VM-kvalifisering – Veien til Mexico 1986

Kypros gjør ett bytte i pausen. Kapteinen Nikos Pantziaras blir igjen i garderoben og broren Koulis Pantziaras kommer inn i stedet.
Vi ser det leder til en rokering: Den opprinnelige høyrebacken Kostas Konstantinou klyver inn i midten, mens innbytter Koulis Pantziaras overtar Konstantinous rolle til høyre i backfireren, en posisjon vi har sett ham ha også tidligere i kvaliken. Libero Erotokritou overtar kapteinsbindet. Han er nå den mest dekorerte kyprioten utpå der med sine 28 landskamper (startkapteinen Nikos Pantziaras har til sammenlikning 45).
Først etter dette tredje målet begynner Østerrike å se ut som et lag som har en målforskjell å forbedre.
Det har nærmest vært et litt dødt østerriksk lag, til tross for tremålsledelsen på dette tidspunktet. Det er som om de aldri har hatt noen tro på at de virkelig kunne massakrere denne kypriotiske utgaven. Kan hende har ikke omgivelsene fungert optimalt i forhold til å sørge for inspirasjon heller, og underlaget virker knappest å favorisere de mest begavede spillerne utpå der. Noen gjentakelse av sifferne fra Spania-Malta under den forrige EM-kvaliken er uansett aldri aktuelt.
Få strakser senere scorer Pacult også et mål på et fint skudd, men blir avvinket, antakelig fordi Schachner er i offside-posisjon nær ballbanen og dermed påvirker situasjonen.
Det må være forklaringen, ja, selv om dommeren nok kunne ha kommet unna med å la scoringen passere. Ikke at jeg tror et fjerde mål på det tidspunktet ville ha forandret noe som helst til slutt. Det skal jo også kun gå ytterligere et par minutter før Willfurths tellende fjerdemål likevel kommer. Om østerrikerne skal slå kloa i playoffbilletten, så vil de være avhengige av ungarsk bidrag neste uke. Målforskjellen deres tar dem ikke dit.
Gjenstående kamp:
14/5-85: Ungarn - Nederland
Jeg finner det stadig pussig at denne matchen ikke ligger allment tilgjengelig. Gad vite hvorfor.
Vi ser jo av tabellen at Østerrike blir VM-klare dersom Ungarn vinner eller spiller uavgjort mot Nederland i siste kamp.
Om ungarerne greier å holde motivasjonen oppe i det som for dem er et relativt betydningsløst oppgjør, så vil de naturligvis yte de poengtrengende nederlenderne solid motstand. På dette tidspunktet vil jeg tro at østerrikerne stadig øyner et håp. La oss ganske snart se hva den avsluttende matchen inneholder i form av kampbilde og uttrykk.
aut-cyp-08: Kanonskytteren Peter Hrstic intervjues av østerriksk fjernsyn etter kampen.
Kun én landskamp til skulle han få, nemlig nesten to og et halvt år senere når Østerrike skulle makte 2-2 borte mot Sveits i et privatoppgjør på deilige Espenmoos i St. Gallen sensommeren i '87. Han gjorde da ok nytte for seg i denne maktdemonstrasjonen mot Kypros.
 
Tirsdag 14.mai 1985, Népstadion, Budapest (Pest-siden av Donau): Ungarn-Nederland. Avspark: 19.30.

Som vi har etablert, så er nederlenderne nødt til å vinne for å kunne ta seg forbi Østerrike og knipe den andreplassen som gir kontinentalt playoff mot toer i gruppe 1. I den pulja gjenstår ennå fire kamper, men det ser utvilsomt lovende ut for belgierne med tanke på gruppeseieren, og i så fall luter det kanskje mot Polen som playoffopponent for enten Østerrike eller Ungarn.

Gruppe 1 pr 14.mai:

1. Belgia 5 3 1 1 7-3 7
2. Polen 3 1 1 1 5-5 3
3. Albania 4 1 1 2 5-7 3
4. Hellas 4 1 1 2 3-5 3

Ungarn-trener György Mezey sender utpå det nå etter hvert vante kavaleriet:

1. Péter Disztl, 2. Sándor Sallai, 3. Antal Róth, 4. Zoltán Péter, 5. József Kardos, 6. Imre Garaba, 7. József Kiprich, 8. Tibor Nyilasi (k), 9. Antal Nagy, 10. Lajos Détári, 11. Márton Esterházy

Dessverre starter teipen min fra oppgjøret rett på, så jeg har ingen opplysninger om hvilke som sitter på de respektive benkene. Å tippe de fem holder jeg meg denne gang for god til.

Den nederlandske sjefsduoen Leo Beenhakker/Dick Advocaat har valgt seg disse elleve fra avspark:

1. Hans van Breukelen, 2. Ben Wijnstekers (k), 3. Adri van Tiggelen, 4. Michel van de Korput, 5. Frank Rijkaard, 6. Dick Schoenaker, 7. Ton Lokhoff, 8. Willy van de Kerkhof, 9. Wim Kieft, 10. Marco van Basten, 11. Simon Tahamata

Hva tenkes om formasjonen her, da? Tør de å kjøre med tre bak mot de to bredtliggende ungarske angriperne? Og hvordan vil de håndtere Nyilasi? Framover ser det ut som en angrepstrio med to spisser og ei venstreving. Man merker seg rangordningen blant spissene: Kieft er den ledende blant dem, og belønnes med videre spill i trøye #9. Van Basten, som har langt mer å bevise internasjonalt, må nøye seg med #10.

4459: Nagy ligger nede i det nederlandske feltet tidlig, uten at van Breukelen ser ut til å ha all verden med verken empati eller sympati
4461 - Détári er som vanlig involvert i de ungarske dødballene - her med hjørnespark fra høyre
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (4461).png
    Skjermbilde (4461).png
    1,2 MB · Sett: 10
  • Skjermbilde (4459).png
    Skjermbilde (4459).png
    884,1 KB · Sett: 11
Dessverre starter teipen min fra oppgjøret rett på, så jeg har ingen opplysninger om hvilke som sitter på de respektive benkene. Å tippe de fem holder jeg meg denne gang for god til.
Den nederlandske benken er i alle fall slik: Joop Hiele (målvakt), Huub Stevens, Peter Boeve, Ronald Koeman og Rob de Wit.

Det snakkes om over 80,000 på Nepstadion denne kvelden. Folket vil markere VM-plassen med en seier over Nederland. Hjemmespillernes motivasjon må være på topp, antar jeg.

Den ungarske benken har jeg ikke, men kilden magyarvalogatott.hu prøver seg i alle fall med et formasjonsoppsett. Hvorvidt dette stemmer tør jeg ikke fastslå.
 

Vedlegg

  • 2024-06-16.png
    2024-06-16.png
    570,4 KB · Sett: 8
Den nederlandske benken er i alle fall slik: Joop Hiele (målvakt), Huub Stevens, Peter Boeve, Ronald Koeman og Rob de Wit.
Notert. Takk.
Hva var Huub Stevens' beste posisjon? Stopper, antar jeg?
Den ungarske benken har jeg ikke, men kilden magyarvalogatott.hu prøver seg i alle fall med et formasjonsoppsett. Hvorvidt dette stemmer tør jeg ikke fastslå.
I posteringene for dette oppgjøret i Ungarn-tråden har jeg på innpust plassert magyarene i den formasjonen jeg feilaktig har antatt som 4-2-2-2, og også plassert Kardos på stopperplass. Det er for så vidt der han helst har spilt i løpet av kvaliken, med unntak for i åpningskampen hjemme mot Østerrike, men det er jo langt fra utenkelig at han kan ha vært oppe i en indreløperposisjon på midtfeltet igjen her. Kardos har mange kvaliteter som gjør at han fint kan betjene en slik rolle. Herlig spiller. Dermed får vi (i fall oppsettet stemmer) Garaba ned på stopperplass, mens Nagy trer inn i den dype av de tre midtbanerollene.

Ellers har nok Détári fått litt for lite ros både i Ungarn-tråden og i denne. Vi tar det som en selvfølge at han briljerer, og han er tross alt det mest kjente navnet blant disse, selv over Nyilasi vil jeg anta for de flestes del, i hvert fall her hjemme. Han er fus i alt av offensive dødballer, og viser i hver kamp prov på det strøkne overblikket sitt. Drivet framover har han også, og vi skal huske på at han kun er 22, og at starten her mot nederlenderne kun er hans niende landskamp totalt.

Om jeg sammenlikner med hva jeg har skrevet nederlenderne ned i, så virker det ganske samstemt med hva din kilde viser, selv om jeg har plassert van de Kerkhof som dyp sentralt på midten.
 
1. omgang fra Népstadion:

Jeg har lagret filene fra matchen på en nær døende PC, og har så begrenset med skills at jeg ikke har greid å overføre dem til den nyere maskinen. I kjølvannet av det har det ikke lyktes meg å få liv i første partisjon fra dette oppgjøret, slik at jeg kun har en halvtime tilgjengelig fra den første omgangen i Budapest.

Det er bemerkelsesverdig lite som skjer i de to målgårdene. Nederland opptrer pragmatisk og disiplinert, nøyaktig slik situasjonen fordrer at de gjør. Rent taktisk leverer de en omgang de kan si seg svært tilfreds med, siden de har nullet ut de største offensive truslene hos hjemmelaget: Rijkaard nærmest fotfølger en litt småtung Nyilasi, som har vært lite delaktig, men som like fullt har kommet til den eneste muligheten det i grunn er verdt å snakke om når han fikk snudd seg og avsluttet sentralt i feltet etter en Sallai-forsering langs høyreflanken med påfølgende innlegg. Skuddet var imidlertid ikke av en slik karakter at van Breukelen mistet nattesøvnen, og målvakta la seg kontrollert ned mot høyre og holdt ballen i fast grep. Videre hadde den nederlandske kapteinen og høyrebacken Ben Wijnstekers Márton Esterházy i lomma. Det skjer fint lite ute på den ungarske venstreflanken i denne første omgangen. På motsatt kant, derimot, er József Kiprich et aktivum for vertskapet, og han støttes også oppunder av en frisk Sallai. Her vil jeg si at Adri van Tiggelen har atskillig større grunn til bekymring enn kollegaen på motsatt back.

Ungarerne dominerer totalt i form av ballbesittelse. Det virker imidlertid tydelig at de ikke er 100 % på, noe som ikke virker helt ulogisk i og med at de allerede er kvalifisert. Visst har de lyst på den nederlandske skalpen igjen, men de anstrenger seg ikke overvettes. Jeg sitter igjen og lar meg fascinere av den utsøkte dynamikken vi stadig ser utspille seg mellom Kardos, Garaba og Nagy. De er så dyktige på det å sømløst forflytte seg rundt i de tre posisjonene stopper, defensiv midt og indreløper. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at Kardos er den som har utgangsposisjon som midtstopper, for det er her han tilbringer mest tid. Kun et par ganger ser vi ham drive framover med ballen i beina på, som han har gjort til noe av et varemerke: Tunge klyv der han transporterer ballen fra egen halvdel og langt inn i motstandernes forsvarsterritorium. Ved den ene anledningen leder det til et frispark der det er Kardos selv som dytter ballen i sideled til venstreback Péter, hvis skudd finner et hull i muren og tvinger van Breukelen til å jobbe. Skuddet kommer imidlertid som en markkryper, og krever ikke all verden av målvakta.

Nederland har fint lite å bestille offensivt disse første 45, men det får vi tro er kalkulert fra de to herrene som sitter og trekker i trådene på sidelinja. Igjen er Marco van Basten helt usynlig som noen trussel fra sin spissplass, mens heller ikke makker Wim Kieft denne gang greier å volde de ungarske forsvarerne hodebry. De har intet å komme med. Fokus er utelukkende på det defensive, og med unntak av van Tiggelens problemer med å holde styr på Kiprich, så ser det relativt kompakt og trygt ut, med van de Korput som feier bak den Rijkaard som altså temmer den ungarske kapteinen uten altfor mye besvær. På midtbanen vil jeg helt klart mene at van de Kerkhof ligger som et skjold foran stopperne sine, og han bidrar med tilsyn i retning av Détári, som heller ikke tillates altfor stort manøvreringsrom i denne omgangen. Vi ser Tahamata i en klart mer defensiv rolle denne gang, hvor han tvinges til å nedlegge mange meter inne på egen halvdel med å jage motstandere og ball. Det samme gjelder også for Schoenaker og Lokhoff, som heller ikke evner å skape noe framover.

Beholdningen fra omgang 1 må altså sies å være de praktfulle relasjonene mellom det nevnte ungarske trekløveret Kardos, Garaba og Nagy, samt når Kiprich kopler inn turboen og utfordrer van Tiggelen. I tillegg, altså, til den disiplinen Nederland kollektivt utviser. Tro hvor lenge de velger å tillate seg å ligge slik i sine to defensive blokker før de er nødt til å jage den scoringen de må ha for å karre seg forbi Østerrike på tabellen.

Slik vil jeg altså tegne dem ned:

......................Disztl
Sallai - Róth - Kardos - Péter
.....Nagy - Garaba - Détari
Kiprich.........Nyilasi (k) - Esterházy

...................van Breukelen
...................van de Korput
Wijnstekers (k) - Rijkaard - van Tiggelen
...................van de Kerkhof
Lokhoff - Schoenaker - Tahamata
..................Kieft - van Basten

4466 - György Mezey ulastelig antrukket i beige dress
4470 - Leo Beenhakker og assistent Dick Advocaat (enda på dette tidspunktet litt av en nobody i de store trenersammenhenger)
4472 - Sallai fosser til linja med van Basten halsende etter
4473 - høyrebackens innlegg finner Nyilasi, som bruker litt for lang tid på å rigge seg til skudd, slik at han aldri får noen klem på avslutningen, som van Breukelen enkelt redder
4476 - ungarsk frispark som skal sette van Breukelen i aksjon, om enn kun gjennom en ubesværlig markkryper. Vi ser Kardos (bøyd), Péter og Détári
4479 - ryggtavla på Kieft, van de Kerkhof, Esterházy og Nyilasi, i tillegg til den vesttyske dommeren Karl-Josef Assenmacher
4482 - Róth kaster inn mot Sallai, mens Tahamata monitorerer situasjonen
4483 - pause, og vi ser Rijkaard og Détári ta seg mot garderobene
4486 - det samme gjelder Lokhoff
4488 - van Tiggelen og Róth
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (4488).png
    Skjermbilde (4488).png
    1 MB · Sett: 14
  • Skjermbilde (4486).png
    Skjermbilde (4486).png
    942,1 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (4483).png
    Skjermbilde (4483).png
    907,4 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (4482).png
    Skjermbilde (4482).png
    886,5 KB · Sett: 12
  • Skjermbilde (4479).png
    Skjermbilde (4479).png
    1.008,3 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (4476).png
    Skjermbilde (4476).png
    999 KB · Sett: 13
  • Skjermbilde (4473).png
    Skjermbilde (4473).png
    912,9 KB · Sett: 13
  • Skjermbilde (4472).png
    Skjermbilde (4472).png
    981,3 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (4470).png
    Skjermbilde (4470).png
    782,4 KB · Sett: 9
  • Skjermbilde (4466).png
    Skjermbilde (4466).png
    927,2 KB · Sett: 8
Når lagene gjør gjenentré i Budapest ser vi at nederlenderne har foretatt et pausebytte: Ajax' Rob de Wit, en 21-årig flankeangriper, har erstattet Ton Lokhoff, som for andre gang i denne kvaliken har levert 45 temmelig intetsigende minutter. Innbytteren er kun med for andre gang på landslagsnivå, og tar oppstilling ute mot venstre. Gjestene sparker i gang gjennom spissduoen van Basten/Kieft.

Vi skjønner ganske straks at andre omgang vil bli en langt mer åpen affære. Gjestene opptrer ikke lenger like kompakt og kynisk, og viser seg villige til å ta større risiko allerede fra første spark av. Det fører til at hjemmelaget kommer til større muligheter enn de gjorde i den første omgangen, og først ut er kaptein Nyilasi, som på forunderlig vis makter å plassere ei bredsideavslutning en meter over mål når det virker enklere å score. Kiprich hadde forarbeidet på høyresiden. I motsatt ende viser van Basten endelig internasjonale takter når han tar imot en flikk fra Kieft og stormer inn i feltet. Idet Disztl kommer ut går spissen for en høy avslutning, men han får akkurat litt for mye fot under ballen, slik at den havner i tverrliggeren og går ut i returrommet igjen uten at gjestene greier å få kontroll. Begge disse mulighetene er gedigne.

Der Rijkaard lå stramt på Nyilasi i første, klyver han stadig oftere framover og bidrar i det oppbyggende spillet nå etter pause. Han har et driv med ballen ikke altfor mange matcher, og det gagner nederlenderne når han bestemmer seg for å avansere. Den ungarske midtbanen, som fram til nå har vist seg som kompakt og sterk, er med ett litt mer på gyngende grunn, og det sprer seg litt usikkerhet til backlinja deres, der van Basten og Kieft greier å løpe seg fri. Når van Basten unngår offsidefella og kommer seg inn i feltet forsøker han å servere Kieft mer sentralt, men det som ser ut som en god scoringsmulighet renner til slutt ut i intet.

Den vesttyske dommeren belønner nederlendernes kaptein Wijnstekers med gult når han har pløyd ned Esterházy etter at sistnevnte har forsøkt å kople inn turboen og ta seg forbi ned langs den ungarske venstreflanken. Tacklingen ser i reprise ikke altfor ille ut, og kan hende er det Wijnstekers protester som gjør at Assenmacher løfter gulkortet ut av brystlomma og opp i ansiktet på Feyenoord-forsvareren. Straks gjør hjemmelaget sitt første bytte når József Varga, som spilte venstreback i de tre første kvalikkampene, erstatter Nagy på midtbanen. Den høyreiste Honvéd-mannen har ikke hatt noen spesielt foretaksom time utpå matta der. Slik jeg ser det slippes Kardos stadig oftere fri i lengderetningen, så jeg får inntrykk av at han tar steget fullt ut opp i en indreløperrolle, mens Garaba klyver tilbake som Róths makker i midtforsvaret. Det etterlater Varga som den dype i treeren. Det neste som skjer er at Lajos Détári havner i skuddlege rett utenfor 16. Med venstra klinker imidlertid også han ballen en etasje over buret til van Breukelen.

Det er spilt en drøy time når Nederland gjør sitt andre og siste bytte: Beenhakker tar ut veteranen van de Kerkhof og erstatter ham med 22-åringen Ronald Koeman. Ajax-spilleren er i aksjon for åttende gang med flagget på brystet. Han legger seg i det samme rommet som veteranen hadde vaket i før ham, og vi ser ham straks strø et par pasninger med god lengde og ditto adresse. Han skal også vise seg svært så delaktig når vi etter halvspilt andreomgang får kampens første mål: Koeman vinkler ut mot venstre, der de Wit er fri. Han trekker seg inn, før han merker at det finnes en åpning mellom høyreback Sallai og libero Róth på den ungarske 16-meterstreken. De Wit stormer igjennom, og er én mot én med Disztl, som setter seg ned når angriperen gjør et skuddpådrag. Da er det bare for den første nederlandske innbytteren å plassere ballen høyt, og kommentatoren eksploderer i ekstase når gjestene nå har det nødvendige ledermålet sitt.

Ikke lenge etter foretar også ungarerne sitt andre bytte, når den Esterházy som antakelig har sin svakeste match i denne kvaliken forlater matta til fordel for den unge Pécsi Munkás-angriperen Ferenc Mészáros. 21-åringen får sin niende landskamp, og tar plass litt mer sentralt enn forgjengeren.

Hjemmelaget pusher på for ei utlikning, og van Breukelen gjør et tigersprang når Nyilasi setter bredsiden til i lufta på Détáris corner fra høyre. Det er enda en stor sjanse for vertskapet. De makter imidlertid aldri å få hull på byllen, og selv om teipen min ender prematurt så kan van Breukelen tusle av matta på Népstadion med smultring i bevisstheten. Nederland har greid det de kom for, og de kom med en solid taktisk plan som de gjennomførte til punkt og prikke. Visst sprakk det opp hjemover når de følte seg nødt til å ofre mer etter hvilen, men hva gjør vel det når det til slutt betalte seg? Ungarerne vil nok mene at de var verdig minst det ene poenget, men utfallet betydde tross alt langt mindre for dem, uansett hvor gjerne de skulle ha gjort rent bord i kvalifiseringsspillet.

Sluttabell:
1. Ungarn 6 5 0 1 12-4 10
2. Nederland 6 3 1 2 11-5 7
3. Østerrike 6 3 1 2 9-8 7
4. Kypros 6 0 0 4 3-18 0

Ungarn direkte til VM. Nederland sikret seg playoff, hvilket innebærer to kamper på høsten når toer i pulje 1 endelig er kåret. Det ser unektelig ut til å bli Polen på dette tidspunktet.

4494 - Nederland setter andre omgang i bevegelse
4498 - gult for Wijnstekers
4501 - Kiprich er i ferd med å sette opp Nyilasi...
4503 - ...som greier å legge seg bakpå og skuffe ballen over
4504 - van Basten er inne bak den ungarske backlinja, og skal straks forsøke å finne Kieft (uten å lykkes)
4506 - Détári skyter over
4507 - van de Kerkhof ut, Ronald Koeman inn
4511 - de Wit ser en åpning...
4512 - ...og går for den. Det var intet dumt valg når han så setter 1-0
4517 - Mészáros kommer inn for Esterházy
4520 - kampens siste mulighet kommer når Nyilasis volley tvinger van Breukelen ut i akrobatikk
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (4511).png
    Skjermbilde (4511).png
    876 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (4512).png
    Skjermbilde (4512).png
    854,5 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (4517).png
    Skjermbilde (4517).png
    780,5 KB · Sett: 12
  • Skjermbilde (4520).png
    Skjermbilde (4520).png
    901,7 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (4507).png
    Skjermbilde (4507).png
    886,3 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (4506).png
    Skjermbilde (4506).png
    837 KB · Sett: 9
  • Skjermbilde (4498).png
    Skjermbilde (4498).png
    800 KB · Sett: 10
  • Skjermbilde (4504).png
    Skjermbilde (4504).png
    793,8 KB · Sett: 7
  • Skjermbilde (4503).png
    Skjermbilde (4503).png
    760,6 KB · Sett: 11
  • Skjermbilde (4501).png
    Skjermbilde (4501).png
    881,4 KB · Sett: 6
  • Skjermbilde (4494).png
    Skjermbilde (4494).png
    810,3 KB · Sett: 5
Hjemmelaget pusher på for ei utlikning, og van Breukelen gjør et tigersprang når Nyilasi setter bredsiden til i lufta på Détáris corner fra høyre.
Flott gjennomgang fra Budapest, Mike. Jeg leste et intervju en gang om Hans van Breukelen og han nevnte en redning i denne kampen som han regner blant de beste han gjorde i karrieren.

Ellers har det vært litt rykter om penger under bordet for å få riktig resultat i denne kampen i Budapest, at det var litt slapp innsats av ungarske forsvarere på målet til Rob de Wit, men det har vel ikke kommet fram noen håndfaste bevis.


Målpoeng (mål + assist) - UEFA gruppe 5

5
(4 + 1) - Wim Kieft (Ned)
4 (2 + 2) - Lajos Détári (Hun)
4 (1 + 3) - Herbert Prohaska (Aut)
3 (3 + 0) - Walter Schachner (Aut)
3 (2 + 1) - Márton Esterházy (Hun)
3 (2 + 1) - Tibor Nyilasi (Hun)
3 (2 + 1) - Dick Schoenaker (Ned)
3 (1 + 2) - József Kardos (Hun)
2 (2 + 0) - József Kiprich (Hun)
2 (1 + 1) - Peter Hrstic (Aut)
2 (1 + 1) - Toni Polster (Aut)
2 (1 + 1) - Marco van Basten (Ned)
2 (0 + 2) - Ruud Gullit (Ned)
1 (1 + 0) - Martin Gisinger (Aut)
1 (1 + 0) - Gerald Willfurth (Aut)
1 (1 + 0) - Paschalis Christoforou (Cyp)
1 (1 + 0) - Kostas Foti (Cyp)
1 (1 + 0) - Panayiotis Marangos (Cyp)
1 (1 + 0) - Antal Nagy (Hun)
1 (1 + 0) - Antal Róth (Hun)
1 (1 + 0) - László Szokolai (Hun)
1 (1 + 0) - Peter Houtman (Ned)
1 (1 + 0) - Erwin Koeman (Ned)
1 (1 + 0) - Rob de Wit (Ned)
1 (0 + 1) - Reinhard Kienast (Aut)
1 (0 + 1) - Giorgos Savvidis (Cyp)
1 (0 + 1) - József Varga (Hun)
1 (0 + 1) - Ferenc Csongrádi (Hun)
1 (0 + 1) - László Dajka (Hun)
1 (0 + 1) - Sándor Sallai (Hun)
1 (0 + 1) - Ronald Koeman (Ned)
1 (0 + 1) - Simon Tahamata (Ned)
1 (0 + 1) - Willy van de Kerkhof (Ned)
1 (0 + 1) - René van der Gijp (Ned)

Her mangler vi kampbilder fra CYP-AUT (1-2). Vi har heller ikke funnet ut hvem som er nest sist på vinnermålet til Nyilasi i CYP-HUN (1-2). Så det er maksimalt fire assister som mangler.

Vi har dessuten to selvmål i denne pulja. Nikos Pantziaras (Cyp) borte mot Nederland og Michel Valke (Ned) borte mot Østerrike.
 
Jeg leste et intervju en gang om Hans van Breukelen og han nevnte en redning i denne kampen som han regner blant de beste han gjorde i karrieren.
Da må det ha vært denne fra den ungarske talismanen, ja. Med 1-1 der få minutter før full tid ville trolig den nederlandske VM-drømmen blitt torpedert allerede før den kontinentale playoffen.
Ellers har det vært litt rykter om penger under bordet for å få riktig resultat i denne kampen i Budapest, at det var litt slapp innsats av ungarske forsvarere på målet til Rob de Wit, men det har vel ikke kommet fram noen håndfaste bevis.
At de Wit overraskende enkelt fikk styrte inn mellom Sallai og Róth får så være, men jeg håper da at både disse to og resten av det ungarske landslaget hadde såpass med integritet intakt at de ikke lot seg kjøpe av nederlandske pengemenn. I fall det var tilfelle, så vil vi neppe noensinne få innsyn i det.
Vi har heller ikke funnet ut hvem som er nest sist på vinnermålet til Nyilasi i CYP-HUN (1-2).
Jeg tok en bråkikk nå, og jeg holder en knapp på Antal Nagy, eller ‘Nagy Antal’ som de ungarske bakvendtlandfolkene jo kaller ham. Vedkommende er høyrebeint, hvilket stemmer for Nagy, og han ser også omtrent like ragende ut i terrenget som midtbanespilleren. Sikker er det vanskelig å være, men jeg ville tippet ham.

Masse flotte navn på to målpoeng og oppover. Denne pulja er sannelig en godbit.

Ps. Fantes ikke bilder fra Kypros-Østerrike der ute på et tidligere tidspunkt?
 
Ps. Fantes ikke bilder fra Kypros-Østerrike der ute på et tidligere tidspunkt?

Nei, jeg har i alle fall ikke sett det.

Når vi nå har jobbet oss igjennom alle puljene i VM-kvaliken i Europa, kan vi ta en liten oppsummering av hva vi mangler når det gjelder målgivende pasninger. Det er 14 scoringer vi enten ikke har bilder fra, eller hvor foreløpig tilgjengelige bilder er så dårlige at vi ikke kan stadfeste hvem som er nest sist på målene. Dersom man skulle kjede seg en kveld og kjenner et sug etter å grave litt, så er det altså disse målene vi leter etter:


GRUPPE 1
17/10-84: Belgia - Albania 3-1
1-1 Omuri

31/10-84: Polen - Albania 2-2
1-1 Omuri

30/10-85: Albania - Hellas 1-1
1-0 Omuri
1-1 Skartados


GRUPPE 2
23/5-84: Sverige - Malta 4-0
1-0 Sunesson
4-0 Sunesson


GRUPPE 4
17/11-84: Luxembourg - Øst-Tyskland 0-5
0-3 Ernst
0-4 Minge
0-5 Ernst

16/11-85: Øst-Tyskland - Bulgaria 2-1
1-1 Gotchev


GRUPPE 5
2/5-84: Kypros - Østerrike 1-2
0-1 Gisinger
1-1 Christoforou
1-2 Prohaska

17/11-84: Kypros - Ungarn 1-2
1-2 Nyilasi
 
Nei, jeg har i alle fall ikke sett det.
Jeg refererte til den gruppevise billedoversikten din i det 13. innlegget i tråden. Grundige søk da vi startet pulje 5-arbeidet avslørte imidlertid intet.
Når vi nå har jobbet oss igjennom alle puljene i VM-kvaliken i Europa...
Jeg kan ikke helt tro at vi er i mål (foruten playoffkampene, da). Hva i all verden skal vi bedrive tiden med framover?
Det er 14 scoringer vi enten ikke har bilder fra, eller hvor foreløpig tilgjengelige bilder er så dårlige at vi ikke kan stadfeste hvem som er nest sist på målene. Dersom man skulle kjede seg en kveld og kjenner et sug etter å grave litt, så er det altså disse målene vi leter etter:

GRUPPE 1
17/10-84: Belgia - Albania 3-1
1-1 Omuri
Her ser vi begge ut til å ha landet på Targaj om vi leser gjennom skriveriene fra den gruppa, men vi skal helst ha en fasit slik at oversikten ikke er basert på spekulasjoner. Men altså tre scoringer, hans tre eneste på totalt 14 landslagsinnsatser, fra Bedri Omuri, som før kvaliken for Mexico '86 kun hadde de seks landskampene han fikk i løpet av albanernes åtte kamper lange Euro '84-kvalikkampanje, og som virker å ha spilt venstreback i alle fall i kampene hvor han gjorde mål mot henholdsvis Belgia og Polen.
31/10-84: Polen - Albania 2-2
1-1 Omuri
Her ser jeg du nevner i referatet ditt fra oppgjøret at det kan være Minga, og når jeg ser på scoringen nå, så bygger det visuelle opp under den teorien. Mente du imidlertid å ha utelukket ham ut fra at han ble nevnt av den polske kommentatoren tidligere i angrepet? Den andre muligheten jeg kan se for meg er Agustin Kola.
30/10-85: Albania - Hellas 1-1
1-0 Omuri
1-1 Skartados
Uten billedmateriale overhode blir det vanskelig å avgjøre noe som helst.
GRUPPE 2
23/5-84: Sverige - Malta 4-0
1-0 Sunesson
4-0 Sunesson
Her antar jeg at vi må ty til avisarkiver, og da helst svenske, for å finne svarene. Youtubeklippet er av så ussel kvalitet at en vanskelig kan stadfeste noe som helst. Vi ser at Sunesson på 1-0 blir slått igjennom fra en spiller dypt på det svenske midtfeltet, og at vedkommende benytter venstrebeinet. Rent gestaltmessig vil jeg utelukke Robert Prytz, som jeg dessuten mener vi kan skimte litt høyere opp i banen. Det er heller ikke Glenn Strömberg. Tro om det kan være Ulf Eriksson? Posisjonsmessig kan det virke plausibelt, all den tid han temmelig sikkert spilte høyrekant her. På 4-0 vil jeg tippe innbytter Hans Holmqvist som assistent, men ja...høyst uverifiserbart.
GRUPPE 4
17/11-84: Luxembourg - Øst-Tyskland 0-5
0-3 Ernst
0-4 Minge
0-5 Ernst
Vanskelig, vanskelig. Jeg ser jeg har notert henholdsvis Döschner, Steinbach og Thom som forslag, men av disse føler jeg meg i grunn kun relativt trygg på førstnevnte. Ved 4-0 ser jo vedkommende som slår inn fra venstre å være lysere i luggen enn hva som var tilfelle med vesle Steinbach, selv om størrelsen på skikkelsen jo kan rime. På 5-0 har jeg siden korrigert meg selv til innbytter Liebers, for vi ser, som du er inne på, et 5-tall på ryggen til cornertakeren. Jeg vil imidlertid utelukke venstreback og #5 Matthias Döschner, og heller mene det er nettopp #15 Liebers, som jeg minnes i tilsvarende positur fra andre oppgjør.
16/11-85: Øst-Tyskland - Bulgaria 2-1
1-1 Gotchev
Jeg har fablet om Bozjidar Iskrenov i posten som omhandler matchen, men ham ser vi jo med #11 til høyre for Gotsjev, og da er det mer nærliggende å anta at Zjivko Gospodinov plutselig koplet inn turboen og skjøt fart før han serverte (det kan være mulig å så vidt skimte et tosifret trøyenummer der). Verdt å merke seg er at assistenten slår inn med utsiden av høyrebeinet, hvilket i det läget forekommer å være såpass spesielt at han sannsynligvis er høyrefotet. Var Gospodinov det, da? Og var Gospodinov virkelig så kjapp til beins? Kan det ha vært venstreback Petar Petrov, som muligens var høyrebeint?
GRUPPE 5
2/5-84: Kypros - Østerrike 1-2
0-1 Gisinger
1-1 Christoforou
1-2 Prohaska
Her er det igjen eventuelle avisarkiver som gjelder.
17/11-84: Kypros - Ungarn 1-2
1-2 Nyilasi
Her føler jeg meg stadig tryggere på at det er Antal Nagy, uten at det heller kan fastslås som noen fasit.

Ellers får vi se å tromme sammen våre respektive favorittellevere, gjerne først puljevis, før vi lander på et utvalg som kan representere hele UEFA-sonens Mexico '86-kvalik. Den totale poenglista må også på bordet før vi beveger oss videre til første playoffmøte mellom Belgia og Nederland.

La meg nevne tre kandidater som bør med på ei liste over de fem mest severdige oppgjørene fra denne kvalifiseringen:

Øst-Tyskland-Jugoslavia (2-3)
Polen-Albania (2-2)
Danmark-Sovjetunionen (4-2)

Her er det bare å fylle på.
 
Jeg velger å fortsette min ferd gjennom de respektive puljene for å kåre de utvalgte 11+5, og etter vurderingen av gruppe 6 sist er turen nå kommet til svenskene: Pulje 2 inneholdt Malta, Portugal, Sverige, Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland.

Mitt 4-4-2-forslag her:

'Toni' Schumacher
Thomas Berthold - Matthias Herget - Glenn Hysén - Inácio
Ladislav Vízek - Robert Prytz - Carlos Manuel - Pierre Littbarski
Karl-Heinz Rummenigge - Paulo Futre

Benk: Thomas Ravelli, Karl-Heinz Förster, Jaime Pacheco, Jan Berger, Torbjörn Nilsson
 
Den tredje gruppa vi hadde oppe til behandling var #7 med Island, Skottland, Spania og Wales. Slik kunne en tenkt ellever og benk derfra sett ut:

Neville Southall
Steve Nicol - António Maceda - Kevin Ratcliffe - Kenny Jackett
Paul McStay - Atli Eðvaldsson - Graeme Souness - Rafael Gordillo
Mark Hughes - Maurice Johnston

Benk: Bjarni Sigurðsson, Alex McLeish, Peter Nicholas, Juan Señor, Ian Rush

Muligens er det flere spanjoler som burde ha spilt seg inn, men libero Maceda og den driftige venstreflanken Gordillo var virkelig de åpenbare. Den Señor jeg har plassert blant reservene kunne spille både høyre vingback i 5-3-2 og ren midtbaneflanke i 4-4-2, og var vel heller ikke fremmed for å trekke inn sentralt. Enkelte vil sikkert også reagere på at Paul McStay står satt opp til høyre. Han var jo kjent som sentral midtbanemann, men åpnet i alle fall kvalifiseringen mot høyre i skottenes midtbaneoppsett. Der skottene vant 3-0 og 3-1 mot henholdsvis Island og Spania i starten av kvalifiseringen var den unge Celtic-spilleren ypperlig.

Gruppe 4 følger siden.
 
Gruppe 4: Bulgaria, Frankrike, Jugoslavia, Luxembourg, Øst-Tyskland.

Borislav Mikhajlov
Ronald Kreer - Georgi Dimitrov - Maxime Bossis - Manuel Amoros
Ivan Gudelj - Luis Fernández - Alain Giresse - Plamen Getov
Rainer Ernst - Stojtsjo Mladenov

Benk: Joël Bats, Mirsad Baljić, Mehmed Baždarević, Michel Platini, Roby Langers

Dette var ei pulje hvor midtbanespillerne sto fram langt mer enn de forventede målgjørerne. Ingen av de franske spissene imponerte nevneverdig, mens den Ernst som ble gruppas toppscorer ofte var å se offensivt på midtbanen. Det samme gjaldt naturligvis for Platini, som ikke var gjennomgående så god som man hadde forventet, men som likevel var best da det gjaldt (i den avgjørende sistekampen). Dermed ble det (en riktignok tvilsom) benkplass for Luxembourgs energiske spiss Langers.

Den neste gruppa vi skulle ta for oss var #3.
 
Pulje 3 inneholdt England, Finland, Nord-Irland, Romania og Tyrkia.

Pat Jennings
Aki Lahtinen - Mark Wright - George Iorgulescu - Nicolae Ungureanu
Mircea Rednic - Bryan Robson - Gheorghe Hagi - Ian Stewart
Norman Whiteside - Rodion Cămătaru

Benk: Peter Shilton, Ştefan Iovan, Ray Wilkins, Marcel Coraș, Mark Hateley

Her sto den tøffeste kampen mellom Wilkins og Ladislau Bölöni i forhold til hvem av de to som skulle få benkplassen som sentral midtbanemann. Wilkins hadde en fin kvalik, og fikk fortrinnet. Litt i tvil også i forhold til høyre back og høyre midtbane. Rednic spilte jo sjelden bredt på midten, men i dette oppsettet, når jeg nå mente han forsvarte en plass, så var det ikke rom for ham sentralt. Hagi var den virkelig iøynefallende utøveren i denne gruppa, og som 20 år ung sto han fram som en av kontinentets klart mest spennende spillere. Ute på den nordirske venstreflanken likte jeg ofte QPRs/Newcastles Stewart.

Nest siste pulje ut var #1.
 
Pulje 1: Albania, Belgia, Hellas og Polen.

Perlat Musta
Georges Grün - Michel Renquin - Roman Wójcicki - Marek Ostrowski
Enzo Scifo - René Vandereycken - 'Lakis' Papaioannou - Franky Vercauteren
Dariusz Dziekanowski - Włodzimierz Smolarek

Benk: Jean-Marie Pfaff, Petros Mikhos, Waldemar Matysik, Jan Ceulemans, Zbigniew Boniek

Det var ikke flust av angripere som utmerket seg i denne pulja, så da ble det den polske angrepsduoen som fikk startplassene på topp. Vi vet jo at både Ceulemans og Boniek opptrådte primært som midtbanespillere, selv om sistnevnte jo gjorde atskillig mer ut av seg da han ble flyttet fram som spiss mot slutten av kvalifiseringen. Musta sto jevnt over godt, og utmerket seg spesielt i den uhyre underholdende 2-2-kampen i Polen. Scifo spilte høyre indreløper på Belgias tremannssterke midtbane, men må ut i høyrebredden i 4-4-2. Papaioannou åpnet kvaliken særs godt, men dabbet vel noe av utover. Jevnt mellom Vandereycken og Matysik i den litt mer tilbaketrukne sentrale midtbanerollen. Den tross alt noe mer spillende belgieren får fortrinnet mot destroyeren Matysik.

Dermed gjenstår kun gruppe 5.
 
Fine lag fra gruppene, Mike. Jeg har ikke noen særlige innvendinger mot dine uttak. De jeg eventuelt kunne hatt inne har du som regel fått plass til på benken uansett. ☕

Jeg kjører på med litt statistikk fra VM-kvaliken i stedet.

Flest seire
5 - Vest-Tyskland, Portugal, Frankrike, Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn, Danmark

Færrest seire
0 - Malta, Tyrkia, Luxembourg, Kypros

Flest tap
8 - Luxembourg
7 - Malta
7 - Tyrkia
6 - Kypros

Færrest tap
0 - England
1 - Polen, Belgia, Vest-Tyskland, Ungarn

Flest scorede mål
22 - Vest-Tyskland
21 - England
17 - Danmark

Færrest scorede mål
2 - Luxembourg
2 - Tyrkia
3 - Kypros

Flest innslupne mål
27 - Luxembourg
25 - Malta
24 - Tyrkia

Færrest innslupne mål
2 - England
3 - Belgia
4 - Frankrike
4 - Ungarn

Toppscorere
8 mål
- Preben Elkjær (Den)
6 mål - Rainer Ernst (DDR), Bryan Robson (Eng), Fernando Gomes (Por), Oleg Protasov (Ussr)
4 mål - Karl-Heinz Rummenigge (Brd), Michael Laudrup (Den), Mark Hateley (Eng), Michel Platini (Fra), Ralf Minge (DDR),Wim Kieft (Ned), Gheorghe Hagi (Rom), Robert Prytz (Swe)
3 mål - Bedri Omuri (Alb), Walter Schachner (Aut), Frank Vercauteren (Bel), Klaus Allofs (Brd), Pierre Littbarski (Brd), Uwe Rahn (Brd), Georgi Dimitrov (Bul), Petr Janečka (Cze), Gary Lineker (Eng), Tony Woodcock (Eng), Mika Lipponen (Fin), Dominique Rocheteau (Fra), Yannick Stopyra (Fra), Norman Whiteside (Nir), Dariusz Dziekanowski (Pol), Włodzimierz Smolarek (Pol), Carlos Manuel (Por), Rodion Cămătaru (Rom), Georgi Kondratjev (Ussr), Dan Corneliusson (Swe), Mark Hughes (Wal), Ian Rush (Wal),

Flest målgivende
4 assists - Rudi Völler (Brd), Michael Laudrup (Den), Torbjörn Nilsson (Swe)
3 assists - Herbert Prohaska (Aut), Thomas Berthold (Brd), Pierre Littbarski (Brd), Preben Elkjær (Den), Viv Anderson (Eng), Gheorge Hagi (Rom)

Målpoengstoppen (mål + assist)
11
(8 + 3) – Preben Elkjær (Den)
8 (6 + 2) – Rainer Ernst (DDR)
8 (4 + 4) – Michael Laudrup (Den)
7 (5 + 2) – Oleg Protasov (Ussr)
7 (4 + 3) – Gheorghe Hagi (Rom)
6 (5 + 1) – Bryan Robson (Eng)
6 (4 + 2) – Michel Platini (Fra)
6 (3 + 3) – Pierre Littbarski (Brd)
6 (2 + 4) – Rudi Völler (Brd)
5 (5 + 0) – Fernando Gomes (Por)
5 (4 + 1) – Karl-Heinz Rummenigge (Brd)
5 (4 + 1) – Ralf Minge (DDR)
5 (4 + 1) – Mark Hateley (Eng)
5 (4 + 1) – Wim Kieft (Ned)
5 (4 + 1) – Robert Prytz (Swe)
5 (3 + 2) – Mark Hughes (Wal)
5 (1 + 4) – Torbjörn Nilsson (Swe)
4 (3 + 1) – Uwe Rahn (Brd)
4 (3 + 1) – Georgi Dimitrov (Bul)
4 (3 + 1) – Georgij Kondratjev (Ussr)
4 (3 + 1) – Mika Lipponen (Fin)
4 (2 + 2) – Plamen Getov (Bul)
4 (2 + 2) – Andreas Thom (DDR)
4 (2 + 2) – Klaus Berggreen (Den)
4 (2 + 2) – Lajos Détári (Hun)
4 (2 + 2) – Zbigniew Boniek (Pol)
4 (1 + 3) – Herbert Prohaska (Aut)
4 (1 + 3) – Thomas Berthold (Brd)
4 (1 + 3) – Viv Anderson (Eng)

Jeg utroper Preben Elkjær til hele VM-kvalifiseringens MVP. Han var tunga på vektskålen hele veien i kanskje den aller tøffeste gruppa, i alle fall den eneste femmergruppa uten et skikkelig jumbolag. To mål og en målgivende i 4-2 oppvisningen mot Sovjet i Idrætsparken, men dessverre skadet etter få minutter da lagene senere møttes i Moskva. Vinnermål med kanon i krysset mot Norge i Køben. Ett mål og to assister året etter på Ullevaal. To mål mot Irland både borte og hjemme. Bare Sveits klarte å holde Elkjær noenlunde under kontroll (med ulike midler i bruk).

preben.png


Senere i kveld kommer jeg med min Topp 10-liste over beste kamper inkludert vurderinger av dem.
 
Gruppe 5: Kypros, Nederland, Ungarn og Østerrike.

Hans van Breukelen
Ben Wijnstekers - József Kardos - Bruno Pezzey - József Varga
József Kiprich - Imre Garaba - Herbert Prohaska - Lajos Détári
Walter Schachner - Wim Kieft

Benk: Friedrich Koncilia, Frank Rijkaard, Walter Hörmann, Tibor Nyilasi, 'Toni' Polster

Litt nødløsninger i forhold til posisjoner på midten igjen, med høyreangriperen Kiprich til høyre i fireren, og indreløperen Détári ute til venstre. I retrospekt burde jeg nok heller ha satt opp de respektive puljelagene i 4-3-3. Pezzey er nok noe tvilsom i elleveren, og det samme kan kanskje også sies om Varga, som ikke startet de siste tre kvalikene, der Zoltán Péter kom inn i hans sted. Alternativene florerte imidlertid ikke. Kan hende burde Antal Róth ha vært med, men det får være måte på hvor mange magyarer som tross alt skal med. Hederlig omtale for Hörmann, som får en plass på benken, der Rijkaard kan fylle inn både som stopper og som sentral midtbanemann. Polster tegner uhyre bra for østerrikerne etter det han rakk å vise gjennom sine involveringer.

Når jeg nå kjører den totale 11+5 fra hele kvaliken, så lander jeg på dette utvalget:

Neville Southall
Thomas Berthold - António Maceda - József Kardos - Anatolij Dem'janenko
Enzo Scifo - Herbert Prohaska - Gheorghe Hagi - Rafael Gordillo
Preben Elkjær - Wim Kieft

Benk: Hans van Breukelen, Maxime Bossis, Ivan Gudelj, Tibor Nyilasi, Rainer Ernst

Så går det an å diskutere posisjoner, balanse og enkelte av de spillerne jeg har inkludert. Slik vil det alltid være. Det er nok enkelte modanofavoritter her (Dem'janenko, Prohaska, Nyilasi), men jeg vil mene de alle forsvarer uttaket.

Når det gjelder kvalikens beste og mest verdifulle enkeltspillere, så er det selvsagt vrient å komme utenom Preben Elkjær, men jeg vil mene at unge Gheorghe Hagi sannelig ikke var langt unna. Rumenerne var et svært uheldig hjemmetap for Nord-Irland unna å kvalifisere seg, og jeg tør påstå at Hagi ville blitt en ordentlig severdighet under Mexico '86.
 
Onsdag 16.oktober 1985, Stade Constant Vanden Stock, Brussel, første kamp UEFA-sonens playoff for Mexico '86: Belgia-Nederland. Avspark: 20.00.

Det er på tide å våge og ta steget helt ut når det gjelder playoffmatchene for UEFA-seksjonen, og naboduellen mellom Belgia og Nederland er en det er lov til å forvente seg mye av. Belgierne hadde kun fem uker i forveien sementert andreplassen i sin kvalikpulje gjennom å spille 0-0 mot Polen i Chorzów, mens nederlenderne hele fem måneder tidligere hadde sikret seg toerstatus i pulja si etter den strålende og kanskje noe overraskende 1-0-gevinsten mot Ungarn i Budapest. De hadde altså måttet vente i fire måneder for å få vite identiteten til playoffmotstanderen.

Ikke uventet har Belgia og Nederland en tung kamphistorikk å se tilbake på. Den første offisielle tilstelningen de to imellom fant sted i Antwerpen så tidlig som i 1905, og det var dueller årlig, av og til flere ganger årlig, hele veien, og bare før andre verdenskrig hadde de møttes 60 ganger. Først på 70-tallet møttes de imidlertid for alvor, når de var i samme kvalikpulje for VM i Vest-Tyskland i '74, dit kun nederlenderne greide å kvalifisere seg, men hvor belgierne to ganger om maktet 0-0 mot den kommende VM-finalisten. Deretter møttes de også i de kvalifiserende kvartfinalene for europamesterskapet i '76 (enkel sammenlagtgevinst for Oranje), før de sannelig traff på hverandre også i kvalifiseringen for verdensmesterskapene i '78 og i '82. Ergo var disse playoffmøtene nå i 1985 fjerde VM-kvalik på rad at de to sto stilt opp mot hverandre.

Kun Nederland hadde vært i aksjon siden forrige alvorsdyst: 4.september hadde de møtt VM-aspirerende (men ennå ikke VM-klare) Bulgaria hjemme i Heerenveen. Der vant de med samme margin som mot ungarerne på Népstadion: 1-0. Liketil var det samme spiller som ble matchvinner, nemlig Ajax-angriperen Rob de Wit. Slik ser de ut til å ha stilt (ingen levende bilder å oppdrive):

Hans van Breukelen
Ben Wijnstekers (k) - Frank Rijkaard - Ernie Brandts - Adri van Tiggelen
Ruud Gullit - Willy van de Kerkhof - Michel Valke
Marco van Basten - Wim Kieft - Rob de Wit

Gullit hadde vært ute med skade og mistet de to avsluttende kampene i gruppekvaliken (Østerrike hjemme og Ungarn borte), og var nok et svært kjærkomment tilskudd til stammen for oppgjørene her mot Belgia.

