gruppas tredje lag, Uruguay, er nok heller ikke misfornøyde.

Ecuador - Chile 1-1.

ecu-chi-01: Chiles 1-0 mål. Juan Carlos Letelier i øyeblikket han header inn ledermålet.
 

Vedlegg

  • ecu-chi-01.png
    ecu-chi-01.png
    918,2 KB · Sett: 5
Bildene fra sammendraget i Quito er dårlige og ustabile.
Kvaliteten er direkte appalling, som de med britisk aksent ville ha uttrykt det. Det er godt gjort å trekke såpass med informasjon ut av bildene som du har gjort. Det skulle bety at vi allerede er i gang med den søramerikanske VM-kvaliken, og jeg har vondt for å se at det er noe vi vil komme til å angre på. Vi nærmer oss årsdagen for trådstarten, men UEFA-seksjonen av kvaliken overgår i kvantitet naturligvis det vi skal finne i CONMEBOL, så jeg vil tippe at vi i løpet av en tre måneders tid vil ha pløyd igjennom disse 30 oppgjørene.
Her får vi ambisiøse frisparkforsøk fra avstander ingen europeere ville brydd seg om å tenke på engang.
Jeg tør love, dersom Jorge Aravena fortsetter å være en del av det chilenske laguttaket, at vi ikke har sett det siste luftige forsøket derfra. Nå er han imidlertid neppe alene om å forsøke seg fra 40 meter. Jeg spår en og annen overraskelse i så måte i løpet av arbeidet med dette kontinentet.
Etter 32 minutter tar Chile ledelsen. Patricio Yañez kommer rundt på venstresiden etter et par fine driblinger og slår et innlegg mot Juan Carlos Letelier, som har rykket seg løs og header i mål fra seks meter.
Finfin scoring. Yáñez ser riktig så frisk ut. Synd at Letelier pådrar seg rødt. Da får vi ikke se ham i returmøtet med ecuadorianerne, som er deres neste kamp.
Ti minutter senere blir Ecuador tildelt et klart straffespark. Jeg ser ikke hvem som blir felt eller hvem som feller.
Jeg har ingen større formening om hvem som blir felt, men det virker for meg å være den chilenske venstrebacken, som skal være Luis Hormazábal, som er synderen. Man ser vedkommende ligge et stykke til venstre for den fire mann store klynga av chilenere inne sentralt når Ecuador drar opp angrepet, og jeg setter en liten slant chilenske pesos på at det er ham.
Hans Maldonada utlikner i alle fall sikkert fra krittmerket med et hardt vristspark høyt opp i målet.
Eksemplarisk straffe.
Samtidig får hjemmelagets Holger Quiñónez også marsjordre av den brasilianske dommeren Jose Roberto Wright.
Quiñónez skulle i hvert fall være ei bærebjelke i det ecuadorianske laget som forsøkte å kvalifisere seg for Italia '90 fire år senere, hvor han bar kapteinsbindet, men det er ikke godt å si om han her, i en alder av 22, hadde like høy status internt. Stopperen vil uansett miste turen til Montevideo i gruppas neste oppgjør.

Uruguay-Ecuador er altså neste par ut. Samtlige oppgjør i denne pulja avvikles på søndager med ei ukes mellomrom. Når det gjelder de regjerende kontinentalmesterne, så er det Omar Borrás som er landslagssjef der. Den store stjerna er naturligvis 'El Príncipe', Enzo Francescoli, som hadde blitt kåret til mesterskapets spiller da Uruguay vant Copa América i '83. Her var han hjemmehørende i argentinsk seriefotball, der han var River Plates offensive stjerne. Jeg er spent på disse dykkene vi skal foreta inn i det uruguyanske mannskapet, for det var langt flere enn kun Francescoli som var spennende der. Jeg håper vi får se en del til den eminente playmakeren Rubén Paz, og så erkjenner jeg at jeg er fan av stopperen Nelson Gutiérrez.

Vil du lose oss videre, jakral?
 
Sist redigert:
Vil du lose oss videre, jakral?
Det kan jeg gjerne gjøre, men jeg får ikke tid før i morgen kveld. Hvis dette blir for lenge å vente kan sikkert du fortsette hvis du har skrivekløe. Noen kjappe søk avslører at det er svært begrenset med bilder fra Uruguay-Ecuador.
 
hvis du har skrivekløe.
Den er kronisk.
Noen kjappe søk avslører at det er svært begrenset med bilder fra Uruguay-Ecuador.
Ja, veldig. Det er en video med tittel "Eliminatorias Mundial-Año 1985-Uruguay Vrs Ecuador", 1,52 minutter kort, som imidlertid viser scoringene fra det motsatte oppgjøret, og fra Estadio Centenario finnes kun innbytter Venancio Ramos' vinnermål. Nå kan jeg ha oversett noe, så skrik ut dersom jeg tar feil.

De hadde kommet inn i kvaliken med svært gode resultater i oppkjøringskampene sine: 6-1-0 på sju kamper siden årsskiftet må sies å være imponerende. Faktisk ble alle disse spilt i løpet av en måned fra 29.januar til 27.februar, og som vi vet var både østtyskere og finner på en slags sydamerikaturné i dette tidsrommet. Begge ble de satt til veggs av uruguyanerne, med henholdsvis 3-0 og 2-1.

Søndag 10.mars 1985, Estadio Centenario, Montevideo: Uruguay- Ecuador. Avspark: 18.00.

Uruguay stilte med disse elleve:

Rodolfo Rodríguez - Néstor Montelongo, Eduardo Acevedo, Nelson Gutiérrez, Daniel Martínez, Miguel Bossio, Jorge Barrios (Venancio Ramos 63), Amaro Nadal, Carlos Aguilera, Enzo Francescoli, Jorge da Silva (Wilson Cabrera 57)

Montelongo og Martínez som sidebacker, mens Acevedo (libero) og Gutiérrez tok stopperplassene, og med Bossio, Barrios og Nadal på midten, med Aguilera og da Silva så vidt framfor Francescoli? I hovedsak spekulasjoner, selvsagt.

Ecuador hadde denne gjengen:

Israel Rodríguez - Flavio Perlaza, Wilson Armas, Orly Klínger, Hans Maldonado, Elias Denegri, Marcelo Hurtado, José Villafuerte, Fernando Baldéon (Ermen Benítez 80), Hamilton Cuvi, Lupo Quiñónez (Galo Vásquez 86)

Det så en stund ut til at de skulle få med seg et overraskende poeng fra Uruguay, etter at Hamilton Cuvi (54 min) utliknet Carlos Aguileras ledermål (32 min) for vertskapet. Den eneste scoringen vi har på teip er altså innbytterens matchvinnermål i det 90. minutt, og da er det ikke å undres over at både spillere og publikum går helt av hengslene. Rundt 60 000 skal ha vært til stede, og Uruguay fikk den starten på kvalifiseringen jeg mistenker at de fleste forventet av dem. Er det libero Acevedo som står for det lekre framspillet, tro? Helt ferdigscoret er den ikke, så Venancios prestasjon må også roses.

Tabell:
1. Uruguay 1 1 0 0 2-1 2
2. Chile 1 0 1 0 1-1 1
3. Ecuador 2 0 1 1 2-3 1

Neste kamp: Søndag 17.mars - Chile-Ecuador. Den har vi nesten hele matchen fra (én time og 26 minutter, ser jeg).
 
Dro til Spania og hadde gode sesonger for Valladollid og deretter som Hugo Sanchez-erstatter i Atletico Madrid. Dro så til River Plate der han hadde greit målsnitt i finfint angrep med Caniggia og Alzamendi, men signerte så for Palestino som han også rykket ned med. Hva i alle dager var det slags overgang? Dro riktignok videre til America de Cali som hadde et bra lag på gang med Leonel Alvarez, De Avila, Fredyy Rincon etc etterpå hvor også Maturana kom til å ta over spakene etter hvert. Men den mellomlandingen i Palestino er merkelig...
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp