EM i friidrett 2024

Hvor mange medaljer tar Norge i EM 2024?

  • Ingen

    Stemmer: 1 2,9%
  • 1-2

    Stemmer: 2 5,7%
  • 3-4

    Stemmer: 7 20,0%
  • 5-6

    Stemmer: 13 37,1%
  • 7-8

    Stemmer: 9 25,7%
  • 9 eller flere

    Stemmer: 3 8,6%

  • Totalt antall stemmer
    35
  • Avstemningen er stengt .
Takk for nok et hyggelig mesterskap! Disse trådene er virkelig med på å heve seeropplevelsen.

Og må selvfølgelig hylle MVP'en @janesaj for nok et legendarisk åpningsinnlegg og daglige forhåndsomtaler. I tillegg til alle andre som deler både kunnskap og friidrettshistorie.
 
Endelig medaljestatistikk:

NrLandGullSølvBronseAnt. medaljer
1Italia119424
2Frankrike45716
3Storbritannia44513
4Norge4217
5Sveits4149
6Nederland34512
7Belgia3126
8Spania2204
9Polen2226
10Irland2204
11Sverige2013
12Tyskland13711
13Hellas1203
14Ukraina1146
15Kroatia1102
15Østerrike1102
17Estland1001
17Slovenia1001
17Tsjekkia1001
20Serbia0202
21Portugal0123
22Tyrkia0112
23Israel0101
23Romania0101
23Slovakia0101
23Ungarn0101
27Finland0011
27Litauen0011

Totalt 28 land har tatt medalje(r) i dette mesterskapet.

Og med det får man vel ta den vanlige vurderingen av den norske innsatsen i dette mesterskapet, så får som vanlig andre ta seg av det øvrige. Og nå kan vi endelig si det. Etter 30 år kan folk endelig slutte å snakke om Helsingfors 1994 som tidenes beste EM. Fra nå av, og minst i to år til, kommer vi til å snakke om Roma 2024! Fire gull. To sølv. Én bronse. Sju medaljer totalt. Gullrekord, medaljerekord, og mange gode plasseringer ellers også. Dette har vært et mesterskap man virkelig har kost seg med, og norsk friidrett er inne i sin beste gullalder noen gang. Vi er fjerde beste nasjon i dette EM. Dette er det bare å nyte, folkens!

Jakob Ingebrigtsen - kongen. Fortsatt ubeseiret i EM-sammenheng (utendørs, vel å merke) med seks gull på seks forsøk; det er helt ubegripelig hvor stabil og god han er. Han har nå ett OL-gull (på én start), to VM-gull og altså seks EM-gull utendørs, i tillegg til innendørstitler, terrengtitler, DL-finaler, DL-seire generelt og hva det nå måtte være. Man kan alltid regne med Jakob, som så å si aldri gjør et dårlig løp. Så skjedde heller ikke i dette VM, hvor han altså er fullstendig suveren både på 5000 og på 1500. På 5000 visste vi jo allerede at det ikke er noen i Europa som er i nærheten når han har en noenlunde god dag, og vi hadde jo en god anelse om det også på 1500 i år når hans britiske hovedrivaler Kerr og Wightman glimrer med sitt fravær. Men det er jo måten han gjør det på, så bestemt og perfekt, og det er ikke noen tvil. Mesterskapsrekord 3:31.95 ble det også på 1500, bare for å understreke det hele. Jakob er i rute til OL, og der får vi kanskje se ham i enda litt bedre slag også. Den som skal løpe fra ham der, skal løpe veldig, veldig fort.