Åsted for playoffens første møte var altså Anderlechts stadion beliggende i Parc Astrid vest i den belgiske hovedstaden. Der var det rom for rundt 30 000, og arenaen var naturligvis fylt til randen for dette tungvektsmøtet. Når det gjelder belgierne, så merker vi oss med én gang at en vesentlig skikkelse mangler: Enzo Scifo. 20-åringen, hjemmehørende nettopp hos arrangørklubben, hadde til dels vært strålende i kvalifiseringen, og hadde så sent som ti døgn i forveien vært blant målgjørerne i Anderlechts 5-3-seier borte mot Lokeren i seriespillet. Han skulle imidlertid ikke være på banen i noen av klubbens to påfølgende kamper (20. og 27.oktober), så vi får anta at det dreier seg om en høyst ubeleilig skade. Hvordan arrangerer Guy Thys midtbanen uten ham? Scifo hadde fungert godt i den ene indreløperrollen som en del av en trio sammen med René Vandereycken og Jan Ceulemans. Her ser vi at Brugge-spiller Leo Van Der Elst er inne i elleveren, og en kan vel ikke utelukke at Thys denne gang har gått for en 4-4-2-variant, der nettopp Van Der Elst tar plassen til høyre i midtbanefireren, mens Franky Vercauteren (nydelig spiller!) blir å se ute til venstre. Vi ser også at Franky Van Der Elst (det er vel ingen familierelasjon disse to Van Der Elsts imellom) stadig er på plass, så da forventer jeg at vi ser en bakre firer identisk med hva de hadde i Polen: Gerets - Van Der Elst - Grün - Renquin. Sistnevnte fant vi jo på backplass i Chorzów, i tråd med hva @malvolio hadde informert om at Renquin var kapabel til. De elleve:

1. Jean-Marie Pfaff, 2. Éric Gerets, 3. Georges Grün, 4. Franky Van Der Elst, 5. Michel Renquin, 6. Franky Vercauteren, 7. René Vandereycken, 8. Leo Van Der Elst, 9. Erwin Vandenbergh, 10. Nico Claesen, 11. Jan Ceulemans (k)

Benk: 12. Jacky Munaron, 13. Michel De Wolf, 14. Lei Clijsters, 15. Marc Degryse, 16. Alex Czierniatynski

Hos gjestene så startelleveren slik ut:

1. Hans van Breukelen, 2. Ben Wijnstekers (k), 3. Adri van Tiggelen, 4. Michel van de Korput, 5. Ronald Spelbos, 6. Frank Rijkaard, 7. Ruud Gullit, 8. Willy van de Kerkhof, 9. Marco van Basten, 10. Wim Kieft, 11. Rob de Wit

Benk (mangler nummer): Joop Hiele, Edo Ophof, Ronald Koeman, Michel Valke, Simon Tahamata

Vi ser at den erfarne Ajax-stopperen Spelbos er med igjen etter å vært fraværende i de tre siste kampene i gruppespillet, og uten å ha vært på banen for landslaget i løpet av kalenderåret 1985 (fire kamper). Det ser ut til å være en bakre firer, der vi vet at van de Korput, som i løpet av sommeren har reist fra Feyenoord til Köln, var libero i de to siste kvalikmatchene. Videre er jeg spent på å se om midtbanen har tre eller fire besetningsmedlemmer. Jeg vil tro at de Wit tar oppstilling bredt venstre, mens Gullit får høyreflanken, og spår således 4-4-2 med Rijkaard og van de Kerkhof sentralt. På topp har van Basten overtatt Kiefts trøye nummer 9. Kan hende henger det sammen med at han har hatt en helt vill innledning på sesongen i hjemlig serie, der han etter ti serierunder står med 14 mål. Fem av disse kom i 8-1-seieren borte mot Heracles midt i september. Til sammenlikning har Kieft to mål på seks Serie A-kamper for nyopprykkede Pisa så langt. Nederland virker ikke å savne noen av særlig betydning, i hvert fall om vi tar høyde for at den René van der Gijp som hadde vært så spennende tidlig i kvaliken jo hadde dabbet av jo lenger den skred framover. Erwin Koeman, kanskje? Ton Lokhoff? Sistnevnte hadde riktignok startet to av seks kvalikkamper, men ikke vist noe som helst der som tilsa at han ville være et savn her.

Hjemmelaget står klare til avspark under oppsyn av dommer Pietro D'Elia fra Italia (linjemenn: Tullio Lanese og Rosario Lo Bello, også to kjente dommere), og det er spissparet Vandenbergh/Claesen som er i ferd med å sette oppgjøret i bevegelse.

2154 - følgere av tråden drar naturligvis denne elleveren på rams
 

Vedlegg

  • Skjermbilde (2152).png
    Skjermbilde (2152).png
    381,6 KB · Sett: 5
  • Skjermbilde (2154).png
    Skjermbilde (2154).png
    585,8 KB · Sett: 4
Sist redigert:
Det ble vanskeligere enn jeg trodde å komponere en Topp 10-liste. Det tok mer tid. Jeg synes det er fire kamper som skiller seg ut, deretter må jeg fire litt på de egne kravene for at en kamp skal komme inn på lista fra plass fem og nedover.


DANMARK - SOVJETUNIONEN 4-2
(Gruppe 6 - Kamp 12 av 20)
Det er vel ingen overraskelse at denne myteomspunne bataljen i Idrætsparken havner på toppen av lista. Bortsett fra muligens Ungarn-Sovjet i Irapuato '86, er vel dette det mest refererte oppgjøret i retrokretser her på forumet. Kampen ble spilt på den danske grunnlovsdagen 5. juni og skapte dermed litt ekstra rødhvit patriotisme på tribunen, men underholdningen på banen overgikk selv de villeste forventninger og oppgjøret har for lengst skrevet seg inn i dansk fotballfolklore. Elkjær krummet nakken i kjent stil og banket inn to tidlige mål. Laudrup fulgte opp med to mål selv i andre omgang. Sovjet var ikke spillemessig mye dårligere. Stolpene til Ole Qvist fikk kjørt seg og målvakten var sjanseløs på Protasovs vending-og-kanon i krysset. Danskene ble trykket ganske langt tilbake på banen i store deler av andre omgang. Det var en tungvektsdyst som like gjerne kunne endt 4-4. Ekspertkommentator Tommy Troelsen ønsket at tredje omgang skulle spilles på Tivoli. Det gjorde den kanskje også.


ØST-TYSKLAND - JUGOSLAVIA 2-3
(Gruppe 4 - Kamp 3 av 20)
Denne kampen var en stor positiv overraskelse for meg. Skal innrømme at det var visse forventninger på forhånd, men de ble oversteget og vel så det. Det svingte fra den ene til den andre siden i målprotokollen, men hvor DDR var uheldige som ikke fikk med seg noe til slutt. Hjemmelaget tok først ledelsen ved Glowatsky. Siden utliknet Baždarević med en av de beste soloaksjonene i hele VM-kvaliken, da han elegant ristet av seg to øst-tyskere nede ved midtlinjen, avanserte mange meter før han banket ballen i mål med et hardt og lavt skudd. Her i Leipzig fikk vi se mye av grunnen til hvorfor det alltid går gjetord om jugoslaviske individualister og ballkulturen på Balkan. Etter pause ga Vokkri gjestene ledelsen, og før vi snakket oss varme om jugoslaviske ballvirtuoser, utliknet Rainer Ernst med et uventet vakkert brassespark. Vinnermålet kom ti minutter før slutt ved Šestić som overlistet keeper etter fint gjennomspill av Zajec. Det var en jevn kamp som bølget frem og tilbake som DDR like gjerne kunne vunnet, men hvor Jugoslavia vant på større effektivitet. Firkantstolpene på Zentralstadion var et kirsebær på toppen av seeropplevelsen også.


