Hva hører du på nå?

The Boys Of Summer fra 1984
Den er det mange nyere synthwave artister som har forgjeves prøvd å kopiert, men noen få har likevel maktet å gjøre et solid forsøk, som Kristine og The Deepest Blue:
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Uansett ei fantastisk fin pop-rocker og dessverre en som fullstendig overskygget meste av Building the Perfect Beast skiva, hvert fall mener nå jeg da.
 
Den nye singelen til Jesper Jenset. Jeg hører jo mest på andre sjangre, men av litt sånn lettbeint og fengende radio-pop er Jenset blant de beste.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Neil Young & Crazy Horse, Rust Never Sleeps.
Helt nydelig og aldri feil.

images.jpeg
 
Sola slo brått til her, da er det en pils i skyggen siden klokka nå er bikket tolv.
Fastlegen sier at man ikke skal drikke øl før 1200.
Mall Girl passer bra med litt sløgge toner.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Hører på noe gammel Billy Cobham, og kom på at det er Leland Sklar, den legendariske bassisten, som spilte bass på Stratus. Nådeløst. Utholdenhetsprøve. Uten å få krampe.
Imponerende. Stilstudie fra furtebua :
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
En utfordring til de som spiller bassgitar.....prøv selv!
 
Jeg hører på radio. Felbergs Loft i NRK P13. Grand Funk for alle penga. herlig gjenhør med et av de store bandene jeg elsker. Finn appen og spol tilbake til start.
 
Nå spiller de den nye låta fra Amyl And The Sniffers i radio igjen. Fengende låt!
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Litt filosofisk betraktning rundt den riff-drevne låta til Amyl :
Det gir meg asosiasjoner til alle riff-bands mor Budgie. Hardtslående band med nådeløse riff den gang jeg var litt over puberteten.
However....mange mener den siste skiva de ga ut var den dårlige. Dårligste.
Men stilen med gjentagende riff på repeat beholdt de til "The Bitter End"
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Jeg ble litt på riff-galeien her. Et snasent riff som slo ned i mitt hode mens jeg var på sykkeltur er et Santana-riff. Det er så mange fengende riff der ute!
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Riff skal vi aldri kimse av. Gitar-riff er min greie, egentlig. Og siden jeg er en gamling blir det gjerne til at gamle helter må opp i lyset. Budokan hadde bra utstyr og lagde bra opptak den gangen Deep Purple dro DET RIFFET som alle i hele verden kjenner som et av tidenes gitar-riff :
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Det er ikke sikkert det varer lenge, men jeg er fremdeles i riff-modus. Og som den gamle dinosauren jeg er, blir det lett til at det er gamle greier som dukker opp i tåka.
Nå fikk jeg for meg at Zeppelin hadde et legendarisk riff. Og det kan vel ingen motsi?
Denne versjonen er lang. Alt kommer liksom to ganger :
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Sist redigert:
Det er ikke sikkert det varer lenge, men jeg er fremdeles i riff-modus. Og som den gamle dinosauren jeg er, blir det lett til at det er gamle greier som dukker opp i tåka.
Nå fikk jeg for meg at Zeppelin hadde et legendarisk riff. Og det kan vel ingen motsi?
Denne versjonen er lang :
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
Er også relativt riff-basert av legning og Led Zeppelin og Deep Purple er ganske typisk for det. Blir svært glad når jeg hører tunge riff. Det gjør meg veldig glad når Tony Iommi tar et grep.. er glad i selve lyden/soundet av de tunge riffene fra 60-70-tallet (før og senere også).

Som du sier er musikk noe som går i bølger og man hekter seg inn/ut av sjangre gjennom livet og riff kan periodevis være det feteste ja :)

Nå må det sies at jeg er svært glad i både New Wave, Punk, klassisk metall, Black metal, indiepop og jazz så må vel si at jeg liker et spekter av sjangre :)
 
Er også relativt riff-basert av legning og Led Zeppelin og Deep Purple er ganske typisk for det. Blir svært glad når jeg hører tunge riff. Det gjør meg veldig glad når Tony Iommi tar et grep.. er glad i selve lyden/soundet av de tunge riffene fra 60-70-tallet (før og senere også).

Som du sier er musikk noe som går i bølger og man hekter seg inn/ut av sjangre gjennom livet og riff kan periodevis være det feteste ja :)

Nå må det sies at jeg er svært glad i både New Wave, Punk, klassisk metall, Black metal, indiepop og jazz så må vel si at jeg liker et spekter av sjangre :)
Jepp. Kunne ikke sagt det bedre selv. Jeg er jo jazzfreak, men kommer ikke i farta på noe riff-basert jazz.
 
eller vent nå litt..........riff, licks......trad, det man kjenner......
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Jojo, skalaene er vel ganske like jmf. rock/jazz/pop etc. etc. og dermed også ett riff i ny og ned. Det er vel noe med den litt strenge tradisjonen i hver enkelt sjanger som har blitt formet gjennom årenes løp kanskje :)
 
Lite riffbasert jazz ja. Det må det i såfall bli prog. / crossover og totale skifter i låtene. Altså ganske ekletisk musikk.
Crossover prog jazz av den elektiske sorten favner jo over mye. Jeg la inn en link til en konsert med progjazz ett eller annet sted, Mike Keneally med selveste Doug Lunn på bass før han døde, men det er jo ikke for sarte sjeler. Kan ta et gjenhør nå, før jeg finner Ole Blund.
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 
Nå trodde jeg at jeg var trøtt, men sitter fremdeles og sløser bort sumarnatta med denne musikken. Det var Doug Lunn som ble greia her nå. En pilar blant bassister. Litt Miles Davis-Tribute her, med Mark Isham. Det tar av litt etter ti minutter...........
For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.
 

Nyeste kunngjøringer

Tråder du følger

Mest likte innlegg

Tilbake
Topp