Jeg har vært uten fast jobb i 10 år! Hva nå liksom?

11 Jul 2023
4
Jeg klarte bare så vidt å kreke meg gjennom videregående. Delvis på grunn av veldig rævva skole-miljø, men også fordi jeg egentlig hadde minimalt med motivasjon. Så enda mer skolegang blir nok fullstendig håpløst. Det kommer i så fall til å ta flere år, og Gud vet hvor mye penger, for noe som mest sannsynlig kommer til å mislykkes uansett. Men det er aldri noen potensielle arbeidsgivere som kommer til å ansette en person som bare har videregående bak seg, og heller ikke har hatt noen ordentlige jobber siden den gang.

Det eneste jeg har klart å skaffe meg så lang, er NAV-tiltak hvor man skal arbeide en plass. Men det er NAV som betaler lønnen, og sånne opplegg varer bare i tre måneder / seks måneder / ni måneder av gangen. Arbeidsplassen har jo selvfølgelig null problemer med å "ansette" en person, så lenge det er NAV som dekker lønnen. Men å faktisk ansette noen fast kommer tydeligvis ikke på tale. Jeg forsøker selvfølgelig å søke på jobber selv også, men av hundre søknader er jeg heldig hvis jeg bare får ett eller to jobb-intervjuer. Selvfølgelig får man aldri noen fast ansettelse der uansett.

Er det virkelig sånn resten av livet kommer til å være, de neste førti årene liksom??
 
Jeg tror jeg ville innsett at LITT skolegang kan, i veldig mange tilfeller, være vrient å komme heeelt utenom. Kommer jo også an på hva du, realistisk sett, har lyst til/kan se for deg å jobbe med fremover..?

Sånn hvis jeg sto på helt bar bakk mtp utdanning og kanskje litt mager CV, tror jeg at jeg hadde hivd meg på rubbel og bit via noe vikarbyråer. Bare det å få litt påfyll med arbeidserfaring og dermed i CV-en er ofte gull verdt.
 
Hva tenker du om å jobbe i barnehage? Jeg har selv jobbet ti år i barnehage og det var ikke måte på hvor mye ræl som var innom der som vikar. (Sier ikke at du er ræl, du virker oppegående)

Er man en grei type uten så mye fravær er ikke barnehage der verste. Er så ufattelig behov for vikarer så og si hele tiden.

Jeg fikk nok av alt fraværet blant kollegaene mine at jeg byttet til en avlastningsbolig. Det lureste jeg noengang har gjort jobbmessig.
 
Mange som havner i slike situasjoner, er gjerne helvis- eller delvis skyld i det selv. Det nytter ikke å se tilbakeskuende på ting og skylde på "miljøet" fra videregående. Nøkkelen er å se fremover, senke ambisjonsnivået og søke på søkbare jobber. Tenker da typ lagermedarbeider til eksempel.
 
Jeg tror jeg ville innsett at LITT skolegang kan, i veldig mange tilfeller, være vrient å komme heeelt utenom. Kommer jo også an på hva du, realistisk sett, har lyst til/kan se for deg å jobbe med fremover..?

Sånn hvis jeg sto på helt bar bakk mtp utdanning og kanskje litt mager CV, tror jeg at jeg hadde hivd meg på rubbel og bit via noe vikarbyråer. Bare det å få litt påfyll med arbeidserfaring og dermed i CV-en er ofte gull verdt.
Enig, står man på bar bakke så er det å hive seg på alt som finnes via vikarbyråer, evt. om man er fleksibel er det også muligheter til og se utenfor Norges grenser for en periode. Sistnevnte er nok ikke for alle.

Selv reiste jeg ut av landet, riktignok med utdannelse, og annen type jobb som i større grad krever utdannelse for å gjøre.

Det er derimot mange kundesupport jobber i flere land som trenger norsk språklige, enten det er Irland,Spania,Tsjekkia,Hellas eller Portugal for å nevne noen land. Man må være obs på hva man velger og vet hva man gjør, har mått på flere som har fått karriere gjennom den ruta, både med forfremmelser, inn i andre avdelinger, tettet sine hull i CVn og reist hjem til Norge også. Så det er en rute som man kan velge. Det hardeste med den er at man må være villig til å forlate tryggheten man er vant med, fordelen er at det er veldig lett og få seg jobb og tette hullene.

Som sagt ikke for alle riktignok, men om TS har lyst til å utforske den muligheten er det mulig.
 
Jeg klarte bare så vidt å kreke meg gjennom videregående. Delvis på grunn av veldig rævva skole-miljø, men også fordi jeg egentlig hadde minimalt med motivasjon. Så enda mer skolegang blir nok fullstendig håpløst. Det kommer i så fall til å ta flere år, og Gud vet hvor mye penger, for noe som mest sannsynlig kommer til å mislykkes uansett. Men det er aldri noen potensielle arbeidsgivere som kommer til å ansette en person som bare har videregående bak seg, og heller ikke har hatt noen ordentlige jobber siden den gang.

Det eneste jeg har klart å skaffe meg så lang, er NAV-tiltak hvor man skal arbeide en plass. Men det er NAV som betaler lønnen, og sånne opplegg varer bare i tre måneder / seks måneder / ni måneder av gangen. Arbeidsplassen har jo selvfølgelig null problemer med å "ansette" en person, så lenge det er NAV som dekker lønnen. Men å faktisk ansette noen fast kommer tydeligvis ikke på tale. Jeg forsøker selvfølgelig å søke på jobber selv også, men av hundre søknader er jeg heldig hvis jeg bare får ett eller to jobb-intervjuer. Selvfølgelig får man aldri noen fast ansettelse der uansett.

Er det virkelig sånn resten av livet kommer til å være, de neste førti årene liksom??
Det finnes både fagskoler, kurs og andre kortere yrkesrettede utdanninger som eventuelt kan prøves. Hva er det du ønsker å gjøre, har du noen evner/interesser i noen spesiell retning? Du trenger ikke å ha en bachelor/master for å få jobb, men det er ikke til å komme unna at å ha papirer på en eller annen utdannelse gir en stor fordel.

Ellers er det generelle rådet å stå på, du har ikke hatt en ideell start men håpløst er det ikke. Ta de jobbene du får, vær positiv og gjør en god innsats. Det er som du sier en del arbeidsgivere som utnytter slike NAV-tiltak for å få gratis arbeidskraft, men det finnes også dem som bruker det som en gratis prøveperiode og er klare til å ansette om de er fornøyd.
 
Hva tenker du om eventuelt å bli lærling etter hvert?
Lærekandidat, kunne det vært noe for eksempel?

 
Det fins også en del ganske ok betalte jobber som ikke krever rare skoleløpet. Lokfører f.eks virker jo veldig behagelig og man ender opp med ok lønn, mener jeg. Mye greier der ute som kun krever 1-2 årig skole, og som ofte har praksis involvert slik at man kommer i kontakt med arbeidslivet.

Begynner å vurdere å si opp nå og starte med blanke ark selv :giggle:
 
Hva tenker du om eventuelt å bli lærling etter hvert?
Lærekandidat, kunne det vært noe for eksempel?

Fordi det ikke er mange nok arbeidsplasser som faktisk er villige til å ta inn lærlinger, og ta ansvaret for å utdanne nye lærlinger.

Veldig mange arbeidsplasser ønsker å ansette folk som minimum har fagbrev, men uten at de selv ønsker å ta alt noe av ansvaret som følger med å faktisk utdanne nye lærlinger slik at folk faktisk kan skaffe seg fagbrev.
 
Hva med https://mennihelse.no/ ?

Kjenner et par stykker hvor begge har vært i 30 åra har fått seg arbeid og utdanning etter å ha vært litt i lignende situasjon du er i samt den andre pga nedbemanning/sluttpakke
 
Fordi det ikke er mange nok arbeidsplasser som faktisk er villige til å ta inn lærlinger, og ta ansvaret for å utdanne nye lærlinger.

Veldig mange arbeidsplasser ønsker å ansette folk som minimum har fagbrev, men uten at de selv ønsker å ta alt noe av ansvaret som følger med å faktisk utdanne nye lærlinger slik at folk faktisk kan skaffe seg fagbrev.
Her er det jo meningen at man skal søke om opplæringskontrakt for å få en lærekontrakt.

Det er jo en del andre gode tips her også, man må ikke gå en vei som gir fagbrev, og man må se litt hva som faktisk er mulighetene der ute. Har full forståelse for at man kanskje gir litt opp etter x antall avslag, men det handler litt om hvilken mentalitet man går inn i dette med.

Hvis man bare ser utfordringer kommer man ikke langt.
 
Jeg håper ikke tar deg nær av litt konstruktiv kritikk @RikkRakk

Jeg ser det er en rekke mennesker som har brukt av sin kunnskap, ekspertise og tid til å hjelpe deg her. Da ville det vært naturlig om du brukte litt mer av din egen tid på å kommunisere med dem, og gjerne vise at du setter pris på deres innsats.

Det kan ha sine forklaringer, men sånn umiddelbart virker det som om du også bør ta en titt på din egen tilnærming til temaet. Ting som positivitet, og å vise at man setter pris på andre er faktisk ganske viktige.
 

Tråder du følger

Tilbake
Topp