Karsten Warholm. Igjen. Norsk friidrett har to sidestilte konger. Han tar altså sitt tredje strake EM-gull, og for oss er det omtrent som en vanlig tirsdag (hvilket det jo egentlig også var). Vi gir ham ikke nok kreditt for hvor overlegen han er andre europeiske utøvere, og selv når han har en dårlig hekkepassering på oppløpet, er han jo ikke i nærheten av å bli tatt igjen. Men konkurrentene var ørlite nærmere denne gangen, med to mann på 47-tallet, og sølvvinner Sibilio var til og med nede på 47.50. Så det kan sies at de nærmer seg litt, men de er fortsatt et hav bak. Og Warholm selv setter mesterskapsrekord på 46.98 i et ikke optimalt løp. I tillegg til de tre EM-gullene har han jo også ett OL-gull og tre VM-gull, så det premieskapet begynner å bli fullt av internasjonale gullmedaljer. Uansett, han er i rute til OL, og det skal bli veldig spennende å følge triellen (endelig fikk jeg også brukt det ordet) mot Benjamin og dos Santos i OL. For noen lange uker det blir å vente på de 11 dagene i starten av august hvor friidrettsøvelsene skal avgjøres.

Og Karoline Bjerkeli Grøvdal. Altså, hva skal man si? Det har vært mye stang ut for henne i karrieren. Stortalentet som forsvant med helseproblemer, og som så kom tilbake igjen og likevel ble en del av den ypperste europaeliten på langdistanse. Men fullklaffet i (friidretts)mesterskap har liksom manglet, enten det har vært skader, sykdom eller sviktende form, eller rett og slett at hun ikke har vært god nok der og da (her ser vi bort fra gullene hennes i terrengløp, som også var meget gode prestasjoner, for all del). Men nå står hun altså endelig på toppen, og det på halvmaraton halvannet døgn etter at hun tok sølv på 5000 meter. Det er altså så ursterkt, og måten hun gjorde det på var mektig imponerende. Og også måten hun la opp 5000-meteren var det eneste riktige å gjøre, og hun klarte å henge av alle utenom én, og det var Battocletti som uansett nok ville tatt henne i en spurt i et mer taktisk løp. Da kan man ikke klage. Det var også det første norske damegullet i et EM siden Trine Hattestad i 1994. Det skulle altså gå hele 30 år før akkurat det skjedde igjen, og godt inne i et nytt årtusen, dessuten. Det var også det første norske kvinnelige mesterskapsgullet i det hele tatt siden Hattestad vant OL-gull i 2000. Langt på overtid, med andre ord.

Tikampen må man også nevne med et par ord, og ikke minst Sander Skotheim, som altså tar sin første mesterskapsmedalje av forhåpentligvis mange utendørs i seniorsammenheng med sitt sølv. Skotheim gjennomførte en meget solid tikamp og satte norsk rekord med 8635 poeng, en forbedring på 27 poeng fra Markus Rooths gamle. Og den rekorden kunne og burde vært enda bedre, for Skotheim hadde jo en skikkelig miss i stavkonkurransen, der han tapte 90 poeng til persserien, og hvor han også var ufattelige 75 centimeter unna pers og halvmeteren bak der vi egentlig forventer at han skal være i øvelsen. Og da er det så fantastisk sterkt å likevel klare 8635 poeng og norsk rekord. Med fullklaff i OL kan det fort bli over 8800. Men da må han jobbe med stavhoppingen, for der virket han rett og slett totalt ribbet for selvtillit i årets EM. Men ellers altså fantastisk levert. Og Markus Rooth ville også vært med i medaljekampen om han ikke hadde pådratt seg en liten skade i stav. Han må særlig også nevnes for monsterhoppet sitt i lengde, der han altså perset til 8.01. Det er over EM-kravet for spesalister - det sier alt om hvor bra det hoppet var. Det var vel få som hadde trodd at Rooth skulle nå 8 meter i lovlig vind før Henrik Flåtnes gjorde det, for å si det sånn. Og i OL får han forhåpentligvis fullført hele tikampen også, sammen med Skotheim og de andre, hvor begge nordmennene forhåpentligvis også kan få ut sitt aller beste.

Og så til overraskelsesmedaljen i år - Marie-Therese Obst. Hvem skulle trodd dette for bare få uker siden? Hun seilet jo opp som en slags outsider med et par fine konkurranser i mai, men det fantes fortsatt mange utøvere man rangerte foran i et medaljesjikt på forhånd. Men det brydde ikke Obst seg om. Hun perser altså med nesten to meter til 63.50, som holder til en ekstremt gledelig og overraskende bronsemedalje. Det er ekstra gledelig fordi Obst er en av dem som har slitt i mange år. Hun har vært omtrent kontinuerlig skadet i ti år, men på en eller annen måte greide hun å opprettholde motivasjonen, og det er både vi og ikke minst hun selv veldig glad for nå. Endelig betalte alt arbeidet seg, og nå får vi bare håpe hun kan holde seg skadefri fremover. Greier hun det, er det ingenting i veien for at vi kan få se enda lengre kast fremover. Og hvem vet - kanskje skjer det allerede i OL?

Vi hadde også andre kvinner bortsett fra Grøvdal og Obst som presterte i dette mesterskapet. Line Kloster tar seg endelig til finale i et internasjonalt mesterskap, og ikke minst: ENDELIG klarte hun å få ut sitt aller beste i et mesterskap, noe som har vært en mangelvare der i gården tidligere. 54.56 og det nest raskeste løpet hennes noensinne i semifinalen. Hun var også meget offensiv i finalen og gikk virkelig for medalje. Dessverre ble det tungt på slutten, men hun skal ha for det forsøket. Og 6. plass i Europa er langt fra dårlig. Også Amalie Iuel gjorde det godt i samme øvelse og presterte helt opp mot sitt beste i semifinalen med tangert årsbeste 54.89 - noe mer kan man faktisk ikke forlange av dama som har gjort comeback etter fødsel denne sesongen. Og når vi først er inne på én runde rundt banen, kommer vi jo ikke utenom stafettlaget på 4x400 meter, som igjen satte norsk rekord i forsøksheatet med 3:26.05. Det holdt akkurat ikke til finale, men likevel, her setter man norsk rekord uten Henriette Jæger på laget, og også uten Kloster som jo også fant formen til mesterskapet og antakelig ville styrket laget. Med dem på laget ville det nok gått helt til finalen, men det var nok riktig prioritering å la dem forberede seg til finalene sine senere den kvelden.

Og ikke nok med det - vi hadde jo enda flere kvinner som absolutt gjorde ære på den norske drakta med meget fine prestasjoner. Henriette Jæger som befester sin posisjon som en av Europas absolutt mest lovende langsprintere gjennom en flott 4. plass på 200. Hun greide ikke å komme helt ned mot persen, men hun var godt inne på 22-tallet i begge løp og er på et totalt annet nivå enn noen annen norsk kvinne har vært på 200 meter gjennom tidene. Og hun kommer bare til å bli bedre. En annen man må trekke frem, tross at hun ikke gikk til finale, er jo Lovise Skarbøvik Andresen - for et gjennombrudd hun er i ferd med å gjøre. Fra 13.25 i fjor har hun nå løpt seg ned utrolige 36 hundredeler til 12.89 (og fra 13.74 i 2022!). Og måten hun klarte å ta ut sitt aller, aller beste i sitt første mesterskap er intet mindre enn beundringsverdig. Det kan vi gjerne se at hun gjør til en vane. Amalie Sæten og Kristine Eikrem Engeset som begge perser i 5000-finale er jo også meget bra, og spesielt av Sæten som gjør det bare noen timer etter at hun løp forsøk på 1500 meter. Kitty Friele Faye leverer også bra i stavkvalifiseringen, selv om det akkurat ikke holdt til finale, men det var det ingen som hadde forventet heller. Man kan ikke forlange mer når man er såpass tett på pers og river seg ut på noe som ville vært pers.

Ellers må man jo også nevne Eivind Henriksen, mannen som alltid presterer helt opp mot det han er god for der og da i mesterskap, og dette var intet unntak. Øker sesongbeste med to meter i selve mesterskapet, og da må man få godkjent. Så får vi se om han rekker å skrape sammen nok form til å kunne kjempe om medalje i OL, for det er jo i medaljestriden han tross alt hører hjemme. Nevnes må også Ole Jakob Solbu - for et mesterskap han gjør! Tar seg overraskende til semifinale, og så greier han jaggu også å gå til finalen etterpå. Det var Grønstad vi håpet på før mesterskapet, men det var Solbu som faktisk presterte. Det var virkelig en solid oppreisning etter det bleke inntrykket han etterlot i VM i fjor. Så får vi tilgi at han gikk helt tom i selve finalen. Han er ennå ung og er ikke vant til å løpe tre heat med så kort mellomrom, og trenger nok mer treningsgrunnlag (og kanskje også øvelse på det) før han kan prestere opp mot det beste i samtlige heat i et mesterskap.

Man kan jo ikke unngå å oppsummere et mesterskap uten å nevne skuffelsene også, og aller øverst på den lista i årets EM står Narve Gilje Nordås. Formen så så bra ut i Stockholm bare dager før det braket løs i dette mesterskapet, alle ser på ham som en medaljekandidat på begge distansene han stiller opp på, og så ser han - tydeligvis helt uforklarlig selv for ham selv - ut som en "statist" når det teller som mest. Forsøket hans på 1500 meter var det aller mest skuffende, da det ikke så ut som han hadde noe som helst å gå med på det som skal være hans sterkeste distanse. Nå gjelder det bare å finne igjen formen i tide til det som tross alt er viktigst i år, nemlig OL.

Stor skuffelse ble det også for Tobias Grønstad, som nettopp hadde tatt OL-kravet og ble sett på som en outsider til en medalje på 800, men som dessverre så mentalt utladet ut i selve mesterskapet og falt gjennom. Vi får håpe han kommer seg tilbake i form til OL, der han med prestasjonene sine i forkant absolutt kan ha noe å gjøre, men da må han finne tilbake til Bislett-formen igjen. Håvard Bentdal Ingvaldsen sliter også med formen, men i motsetning til Grønstad har han gjort det hele sesongen, og nå haster det med å finne ut av det i tide til OL. Dette er jo folk som normalt kunne vært medaljekandidater, men som ikke klarte å prestere da det gjaldt. Men også Henrik Ingebrigtsen må jo nevnes her, tross at han ikke var i nærheten av medaljekandidat, som altså tropper opp med sykdom. Ikke bare gjør den sykdommen at hans egne sjanser er totalt fraværende, men han tvinger jo også en av de andre i troppen (Kibrab) over på en øvelse han helst ikke vil løpe. Skal ikke gå altfor langt i ordbruken, men han fremstår ikke akkurat mer sympatisk med årene. Andre utøvere som kan tas med i denne kategorien er vel Sigrid Borge, Thomas Mardal, Beatrice Nedberge Llano og Lene Retzius, fire etter hvert ganske så rutinerte utøvere som ikke klarer å knekke mesterskapskoden helt. Henrik Flåtnes var en annen som skuffet litt etter å tidligere ha vist en evne til å heve seg til store anledninger, noe han ikke maktet denne gangen, snarere tvert imot. Det var andre som ikke kom opp mot sitt beste også, men de hadde nok ingen ambisjoner om å kjempe i toppen uansett, så det er lettere å overse. Et lite unntak er kanskje Jacob Boutera, men etter alle problemene hans i fjor er det ikke så merkelig at han er litt ustabil ennå.

I et midtsjikt kan man derimot sette opp Marcus Thomsen, som gjør en flott kulekvalifisering, og som tross at han ikke helt får klaff i finalen, fortsatt er nummer sju i Europa. Kunne vært bedre, og årsbeste hadde holdt til medalje, men etter det tunge fjoråret er dette tross alt en opptur, sånn alt i alt. Andreas Grimerud som tangerer pers 45.90 (for tredje gang på rad!) kan jo også nevnes, selv om han nok er temmelig lei av tallene 45.90 på dette tidspunktet og vil slette dem fra persen sin så snart som mulig.

Ellers er det jo viktig å bli (klart) beste nordiske nasjon også - Sverige altså nest best med 2-0-1, Finland fikk med seg én bronsemedalje, mens Danmark og Island altså ikke fikk med seg medaljer overhodet. I år var det rett og slett klasseforskjell i den interne kampen. Sverige og Finland har nok bedre bredde, men vi har vel så mange topper som dem akkurat nå. Så skal det sies at både svenskene og finnene hadde medaljefavoritter som sviktet. Dette understreker jo også uansett hvor bra den norske troppen gjorde det i årets EM. Selv om EM er et mindre mesterskap enn OL og VM, er det definitivt ikke bare å hente medaljer i dette mesterskapet, heller.

Takk for enda noen magiske mesterskapsdager, folkens! Nå rettes blikket mot OL, både for utøverne og oss :)
 
NrLandGullSølvBronseAnt. medaljer
1Italia119424
2Frankrike45716
3Storbritannia44513
4Norge4217
Endelig ny Gull- og medaljerekord i et EM også- bare året etter VM-rekorden (2-1-1), og så er OL-rekorden (2-1-0) fra Tokyo 21. 20 EM-Gull ble vel også oppnådd da JAI vant 1500 m!

I tillegg blir vi nr.2 på herresiden bak suverene Italia- men utrolig gledelig at vi også får en medalje av hver valør på kvinnesiden! 😊

Utrolig fine Gull: 3:31 på Jakob Ingebrigtsen på 1500 i et løp der han slipper seg helt bak til å begynne med- for så bare å kontrollere og leke seg inn til et nytt Gull: nei han virker virkelig å være i rute til Paris! Nå må bare hans kjære Elisabeth Asserson få poppet ut denne ungen slik at det også er unnagjort før OL 😀👶🏼
Karsten Warholm ser også bra ut med like under 47 med en litt rotete oppløpsside!

Han kan ende opp på alle slags medaljeplasser i Paris nærmest uansett tid- men føler meg trygg på at han virkelig kan være i form god nok til å forsvare det sinnssvake OL-Gullet fra Tokyo!

Sølv i tikamp: skikkelig artig å oppleve en medalje i en øvelse der verken jeg- eller særlig mange andre på forumet her husker EM-Gullet til Gottfred Holmvang på Bislett tilbake i 1946 👴🏻

Og mye fint er sagt om Marie-Therese Obst sin spydbronse! Meget stort når slike slitere endelig lykkes- og så er det litt spesielt at vi lykkes i en av disse "gode gamle" øvelsene igjen! Snart 24 år etter Trine Hattestads OL-Gull i Sydney er en norsk spydkvinne tilbake på pallen i et mesterskap!
Det at det også har gått hele 13 år siden Andreas Thorkildsens siste mesterskapsmedalje (VM-sølv) gjør også at det føltes ganske godt å være tilbake på pallen i en spydkonkurranse...

...forresten stadig like artig å høre på at Christina V.Demidov unngår å nevne Andreas Thorkildsens navn når hun snakker om spyd "I spyd har vi gjort det bra tidligere Vebjørn!" sa hun sånn cirka under herrenes spydkvalik 😊
 
Sist redigert:
Var også på den kampen, men husker ikke ham, så var nok ikke i nærheten. For øvrig tidenes slakeste tribuner i Arnhem.

Men i VM i skiskyting i Oslo i 2016 havnet vi like bak Rune Tribune. Forferdelig bråk, skulle hatt dobbelt hørselvern.
Satt like ved ham under Bislett Games for noen år siden. Siden det har jeg kjøpt plasser et helt annet sted.
 
Etter 30 år kan folk endelig slutte å snakke om Helsingfors 1994 som tidenes beste EM. Fra nå av, og minst i to år til, kommer vi til å snakke om Roma 2024! Fire gull. To sølv. Én bronse. Sju medaljer totalt. Gullrekord, medaljerekord, og mange gode plasseringer ellers også. Dette har vært et mesterskap man virkelig har kost seg med, og norsk friidrett er inne i sin beste gullalder noen gang. Vi er fjerde beste nasjon i dette EM. Dette er det bare å nyte, folkens!
I 1994 ble vi 7. beste nasjon. Den gangen var det Russland som dominerte med 10 gullmedaljer og 25 medaljer totalt.
 
Basert på løpene til Kerr og Jakob i år og litt hva vi har sett tidligere av Jakob så får jeg følelsen at det kommer til å bli en voldsom kamp mellom de to om å lede ut på sisterunden. Begge er så løpssterke at det å måtte runde den andre i siste svingen vil bli en veldig vanskelig oppgave.
 
Basert på løpene til Kerr og Jakob i år og litt hva vi har sett tidligere av Jakob så får jeg følelsen at det kommer til å bli en voldsom kamp mellom de to om å lede ut på sisterunden. Begge er så løpssterke at det å måtte runde den andre i siste svingen vil bli en veldig vanskelig oppgave.
To kenyanere man ikke må glemme her, som jeg tror vil få en innvirkning på hvordan løpstaktikken og forløpet blir.
 
Håvard Bentdal Ingvaldsen
Litt skuffende, men forhåpentlig finner han formen til OL.

Egentlig er vel 400 meter stafett en øvelse Norge kunne gjort det bra på. Med Ingvaldsen, Grimerud Kulseng og Warholm.

Ut fra PB til de 4 norske er man litt bak Belgia som vant, men foran Italia.
 
Kjenner ikke til nivået i 10-kamp i resten av verden. Vil Rooth og Skotheim være medaljekandidater i OL?
 
Kjenner ikke til nivået i 10-kamp i resten av verden. Vil Rooth og Skotheim være medaljekandidater i OL?
Ja, men de største favorittene vil være Damian Warner, Pierce LePage og Leo Neugebauer. Så har vi jo dem som gjorde det skarpt i EM nå, Johannes Erm, Makenson Gletty, Niklas Kaul og Kevin Mayer. Legg til Lindon Victor, Ashley Moloney, Simon Ehammer og Sven Roosen og det blir uhyre interessant i Paris.
 
Vi har hatt en eminent tråd.
(Det var en nesten like bra stilling tidligere i uka, men da klarte den hersens Trump å blande seg inn der også)
1718270870877.png
 
Det er som med så mye annet NRK produserer, de henvender seg til folk de antar at i utgangspunktet ikke er spesielt interessert.

Målgruppa er altså ikke sports- eller friidrettsinteresserte, det er folk som ikke bryr seg om friidrett, men som NRK håper de kan lure til å se på likevel ved å røyklegge den aktive idretten med reportasjer og human-interest-stoff nonstop.

Mulig de ikke ville få beholde sendeflaten sin på NRK1 i beste kveldstid hvis de kjørte hardcore på det sportslige.
Skulle av den grunn ønske de la sendingen til NRK2 i stedet og gjorde nettopp det.
Trudde dei fleiste som ser på friidrett faktisk ser på det for å sjå øvelser og ikkje intervju med ein tilferdig deltaker eller ein eller anna som knyttet til ein medaljekandidat i EM. Akkurat som at friidrett ikkje er spennande nok i seg sjølv, men helst må folk få drøssevis av repotasjer og intervjuer for å bli værande på skjermen. Det einaste idretten eg kan samanlikne dette med er sjakk, men langsjakkpartiene til Magnus kan ta fleire minutter mellom kvart trekk. Det kan faktisk ikkje sammanliknast med å vise tresteg finalen eller høgdekonkurranse

Tenk om NRK hadde begynt med noko lignande i Alpint, Langrenn, Svømming eller Skiskytting. Nei nå skal vi la være å sjå Tandrevold i sporet. Fordi nå skal vi intervjuet heimebyga til Ingrid Tandrevold sin ordfører som er så stolt over Ingrid. Eller nå kutter vi å vise heatet på 800 meter. Slik at Henrik Christiansen foreksempel får snakke 5 minutt om sitt sorg over å ikkje funnet denne rette eller hadde ein vanskeleg skulegang.

Mitt poeng er at dei fleiste som ser på dette og som er interessant vil faktisk sjå idrett og ikkje alt mulig anna som ein eller anna i NRK har hatt lyst til å vise eller som pauseunderholdning mellom løpsøvelser.

NRK bør forstå at man vinner ikkje seerere på å nå ut til dei som ikkje bryr seg. Dei ser mest truleg ikkje likevel. Man vinner seerere på å tilby eit best mulig produkt. Då blir det faktisk pinleg når dei beste hoppene eller kastene kjem 10-15 minutt etter at dei har vært det. Då ser folk heller på SVT eller dansk tv
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Tilbake
Topp