SVERIGE - VEST-TYSKLAND 2-2
(Gruppe 2 - Kamp 15 av 20)
En fantastisk thriller på et høstkaldt, fullstappet og intimt Råsunda. Her fikk vi se hvordan ting kan snu i en fotballkamp når det ene laget tror de har full kontroll og ubevisst senker seg noen prosent. Beckenbauers menn så ut som en million i første omgang, kontrollerte alt og ledet 2-0 til pause. Littbarski hadde to assister til henholdsvis Völler (på corner) og den fremadstormende forsvareren Herget, som banket inn det andre målet. Etter pause kjempet Sverige seg tilbake. De begynte å vinne nærkampene. Strömberg var en gigant på midtbanen. Torbjørn Nilsson fikk ballen oftere i føttene og serverte først et følsomt innlegg til Corneliussons redusering og deretter ny assist til innbytteren Mats Magnussons utlikning få sekunder før slutt. Svenskene trodde de hadde Mexico-billettene halvveis nede i lomma med dette uavgjortresultatet. Målscorer Mats Magnusson poserte t.o.m. i sombrero etter kampen.


SVEITS - SOVJETUNIONEN 2-2
(Gruppe 6 - Kamp 8 av 20)
Gamle Wankdorfstadion i Bern kokte og Sveits var i førersetet i gruppa da Sovjet kom på besøk. Det ble en utrolig underholdende kamp, spesielt andre omgang. Det var Gavrilov som ga gjestene ledelsen før Bregy utliknet på straffespark like før pause. Etter hvilen skrudde Sovjet opp tempoet og viste at de hadde et høyere nivå inne enn Sveits. Det ble likevel ganske mye end-to-end og lite midtbanespill da vertene ofte kom seg ut på kontringer. Ingen av lagene virket fornøyde med uavgjort og det ble et helsikes kjør med sprinting opp og ned ispedd mange typiske 80-tallstaklinger. Underholdende, synes i alle fall jeg. Stjernebacken Demjanenko scoret et vidunderlig ledermål noen minutter før slutt da han skar inn fra venstre, rykket fra noen sveitsere og spilte vegg med Aleinikov før han avsluttet kontant forbi keeper. Men så kom altså den sveitsiske utlikningen på overtid ved Egli som gjorde at kvelden på Wankdorf ble avsluttet på samme måte som den startet - i ekstase.


POLEN - ALBANIA 2-2
(Gruppe 1 - Kamp 3 av 12)
Jeg skal innrømme at denne ikke stod øverst på lista over kamper man gledet seg til å se, men desto mer gledelig at man får en uventet opptur som seer. Her fikk vi en kamp hvor Polen tok en oppskriftsmessig ledelse ved Smolarek, på heading av alle ting fra den lille mannen. Store sjanser til nye mål ble ødslet bort. Mål nummer to og tre burde vært i boks for lenge siden, men så kom plutselig en albansk utlikning ved Omuri helt ut av intet. Og før polakkene fikk summet seg, ga Kola Albania attpåtil ledelsen et kvarter før slutt. En absurd utvikling av kampen etter spill og sjanser. Palasz fikk kriget inn en polsk utlikning ti minutter før slutt. Denne kampen er på lista fordi det er litt heftig at et umerittert landslag som Albania kan være så spillemessig underlegne på en tøff bortebane mot et anerkjent topplag, som Polen var på denne tiden, stå i mot presset og likevel få med seg ett poeng.


NORD-IRLAND - ROMANIA 3-2
(Gruppe 3 - Kamp 2 av 20)
Denne kampen har vi vel ikke sett i sin helhet, men lener oss på et lengre sammendrag. Det var her Gheorghe Hagi presenterte seg for første gang i kvaliken. At 19-åringen var så sentral på landslaget allerede høsten '84 var jeg ikke klar over på forhånd. Nord-Irland tok en heldig ledelse etter et selvmål fra Iorgulescu. Et par minutter senere slo Hagi til og scoret fra langt hold i et ubevoktet mål hvor Jennings hadde vært ute i feltet og reddet i forkant. Billy Binghams lag var presset etter et uventet tap i Finland og trengte disse poengene. Vi fikk se prov på duellspill, disiplin og kampvilje som hadde gjort NI så respekterte de senere årene. Whiteside og Martin O'Neill scoret de neste målene i kampen, det siste et herlig skudd på halvvolley. Romania reduserte senere ved Geolgău inne i målgården, men det holdt ikke til poeng. Skjebnesvangert, skulle det vise seg.


BELGIA - POLEN 2-0
(Gruppe 1 - Kamp 8 av 12)
Det vil være drøyt å kalle dette en klassiker for historiebøkene, men toppoppgjøret i Gruppe 1 på Stade du Heysel våren '85 ble som ventet en trivelig opplevelse. Belgia var det klart styrende laget og deres sterke midtbane fikk utfolde seg i all sin prakt mot polakker som slet med å demme opp. Selv om han ikke var direkte involvert i noen av målene, spilte jyplingen Scifo en stor kamp. Det første målet scoret Vandenbergh etter en halvtime da han fikk foten på et fint innlegg fra venstre av Vercauteren. Det andre målet kom tidlig etter pausen da Vandereyckens presise langpasning inn bak det polske forsvaret, ble forvaltet på beste vis av Vercauteren. Anderlecht-vingen tok ned ballen på brystet og scoret fra nesten død vinkel forbi keeper. Det var i alle fall tydelig å se at Belgia hadde noe på gang etter denne kampen.

- - - -

De tre siste plassene på lista er ubesatte i min bok for øyeblikket. Det er noen kamper hvor ett lag imponerer stort i én omgang, men hvor spenningen helt uteblir (CZE-BRD 1-5, NOR-DEN 1-5 etc). Vi har tette og intensive oppgjør mot slutten av kvaliken med alt på spill (NED-AUT 1-1, WAL-SCO 1-1 etc.), men hvor spillet kanskje ikke lever opp til de høyest rangerte kampene. Kanskje skal outsideren Bulgaria inn her med en av sine tunge hjemmeseire mot f.eks. Frankrike? Spania - Skottland (1-0) i Sevilla var rene infernoet. Mye å velge i.
 
Sist redigert:
Den førsteomgangen fra vesttyskerne var kanskje den mest demonstrative enkeltomgangen vi opplevde i løpet av denne kvalifiseringen, selv om jeg naturligvis ikke har glemt at danskene gjorde fem mot oss på én omgang i Oslo. BRD kom til en tøff bortearena og tok fullstendig innersvingen på et ikke helt ueffent tsjekkoslovakisk lag, og det var så forbilledlig gjennomført i en 45-minutterssekvens som viste hvilket enormt potensiale vesttyskerne hadde allerede året inn i keiserens regjeringstid.

Ellers var det en kjekk gjennomgang med velvalgte oppgjør, og ikke minst fikk vi en fin påminnelse om 2-2-matchen på Wankdorf da Sovjetunionen var på besøk. Gruppe 6 er den eneste du har nevnt tre kamper fra (selv om Norge-Danmark ble hintet til under litt andre forutsetninger), og helt galt å nevne Sovjetunionen-Danmark ville det kanskje heller ikke vært, selv om den på langt nær kunne måle seg med dysten i 'Parken. Svenskenes herlige opphenting mot Vest-Tyskland var også et intenst skue, så det var ikke kun danskene blant de nordiske nasjonene som i løpet av kalenderåret 1985 leverte smakfull angrepsfotball mot topp internasjonal motstand. 3-1 i Portugal hadde også vist hva Söta Bror var kapabel til. Som vi vil erindre var det matchen der Torbjörn Nilsson viste at han slett ikke var fremmed for å briljere på landslagsnivå til tross for lengre tids fravær fra den scenen.

At Romania kunne stå igjen målløse etter 180 hjemmeminutter mot britisk motstand, står også igjen som en gåte etter denne kvaliken. De holdt tidvis huskestue med England i 0-0-møtet der, men så parkerte de nærmest Nord-Irland, bare for likevel å tape 1-0 i et av kvalikens største ran. Disse var to relativt severdige oppgjør. Ellers er jeg enig i at Øst-Tyskland-Jugoslavia kommer som en god nummer 2 bak Danmark-Sovjetunionen. Bulgaria-Frankrike, ja - en fin kandidat, og helt klart en 'bubblare'. Trolig bulgarernes beste prestasjon blant de fire av fire hjemmeseierne de hadde. Jeg vil i samme slengen plusse på østtyskernes 2-0 mot samme motstander. Om de hadde vært gode mot jugoslavene, i en match jeg også vil karakterisere som nærmest et ran, så var de kanskje enda bedre mot de regjerende kontinentalmesterne.

Hva med ungarernes overlegenhet i den østerrikske hovedstaden? Når det gjelder intensitet, så var det nok nederlendere og østerrikere som ga oss den største leksjonen i så måte i 1-1-oppgjøret. Enig der.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp