Dead, but won't lie down

For mange år siden leste jeg en bok med fortellinger av folk som hadde vært død, og returnert til livet. "Nær døden-opplevelser", mulig det var tittelen. Det var i hvert fall temaet.

De kunne beskrive at de hadde "svevd ut av kroppen sin" og observert seg selv - skrotten - fra distanse. De hadde sett leger og familie kjempe med instrumenter og tårer, og noen hadde svevd ut av rommet kroppen var i.
Mange fortalte videre om en tunell og et lyst og vakkert sted på andre siden av denne. Der ble flere møtt av en skikkelse det var lett å assosiere med, og som ble forklart som en messias eller Jesus.

Alle historiene i denne boken var om mennesker fra kristne kulturer/vestlige land.
Kjenner noen til tilsvarende beretninger av folk fra hinduistiske, buddhistiske eller andre kulturbakgrunner?
Hva har eventuelt de sett og opplevd.?

Jeg hadde en opplevelse som liten da jeg datt utenfor en klippe.
Da så jeg mitt liv passere i revy både innenfra og utenfra (if that makes sense).
Jeg så også utallige måter livet mitt og andres kunne gått om jeg levde eller døde.
Jeg så det både innenfra og utenfra og jeg levde disse livene... SAMTIDIG!

Jeg så også hvordan det var andre dimensjoner og intelligenser rundt oss som folk ikke aner er der.

Hele opplevelsen varte kanskje et sekund, men det virket som 100 år.
Det som trigget det var at jeg tenkte: "Nå dør jeg!"
Jeg landet i snøen... uskadd.

Det er flere treff på Youtube, ved søk på "Hindu NDE, Muslim NDE, Buddhist NDE" (Near Death Experience). Men om en skal feste noe lit til innholdet, er noe annet.

Qleqk skrev:

Jeg hadde en opplevelse som liten da jeg datt utenfor en klippe.
Da så jeg mitt liv passere i revy både innenfra og utenfra (if that makes sense).
Jeg så også utallige måter livet mitt og andres kunne gått om jeg levde eller døde.
Jeg så det både innenfra og utenfra og jeg levde disse livene... SAMTIDIG!

Jeg så også hvordan det var andre dimensjoner og intelligenser rundt oss som folk ikke aner er der.

Hele opplevelsen varte kanskje et sekund, men det virket som 100 år.
Det som trigget det var at jeg tenkte: "Nå dør jeg!"
Jeg landet i snøen... uskadd.

Klikk for å utvide...

Antar alle kraner og synapser åpnes i en sånn situasjon, og at hjernen fylles av dopamin, endorfiner og andre signalstoffer.
Kan du huske hvordan du følte deg i etterkant?

Hepatittentei skrev:

Antar alle kraner og synapser åpnes i en sånn situasjon, og at hjernen fylles av dopamin, endorfiner og andre signalstoffer.
Kan du huske hvordan du følte deg i etterkant?

Klikk for å utvide...

Det hele føltes helt naturlig.
Jeg husker jeg tenkte: "Ja! Det er jo sånn det er! Vi har bare glemt det."

Jeg gikk hjem og sa til mor min at jeg så henne mens jeg hang i taket.
Hun trodde jo jeg var full av piss selvfølgelig, men jeg kunne beskrive nøyaktig hva hun gjorde.