Hvilken film så du sist?

Monster Family 2 (2021)

Avsluttet helgen med en ny "storfilm" og helt glemt (ikke uten grunn) at man var innom forgjengeren (visstnok utgitt som Happy Family i andre land) tilbake i 2018.

Uansett, en britisk animasjonsfilm der virket å legge seg etter Hotel Transylvania serien med ulike kjente filmmonstre
som Dracula, Frankensteins monster, The Mummy, Wolf Man osv.
Men handling og karakterer er i likhet med førstefilmen syltynne og veldig irriterende, der det skal plutselig dynges på med ørten forskjellige dansesekvenser kombinert med ihjelbrukte 80 og tidlig 90-talls hits.

"EVERYBOOODY DANCE NOOW, WAAAH-WAAH-WAH-WAAAAH-WAAAH"

Vel, kanskje ikke enda en ny runde med kreativ låtvalg som den over, men trengte man virkelig å høre igjen MC Hammer og U Can't Touch This?

Alt i alt, sikkert moro i en 3-5 sekunder for de aller minste men så er det vel hodet nedi mobilskjerm resten av tiden.
Ikke vanskelig å forstå, for dette var en veldig forglemmelig affære.

3/10

Ble litt opptatt md andre ting i går, men fikk fortsatt sett 4 filmer og avsluttet september og startet på oktober 1952.


A Killer Walks (1952) var en mørk og kjedelig britisk affære, 3/10, mens Captain Scarlett (1952) var en lite ambisiøst swashbuckler i Technicolor, med noe grei action. 4/10. Begge for lavbudsjett til å få ut potensialet. Og dagens Filippinske ble Correccional (1952). Litt rotete krim, men Rosa Rosal hadde attitude til tider og gjenferder kom på besøk, 4/10.




Dagens høydepunkt var egentlig bare en demonstrasjon av den nye widescreen revolusjonen - This Is Cinerama (1952). Cinemarama som brukte en slags trippel skjerm funksjon som ville bli brukt i The Wonderful World of the Brothers Grimm (1962), How the West Was Won (1962) og 2001: A Space Odyssey (1968). Nå hadde en slikt format blitt prøvd før med Abel Gance's Napoléon (1927), men her var det både lyd og farger, så en spektakulær 2-timers demonstrasjon med Berg-og-dal-bane, fly opplevelser og vannski, 6/10.

The Sunchaser (1996)

Dette var skuffende greier, virker som regissør Michael Cimino (mannen bak The Deer Hunter) gikk på syre under innspillingen. Med Woody Harrolson og Jon Seda i hovedrollene burde dette være en god film med et godt driv i handlingen. I stedet får vi mye rør og en roadtrip uten mål og mening.
Noen nydelige naturbilder da:



Jeg kan ikke gi denne mer enn 5/10

PUNQ skrev:

Ble litt opptatt md andre ting i går, men fikk fortsatt sett 4 filmer og avsluttet september og startet på oktober 1952.


A Killer Walks (1952) var en mørk og kjedelig britisk affære, 3/10, mens Captain Scarlett (1952) var en lite ambisiøst swashbuckler i Technicolor, med noe grei action. 4/10. Begge for lavbudsjett til å få ut potensialet. Og dagens Filippinske ble Correccional (1952). Litt rotete krim, men Rosa Rosal hadde attitude til tider og gjenferder kom på besøk, 4/10.

Dagens høydepunkt var egentlig bare en demonstrasjon av den nye widescreen revolusjonen - This Is Cinerama (1952). Cinemarama som brukte en slags trippel skjerm funksjon som ville bli brukt i The Wonderful World of the Brothers Grimm (1962), How the West Was Won (1962) og 2001: A Space Odyssey (1968). Nå hadde en slikt format blitt prøvd før med Abel Gance's Napoléon (1927), men her var det både lyd og farger, så en spektakulær 2-timers demonstrasjon med Berg-og-dal-bane, fly opplevelser og vannski, 6/10.

Klikk for å utvide...

Cinerama er veldig stilig.

Ble også brukt på vår egen Windjammer: The Voyage of the Christian Radich (1958)

Filmen om Norges flotteste skoleskip.



Finnes i en restaurert utgave på Blu ray, her er min:



Fra vanlig film til Cinerama - ved 40 sec:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Veldig flott å se på litt større skjerm/lerret.

Ikke like varmt og fælt i kveld, men nok til at en sliter med å fungere som "normalt".
Det går utover filmvalg og husker en fikk noe greit igjen med danske Klassefesten (2011) for ørten år tilbake, men å se de to oppfølgerne back-to-back var kanskje ingen god måte å slå i hjel oppunder 3 timer pluss.

Klassefesten virket å henge seg på Hangover og Klovn the Movies suksess, mens de senere oppfølgerne Klassefesten 2 og 3 er derimot fint lite basert mot klassefest/gjenforening og mer om å kun dytte inn så mye vulgær "humor" som mulig.
Det går i kjønnsorganer, underlivshumor, prompevitser, tissing, bæsj og andre kroppsvæsker på ville avveier, samt 3 kåte middelaldrende tapere med ekteskapsproblemer og det er stort hva filmene virker å handle om denne gang.
Likevel, enkelte scener blir så ufattelig idiotiske at en kan ikke annet enn å humre over alt.

Gamle paralyserte gubber som blir låst fast i en hestevogn bakom en løpsk bil, til en "heldig" fyr som må bytte bleier på samme pasient og ender til slutt opp med å få smurt avføring over halve trynet, og ikke er klar over at han stinker septiktank til flere "godbiter" hvor samme bleiepleier setter sin viagrasprengte kjepp fast i ei over kåt bimbo og de må kamuflere seg som en vandrende "Sebra" for å skåne en ung jente som også vil leke med de voksne.

Sikkert en fjerde film på gang, da disse virker å ha nytt bra over i hjemlandet men det blir rett og slett for krampeaktig og gjentagende i det lengste.

Gir begge 4/10

Dune: Part Two (2024)



Fantastisk film. skuespillere, produksjon, soundtrack - alt er perfekt. Jeg elsket den første filmen, men nr 2 er nok et lite hakk bedre.

Lydsporet er som forventet av Denis Villeneuve - fantastisk - Atmos lydsporet er noe i særklasse, bassen omg - massasjen fra romperisterne....

Luca Guadagnino: Challengers. 7/10.
Trekantdrama fra tennismiljø, der to doublepartnere - Josh O'Connor og Mike Faist - begge forelsker seg i stjerneskuddet som spilles av Zendaya. Hun roter med begge, skader seg og må legge karrieren til side, men egentlig er det bare tennis hun virkelig brenner for - og egentlig ligger det kanskje mest av alt en bromance i bunn av denne fortellingen. Den er unektelig litt konstruert og tøvete, - f.eks. bruddet mellom kameratene, i sitt sammenfall med stjerneskuddets skade - men hvis en kan bære over med det, så er det mye å la seg forføre av her, ikke minst hvordan tennis blir vist frem på alle tenkelige og utenkelige måter av Guadagnino og hans thailandske fotograf.

George Miller: Furiosa: A Mad Max Saga. 6/10.
Jeg er ingen kjenner av dette universet, men hadde stor sans for Fury Road. Her blir strukturen for flat og proporsjonene føles litt feil - f.eks. er Furiosas forhold til Praetorian Jack den eneste (positive) tilknytningen hennes som får utvikle seg over litt tid, men nettopp derfor også for lite utviklet og gitt for lite tid. Ellers handler det jo for det meste om ørkenkrig mellom grupperinger nokså blottet for elementer det er mulig å bry seg all verden om. Chris Hemsworths figur har noen anslag, og minner meg litt om sektlederen i Raised by wolves, men det er for lite og det kommer for sent. For en film på over to og en halv time er det definitivt altfor få bifigurer en får noen følelse for. Jeg angrer likevel ikke på kinoturen, for det er selvfølgelig mye gild sandsprut, antikk vrakpimping og sånt; jeg setter meg på første rad fordi jeg vil bli overkjørt, og det ble jeg i hvert fall til dels.

Da er det en ny random Youtube-film. Og faktisk en film jeg aldri har sett før. Popeye fra 1981. Basert på tegnefilmserien selvsagt.

Men det som pirret interessen min er Robin Williams og Shelley Duvall (fra The Shining) i samme film.
En grei musicalfilm med svært gode skuespillere regissert av Robert Altman kan ikke slå feil?
Men den må ikke tas for seriøs, men lett underholdning på en torsdagskveld var det. Terningkast 3. Enjoy. Ligger i HD og widescreen her.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Jeg så Rambo - First Blood, for første gang her om dagen.

Den var ganske kjedelig.

Spock skrev:

Cinerama er veldig stilig.

Ble også brukt på vår egen Windjammer: The Voyage of the Christian Radich (1958)

Filmen om Norges flotteste skoleskip.

Finnes i en restaurert utgave på Blu ray, her er min:

Fra vanlig film til Cinerama - ved 40 sec:

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Veldig flott å se på litt større skjerm/lerret.

Klikk for å utvide...

Wow, Norsk film i Cinerama! Gleder meg til å se dem om noen år!

Ellers de siste dagene har jeg sett hva som må være Peter Sellers værste film, Down Among the Z Men (1952), 3/10, et greit og forglemmelig britisk mord mysterie med The Night Won't Talk (1952), 4/10, et lite spøkelse på Ghost Ship (1952), som var et billig og enkelt mysterium, 4/10, samt Dominic Roche som gør sitt scene show på film med My Wife's Lodger (1952). Ganske dum, men hadde noen morsomme øyeblikk, 5/10. Kanskje den eneste filmen med komiker duo'n Pugo & Togo i Kambal tuko (1952), som var en rotete komedie med noen gøyalle øyeblikk der de er siamesiske tvillinger, 4/10. Hurricane Smith (1952) et greit sjø adventure, men ikke alle vil like like mye som det jeg gjorde, 6/10 og en litt frekk Fransk film i La presidentessa [Mademoiselle Gobete] (1952), 6/10.




Ochazuke no aji [The Flavor of Green Tea Over Rice] (1952)
--- En veldig Yasujirô Ozu film. For mange vil finne denne treg, men litt lekent i måten den blir levert på. Et ganske bittert ekteskap, tørr dialog, og filming som introduserer atmosfæren av en scene før noe skjer. Her funket det rimelig greit. Shin Saburi og Michiyo Kogure var sterke personligheter som bringer deg inn i problemene sine. Pluss, så var det pachinko maskiner! 7/10




Noita palaa elämään [The Witch] (1952)
--- Jeg så en annen finsk film, Valkoinen Peura [The White Reindeer] (1952), for ikke så lenge siden. Den hadde nesten den samme historien som denne. Borsett fra at de byttet ut Same horror'en med naken sommer horror. Vanskelig å velge den ene over den andre, men begge er veldig unike og fantastisk kult filmer. 7/10

Startelver skrev:

Shelley Duvall

Klikk for å utvide...

Hun og Altman må ha vært veldig gode venner da hun spilte i mange av hans filmer. Var ganske heit i den lille rollen i Nashville minnes jeg.

John Garfield skrev:

Hun og Altman må ha vært veldig gode venner da hun spilte i mange av hans filmer. Var ganske heit i den lille rollen i Nashville minnes jeg.

Klikk for å utvide...

Man skjønner godt hun passet perfekt i rollen som Olive.
Jeg fant et intervju med henne etter The Shining der hun diskuterer sitt forhold til Stanley Kubrick og Altman i 1981. For meg er hun først og fremst The Shining, men kanskje søke opp flere filmer etterhvert. Time Bandits har jeg sett, men det er en stund siden.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Startelver skrev:

Man skjønner godt hun passet perfekt i rollen som Olive.
Jeg fant et intervju med henne etter The Shining der hun diskuterer sitt forhold til Stanley Kubrick og Altman i 1981. For meg er hun først og fremst The Shining, men kanskje søke opp flere filmer etterhvert. Time Bandits har jeg sett, men det er en stund siden.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Klikk for å utvide...

Hun snakker litt om Popeye i dette intervjuet som ble gjort i fjor engang. Det er jo ganske fascinerende og se henne her - men intervjuet er gjort respektfullt. Hun er blitt gammel, og ser ikke ut som hun gjorde en gang. Og blitt hånet og latterligjort på nett for det ( bla et Dr Phil intervju). Men hun er da ekte vare og en dame med integritet.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Startelver skrev:

For meg er hun først og fremst The Shining, men kanskje søke opp flere filmer etterhvert

Klikk for å utvide...

Ser hun spilte i Annie Hall fra 1977. En film jeg aldri har sett, men det var mye snakk og skryt rundt den tiden den var aktuell. Noen som har sett den?

Interessert skrev:

Ser hun spilte i Annie Hall fra 1977. En film jeg aldri har sett, men det var mye snakk og skryt rundt den tiden den var aktuell. Noen som har sett den?

Klikk for å utvide...

Ja, men husker omtrent null og niks av den..et gjensyn trengs der ja. Ikke så lenge siden jeg så thieves like us (1974) Den likte jeg veldig godt. Mange likandes folk i den bl.a Shelley Duvall.

Atlas - på Netflix, premiere i dag.



Kul Scifi popcorn film. Masse Eye Candy & bra trykk i Atmos lydsporet. Flott å se i hjemmekinoen.

J Lo fungerer godt i rollen - også er det Mechs!! Veldig stilig - samspillet med Smith likte jeg.

Jeg hadde lave forventinger, men ble positivt overrasket av 5 får den av meg.

Interessert skrev:

Ser hun spilte i Annie Hall fra 1977. En film jeg aldri har sett, men det var mye snakk og skryt rundt den tiden den var aktuell. Noen som har sett den?

Klikk for å utvide...

Den nye horrorfilmen The Forest Hills er det utsatt premiere på til 2024. Ble spilt inn i 2022.

Her har regissøren fått med seg to "glemte" skuespillere.
Både Shelley Duvall og Edward Furlong (The Terminator) , den må selvsagt sees.

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

The Fall Guy (2024)

Står omtalt på IMDb som "Action, Comedy, Drama". Burde stått "Romance" først..

Gud bedre, dette var kjedelig. Kjedelige dialoger, kjedelige actionscener...KJEDELIG.

Ser heller 57 timer med Nyheter på Samisk fremfor å se denne en gang til.

Vil gjerne takke Henry Augustus Forward som i 1927 fant opp Fast Forward knappen.

4/10

Har hatt planer om å se The Shining & Doctor Sleep etter hverandre en stund, tenkte å begynne med The Shining i kveld. Det er en stund siden jeg har sett The Shining, har oppgradert til blu ray siden sist, sto i backlogg hylla.

Tilfeldigvis sjekket jeg spilletiden på den nordiske blu ray utgaven jeg har - og det var den "korte" versjonen

Rett på Apple sjappa og handlet en 4k kombi utgave av The Shining & Doctor Sleep for kr 149,-



Så bra film! Fantastisk filmet og den ser veldig bra ut i 4k utgaven jeg så. Og det var 2,5 time versjonen - som er et must imo.

Go-låten

For å se dette innholdet trenger vi ditt samtykke til å angi tredjeparts informasjonskapsler.
For mer detaljert informasjon, se vår informasjonskapsel-side.

Godta tredjeparts informasjonskapsler

Ikiru (1952)
--- Dagens og månedens størte film er Akira Kurosawa's klassiker Ikiru, om en mann som har fått kreft, og vi følger fasene han går igjennom, samt begravelsen og hvordan folk oppfattet han mens han levde. Ofte en veldig deprisiv opplevelse, men med mye humor og satire blandet inn. Spesielt da Miki Odagiri entrer filmen. En litt rar dame som bringer liv i en døende mann. En film som for en til å gruble over livet og døden. 9/10


Inazuma [Lightning] (1952)
--- En annen populær Japansk film ble utgitt samme dag. Falt ikke for den på samme måte, men så pleier jeg å slite med Mikio Naruse filmer. Hans stil er alltid veldig enkel og får ikke ut nok av materiale han jobber med. Det er forsatt mye å like her ved Hideko Takamines bitre kjærlighet for moren. 6/10


The Four Poster (1952)
--- Det gifte skuespiller paret Rex Harrison & Lilli Palmer med film versjon av et Broadway play der bare de to som går igjennom et helt ekteskap. Ingen andre skuespillere involvert, men det er noen animerte sekvenser som hjelper litt for variasjonen. God dialog, og de holder liv i det ganske bra synes jeg. Ikke verdens beste film opplevelse, men et spesielt ekteskap projekt var det. 6/10


The Golden Hawk (1952)
--- Nok et sjø adventure i Technicolor. Langt fra det beste denne sjangeren har å tilby, men greit nok. Rhonda Fleming var iallefall en attraksjon. 5/10