OECD sier sykelønnsordningen i Norge er svært sjenerøs

9 Jul 2023
4.603

OECD er spesielt opptatt av en sterk økning i unge som er syke eller uføre, og anbefaler strengere krav for å få innvilget uføretrygd for unge.

Det fremgår av rapporten at av dem som søker om uføretrygd, får hele 90 prosent dette innvilget.

Til sammenligning innvilger Østerrike uføretrygd til kun 43 prosent av søkerne
 
Det er vanskelig å argumentere mot at sykelønnsordningen her på berget er sjenerøs.

Politisk er det utfordrende å gjøre noe med det dersom det betyr reduksjon i ytelser.
Det er kanskje mulig å gjøre noe med fordelingen av kostnaden mellom staten og arbeidsgiverne.
Jeg tipper det vil problematisk særlig for norske kommuner.
 
Svært generøs og lett tilgjengelig sykelønnsordning. OECD peker også på de mange unge uføre og ser ingen grunn til at andelen er så mye større enn i de andre nordiske landene, som det er naturlig å sammenlikne seg med.

Men her og andre fora får man jo pisk på pung om man ser på dette med samme kritiske øyne, virker som om det er umulig å få til en konstruktiv debatt om temaet.
 

Til sammenligning innvilger Østerrike uføretrygd til kun 43 prosent av søkerne

Hadde vært interessant å se hva som skjedde med de som fikk avslag - i Østerrike.

Sverige hadde også mye høyere avslagsprosent enn Norge - der viste det seg at de havnet over på varierende midlertidige stønader - eller ingen stønader i det hele tatt. Veldig få havnet i jobb.

Der bare bestemte de seg for at vi må få ned antall uføre:


Saksbehandlere i svenske Nav ble belønnet jo flere avslag de ga:



Hadde gjerne sett en grundig utredning om problemet med så mange uføre - men å bare sjekke et annet lands prosentvise avslag ser jeg på som useriøst. Heller skal vi i Norge være stolte over å behandle syke veldig mye bedre enn f.eks Sverige.
 
Svært generøs og lett tilgjengelig sykelønnsordning. OECD peker også på de mange unge uføre og ser ingen grunn til at andelen er så mye større enn i de andre nordiske landene, som det er naturlig å sammenlikne seg med.

Men her og andre fora får man jo pisk på pung om man ser på dette med samme kritiske øyne, virker som om det er umulig å få til en konstruktiv debatt om temaet.

Temaet sykefravær er dog ganske vanskelig.

Mange som argumenterer for karensdager, eller andre kutt i ytelsen snakker om å redusere korttidsfraværet og det vi før kalte skoft. En del av dette er feks alkoholrelatert. Mange av oss kjenner noen som har svin på skogen her.
Men korttidsfraværet er ikke hovedproblemet i Norge, det er det de lange fraværene som er.
Langtidsfraværet blir ikke borte av tiltak for å få ned skoft, og da avsporer gjerne debatten.
 
Det er vanskelig å argumentere mot at sykelønnsordningen her på berget er sjenerøs.

Politisk er det utfordrende å gjøre noe med det dersom det betyr reduksjon i ytelser.
Det er kanskje mulig å gjøre noe med fordelingen av kostnaden mellom staten og arbeidsgiverne.
Jeg tipper det vil problematisk særlig for norske kommuner.
Hvordan skal fordelingen av kostnadene mellom staten og arbeidsgiver få ned sykefraværet?
 
Temaet sykefravær er dog ganske vanskelig.

Mange som argumenterer for karensdager, eller andre kutt i ytelsen snakker om å redusere korttidsfraværet og det vi før kalte skoft. En del av dette er feks alkoholrelatert. Mange av oss kjenner noen som har svin på skogen her.
Men korttidsfraværet er ikke hovedproblemet i Norge, det er det de lange fraværene som er.
Langtidsfraværet blir ikke borte av tiltak for å få ned skoft, og da avsporer gjerne debatten.
Mener det er ganske bred konsensus om at man ikke har noe å tjene ved å kutte ytelser ved korttidsfravær. Det vil jo også være åpenbart "urettferdig*" overfor grupper som MÅ møte på jobb, vs folk som kan "ta hjemmekontor" når man ikke er i form.

*et høyst tøyelig begrep og svært avhengig av svært mye.

Det man kunne gjort og burde gjort, etter min mening, er at man kutter noe i støtten til de som er på offentlig betalt sykmelding. Det er ikke spesielt rimelig at man kan gå mange måneder, ja opp til et år, med full lønn.

De aller fleste har mindre utgifter når man er sykmeldt, f.eks. til transport, fritid etc. Så et kutt på f.eks. 10 prosent første månedene, stigende til 20 prosent etter en tid tror jeg hadde hatt noe for seg - ikke minst litt sånn halv moralsk.

Når folk som blir arbeidsledige og uføre må klare seg på 60-70 prosent på varig basis, kan de mer priviligerte som er i jobb klare seg med 80 prosent.

Når det gjelder dette med uføre og spesielt unge uføre er jo det spørsmål hvilke alternativ som finnes. Jeg mener borgerlønn er noe man må utrede bedre og gå inn for. At alle får et minimum. Unge uføre er jo en tragedie, som jeg ikke tror kan løses økonomisk - her må det mange andre tiltak inn.
 
Hvordan skal fordelingen av kostnadene mellom staten og arbeidsgiver få ned sykefraværet?
Tanken er at arbeidsgiver skal være mer PÅ for å få tilbake den sykmeldte på jobb. Slik det er nå er jo det kraftig reduserte kostnader når noen er sykmeldt.
 
Tanken er at arbeidsgiver skal være mer PÅ for å få tilbake den sykmeldte på jobb. Slik det er nå er jo det kraftig reduserte kostnader når noen er sykmeldt.
Som arbeidsgiver representant så føler jeg at vi er på så mye som mulig.
Største utfordringen i dag er NAV og fastlegene som skriver ut sykemeldinger i hytt og gevær.

Som all statistikk sier så øker «psykisk» sykemeldinger helt enormt. Og det er vel den sekkeposten fastlegen bruker når han hiver ut en 14 dagers fordi noen er sliten/konflikt på jobb/ønsker fri.

Dagens ungdom er kanskje smarte og kan mye teknologi - men moral eier de lite av
 
Ordningen er selvsagt generøs, men i verdens rikeste land bør jo også ting være generøse.
Forøvrig så er jo sysselsettingsgraden det relevante her mener nå jeg og der er Norge ganske/veldig høy.

Poenget er jo om de som faller utenfor skal være "fattige" eller om de skal få OK ytelser.
 
Mener det er ganske bred konsensus om at man ikke har noe å tjene ved å kutte ytelser ved korttidsfravær. Det vil jo også være åpenbart "urettferdig*" overfor grupper som MÅ møte på jobb, vs folk som kan "ta hjemmekontor" når man ikke er i form.

*et høyst tøyelig begrep og svært avhengig av svært mye.

Det man kunne gjort og burde gjort, etter min mening, er at man kutter noe i støtten til de som er på offentlig betalt sykmelding. Det er ikke spesielt rimelig at man kan gå mange måneder, ja opp til et år, med full lønn.

De aller fleste har mindre utgifter når man er sykmeldt, f.eks. til transport, fritid etc. Så et kutt på f.eks. 10 prosent første månedene, stigende til 20 prosent etter en tid tror jeg hadde hatt noe for seg - ikke minst litt sånn halv moralsk.

Når folk som blir arbeidsledige og uføre må klare seg på 60-70 prosent på varig basis, kan de mer priviligerte som er i jobb klare seg med 80 prosent.

Når det gjelder dette med uføre og spesielt unge uføre er jo det spørsmål hvilke alternativ som finnes. Jeg mener borgerlønn er noe man må utrede bedre og gå inn for. At alle får et minimum. Unge uføre er jo en tragedie, som jeg ikke tror kan løses økonomisk - her må det mange andre tiltak inn.
Her trur også jeg man kan gjøre noe. Det er jo ett slags kunstig skille hvor man får 100% lønn første 12 måneder og så blir det kuttet til 62% over natta etter 12 måneder. De som argumenterer sterkt imot det klarer ALDRI og argumentere med hvorfor det er greit at de går ned 28% etter 12 måneder.
 
Mener det er ganske bred konsensus om at man ikke har noe å tjene ved å kutte ytelser ved korttidsfravær. Det vil jo også være åpenbart "urettferdig*" overfor grupper som MÅ møte på jobb, vs folk som kan "ta hjemmekontor" når man ikke er i form.

*et høyst tøyelig begrep og svært avhengig av svært mye.

Det man kunne gjort og burde gjort, etter min mening, er at man kutter noe i støtten til de som er på offentlig betalt sykmelding. Det er ikke spesielt rimelig at man kan gå mange måneder, ja opp til et år, med full lønn.

De aller fleste har mindre utgifter når man er sykmeldt, f.eks. til transport, fritid etc. Så et kutt på f.eks. 10 prosent første månedene, stigende til 20 prosent etter en tid tror jeg hadde hatt noe for seg - ikke minst litt sånn halv moralsk.

Når folk som blir arbeidsledige og uføre må klare seg på 60-70 prosent på varig basis, kan de mer priviligerte som er i jobb klare seg med 80 prosent.

Når det gjelder dette med uføre og spesielt unge uføre er jo det spørsmål hvilke alternativ som finnes. Jeg mener borgerlønn er noe man må utrede bedre og gå inn for. At alle får et minimum. Unge uføre er jo en tragedie, som jeg ikke tror kan løses økonomisk - her må det mange andre tiltak inn.
På en måte så kan man vel si at man med de generøse ytelsene man har har en slags borgerlønn allerede.
Det er vel det som er den største forskjellen mellom f.eks. Norge og Sverige og mange andre land. I Norge får de fleste en eller annen form for sosial stønad, i mange andre land får man kanskje lave eller ingen ytelser i det hele tatt.

Forøvrig har vel alle sagt i 20-30 år at dette går til helvete. Vil jo si Norge klarer seg ganske bra jeg da.
 
Som arbeidsgiver representant så føler jeg at vi er på så mye som mulig.
Største utfordringen i dag er NAV og fastlegene som skriver ut sykemeldinger i hytt og gevær.

Som all statistikk sier så øker «psykisk» sykemeldinger helt enormt. Og det er vel den sekkeposten fastlegen bruker når han hiver ut en 14 dagers fordi noen er sliten/konflikt på jobb/ønsker fri.

Dagens ungdom er kanskje smarte og kan mye teknologi - men moral eier de lite av
Ja, har litt samme erfaring. Skjønt, jeg er ikke så veldig bekymret for sykmeldinger på 1-2 uker. Jeg har selv hatt det i en liten periode der jeg ble satt til oppgaver som jeg verken synes var interessante eller jeg behersket i særlig grad (henger jo gjerne sammen). Ellers bekymret for en del unge, ja - tror en del ble ganske preget av pandemien også.

Moral tror jeg er ganske så ymse både blant unge og eldre. Nå tilhører jeg den litt eldre garde, for å si det forsiktig - det ene er det grunnlegende - at man jobber. Det jeg ikke liker er at ikke alle skjønner rammer helt - når kjernetiden er ganske romslig for når man er på jobb, så overholder man rett og slett denne. Man skal være glad for å ikke ha et strengt regime. Og jeg fyker ikke i taket om noen en gang i uka tar 45-60 minutters lunsjpause, men når det blir hver dag, da blir jeg bare veldig irritert. Og så har man jo det problemet at man som leder bare skal "motivere" og ikke si fra når noen ikke holder rammene eller gjør jobben....
 
På en måte så kan man vel si at man med de generøse ytelsene man har har en slags borgerlønn allerede.
Det er vel det som er den største forskjellen mellom f.eks. Norge og Sverige og mange andre land. I Norge får de fleste en eller annen form for sosial stønad, i mange andre land får man kanskje lave eller ingen ytelser i det hele tatt.

Forøvrig har vel alle sagt i 20-30 år at dette går til helvete. Vil jo si Norge klarer seg ganske bra jeg da.
Ja, til det siste er jeg i grunnen enig - vi klarer oss ganske bra, vi har en høy levestandard, jevnt over. De fleste har det nok nesten bedre enn fortjent.....

... som min bulgarske drosjesjåfør sa for mange år siden - han var overrasket over at drosjesjåfører i Norge kunne reise på ferie til utlandet. Det skjedde ikke i hans bransje...
 
Begynte å lese litt i rapporten.
Over det dobbelte ifht. nabolandene og nesten 4x ifht. OECD-snittet.
1718891167922.png
 
Ja, til det siste er jeg i grunnen enig - vi klarer oss ganske bra, vi har en høy levestandard, jevnt over. De fleste har det nok nesten bedre enn fortjent.....

... som min bulgarske drosjesjåfør sa for mange år siden - han var overrasket over at drosjesjåfører i Norge kunne reise på ferie til utlandet. Det skjedde ikke i hans bransje...
Og det er jo enda bedre/værre. Tom. de uføre reiser vel på ferie.
 
Og som jeg har sagt mange ganger før. Jeg trur problemet er at vi i Norge har effektivisert bort nesten alt av typiske ufaglærte jobber.

Tenk på alle som satt som bompengevakter før. Den listen er nesten uendelig. Husker vi for 20-25 år siden fremdeles hadde en kontordame som satt som slags resepsjonsvakt. Hun typisk registrerte fravær i lønnsystemet og slike ting. Så er jo alt det selvsagt effektivisert for 20 år siden.
Og den lista er nesten uendelig.
Så da ender mange med diverse små og store lyter på uføretrygd. Jeg er ikke like sikker på det for samfunnet er så farlig. Jeg trur mange i den gruppen bidro relativt lite ifht. det økonomiske.
Dog kanskje værre for den gruppen ifht. og være utenfor og selvsagt også ha dårligere råd.
 
På en måte så kan man vel si at man med de generøse ytelsene man har har en slags borgerlønn allerede.
Det er vel det som er den største forskjellen mellom f.eks. Norge og Sverige og mange andre land. I Norge får de fleste en eller annen form for sosial stønad, i mange andre land får man kanskje lave eller ingen ytelser i det hele tatt.

Forøvrig har vel alle sagt i 20-30 år at dette går til helvete. Vil jo si Norge klarer seg ganske bra jeg da.
Norge klarer seg ganske bra, men det er utelukkende fordi vi har enorme skatteinntekter fra Nordsjøen. Den dagen olje/gassprisene stuper og/eller når produksjonen i Nordsjøen synker kraftig - ja da har nasjonen Norge et stort problem. Staten kommer til å gå med dundrende underskudd og Oljefondet vil sakte men sikkert bli brukt opp. Med mindre politikerne klarer å få ned de hinsides store utgiftene staten har da, men det er ikke sannsynlig, for goder befolkningen har vendt seg til er det ekstremt vanskelig å fjerne...
 
Og som jeg har sagt mange ganger før. Jeg trur problemet er at vi i Norge har effektivisert bort nesten alt av typiske ufaglærte jobber.

Tenk på alle som satt som bompengevakter før. Den listen er nesten uendelig. Husker vi for 20-25 år siden fremdeles hadde en kontordame som satt som slags resepsjonsvakt. Hun typisk registrerte fravær i lønnsystemet og slike ting. Så er jo alt det selvsagt effektivisert for 20 år siden.
Og den lista er nesten uendelig.
Så da ender mange med diverse små og store lyter på uføretrygd. Jeg er ikke like sikker på det for samfunnet er så farlig. Jeg trur mange i den gruppen bidro relativt lite ifht. det økonomiske.
Dog kanskje værre for den gruppen ifht. og være utenfor og selvsagt også ha dårligere råd.
Og som jeg har sagt før - jeg har hatt mer eller mindre lederansvar i 20 år nå, for litt større team og litt mindre, jaggu - det har vært et par stykker jeg egentlig har tenkt at det for samfunnet hadde vært billigere å parkere på uføretrygd... og da snakker vi om privat sektor - gudbedre hvordan det står til i offentlig sektor. Jeg snakket med en senior i et departement i telefonen for en stund tilbake. Hen spurte om Windows 10 var nyere enn Windows 11.
 

Det er vel ganske tett knyttet til at svært få søker uførepensjon før de får grønt lys fra NAV. Så folk søker bare når de har kommet så langt at uføretrygd er det neste på listen.

Begynte å lese litt i rapporten.
Over det dobbelte ifht. nabolandene og nesten 4x ifht. OECD-snittet.
Vis vedlegget 15667

At Norge bruker mye penger på syke er vel kjent, men spørsmålet er: De som ikke får en variant av sykepenger i andre land, men som er for syke for å jobbe, hvor havner de?

Og som jeg har sagt mange ganger før. Jeg trur problemet er at vi i Norge har effektivisert bort nesten alt av typiske ufaglærte jobber.

Dette er også min tanke. Vi har ikke døråpnere i Norge, vi har ikke "tullejobber" som folk som ellers ikke har så mye å tilby arbeidsmarkedet kan få. Det er store krav til effektivitet og masse stillinger er effektivisert bort, som betyr at gapet mellom folk som stiller svakt på arbeidsmarkedet og potensielle jobber er større enn noensinne.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp